Unge som ikke snakker engelsk?

[Alice123]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Men jeg forstår ikke hva ts og mannen forventer? At helsesekretæren på legekontoret skal være dreven i å kunne snakke masse om sykdom og symptomer på engelsk?
 

Det kan neppe være legen hun mener, for medisinstudiet er ett av de studiene hvor så å si alle bøker i de kliniske fagene er på engelsk, så der burde samtalen flyte greit.

 

Anonymkode: 93ab5...69c

Det er sånn jeg forstår det, hvertfall. Og TS (og en haug andre i tråden) forstår ikke at å kunne snakke om vær og vind på skoleengelsk er noe helt annet enn å kunne snakke helsefaglig engelsk. Når det er sagt tror jeg ikke min fastlege på 60 kunne gjort det, heller.

[Maleficenta]

Alice123 skrev (22 minutter siden):

Det er sånn jeg forstår det, hvertfall. Og TS (og en haug andre i tråden) forstår ikke at å kunne snakke om vær og vind på skoleengelsk er noe helt annet enn å kunne snakke helsefaglig engelsk. Når det er sagt tror jeg ikke min fastlege på 60 kunne gjort det, heller.

M n man bruker da folkelig språk når man snakker til pasienter. Man regner ikke med at de kan medisinske faguttrykk 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Mine unge tenåringer snakker glimrende engelsk, og det gjør også alle vennene deres. Men jeg merker at folk fra 30-årsalderen og oppover er mer usikre. 

Anonymkode: e0ca9...08b

Å snakke "glimrende engelsk" betyr likevel ikke at man snakker fagspråk og kan nok medisinske termer til å ha en forsvarlig samtale på engelsk med en pasient. Det er heller ikke gitt at man greier å snakke om lover og rettigheter o.l. på engelsk i en stilling i det offentlige. I slike tilfeller SKAL det være en tolk tilstede, fordi man har et ansvar for forsvarlig kommunikasjon, vurdering, behandling og informasjon.

I helseyrker og i det offentlige er det langt fra nok å bare være "god" eller selv "glimrende" i engelsk. Det er i mange tilfeller rett og slett ikke forsvarlig.

 

Anonymkode: c8762...17a

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (29 minutter siden):

M n man bruker da folkelig språk når man snakker til pasienter. Man regner ikke med at de kan medisinske faguttrykk 

Bare å kunne anotomiske uttrykk, hvordan differensiere ulike symptomer på engelsk, medisinske virkestoffer, navn på ulike behandlinger osv. (alt ting en helsesekretær/lege må kunne snakke med pasienten om) - selv med dagligtale - krever langt mer enn de fleste nordmenn faktisk kan. Lege, helsesekretær og annet helsepersonell kan ikke sjanse på at de forstod hva pasienten sa, de må vite. Ikke bare det, de må være sikker på at pasienten faktisk bruker riktig uttrykk og ikke bare det den tror er riktig på engelsk (hvis engelsk ikke er morsmål for pasienten heller). Selv de med engelsk som morsmål kan slite med å beskrive symptomer osv. godt nok (som også en del norsktalende pasienter, født og oppvokst i Norge, kan ha problemer med).

Ved å kun kommunisere gjennom telefon mister dessuten helsepersonell en rekke andre ledetråder som de aktivt bruker i møte med pasienter ellers. Syn, mimikk, kroppsspråk/-holdning, pasientens blikk, hudfarge, leppefarge, det å kunne ta på pasienten for å undersøke osv. Slike observasjoner er ofte avgjørende, for å komme til riktig diagnose, behov for videre utredning og/eller behandling. Uten et felles språk blir slike observasjoner mange ganger viktigere. 

Det er gode grunner til å tolketjenesten finnes. At Ts er så hissig til tross for at hun har mulighet til å bli med mannen selv som tolk, eller de kan bestille en time til legen og få en tolk da, om hun selv ikke kan være med... det er og blir urimelig av henne!

