Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hvordan vet du at det var det de var?

Har du spurt dem?

Det er russisk rulett om man ikke forstår, for da er man like langt.

Anonymkode: aee41...ee5

Det høres ut som om du ønsker å gi kvinner benfit of doubt men ikke menn. Er du kvinne selv?

Anonymkode: 4c9e2...a20

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
herzeleid skrev (16 timer siden):

Jeg tror de aller, aller fleste er ‘tilgjengelige’ om de møter den rette, men graden av ‘retthet’ en trenger for å være tilgjengelig varierer. Så tenker jeg de som er mindre tilgjengelige fortsatt kan prøve å finne den rette, men i likhet med alle andre ta større avstand når det ikke var full klaff likevel. Og frem til man treffer den rette, eller føler seg mer klar, kan det jo være gøy og hyggelig å treffe flere litt mindre rette. 

Menn har høyere sexdrift enn kvinner og er mer åpen for å ha sex uten følelser. I gjennomsnitt (unntak finnes). Det er jeg ganske sikker på.

Anonymkode: 4c9e2...a20

AnonymBruker
Skrevet

Menn kan være emosjonelt utilgjengelige fordi de er lagd slik. Psykopater og slikt.

Når det er sagt, så er omgivelsene lite forberedt på å ta imot menns følelsesliv. Fremdeles. Så det blir en uvane det å legge fra seg følelsene sine, stue de vekk og gjøre de utilgjengelige. Man gjør gjerne det med sider av seg selv som man oppdager er uvelkomne, som får folk til å miste respekten for deg og utnytte sårbarheten din. Det kalles sosial tilpassing.

Jeg svarte ikke på det innledende spørsmålet, men jeg satte et lys å se problemstillinga i.

Man har altså følelsene, men holder de for seg selv. Ja, det er ensomt. Det kan du be hvem som helst om å bekrefte.

Anonymkode: f6b8d...2b3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det høres ut som om du ønsker å gi kvinner benfit of doubt men ikke menn. Er du kvinne selv?

Anonymkode: 4c9e2...a20

Det er jeg faktisk, og jeg var redd. Da lærer man seg å være forsiktig. 

Anonymkode: aee41...ee5

Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Menn kan være emosjonelt utilgjengelige fordi de er lagd slik. Psykopater og slikt.

Når det er sagt, så er omgivelsene lite forberedt på å ta imot menns følelsesliv. Fremdeles. Så det blir en uvane det å legge fra seg følelsene sine, stue de vekk og gjøre de utilgjengelige. Man gjør gjerne det med sider av seg selv som man oppdager er uvelkomne, som får folk til å miste respekten for deg og utnytte sårbarheten din. Det kalles sosial tilpassing.

Jeg svarte ikke på det innledende spørsmålet, men jeg satte et lys å se problemstillinga i.

Man har altså følelsene, men holder de for seg selv. Ja, det er ensomt. Det kan du be hvem som helst om å bekrefte.

Anonymkode: f6b8d...2b3

Takk for et godt reflektert innlegg i tråden!

At andre mennesker utnytter andres sårbarheter er stygt. Det burde ikke forekomme.

Jeg har opplevd det selv i så stor grad at jeg ble en skygge av meg selv. Det var skummelt...Jeg kjente meg ikke selv igjen rett og slett. Det var i mitt tidligere ekteskap.

Følte meg syk, og jeg var syk uten at jeg skjønte det selv.

Heldigvis så har jeg gått så mye i terapi at jeg har lært. Vet hva jeg trenger for å føle og oppleve meg verdsatt.

Jeg klarer ikke å forholde meg til min X den dag idag...Har prøvd.

 

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er jeg faktisk, og jeg var redd. Da lærer man seg å være forsiktig. 

Anonymkode: aee41...ee5

Men at halvparten av samfunnet skal bedømmes på ett sett kriterier og den andre halvparten på andre kriterier for at akkurat du er redd forstår du kanskje er litt urimelig?

Anonymkode: 4c9e2...a20

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men at halvparten av samfunnet skal bedømmes på ett sett kriterier og den andre halvparten på andre kriterier for at akkurat du er redd forstår du kanskje er litt urimelig?

Anonymkode: 4c9e2...a20

Jeg synes ikke jeg er urimelig. Velger det som er best for meg.

Jeg har rett til å føle meg trygg. Alle kvinner har det.

Anonymkode: aee41...ee5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes ikke jeg er urimelig. Velger det som er best for meg.

Jeg har rett til å føle meg trygg. Alle kvinner har det.

