Utmattelse og "medisinsk behandling"

[AnonymBruker]

Man kan nesten si at det er noe i ordtaket (eller er det ikke noe ordtak??) "Man skal være sterk for å være syk". Jeg har erfaring selv med å havne hos NAV og forholde seg til krav fra alle kanter. Man må forholde seg til leger også. Det er et stort press fordi man er avhengig av inntekt som da er ytelser fra NAV. Mitt problem var hele tiden at jeg alltid følte meg sliten. Man blir dessuten ofte så utmattet og bekymret at man synes det er bedre å ende på trygd enn å greie å komme ovenpå og ut av NAV systemet. For meg selv så endte det i uføretrygd. Jeg var kommet i en alder hvor man i tillegg ikke er særlig attraktiv for arbeidsgivere.(over 50). Og hadde mye "bagasje" i forbindelse med dårlige arbeidsgivere. Den siste betydelige arbeidsgiver for meg kvittet seg med meg og brukte "omorganisering" som unnskyldning. De siste årene hadde jeg flere dårlige opplevelser som ikke motiverte meg særlig til å finne ny arbeidsgiver. Dette ble rotete og kanskje min historie ikke helt i samsvar med TS sin situasjon men jeg følte for å fortelle min historie.

Anonymkode: 1113d...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Man kan nesten si at det er noe i ordtaket (eller er det ikke noe ordtak??) "Man skal være sterk for å være syk". Jeg har erfaring selv med å havne hos NAV og forholde seg til krav fra alle kanter. Man må forholde seg til leger også. Det er et stort press fordi man er avhengig av inntekt som da er ytelser fra NAV. Mitt problem var hele tiden at jeg alltid følte meg sliten. Man blir dessuten ofte så utmattet og bekymret at man synes det er bedre å ende på trygd enn å greie å komme ovenpå og ut av NAV systemet. For meg selv så endte det i uføretrygd. Jeg var kommet i en alder hvor man i tillegg ikke er særlig attraktiv for arbeidsgivere.(over 50). Og hadde mye "bagasje" i forbindelse med dårlige arbeidsgivere. Den siste betydelige arbeidsgiver for meg kvittet seg med meg og brukte "omorganisering" som unnskyldning. De siste årene hadde jeg flere dårlige opplevelser som ikke motiverte meg særlig til å finne ny arbeidsgiver. Dette ble rotete og kanskje min historie ikke helt i samsvar med TS sin situasjon men jeg følte for å fortelle min historie.

Anonymkode: 1113d...992

Ts her. Fant du noen gang ut av hva som "feilte" deg, altså hva det kom av at du alltid var sliten? Hvordan du kanskje kunne prøvd å løse det hvis du kunne gått tilbake i tid? Min situasjon er litt annerledes ja, men historien din kan jo ha nytte for andre. 🥰

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2026 den 14.52):

Hvis du har panikkangst bør du jo ikke ta adhd medisin! Den trigger jo nervesystemet. Høres ut som om du har gått med overskriver nervesystem over tid på grunn av medisinering og at kroppen ikke har fått hvile! Det er jo alvorlig og nå har du relasjoner som kan gi deg enda flere diagnoser!

Anonymkode: 20446...067

Psykiater var usikker en stund på om medisinen kunne være (i alle fall deler av) grunnen til panikkangsten. Men hun så i journalen min at jeg under utredning for adhd beskrev nettopp et panikkanfall til daværende psykolog, og det var jo før jeg hadde begynt på noe medisin i det hele tatt. Jeg hadde forsåvidt merket nå under sykmeldingen at medisinen lot til å slite meg ut fysisk, men å gå uten gjorde meg mer sliten psykisk/mentalt, så jeg ønsket å prøve en lavere dose nå og evt trappe opp, jeg skulle også prøve å ta medisin bare i ukedagene og "ta fri" i helgene. 

Flere av anfallene jeg har hatt de siste mnd har også skjedd uten at jeg har tatt adhd-medisinen. Så jeg er ikke garantert færre anfall om jeg kutter den ut.

