Datter som forelder

[Oblivion]

Må lufte litt frustrasjoner her. Jeg (29) har blitt satt i ei klemme av mine foreldre (60&58). 

De har eid huset sitt siden starten av 2000 tallet. Jeg klarte endelig å få nok til hus og bil helt alene. Men det tappet hele sparekonton min. 

Foreldrene mine has slitt økonomisk de siste årene, og det er til å forstå pga sykdom og dårlig jobbmuligheter samt endring i livsstil. Dette endte med at de nesten mistet huset. Og nå står de i ei klemme hvor de igjen ikke har nok til å betale alt de skal. Så her sitter jeg. Med følelsen av at det aldri skal bli min tur å puste lettere. Jeg hadde en liten sum på sparekonton igjen. Litt mindre i fondsparing. Nå har jeg fått forespørsel om å låne penger noe jeg er sikker på at de betaler tilbake (en dag). Men jeg betalte nettopp alle regningene mine å sitter igjen med 2.1 tusen kr... så.. hvorfor må jeg leve i usikkerhet bare fordi mine foreldre ikke klarer være ansvarlige voksne? Jeg måtte ta ut pengene fra fondet.. nå som de endelig kommer inn med fortjening. Jeg måtte søke om kreditt kort (enda ikke fått svar) i tilfelle det tar for lenge å få fond pengene. Jeg har sett på forbrukslån. Alt fordi mine foreldre ikke klarer å være voksne å dermed lene seg på meg.. de kan låne penger fra andre familie medlemmer.. men det går på egoet. Så egoet betyr mere enn at deres single datter på uføre skal føle seg trygg.. men jeg har ikke råd til å miste familien min.. jeg har ikke lyst til å miste barndomshjemme mitt. 

Å ja dette er nok bare syting. Det er jo sånn at de har hjulpet meg når jeg som verst var ung og økonomisk ødelagt.. men jeg tror aldri det sto mellom å betale regningene mine mot å kjøpe mat til seg selv.. 

Jeg var allerede ganske nede å deppa.. dette hjelper ikke

[AnonymBruker]

Beklager å si det, men det er en spesiell type foreldre som får seg til slikt, og jeg tror aldri det blir bedre. Du må enten lære deg til å leve med at de alltid kommer til å suge ut av deg det de kan, eller sette grenser.

❤️

Anonymkode: e9d4b...6ec

[AnonymBruker]

De må selge huset sitt og kjøpe seg en liten leilighet.

Anonymkode: bf263...3d9

[AnonymBruker]

For det første må du forklare at du ikke har penger og at du må ta opp lån for å hjelpe dem- noe du IKKE skal utsette deg selv for. 
For det andre må du slutte å holde emosjonelt fast i barndomshjemmet. Det er et hus. En ting. 
Glem huset og be dem selge og kjøpe seg ned så de faktisk har råd til å leve. 
Ting kommer og ting går. Å holde fast på en fysisk ting er bare noe man kan tillate seg hvis tingen gir livet ditt verdi. 
Nå gir denne tingen (barndomshjemmet) deg fortvilelse og smerte. 
La det gå, og vær heller stort og glad for det DU har klart å bygge opp. 
Du har fremtiden foran deg, så snu blikket og jobb videre med deg selv. 
Dine foreldre er voksne mennesker og må klare å ta ansvar for egne liv og handlinger!

Anonymkode: 7260f...569

[AnonymBruker]

Du sier jo bare rett og slett at du dessverre ikke har mulighet til å låne dem penger. Du er voksen og tar egne avgjørelser. 

Anonymkode: ee68d...ee1

[AnonymBruker]

Du kan ikke fortelle foreldrene dine at du har penger på bok.

 

Anonymkode: a2251...e5f

[mereo]

Vet du hva, her synes jeg faktisk du skal si nei. Mister du familien din pga det, ja da tror jeg faktisk kanskje det er bedre uten.