Anonymkode: aee41...ee5

Blir du tryggere av at du får gjennomslag for at kvinner skal vurderes på andre kriterier enn menn? Hvorfor det?

Anonymkode: 4c9e2...a20

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir du tryggere av at du får gjennomslag for at kvinner skal vurderes på andre kriterier enn menn? Hvorfor det?

Anonymkode: 4c9e2...a20

Kvinner er ofte mer utsatt. Mer sårbare med tanke på overgrep.

Jeg har ingenting å stille opp med mot en mann. Ingenting. Han er overlegen når det kommer til fysisk styrke.

Det finnes selvfølgelig menn som også er det, men tallene er lavere på det.

Anonymkode: aee41...ee5

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kvinner er ofte mer utsatt. Mer sårbare med tanke på overgrep.

Jeg har ingenting å stille opp med mot en mann. Ingenting. Han er overlegen når det kommer til fysisk styrke.

Det finnes selvfølgelig menn som også er det, men tallene er lavere på det.

Anonymkode: aee41...ee5

Blir du utsatt for mer overgrep dersom du lykkes med at konsensus av lesere på KG behandler menn strengere enn kvinner? Hvordan er det du tenker egentlig?

Anonymkode: 4c9e2...a20

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Blir du utsatt for mer overgrep dersom du lykkes med at konsensus av lesere på KG behandler menn strengere enn kvinner? Hvordan er det du tenker egentlig?

Anonymkode: 4c9e2...a20

Jeg har ikke sex med, eller inngår i et forhold med en emosjonelt utilgjengelig mann.

Det er farlig. 

Alle kvinner burde tenke slik mener jeg. Det handler om trygghet og sikkerhet. 

Anonymkode: aee41...ee5

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.2.2026 den 20.38):

Dette er ikke emosjonell utilgjengelighet. Selvfølgelig trekker alle seg unna om de ikke er mer interesserte. Emosjonelt utilgjengelige derimot trekker seg unna selv om de har følelser, jo mer følelser de har for noen, jo mer kan de måtte trekke seg unna. De takler ikke å stå i intime relasjoner. Men så, etter en pause, klarer de det litt igjen, så da vil de gjerne tilbake og få det. 
De er glade i nærhet og trygghet de og, de takler bare veldig lite av det, og klarer ikke gi det stabilt tilbake. Derfor er det så ekstremt dårlig dynamikk om man blir forelsket i en slik og stadig lar vedkommende få komme tilbake. Man må virkelig sette strek for seg selv. 

Anonymkode: 8a78f...5bc

Emosjonell utilgjengelighet kan ha ganske mange ansikter. Det handler ikke bare om å trekke seg unna. Generelt så handler det om følelsesmessig frakobling, som gjerne er det underliggende problemet. Det er som regel et forsvarsverk. Mennesker kan være på i relasjoner uten å være emosjonelt tilgjengelige.

Forsøk på å kontrollere partneren feks., er gjerne det. Man er ikke påkoblet den egentlige redselen for å bli forlatt eller sin egen følelse av å ikke være god nok. I stedet kan man være påkoblet sinne og overlegenhet. Så får du projeksjon. Det samme med veldig kverulerende og argumentative mennesker. Ofte er emosjonelt utilgjengelige mennesker nettopp lite bevisst sine egne følelser. Du får forsvarsverket deres, ikke bunnen, ikke sårbarheten. Den har de knapt nok noe grep om selv. Som regel trekker de seg ikke unna fordi de er redde, men fordi de gode følelsene deres trekker seg unna og erstattes av følelser av å bli kvalt eller utmattelse.

Det handler om at man kommuniserer og oppfører seg på en måte der de opprinnelige følelsene og konfliktene gjerne forblir underliggende. Du føler ofte at du ikke egentlig kommer i kontakt og heller ikke at de kommer i kontakt med deg.

Jeg tror mange her snakker om den "unnvikende" typen. De er allergiske mot sårbarhet og det som lukter av forpliktelse og den andres behov når det krever deres deltagelse.

Problemet er jo at dette ofte ser nøyaktig ut som å ikke være interessert. Som oftest er det det også. Det er som oftest bare en person som ønsker seg nærhet, men ikke egentlig er interessert i deg. Eller så er det en unnvikende som ønsker seg kjæreste, men som egentlig ikke er interessert i deg heller, fordi det er vanlig at de søker nærhet der det er lav risiko for å bli såret.

Resultatet er uansett ræva. Det er ikke noe håp. Det eneste stedet det er håp er hvis vedkommende aktivt jobber med det. Og da vil du merke det. Det vil ikke være like ujevnt og av og på. Og hvis det er det, så vil få beskjed om hva som skjer. De andre må man bare avskrive. Det er bare usikkerhet og lidelse.