- Samtidig kjenner jeg meg også igjen i dette med å ikke få ordentlig hvile med adhd-medisinen innabords. Så nå vurderer jeg ganske sterkt å slutte igjen.

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2026 den 13.10):

Problemet er at man som pasient ofte ikke vet hva som kan tilbys og hva som er rett vei å gå. 

Nettopp! Hvilke alternativer har jeg, hva kan jeg be om? Hva er god hjelp, hva er for dårlig hjelp? Ikke bare-bare å forlanger mer hjelp når jeg ikke vet hvordan "mer hjelp" kan se ut heller, akkurat.

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, det er/var mye i den retningen, men og mye helt spesifikt for meg.

Jeg hadde kommet meg ut av et forhold som var i ferd med å eskalere med vold, mitt tredje forhold på rappen som hadde slike elementer - og vurderte det som sannsynlig nok at det som var fellesnevneren tilhørte meg. Jeg oppsøkte derfor behandling hos en nøye utvalgt coach.

Det var mye stress på den tida rundt at jeg var undervektig. Jeg justerte kostholdet en del, satte strek over vektfokuset og fokuserte på at jeg skulle trives i stedet for at jeg måtte opp i vekt. Kommer tilbake til den saken.

Manuellterapaut fulgte opp muskulære dysfunksjoner, instabilitet, og smerter.

Psykomotorisk fysioterapi, akupunktur, trening, daglig, spesifikk trening for å hindre betennelser og få nervesmerter til å mildne, tilbud om bedøvelse i de verste nervene; coachen lærte meg og guidet meg i meditasjon og hvordan jeg pratet til meg selv, pusteøvelser, gradert aktivitet, veiledning i god kommunikasjon, fastlege som har fulgt meg tett, gitt behandling for kviser, henvist meg ved noen anledninger, tatt avgjørelser i forhold til hvile/aktivitet.

Søkte utredning for mistanke om autisme, fikk etterhvert tildelt kommunalt støtte ukentlig - og først da greide jeg gå opp i vekt.

Når det gjelder mat, la jeg om og spiste grønt først i alle måltider og ellers mest fokus på å få i meg noe etter det og at jeg har det bra. Ene partneren mistet jeg tillita til da jeg holdt på å sulte i hjel fordi jeg ikke orket å lage mat, og han pleide meg ikke.

Anonymkode: 8fdda...080

Takk for at du delte! ❤️ 

 

Anonymkode: fe483...400

[AnonymBruker]

Et par norske damer har utarbeidet gode behandlingsmetoder mot utbrenthet og lignende, disse anbefaler jeg å sjekke ut. 

Dr. Laila Five har både podcast, bok og et kurs: https://www.doktorfive.no/

Ellen Flø Skagen har bok og kurs: https://www.mindfulmentor.no/om

Ellers kan Klinikk for stressmedisin være aktuelt; https://stubhaug.no/faglig-tilbud/

Anonymkode: dc639...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2026 den 12.02):

går til psykomotorisk fysioterapi for å lære meg å regulere nervesystemet og føle meg trygg igjen etter å ha vært i alarmberedskap over flere år. Men dette mener nav og/eller arbeidsgiver at ikke teller som medisinsk behandling.

Hvorfor mener NAV at fysioterapi ikke er medisinsk behandling? Det er jo det. 

Anonymkode: e6563...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor mener NAV at fysioterapi ikke er medisinsk behandling? Det er jo det. 

Anonymkode: e6563...ee8

Aner ikke. I referatet fra dialogmøtet stod det også at det var arbeidsgiver som etterlyste medisinsk behandling, men veilederen maste om det der før hun fikk kontakt med arbeidsgiveren min. Jeg vurderer sterkt å bytte veileder, spesielt etter det møtet, kan du si.

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Et par norske damer har utarbeidet gode behandlingsmetoder mot utbrenthet og lignende, disse anbefaler jeg å sjekke ut. 