Og jeg er normalt sett positiv til å hjelpe der man kan. Men du har faktisk økonomisk nok med deg selv! Og de har ingenting med ha du har av oppsparte midler i fond å gjøre.

Det er tydelig at de enten har alt for høye utgifter, lever over evne eller mangler økonomisk forståelse/sans.

Det er de som da må gjøre justeringer i sitt liv. 

Og ikke miste barndomshjemmet? Har du egentlig tenkt til å bo der selv? Hvis ja, får du kjøpe det av de. Hvis nei, da må du gi slipp på utopien om evig barndomshjem.

Endret lørdag kl. 05:20 av mereo

[Macro]

Dette er ikke syt, dette er en alvorlig situasjon i mine øyne. Foreldrene dine må jo innese at å låne penger skaper ustsbilitet for deg+ det bare er brannslukking av egen situasjon. Slutt å si at du har penger ihvertfall. Det eneste som kan fikse dette er at de kjøper mindre hus.

[AnonymBruker]

Oblivion skrev (30 minutter siden):

Må lufte litt frustrasjoner her. Jeg (29) har blitt satt i ei klemme av mine foreldre (60&58). 

De har eid huset sitt siden starten av 2000 tallet. Jeg klarte endelig å få nok til hus og bil helt alene. Men det tappet hele sparekonton min. 

Foreldrene mine has slitt økonomisk de siste årene, og det er til å forstå pga sykdom og dårlig jobbmuligheter samt endring i livsstil. Dette endte med at de nesten mistet huset. Og nå står de i ei klemme hvor de igjen ikke har nok til å betale alt de skal. Så her sitter jeg. Med følelsen av at det aldri skal bli min tur å puste lettere. Jeg hadde en liten sum på sparekonton igjen. Litt mindre i fondsparing. Nå har jeg fått forespørsel om å låne penger noe jeg er sikker på at de betaler tilbake (en dag). Men jeg betalte nettopp alle regningene mine å sitter igjen med 2.1 tusen kr... så.. hvorfor må jeg leve i usikkerhet bare fordi mine foreldre ikke klarer være ansvarlige voksne? Jeg måtte ta ut pengene fra fondet.. nå som de endelig kommer inn med fortjening. Jeg måtte søke om kreditt kort (enda ikke fått svar) i tilfelle det tar for lenge å få fond pengene. Jeg har sett på forbrukslån. Alt fordi mine foreldre ikke klarer å være voksne å dermed lene seg på meg.. de kan låne penger fra andre familie medlemmer.. men det går på egoet. Så egoet betyr mere enn at deres single datter på uføre skal føle seg trygg.. men jeg har ikke råd til å miste familien min.. jeg har ikke lyst til å miste barndomshjemme mitt. 

Å ja dette er nok bare syting. Det er jo sånn at de har hjulpet meg når jeg som verst var ung og økonomisk ødelagt.. men jeg tror aldri det sto mellom å betale regningene mine mot å kjøpe mat til seg selv.. 

Jeg var allerede ganske nede å deppa.. dette hjelper ikke

Du sier at du ikke ønsker å miste barndomshjemmet, betyr det at du tenker du er fremtidig arving her? Er du ufør og de sliter også økonomisk? Kanskje må dere samsnakke de store linjene her? Kan de refinansiere lån på huset? Hvis du tenker at du skal arve og dermed selge det du eier uansett kan det være lurt å ta en større samtale om fremtiden og økonomi, for du betaler jo uansett for dem og da bør du sikre deg at du sitter igjen med barndomshjemmet hvis det er en del av motivasjonen for at du betaler.. det er dyrtid for mange, også de med god økonomi så at flere som allerede har dårligere råd i utgangspunktet nå får det vanskelig skjønner jeg godt  

Anonymkode: 096ab...378

[AnonymBruker]

Foreldrene dine burde vite bedre enn å sette deg i en sånn skvis

Anonymkode: 2781b...95b

[AnonymBruker]

2,1 tusen kroner…😅 Det var en spesiell måte å si/skrive det på. Man sier vel 2100,- eller -ca 2000,- ikke 2,1 tusen. 