Anonymkode: f0566...665

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har ikke sex med, eller inngår i et forhold med en emosjonelt utilgjengelig mann.

Det er farlig. 

Alle kvinner burde tenke slik mener jeg. Det handler om trygghet og sikkerhet. 

Anonymkode: aee41...ee5

Jeg har ikke sex med eller forhold med dårlige kvinner. Alle burde tenke slik. Det er Russisk rulett, du riskerer at de får deg fengslet på falskt grunnlag, kidnapper barna eller tilraner seg hus og penger.

Anonymkode: 4c9e2...a20

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke sex med eller forhold med dårlige kvinner. Alle burde tenke slik. Det er Russisk rulett, du riskerer at de får deg fengslet på falskt grunnlag, kidnapper barna eller tilraner seg hus og penger.

Anonymkode: 4c9e2...a20

Alle burde styre unna mennesker som ikke er bra for dem. 

Anonymkode: aee41...ee5

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.2.2026 den 20.24):

Jeg kan dessverre si en del om dette nå etter å ha hatt et slikt forhold i et halvårs tid. Greia er at slike som min, kan bli forelsket, men de klarer ikke å stå i det. Han sa tidlig at han hadde tilknytningsproblemer og trengte tid. Så han var litt bevisst det, men ikke nok. Kjempevarm og full av lovord når vi møtes, så trenger han nærmest en uke pause. Det er vanskelig for ham å ta inn hva han gjør mot meg, når jeg har forsøkt å si noe, kan han fort lukke seg. Han avsluttet det fordi han innså han ikke klarte, men vi har møttes noen ganger etterpå (det har jeg sluttet med nå.) Da sier han at han har savnet meg hver dag, jeg er fantastisk og bla bla, men så dagen etter er det taust igjen. Det er forferdelig toxic, jeg har aldri vært borti slike ødelagte mennesker før og skjønte ikke noe i starten. Hvordan kan det være så vanskelig å være i et forhold med noen man er forelsket i? Nærhet er åpenbart dødsskummelt for disse. 
Er det flest menn som er slik relasjonsskadd? Fått litt inntrykk av det. 
Min eks var veldig lei seg, men han ser ikke hele bildet, han skjønner han har problemer, men ikke hvor omfattende det er. 
Og han vil helst bare ta antidepressiva, han vil ikke virkelig jobbe med dette psykisk, og da forblir det sånn for alltid, da. De blir ensomme resten av livet, men det virker jo som om det er det de syns er tryggest.
Jeg har endelig klart å gi opp håpet og vet jeg bare må unngå ham for alt det er verd. 
 

Anonymkode: 8a78f...5bc

Jeg tror at siden de ikke er vant til nærhet så kan det trygge føles som det utrygge. Det er vondt å ha det slik. Nesten som å føle seg litt 'brent' på en måte. Det blir overbelastning i nervesystemet. De tåler det ikke. 

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.2.2026 den 9.49):

Takk. Så da vil du kanskje gi oss andre menn «benefit of doubt» selv om du leser historier her på KG av (primært) kvinner som har blitt bedratt av (primært) menn?

Jeg har såret og forlatt partnere og jeg har begått store feil (som også mine partnere har). Men jeg har aldri bedratt, løyet eller vært slem for å være slem. Noen ganger sier og gjør man ting man angrer på. Andre ganger gjør og sier man ting som kommer til å  såre men det er den minst dårlige tingen man kan gjøre.

Anonymkode: 4c9e2...a20

Alle kan gjøre feil. Gjøre ting man angrer på. Det har jeg selv gjort.

Sårer man bevisst for å hevne seg feks så er det utrolig vondt.

  • Nyttig 1
Gjest Bombasi
Skrevet (endret)
Strigiformes skrev (På 17.2.2026 den 12.29):

Hva er grunnen til at menn som er emosjonelt utilgjengelige prøver seg på damer?

Forstår de ikke at dette er galskap?

Kan noen svare meg på dette?

Jeg måtte spørre AI hva som menes med å være emosjonelt utilgjengelig. Og spørsmålet ditt er forsåvidt godt når jeg forstår kontekst. 

Jeg tror - at emosjonelt utilgjengelig menn tenker at de "må" det, som et behov de har som alle andre, også fordi de føler seg ensom. At de ikke mestrer forhold og/eller sex kommer liksom i rekke to. At det er ikke så nøye såfremt de får oppmerksomheten. Deretter handler ting om å ta det som det kommer. Eventuelt ikke, sa brura. ;) 

Det at de er emosjonelt utilgjengelige gir dem lav selvinnsikt, og hele fasen med å prøve seg på damer blir en egotrip de vet er dømt til å mislykkes. Men det er de kanskje vant til? Og at det er reisen til dama finner ting uutholdelig og stopper ting som er lokkende. 