Dr. Laila Five har både podcast, bok og et kurs: https://www.doktorfive.no/

Ellen Flø Skagen har bok og kurs: https://www.mindfulmentor.no/om

Ellers kan Klinikk for stressmedisin være aktuelt; https://stubhaug.no/faglig-tilbud/

Anonymkode: dc639...f24

Takk for tips 🥰 Er kursene godkjent hos nav som medisinsk behandling, tror du? 😅 Neida. Fra spøk til alvor, jeg har prøvd å høre litt på podkasten til Five, men syns til tider det ble litt for abstrakt, så jeg gav opp. Det skal sies at jeg har hørt på mens jeg har gjort andre ting da, kanskje jeg må sitte i ro og konsentrere meg helt om innholdet mens jeg lytter.

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2026 den 16.21):

Kronisk utmattelse kan komme fra virusinfeksjoner. Hvordan har sykdomsbildet ditt vært de siste 5 årene? Jeg hadde også mangel på (blant annet) jern og vitamin-d men tilskudd løste ikke utmattelsen. Det er tusenvis på tusenvis som har fått postviralt utmattelsessyndrom

https://www.nrk.no/norge/xl/ble-frisk-fra-long-covid-_-over-50.000-nordmenn-sykmeldt-pa-grunn-av-utmattelse-1.17577195#:~:text=Over 50.000 nordmenn var i fjor sykmeldte,viser tall NRK har fått fra Nav.

Anonymkode: d7179...22e

Har hatt covid minst en gang. Sluttet å teste når det ikke lenger var påkrevd og det var blitt såpass vanlig blant befolkningen(så mulig jeg har hatt det flere ganger uten å ha fått det påvist). Men det er vel rundt tre år siden nå, og selv om jeg ble veldig slapp og kraftløs mens det stod på, gikk det over og jeg var tilbake på jobb og alt etterpå. Hvis jeg forstod artikkelen riktig, skulle vel kraftløsheten aldri gått over hvis det var long-covid?

 

Samtidig har jeg hatt noen runder de siste par årene(før jeg ble langtidssykemeldt) der jeg har blitt så slapp at jeg ikke har klart å jobbe og vært sykemeldt 10-12 dager. I den tiden måtte jeg hvile en-to timer etter helt enkle oppgaver hjemme, som tømme og fylle oppvaskmaskinen, lage meg og spise litt mat, etc. Ikke like slapp og kraftløs som da jeg hadde positiv covid-test. Har sikkert hatt noen luftveissymptomer også, for jeg mener å huske at et par av gangene stod det "luftveisinfeksjon" på sykmeldingen.

 

Ellers har det vært et par forkjølelser i året, tror jeg. (Sjeldent i forhold til da jeg jobbet i butikk i alle fall, da følte jeg qt jeg hanglet fra oktober til mars...) Omgangssyke noen få ganger de siste fem år. Blir ofte gående og hangle noen uker ved hver forkjølelse/bihulebetennelse etc, da. Alltid gjort. Subfebril og pjusk, for lenge til å bruke egenmelding men for "frisk" til å få sykmelding. Har hendt at jeg har vært misunnelig på de som er skikkelig dårlige i tre-fire dager og er ferdige med det etterpå.

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

I dag våknet jeg og følte meg relativt bra. Spiste frokost, ble med mannen en liten tur på butikken(søndagsåpen), gikk litt rundt på eiendommen sammen med ham og så tok vi dyrestellet sammen, og jeg sorterte og satte på en klesvask. Satte meg på do, og vips, så ble jeg ør i hodet, trøtt og svak i beina. Holdt på å sovne på do. Klarte til slutt å komme meg på stua og legge meg på sofaen. Alt av lys og lyder føltes sterkere/mer plagsomme enn vanlig. (Vet ikke om det hører med til historien at mannen snakket litt underveis om at vi må få drenert langs ene siden av huset, han føler seg veldig alene om mye her, spesielt siden jeg ikke har klart å holde min del av arbeidsfordelingen vi hadde avtalt lenge nå, før jeg ble sykmeldt. Jeg kjente en del på egen utilstrekkelighet, stress over enda en ting som må gjøres som jeg ikke vil klare å hjelpe med, dårlig samvittighet og press på å fungere bedre/gjøre mer selv om jeg nå er svak.) Etter en stund klarte jeg å gå og snakke litt med mannen, for deretter å legge meg oppe. Lav matlyst, og klarer ikke sove lenger nå selv om jeg føler meg skikkelig trøtt.