Anonymkode: 86f93...5c5

[AnonymBruker]

De må gå i dialog med banken. Ikke med deg. Det finnes ofte løsninger hvis man snakker med banken om økonomiske vansker. Du skal ikke ta opp lån for å redde foreldrene dine sin økonomi!

Anonymkode: 3e1f7...f33

[Apis]

Umiddelbart, er jeg enig i brukerne over her, tenker dere har så tette familiebånd, at dere sammen burde tatt en felles samtale om økonomi, lage budsjetter.  Låne penger for å betale lån, da må man vite hva man gjør og at det bare er et unntak. 

Må bare legge til at jeg ikke syntes du syter, men er realistisk.

Endret lørdag kl. 05:51 av Apis

[KatteLatte]

Hvor mye penger er det snakk om, og hva skal de brukes til? Hvordan skal de betale tilbake?

[AnonymBruker]

Oblivion skrev (1 time siden):

Dette endte med at de nesten mistet huset.

Og nå står de i ei klemme hvor de igjen ikke har nok til å betale alt de skal.

Nå har jeg fått forespørsel om å låne penger

Er det brannslukking de har tenkt å låne penger av deg til?

Bør de heller gjøre noen endringer med bosituasjonen så de varig får endret utgiftene sine?

Anonymkode: dc090...4e8

[Virrevirrevapp]

De må selv ta økonomisk grep og sannsynligvis bytte bolig. Å låne av datter er bare å pisse i buksa for å holde varmen.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For det første må du forklare at du ikke har penger og at du må ta opp lån for å hjelpe dem- noe du IKKE skal utsette deg selv for. 
For det andre må du slutte å holde emosjonelt fast i barndomshjemmet. Det er et hus. En ting. 
Glem huset og be dem selge og kjøpe seg ned så de faktisk har råd til å leve. 
Ting kommer og ting går. Å holde fast på en fysisk ting er bare noe man kan tillate seg hvis tingen gir livet ditt verdi. 
Nå gir denne tingen (barndomshjemmet) deg fortvilelse og smerte. 
La det gå, og vær heller stort og glad for det DU har klart å bygge opp. 
Du har fremtiden foran deg, så snu blikket og jobb videre med deg selv. 
Dine foreldre er voksne mennesker og må klare å ta ansvar for egne liv og handlinger!

Anonymkode: 7260f...569

Enig. Om de sliter så er det ikke rettferdig at du må ta opp lån for å hjelpe de. Da må de nesten ta opp lån selv

[AnonymBruker]

Her må du lære å stå opp for deg selv og si nei.

Du har ikke råd til å låne penger til foreldrene dine enkelt og greit. Om du har igjen 2.000 kr etter å ha betalt regningene dine sier det seg selv og du må være ærlig med hvor dårlig stilt du er.

Du må ha noe i reserve til deg selv. Om du eier hus er det mye uforutsett som kan dukke opp med det, i tillegg til andre ting som tannlege.

Anonymkode: e9107...95e

[Sniff76]

Når voksne på 60 år roter til økonomien og betaling av huslånet sitt (de burde strengt tatt vært gjeldfri ved den alderen, i mine øyne), og diverse utfordringer de har, så tenker jeg dette ikke er siste gangen du i så fall må hjelpe dem i en "krise" og du er i stor fare for å bli dratt under selv. Ikke gjør dette ❤️ Vær stolt av det du har fått til selv, helt på egenhånd, og hjelp dem heller på andre måter hvis du kan. De kan kjøpe seg en billigere bolig eller leie. Inviter dem på middag iblant, hjelp med praktiske ting hvis du kan. Men ikke la deg bli dratt under!

[AnonymBruker]

Du er for snill. Er det slik at de kan selge og komme seg over i noe mindre? 

Anonymkode: 126f3...159