Menn som er emosjonelt utilgjengelige...

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (2 minutter siden):

Utfordringen er når mange menn ikke er ærlige i forhold til sine hensikter. Jeg synes mange menn er feige. 

De sier ikke at det er sex og kun sex de ønsker seg, for da vet de at damen sier nei, for mange damer ønsker seg forhold.

Jeg synes dette er galskap 👆

Jeg leser dette om og om igjen her på KG i diverse tråder.

Spørsmålene damene ofte stiller er:

- Hva er han egentlig ute etter?

- Liker han meg?

Menn som lar damer få lov til å velge er menn jeg kan få respekt for. 

Jeg tror oftere menn også lurer seg selv enn å lure andre, selv når det kommer til sex. De fleste mennesker leter etter en annen. De kan tenke seg et forhold. At menn ofte tøffer seg for andre med å late som de er lure skjørtejegere, bryr jeg meg særdeles lite om. Jeg tror ikke på dem. Jeg er jo med andre og jeg vet hvilke feller som også kan oppstå i meg, hvis jeg trives med en relasjon jeg egentlig ikke ønsker å forplikte meg til. Det enkleste man kan gjøre hvis man trives med noe man ikke vil forplikte seg til, men som man vil beholde, er å være vag om hva man føler og fremtiden. Det er som regel ubevisst, og damer kan gjøre det og.

Tar man seg selv i å unngå temaer og spørsmål som oppleves forpliktende, så er man som regel lite investert i akkurat den relasjonen. Men da må man observere sin egen atferd.

For å være helt ærlig, mener jeg ofte damer kan være emosjonelt utilgjengelige på en måte som er mindre typisk for menn.

Jeg mener at damer til tross for at de ikke egentlig er veldig emosjonelt investert i en mann, likevel kan "gjøre alt riktig" på papiret, altså forplikte seg på en temmelig oppskriftsmessig måte, uten at de riktige følelsene er med inn i forholdet. Hvis man er venn med noen i årevis, så vet man når de er forelsket og når de ikke egentlig er det, uansett om de "gjør alt riktig eller ikke".

Jeg synes dette er like dårlig og like uærlig. Ofte kan det også vare mye lenger. Det blir ikke noe bedre at noen formelt sett oppfører seg på en korrekt forpliktende måte, når man kan se at de dype følelsene mangler.

Det pleier å stemme ganske bra. Med en gang de forelsker seg senere så blir de annerledes. Menn kan også gjøre dette, men jeg mener at det likevel er kjønnede tendenser.

Anonymkode: f0566...665

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror oftere menn også lurer seg selv enn å lure andre, selv når det kommer til sex. De fleste mennesker leter etter en annen. De kan tenke seg et forhold. At menn ofte tøffer seg for andre med å late som de er lure skjørtejegere, bryr jeg meg særdeles lite om. Jeg tror ikke på dem. Jeg er jo med andre og jeg vet hvilke feller som også kan oppstå i meg, hvis jeg trives med en relasjon jeg egentlig ikke ønsker å forplikte meg til. Det enkleste man kan gjøre hvis man trives med noe man ikke vil forplikte seg til, men som man vil beholde, er å være vag om hva man føler og fremtiden. Det er som regel ubevisst, og damer kan gjøre det og.

Tar man seg selv i å unngå temaer og spørsmål som oppleves forpliktende, så er man som regel lite investert i akkurat den relasjonen. Men da må man observere sin egen atferd.

For å være helt ærlig, mener jeg ofte damer kan være emosjonelt utilgjengelige på en måte som er mindre typisk for menn.

Jeg mener at damer til tross for at de ikke egentlig er veldig emosjonelt investert i en mann, likevel kan "gjøre alt riktig" på papiret, altså forplikte seg på en temmelig oppskriftsmessig måte, uten at de riktige følelsene er med inn i forholdet. Hvis man er venn med noen i årevis, så vet man når de er forelsket og når de ikke egentlig er det, uansett om de "gjør alt riktig eller ikke".

Jeg synes dette er like dårlig og like uærlig. Ofte kan det også vare mye lenger. Det blir ikke noe bedre at noen formelt sett oppfører seg på en korrekt forpliktende måte, når man kan se at de dype følelsene mangler.

Det pleier å stemme ganske bra. Med en gang de forelsker seg senere så blir de annerledes. Menn kan også gjøre dette, men jeg mener at det likevel er kjønnede tendenser.