 

Er dette sånne nevroplastiske plager som jeg skal "overstyre" og lære kroppen at ikke er farlige(mener å huske at Five snakker en del om at "det er ikke farlig å xyz"), eller er de tegn på at jeg gikk utenfor toleransevinduet mitt?

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på? Jeg kan føle meg sånn hvis jeg har migrene, og det kan jeg jo ikke presse meg gjennom. Da bør jeg ta medisin og hvile. 

Da jeg gikk på cellegift kunne det ha vært overbelastning, og da måtte jeg ha hvilt.

Felles for begge tilfellene er at jeg hadde brukt teknikkene for å ikke legge stein til byrden/forverre plagene med å stresse meg selv opp med vonde tanker. Bare latt det gå, prøve å tenke jaja, bedre lykke neste gang, og gi kroppen skikkelig hvile. Ikke ligge i ro med uforfriskende hvile fordi min egen reaksjon motarbeider meg.

Anonymkode: 10a44...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kommer jo helt an på? Jeg kan føle meg sånn hvis jeg har migrene, og det kan jeg jo ikke presse meg gjennom. Da bør jeg ta medisin og hvile. 

Da jeg gikk på cellegift kunne det ha vært overbelastning, og da måtte jeg ha hvilt.

Felles for begge tilfellene er at jeg hadde brukt teknikkene for å ikke legge stein til byrden/forverre plagene med å stresse meg selv opp med vonde tanker. Bare latt det gå, prøve å tenke jaja, bedre lykke neste gang, og gi kroppen skikkelig hvile. Ikke ligge i ro med uforfriskende hvile fordi min egen reaksjon motarbeider meg.

Anonymkode: 10a44...d72

Jeg har verken migrene(såvidt jeg vet), eller bruker cellegiftbehandling. "Bare" utmattet...

Men det du sier om felles for begge tilfellene gir mening. Takk 🥰

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Er dette sånne nevroplastiske plager som jeg skal "overstyre" og lære kroppen at ikke er farlige(mener å huske at Five snakker en del om at "det er ikke farlig å xyz"), eller er de tegn på at jeg gikk utenfor toleransevinduet mitt?

Anonymkode: 652aa...d42

Nei, det er kroppen din som ber deg roe ned. Når du møter veggen så har du overkjørt kroppens signaler i mange år, noe som resulterer i at kroppen drar i nødbremsen og du får disse symptomene på utmattelse. For å bli frisk må du ta disse signalene på alvor og justere aktivitet etter dette. Rett og slett lytte til kroppen og sette grenser deretter. Noe mange av oss som har møtt veggen er særdeles dårlige til, men som du nå skal bli veldig god til. Symptomøkning? Du har gjort for mye og gått over tålegrensen. Hva lærer du av det? Du må justere og gjøre mindre fremover. 
 

Jeg ser at du ser etter en «magisk kur» for å bli kjapt bedre, men det finnes ikke. Du trenger tid, tålmodighet og masse hvile. Sitte i en stol på verandaen og se ut i luften, tusle en ti minutters tid alene og gjøre minst mulig. Bruk tid på noe som gir deg glede og et frirom, om dette er strikking, å se serier eller noe annet må du finne ut av selv. Ha minst mulig ansvar for hus og hjem. Hjernen din trenger en lang timeout, og din eneste jobb oppi dette er å ta bedre vare på deg selv. 
 

 

Anonymkode: f8a76...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, det er kroppen din som ber deg roe ned. Når du møter veggen så har du overkjørt kroppens signaler i mange år, noe som resulterer i at kroppen drar i nødbremsen og du får disse symptomene på utmattelse. For å bli frisk må du ta disse signalene på alvor og justere aktivitet etter dette. Rett og slett lytte til kroppen og sette grenser deretter. Noe mange av oss som har møtt veggen er særdeles dårlige til, men som du nå skal bli veldig god til. Symptomøkning? Du har gjort for mye og gått over tålegrensen. Hva lærer du av det? Du må justere og gjøre mindre fremover. 
 