Såvidt jeg har sett har heller ikke Ts skrevet om engelsk er hennes manns morsmål eller ikke? Ikke at det endrer særlig. Om engelsk er hans morsmål har man bare eliminert en del fallgruver fra hans side av kommunikasjonen, om enn ikke alle. Men man står fremdeles med utfordringene når helsepersonell vurderer at de ikke kan kommunisere godt nok til at det er forsvarlig - da er eneste mulighet å enten ha med seg egen tolk, eller bestiller time til lege og opplyser om hva man vil snakke om og at man trenger tolk.

Anonymkode: c8762...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2026 den 17.27):

Jeg synes det er keitete å ikke kunne være fleksibel og tilpasse seg mer. Det er uansett grenser for hvor fort man skal forvente at tilflyttere skal lære seg norsk, særlig utover ordinær dagligtale. Beklager men jeg forventer faktisk at folk flest i Norge snakker engelsk. Jeg tror ikke jeg lenger legger merke til om noen snakker engelsk eller norsk til meg. 

Da burde jo hans kolleger, venner, naboer, jeg osv. som snakker engelsk med ham også ha problemer med å forstå ham men det gjør de jo ikke. 

Det er grenser for hvor fort man klarer å lære seg et nytt språk. Engelsk er verdensspråket, lik det eller ei. Å være ukomfortabel, og å ikke være i stand til, å snakke engelsk er to ulike ting. At folk er usikker er ok, men å ikke kunne/nekte er noe helt annet. Dette er offentlige instanser som kontaktes, og han er ikke den eneste utlenningen som må kontakte disse, så her burde jo engelsk vært i stillingsutlysningen. Å ikke kunne engelsk på et legekontor er jo helt krise, hva om det oppstår en nødssituasjon?  

Fordi de vil jo ikke la meg tolke per telefon. Han er voksen og de vil ikke ha noe med meg å gjøre, de vil snakke med ham. Men fordi de ikke kan engelsk, så ender det som regel opp med at vi må sette opp et møte med dem så jeg kan bli med fysisk. Og så sitter jeg da å tolker norsk-engelsk.... 

Sist gjorde vi det klart at enten må de snakke brukbar engelsk, eller så får de hoste opp tolk som snakker engelsk eller hans morsmål. Jeg kunne absolutt ikke være med å tolke den gangen. Plutselig kunne de engelsk likevel....

Anonymkode: 19f72...e78

Ved en nødssituasjon, så skal man ringe 113, ikke legekontoret. 

Anonymkode: f2f7e...a72

[AnonymBruker]

Han må faktisk lære seg Norsk om han skal bo i Norge. 

Anonymkode: 97298...af7

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (43 minutter siden):

M n man bruker da folkelig språk når man snakker til pasienter. Man regner ikke med at de kan medisinske faguttrykk 

Innen mitt fagområde kan det faktisk være enklere å forklare enkelte ting til en engelskspråklig pasient, fordi mange av faguttrykkene er de samme som de «folkelige» og de er kjent med dem.

Anonymkode: 93ab5...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2026 den 18.16):

Jeg hadde i hvert fall aldri ansatt noen på et legekontor som ikke kunne kommunisere godt på engelsk. Jeg har jobbet på legekontor selv, og det ville blitt daglige problemer for noen som ikke har denne kunnskapen. 

Anonymkode: 6b02d...84e

Legesekretær er jo en ettårig utdannelse. Har dere engelsk i undervisningen i det hele tatt? Hun av venninnene mine som er dårligst i engelsk er utdannet og jobber som legesekretær . Har aldri sagt noe om at det er et problem. 

Anonymkode: 0f34a...524

[Rucula]

Brukernavn84 skrev (12 timer siden):

Dette høres veldig rart ut. Nordmenn skal ikke trenge tolk for å kommunisere på engelsk. Det er jo helt uhørt. 

De fleste svære arbeidsplasser i Norge har Engelsk som arbeidsspråk er mitt inntrykk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

I Norge startet de litt med engelsk i 1968_69 og det var ikke mye engelsk stort sett så du kunne hilse og presentere seg selv.

Er selv født i 1979 og kan si da var det og normalt at de med eks dysleksi og språkvansker fikk fritak,  jeg har aldri hatt engelsk på skolen ,det jeg har lært er av meg selv ved å se på tv. 