Anonymkode: f0566...665

Om jeg kan bidra til at flere mennesker får økt selvinnsikt, så har jeg egentlig oppnådd det jeg ville. 

Det er det som er grunnen til at jeg stiller så mange spørsmål her inne. Jeg forventer ikke å få svar på alt jeg spør om. Ønsker bare at andre kan få lov til å tenke seg om, for det synes jeg er viktig. 

Hva vil jeg?

Hva er det jeg ønsker meg?

Er mange mennesker som ikke passer sammen, men å lure andre mennesker synes jeg er skikkelig dårlig gjort! 

Da mister jeg all respekt for den personen kjenner jeg. 

Så vet jeg at det er menneskelig å feile, og gudommelig å tilgi. 

Jeg tilgir alt alltid. Bærer ikke nag til andre mennesker. Er ikke bitter. 

Så gjør jeg feil akkurat som alle andre. 

Jeg lurer ingen bevisst. Det gjør jeg ikke, for det synes jeg er ufattelig stygt gjort. 

[herzeleid]

Jeg tror de aller, aller fleste er ‘tilgjengelige’ om de møter den rette, men graden av ‘retthet’ en trenger for å være tilgjengelig varierer. Så tenker jeg de som er mindre tilgjengelige fortsatt kan prøve å finne den rette, men i likhet med alle andre ta større avstand når det ikke var full klaff likevel. Og frem til man treffer den rette, eller føler seg mer klar, kan det jo være gøy og hyggelig å treffe flere litt mindre rette. 

[Strigiformes]

herzeleid skrev (3 minutter siden):

Jeg tror de aller, aller fleste er ‘tilgjengelige’ om de møter den rette, men graden av ‘retthet’ en trenger for å være tilgjengelig varierer. Så tenker jeg de som er mindre tilgjengelige fortsatt kan prøve å finne den rette, men i likhet med alle andre ta større avstand når det ikke var full klaff likevel. Og frem til man treffer den rette, eller føler seg mer klar, kan det jo være gøy og hyggelig å treffe flere litt mindre rette. 

Så lenge det er enighet om det så. Ikke ellers.

[herzeleid]

Strigiformes skrev (1 time siden):

Så lenge det er enighet om det så. Ikke ellers.

Enighet om hva da? Det tar gjerne tid før begge parter vet hva de ønsker med den andre, og det tar nok stort sett litt tid før en ‘har samtalen’ og etablerer hva relasjonen egentlig er og kan bli. 

[Strigiformes]

herzeleid skrev (Akkurat nå):

Enighet om hva da? Det tar gjerne tid før begge parter vet hva de ønsker med den andre, og det tar nok stort sett litt tid før en ‘har samtalen’ og etablerer hva relasjonen egentlig er og kan bli. 

Enighet om felles premisser. Det er viktig i en relasjon.

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har definitivt opplevd at damer «skrur av» eller gradvis gjør forholdet mindre koselig når det nærmer seg slutten. Jeg har tenkt for meg selv at dette (bevisst eller ubevisst) er en måte å oppnå brudd på, men overlate ansvaret og skylden til meg.

En annen og mer kynisk mulighet er at de allerede er ferdige, men ønsker å se hvor mye fordeler de selv kan melke ut av det uten å gi noe selv.

Jeg har aldri vært i en relasjon med en mann så jeg har aldri opplevd menn som gjør noe sånt mot meg. Når jeg observerer meg selv og kamerater så ser jeg ikke så mange tegn på noe sånt når man først har kommet dit at man introduserer dama for venner. Jeg er inneforstått med at mange menn gjør utrivelige ting for å få seg no i tidlig datingfase.

Anonymkode: 4c9e2...a20

For min del stemmer det at jeg har skrudd av på slutten av forhold. Da hadde jeg egentlig gitt opp, og bare ventet på å la beslutningen min synke skikkelig inn (være helt sikker), og vente på riktig anlending til å gå. Ikke for å melke noe, men for eksempel for å ikke ødelegge store anledninger for andre med et brudd rett før dem. 

Jeg har for eksempel ventet til etter et bryllup i nær familie, og til etter en ferie som var planlagt og annonsert for barna. For å ta hensyn. 