Jeg ser at du ser etter en «magisk kur» for å bli kjapt bedre, men det finnes ikke. Du trenger tid, tålmodighet og masse hvile. Sitte i en stol på verandaen og se ut i luften, tusle en ti minutters tid alene og gjøre minst mulig. Bruk tid på noe som gir deg glede og et frirom, om dette er strikking, å se serier eller noe annet må du finne ut av selv. Ha minst mulig ansvar for hus og hjem. Hjernen din trenger en lang timeout, og din eneste jobb oppi dette er å ta bedre vare på deg selv. 
 

 

Anonymkode: f8a76...d3d

Skjønner, takk for svar! Tid og tålmodighet, ja. En ting er å ville bli fort frisk for meg selv(og barnet vårt som er lei av at mamma aldri har nok energi til noe), det er til tider minst like vanskelig å stå i at dem rundt meg ikke syns at "tid, tålmodighet og hvile" er tilfredsstillende svar. (På den annen side er sikkert det minst en av grunnene til at jeg møtte veggen i utgangspunktet ...)

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner, takk for svar! Tid og tålmodighet, ja. En ting er å ville bli fort frisk for meg selv(og barnet vårt som er lei av at mamma aldri har nok energi til noe), det er til tider minst like vanskelig å stå i at dem rundt meg ikke syns at "tid, tålmodighet og hvile" er tilfredsstillende svar. (På den annen side er sikkert det minst en av grunnene til at jeg møtte veggen i utgangspunktet ...)

Anonymkode: 652aa...d42

Mitt beste tips er å legge bort tanken om å bli fort frisk. Du har brukt lang tid på å slite ut kroppen til dette punktet, og det kommer til å ta lang tid å bli frisk igjen. Jo mer du stresser med tid og at det skal gå fort, jo verre blir du, for kroppen får ikke ro til å hente seg inn. Prøv å mentalt innstille deg på at dette vil ta tid, og at det er greit og helt nødvendig å hente seg inn, så prøver du å gjøre hverdagen så god som du kan ut ifra den formen du har. 
 

Også en god lærdom i å gi mer f i hva de rundt deg tenker. Det er DU som skal bli frisk og har ansvar for egen helse, og hva andre mener om det får de stå for selv. Du får ingen takk for å ende opp som ufør fordi du skulle please andre rundt deg istedenfor å ta vare på deg selv. God bedring!

Anonymkode: f8a76...d3d

[AnonymBruker]

ADHD-utbrent er litt annerledes enn «vanlig» utbrent, fordi grunnen til det er annerledes. Man blir utbrent fordi man hele tiden prøver å endre sin egen væremåte, for å passe inn. Og man kan ikke vinne der heller, det eneste man oppnår er utbrenthet. Les litt om det. 

Samtidig er det mye overlapp mellom ADHD og angst, har noen snakket med deg om det? 

Det virker jo som om at hvis din manns ADHD og hans ønsker alltid skal trumfe dine så vil du aldri kunne være deg selv. Og det er uendelig slitsomt i lengden, hvis du ikke kan være deg selv hverken på jobb eller hjemme. Hvor skal du da få slappet av og roet ned nok til å kunne bli bedre? Svigermor hjelper tydeligvis ikke på heller. 

Kanskje det beste for deg hadde vært å prøvd å reise vekk en stund, bort fra folkene og situasjonene som tærer. Se om det kan hjelpe. I så fall har du jo fasiten, du må vekk. 

Anonymkode: a17a5...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

ADHD-utbrent er litt annerledes enn «vanlig» utbrent, fordi grunnen til det er annerledes. Man blir utbrent fordi man hele tiden prøver å endre sin egen væremåte, for å passe inn. Og man kan ikke vinne der heller, det eneste man oppnår er utbrenthet. Les litt om det. 

Samtidig er det mye overlapp mellom ADHD og angst, har noen snakket med deg om det? 

Det virker jo som om at hvis din manns ADHD og hans ønsker alltid skal trumfe dine så vil du aldri kunne være deg selv. Og det er uendelig slitsomt i lengden, hvis du ikke kan være deg selv hverken på jobb eller hjemme. Hvor skal du da få slappet av og roet ned nok til å kunne bli bedre? Svigermor hjelper tydeligvis ikke på heller. 