Engelsk var og i begynnelsen kun på ungdomskolen, er først i fra 1994 at de begynte å innføre fra barneskole. 

Enkelte sier og i dag at det ved at de innførte engelsk ofte inn fra 1 og 2 andre klasse har gjort norske elever dårligere i norsk skrift språk og muntlig.

 

Og jo de fins mange 60 og opp sim nesten ikke kan engelsk 

Anonymkode: 8615a...744

Hæ? Jeg hadde da engelsk på barneskolen på 80 tallet. På ungdomsskolen kunne vi velge tysk eller fransk som tredjespråk. Har ikke hørt om noen som fikk fritak. Født i 76. 
nei, de startet ikke litt med engelsk i 1968 - 69. Moren min, født i 1950 hadde engelsk på barneskolen. Etter videregående flyttet hun til usa og jobbet i klesbutikk noen år, så godt engelsk kunne man i 1968 etter endt skolegang at det ikke var noe problem. 
 

Jeg føler at jeg er god i engelsk, leser engelsk litteratur, ser filmer uten tekst og har vært mye i usa. Allikevel, det er noe helt annet å skulle snakke engelsk selv, spesielt uforberedt på telefonen og fagterminologi. Det blir stokkete og jeg får « krøll på tunga» før jeg får dreisen . Til tross for at jeg lærte å si « i am a girl « på skolen i 1983. 

Anonymkode: 0f34a...524

[Brukernavn84]

Jeg har gode kolleger fra utlandet som har mottatt langvarig og komplisert kreftbehandling i Norge. Tolk har aldri vært nødvendig, for alle leger og sykepleiere har selvsagt klart å gjøre seg forstått på engelsk. Noe annet hadde vært uprofesjonelt og ekstremt tidkrevende. 

[AnonymBruker]

Fyren bør snarest komme seg på norskkurs hvis han har tenkt å bo i Norge. Forøvrig gjelder det som utgangspunkt intet krav til ansatte i offentlige tjenester om at de skal kunne ( les: være komfortable med) å håndtere henvendelser fra brukere mv. på engelsk. At mange nordmenn faktisk behersker språket er en helt annen sak.

Anonymkode: 5d00b...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2026 den 14.31):

Jeg er gift med en utenlandsk mann, og han kommuniserer enn så lenge på engelsk. Vi bor her i Norge. Til stadighet opplever han at når han ringer offenlige kontorer, legekontorer, resepsjoner, kanskje en butikk eller et apotek osv., så snakker de ikke engelsk. Atte hæ? Jeg trodde ikke det var noen under 40år som er født og oppvokst i Norge som ikke snakker forståelig engelsk? Har noe endret seg som jeg ikke er klar over? 

Anonymkode: 19f72...e78

 

De fleste stedene du nevner er offentlige tjenester eller helsetjenester.

Steder hvor ting fort kan gå fryktelig galt, om informasjon misforstås, miskommuniseres, misoppfattes osv.

Høres ut for meg som om bl.a legekontoret håndterte dette helt riktig, ved å ta pasienten inn på time.

Dere burde nok også ta i bruk tolketjenester, og be om det.

Det er stor forskjell på å være stø i hverdagsengelsk, og det å kunne kommunisere om helse, lover og regler osv. Jeg vet ikke sikkert, men vil anta at det finnes regler rundt hva som er lov å håndtere på telefon uten tolk hos f.eks nav eller lege.

I mitt fagfelt er arbeidsspråk engelsk, og både snakker og skriver flytende, til dels avansert engelsk. Men ville jo likevel ikke hatt ordforråd til å diskutere symptomer, helsetilstand, medisiner f.eks.

Dere får innstille dere på at personlig oppmøte ofte vil være nødvendig - av gode grunner.

De gjør neppe dette for å være vanskelig, men for å beskytte din mann og sikre gode tjenester.

 

 

Anonymkode: 97eca...81f

[Lunda]

Hvis du er i generasjonen som først lærte engelsk i 4. klasse, så har du en dårligere grunnlag til å lære andre språk enn de som startet å lære det i 1. klasse (som i dag).

Er du under 10-12 år har du en klar fordel i å lære andre språk enn de som er over.