Du har også rett i at jeg ikke har merket tilsvarende fra menn, men så har jeg aldri blitt forlatt av en mann. Årsaken til at jeg gikk var imidlertid gang etter gang at menn solgte seg inn som noe de ikke var, for så å tydeligvis mene at innsatsen kunne senkes når de hadde meg i boks. Når de så endret seg, ved å ta bort innsats og det de hadde solgt seg inn som, så endret selvfølgelig jeg meg også. Min oppførsel og mine følelser og holdninger til dem var jo basert på at de var mannen de hadde fremstått som, og ikke en helt annen, som jeg ærlig talt ikke ville ha blitt sammen med. Så ja, min oppførsel endret seg selvfølgelig som konsekvens av at god elsker ble mer og mer egoistisk elsker, av at mannen som hadde laget mat like ofte som meg ble stadig surere av at jeg forventet akkurat det som både var demonstrert og uttalt som naturlig for ham også (men ble fjernet da jeg var antatt i boks), når mannen som hadde kledd seg skikkelig plutselig begynte å gå rundt som en boms stadig, når mannen som hadde hatt det rent og ryddig bare slapp ting der han sto , når mannen som hadde kommunisert godt plutselig ble taus og forventet tankelesing av sine ønsker og behov, når omtanke ble byttet ut med å være selvsentrert, ja da endret jeg meg selvfølgelig også, fra glad, fornøyd, stolt og kjærlig, til misfornøyd, forvirret, usikker og frustrert. 

DU har endret det sa de så, og mente jeg var blitt mindre glad og hyggelig. Ja det hadde jeg, men hvordan kan man plukke bort vesentlige deler av det kvinnen falt for, og så tro at hun ikke endrer seg også når man endrer seg selv så grunnleggende at man ikke lenger er den hun falt for????

Så det mener jeg er en ganske så vanlig manneversjon av det du forteller om at er et problem med kvinner. At menn gir en veldig innsats for å vinne kvinner, men så tar tilbake det de solgte inn, og tror det skal være greit, siden de ga innsats i starten.

Vi kvinner endrer oss ja, helt til det punktet vi har gitt opp og stenger av, men tro meg, det skjedde ikke på grunn av ingenting. 

Min mann hadde også endret seg (antagelig til trist, lei seg, frustrert og mindre glad/festlig/kjærlig) dersom jeg fra i dag av bare sluttet med å være den han falt for, og så plukket gradvis bort mer og mer av det han liker ved meg. Selv om jeg har gjort bra ting tidligere. Slikt er ferskvare, og ikke noe man har i banken, og kan leve på rentene av. 

 

Endret 18. februar av Trolltunge

[Trolltunge]

Strigiformes skrev (3 timer siden):

Så lenge det er enighet om det så. Ikke ellers.

Det er ikke mulig å være enig om at "vi to skal falle for hverandre, og være de rette for hverandre". Det skjer, eller ikke. Oftest ikke, om begge aldri så mye ønsker fast forhold. 

At begge ønsker seriøs kjæreste er ingen garanti for at det blir dem. På andre siden er ikke det at ene eller begge IKKE ønsker seriøs kjæreste em garanti for at følelser ikke oppstår heller. 

Jeg er gift med mann der vi var enige om at det ikke skulle bli noe seriøst mellom oss to. 😉

[Strigiformes]

Trolltunge skrev (9 minutter siden):

Det er ikke mulig å være enig om at "vi to skal falle for hverandre, og være de rette for hverandre". Det skjer, eller ikke. Oftest ikke, om begge aldri så mye ønsker fast forhold. 

At begge ønsker seriøs kjæreste er ingen garanti for at det blir dem. På andre siden er ikke det at ene eller begge IKKE ønsker seriøs kjæreste em garanti for at følelser ikke oppstår heller. 

Jeg er gift med mann der vi var enige om at det ikke skulle bli noe seriøst mellom oss to. 😉

Alle må få lov til å løse dette på den måten de ønsker. Det legger ikke jeg meg opp i. 

Det er når den ene bevisst velger å lure den andre jeg reagerer på.

Feks Gå på date kun med den hensikt at de skal ha sex, og ikke noe mere, og damen tror at mannen er interessert i et forhold, eller motsatt. 

Da burde man ikke gå på date i utgangspunktet. 

Forstår du hva jeg mener med dette?

Jeg vet at man ikke har garanti for noe. Det vet jeg veldig godt. 