Jeg vet ikke. 

Endret av Bombasi
Skrevet (endret)
Bombasi skrev (5 minutter siden):

Jeg måtte spørre AI hva som menes med å være emosjonelt utilgjengelig. Og spørsmålet ditt er forsåvidt godt når jeg forstår kontekst. 

Jeg tror - at emosjonelt utilgjengelig menn tenker at de "må" det, som et behov de har som alle andre, også fordi de føler seg ensom. At de ikke mestrer forhold og/eller sex kommer liksom i rekke to. At det er ikke så nøye såfremt de får oppmerksomheten. Deretter handler ting om å ta det som det kommer. Eventuelt ikke, sa brura. ;) 

Det at de er emosjonelt utilgjengelige gir dem lav selvinnsikt, og hele fasen med å prøve seg på damer blir en egotrip de vet er dømt til å mislykkes. Men det er de kanskje vant til? Og at det er reisen til dama finner ting uutholdelig og stopper ting som er lokkende. 

Jeg vet ikke. Jeg er vel litt motsatt og kan gå høyt ut - og det er ikke akkurat verdens beste oppskrift det heller. 😅

Jeg tror de føler seg trygge med det, for da trenger de ikke og bry seg så mye. Det er jo beleilig.

Ikke alle kan det heller av andre årsaker. Denne her har jeg mer forståelse for og forstår.

Gå høyt ut? Hva mener du med det? Det kan være så mangt nemlig.

Endret av Strigiformes
Gjest Bombasi
Skrevet
Strigiformes skrev (1 minutt siden):

Jeg tror de føler seg trygge med det, for da trenger de ikke og bry seg så mye. Det er jo beleilig.

Gå høyt ut? Hva mener du med det? Det kan være så mangt nemlig.

Kanskje de er trygge med det, fordi de vet at det uansett ikke fører dem i situasjoner de ikke mestrer. Ting blir aldri seriøst nok - og hvis de blir det så skrur de av - om ikke kvinnen har gitt opp for lenge siden. 

Glem det siste jeg skrev. :) 

AnonymBruker
Skrevet
Bombasi skrev (9 minutter siden):

Jeg måtte spørre AI hva som menes med å være emosjonelt utilgjengelig. Og spørsmålet ditt er forsåvidt godt når jeg forstår kontekst. 

Jeg tror - at emosjonelt utilgjengelig menn tenker at de "må" det, som et behov de har som alle andre, også fordi de føler seg ensom. At de ikke mestrer forhold og/eller sex kommer liksom i rekke to. At det er ikke så nøye såfremt de får oppmerksomheten. Deretter handler ting om å ta det som det kommer. Eventuelt ikke, sa brura. ;) 

Det at de er emosjonelt utilgjengelige gir dem lav selvinnsikt, og hele fasen med å prøve seg på damer blir en egotrip de vet er dømt til å mislykkes. Men det er de kanskje vant til? Og at det er reisen til dama finner ting uutholdelig og stopper ting som er lokkende. 

Jeg vet ikke. Jeg er vel litt motsatt og kan gå høyt ut - og det er ikke akkurat verdens beste oppskrift det heller. 😅

Jeg tror at «emosjonelt tilgjengelig» er et moteord med popularitet fra sosiale medier. Noen kvinner har i et anfall av stormannsgalskap fått for seg at menn er «dårlige versjoner av kvinner». Bare ved mange års terapi kan menn «fikses» til å bli mer lik kvinner, og dermed mindre defekt. Men bare hvis de først innrømmer at kvinner er den overlegne rasen.

Nå finnes menn i flere forskjellige versjoner (som kvinner), og det kan være overlapp mellom «kvinne-spekteret» og «manne-spekteret». Men jevnt over oppfatter jeg menn som mindre opptatt av følelser enn kvinner, og ha lavere behov for å snakke om følelser enn kvinner. Kanskje også med færre følelser på noen måter (kanskje ikke sinne). Jeg vet ikke hvor mye av dette som er biologisk og hva som er kulturelt. Men heller enn å betrakte det som røde flagg og mental sykdom, kanskje heller akseptere at sånn er det, og søke noe former for emosjonell diskusjon andre steder enn hos mannen sin?

 

Anonymkode: 4c9e2...a20

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...