Kanskje det beste for deg hadde vært å prøvd å reise vekk en stund, bort fra folkene og situasjonene som tærer. Se om det kan hjelpe. I så fall har du jo fasiten, du må vekk. 

Anonymkode: a17a5...bf2

Har hørt litt om det på en podcast for lenge siden, men skjønte egentlig ikke helt forskjellen dengang. Og det med at maskering/tilpasning er grunnen til adhd-utbrenthet tror jeg ikke det ble sagt noe om dengang. Det må leses mer om, ja!

 

Overlapp mellom adhd og angst har ingen snakket med meg om, nei. Jeg vet at ubehandlet adhd over tid kan gi både depresjon og angst da, pga alle utfordringene som (udiagnostisert/ubehandlet) adhd gir og konsekvensene av dem. Men jeg får inntrykk av at det er mer du tenker på her? Jeg vil gjerne vite mer? 🙂

 

Ja, det er ganske slitsomt. (Så utrolig godt du oppsummerte det hele, forresten!) Jeg har blitt litt flinkere til å stå på mitt mtp mannen, og han har jo også endret seg litt til det bedre og forstått litt mer av meg. Både med årene, og parterapien hjelper som sagt mye. Svigermor kan oppføre seg noen ganger, hvis hun får klare instrukser på forhånd om hva hun får og ikke får gjøre, men man må hele tiden være minst fem trekk foran. Og for å si det sånn, jeg har aldri vært god i sjakk ...

Kanskje det å reise bort helt alene hadde vært nyttig, ja.

Anonymkode: 652aa...d42

[AnonymBruker]

TS, du fikk råd angående maskering og mange veldig gode tips og delinger i tråden din fra i høst, både av folk med og uten ADHD. Folk i denne tråden har også gitt gode råd til deg, men det virker som du fortsatt surrer rundt i samme tankemønster som for et halvt år siden, så kanskje psykolog kan være god idé for å komme videre i prosessen. 

 https://forum.kvinneguiden.no/topic/1869247-enda-en-tråd-om-utbrenthetutmattelse-og-å-navigere-livet-videre/#comments

Anonymkode: f8a76...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

TS, du fikk råd angående maskering og mange veldig gode tips og delinger i tråden din fra i høst, både av folk med og uten ADHD. Folk i denne tråden har også gitt gode råd til deg, men det virker som du fortsatt surrer rundt i samme tankemønster som for et halvt år siden, så kanskje psykolog kan være god idé for å komme videre i prosessen. 

 https://forum.kvinneguiden.no/topic/1869247-enda-en-tråd-om-utbrenthetutmattelse-og-å-navigere-livet-videre/#comments

Anonymkode: f8a76...d3d

Kanskje det, ja. Det jeg egentlig lurte på i denne tråden var hvorvidt det finnes noe som kvalifiserer til medisinsk behandling, det virker liksom ikke som om det jeg gjør nå er nok for noen(andre enn de få jeg kjenner som har vært lenger nede enn meg). Det skal sies at det med å komme seg ut av huset(for frisk luft/andre impulser enn husets fire vegger etc) har jeg tidvis slurvet med/ikke klart å tvinge meg til, tidvis hatt for lite krefter til å klare, da. Der burde jeg nok lagt inn mer innsats tidligere, og skal skjerpe meg på det fremover. Sånn sett kan jeg skjønner arbeidsgivers bekymring for at jeg blir gående hjemme for mye. Samtidig, nå den siste halvannen uka har jeg vært omtrent sengeliggende store deler av dagen ... Psykomotorisk fysioterapeut mener nå at nervesystemet mitt begynner å bli litt mer regulert sammenlignet med i november(hun merker forskjell når jeg ligger på benken), og da er det helt naturlig å føle seg mer sliten, for da slapper systemet nok av til å registere hvor slitent det egentlig er. Så noe fremgang har jeg jo hatt, da. 

 

Tusen takk for alle råd og innspill, dere! ❤️

Anonymkode: 652aa...d42