Utmattelse og "medisinsk behandling"

[AnonymBruker]

Man kan nesten si at det er noe i ordtaket (eller er det ikke noe ordtak??) "Man skal være sterk for å være syk". Jeg har erfaring selv med å havne hos NAV og forholde seg til krav fra alle kanter. Man må forholde seg til leger også. Det er et stort press fordi man er avhengig av inntekt som da er ytelser fra NAV. Mitt problem var hele tiden at jeg alltid følte meg sliten. Man blir dessuten ofte så utmattet og bekymret at man synes det er bedre å ende på trygd enn å greie å komme ovenpå og ut av NAV systemet. For meg selv så endte det i uføretrygd. Jeg var kommet i en alder hvor man i tillegg ikke er særlig attraktiv for arbeidsgivere.(over 50). Og hadde mye "bagasje" i forbindelse med dårlige arbeidsgivere. Den siste betydelige arbeidsgiver for meg kvittet seg med meg og brukte "omorganisering" som unnskyldning. De siste årene hadde jeg flere dårlige opplevelser som ikke motiverte meg særlig til å finne ny arbeidsgiver. Dette ble rotete og kanskje min historie ikke helt i samsvar med TS sin situasjon men jeg følte for å fortelle min historie.

Anonymkode: 1113d...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Man kan nesten si at det er noe i ordtaket (eller er det ikke noe ordtak??) "Man skal være sterk for å være syk". Jeg har erfaring selv med å havne hos NAV og forholde seg til krav fra alle kanter. Man må forholde seg til leger også. Det er et stort press fordi man er avhengig av inntekt som da er ytelser fra NAV. Mitt problem var hele tiden at jeg alltid følte meg sliten. Man blir dessuten ofte så utmattet og bekymret at man synes det er bedre å ende på trygd enn å greie å komme ovenpå og ut av NAV systemet. For meg selv så endte det i uføretrygd. Jeg var kommet i en alder hvor man i tillegg ikke er særlig attraktiv for arbeidsgivere.(over 50). Og hadde mye "bagasje" i forbindelse med dårlige arbeidsgivere. Den siste betydelige arbeidsgiver for meg kvittet seg med meg og brukte "omorganisering" som unnskyldning. De siste årene hadde jeg flere dårlige opplevelser som ikke motiverte meg særlig til å finne ny arbeidsgiver. Dette ble rotete og kanskje min historie ikke helt i samsvar med TS sin situasjon men jeg følte for å fortelle min historie.

Anonymkode: 1113d...992

Ts her. Fant du noen gang ut av hva som "feilte" deg, altså hva det kom av at du alltid var sliten? Hvordan du kanskje kunne prøvd å løse det hvis du kunne gått tilbake i tid? Min situasjon er litt annerledes ja, men historien din kan jo ha nytte for andre. 🥰

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2026 den 14.52):

Hvis du har panikkangst bør du jo ikke ta adhd medisin! Den trigger jo nervesystemet. Høres ut som om du har gått med overskriver nervesystem over tid på grunn av medisinering og at kroppen ikke har fått hvile! Det er jo alvorlig og nå har du relasjoner som kan gi deg enda flere diagnoser!

Anonymkode: 20446...067

Psykiater var usikker en stund på om medisinen kunne være (i alle fall deler av) grunnen til panikkangsten. Men hun så i journalen min at jeg under utredning for adhd beskrev nettopp et panikkanfall til daværende psykolog, og det var jo før jeg hadde begynt på noe medisin i det hele tatt. Jeg hadde forsåvidt merket nå under sykmeldingen at medisinen lot til å slite meg ut fysisk, men å gå uten gjorde meg mer sliten psykisk/mentalt, så jeg ønsket å prøve en lavere dose nå og evt trappe opp, jeg skulle også prøve å ta medisin bare i ukedagene og "ta fri" i helgene. 

Flere av anfallene jeg har hatt de siste mnd har også skjedd uten at jeg har tatt adhd-medisinen. Så jeg er ikke garantert færre anfall om jeg kutter den ut.

- Samtidig kjenner jeg meg også igjen i dette med å ikke få ordentlig hvile med adhd-medisinen innabords. Så nå vurderer jeg ganske sterkt å slutte igjen.

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2026 den 13.10):

Problemet er at man som pasient ofte ikke vet hva som kan tilbys og hva som er rett vei å gå. 

Nettopp! Hvilke alternativer har jeg, hva kan jeg be om? Hva er god hjelp, hva er for dårlig hjelp? Ikke bare-bare å forlanger mer hjelp når jeg ikke vet hvordan "mer hjelp" kan se ut heller, akkurat.

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, det er/var mye i den retningen, men og mye helt spesifikt for meg.

Jeg hadde kommet meg ut av et forhold som var i ferd med å eskalere med vold, mitt tredje forhold på rappen som hadde slike elementer - og vurderte det som sannsynlig nok at det som var fellesnevneren tilhørte meg. Jeg oppsøkte derfor behandling hos en nøye utvalgt coach.

Det var mye stress på den tida rundt at jeg var undervektig. Jeg justerte kostholdet en del, satte strek over vektfokuset og fokuserte på at jeg skulle trives i stedet for at jeg måtte opp i vekt. Kommer tilbake til den saken.

Manuellterapaut fulgte opp muskulære dysfunksjoner, instabilitet, og smerter.

Psykomotorisk fysioterapi, akupunktur, trening, daglig, spesifikk trening for å hindre betennelser og få nervesmerter til å mildne, tilbud om bedøvelse i de verste nervene; coachen lærte meg og guidet meg i meditasjon og hvordan jeg pratet til meg selv, pusteøvelser, gradert aktivitet, veiledning i god kommunikasjon, fastlege som har fulgt meg tett, gitt behandling for kviser, henvist meg ved noen anledninger, tatt avgjørelser i forhold til hvile/aktivitet.

Søkte utredning for mistanke om autisme, fikk etterhvert tildelt kommunalt støtte ukentlig - og først da greide jeg gå opp i vekt.

Når det gjelder mat, la jeg om og spiste grønt først i alle måltider og ellers mest fokus på å få i meg noe etter det og at jeg har det bra. Ene partneren mistet jeg tillita til da jeg holdt på å sulte i hjel fordi jeg ikke orket å lage mat, og han pleide meg ikke.

Anonymkode: 8fdda...080

Takk for at du delte! ❤️ 

 

Anonymkode: fe483...400