Endret 18. februar av Strigiformes

[Trolltunge]

Strigiformes skrev (1 minutt siden):

Alle må få lov til å løse dette på den måten de ønsker. Det legger ikke jeg meg opp i. 

Det er når den ene bevisst velger å lure den andre jeg reagerer på.

Feks Gå på date kun med den hensikt at de skal ha sex, og ikke noe mere, og damen tror at mannen er interessert i et forhold, eller motsatt. 

Da burde man ikke gå på date i utgangspunktet. 

Forstår du hva jeg mener med dette?

Jeg vet at man ikke har garanti for noe. Det vet jeg veldig godt. 

Ja, når man helt bevisst lyver for å oppnå noe har jeg ingenting til overs for slikt. 

Å ikke vite, eller å lure seg selv mest, i troen på at man kan ha kontroll, det er nok ikke til å unngå. 

Mannen min løy vel egentlig da han sa seg enig i at han og jeg ikke skulle bli seriøse, for han trodde det selv, selv om han videre har hevdet kjærlighet fra første møte. Han var nok likevel ikke klar for å definere det han opplevde da, helt fra starten, og så var han for tøff til å si seg uenig da jeg så skråsikkert hevdet at oss kunne det ikke bli, og tok det som selvfølge at han var 100% enig. 

Man VET jo ikke fra starten. Ikke engang om det er en lovende start. Mange lurer nok seg selv like mye som de prøver å lure andre for å være tøff også. Kjærligjeten spør deg ikke om det er greit og planlagt slik når den slår til. 

Det finnes sikkert mange forhold der mannen primært bare var ute etter sex også, og "lurte" kvinnen for å få det, men ble selv "lurt" av kjærligheten. Den er en luring den! 😂

Og så tror heller ikke jeg på at de som sier de absolutt ikke vil ha partner ikke lurer seg selv litt da. Det ligger biologisk i oss mennesker å søke og ønske den rette, selv når vi mentalt har avvist det som ønskelig og mulig. 

[Strigiformes]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Ja, når man helt bevisst lyver for å oppnå noe har jeg ingenting til overs for slikt. 

Å ikke vite, eller å lure seg selv mest, i troen på at man kan ha kontroll, det er nok ikke til å unngå. 

Mannen min løy vel egentlig da han sa seg enig i at han og jeg ikke skulle bli seriøse, for han trodde det selv, selv om han videre har hevdet kjærlighet fra første møte. Han var nok likevel ikke klar for å definere det han opplevde da, helt fra starten, og så var han for tøff til å si seg uenig da jeg så skråsikkert hevdet at oss kunne det ikke bli, og tok det som selvfølge at han var 100% enig. 

Man VET jo ikke fra starten. Ikke engang om det er en lovende start. Mange lurer nok seg selv like mye som de prøver å lure andre for å være tøff også. Kjærligjeten spør deg ikke om det er greit og planlagt slik når den slår til. 

Det finnes sikkert mange forhold der mannen primært bare var ute etter sex også, og "lurte" kvinnen for å få det, men ble selv "lurt" av kjærligheten. Den er en luring den! 😂

Og så tror heller ikke jeg på at de som sier de absolutt ikke vil ha partner ikke lurer seg selv litt da. Det ligger biologisk i oss mennesker å søke og ønske den rette, selv når vi mentalt har avvist det som ønskelig og mulig. 

Så flott for dere at det fungerte og ble så bra.

Mest av alt unner jeg alle mennesker å være lykkelige. 

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (6 timer siden):

Jeg tror de aller, aller fleste er ‘tilgjengelige’ om de møter den rette, men graden av ‘retthet’ en trenger for å være tilgjengelig varierer. Så tenker jeg de som er mindre tilgjengelige fortsatt kan prøve å finne den rette, men i likhet med alle andre ta større avstand når det ikke var full klaff likevel. Og frem til man treffer den rette, eller føler seg mer klar, kan det jo være gøy og hyggelig å treffe flere litt mindre rette. 

Den rettheten handler kanskje like mye om hvor tilgjengelig partner er- og hvor mye partner krever i forholdet. 
jeg har emosjonell innsikt, så for meg å være i et forhold med en person som ikke har det går ikke. Men da jeg var yngre ville jeg nok ikke krevd så mye, og heller tilpasset meg partners mønstre, og dempet meg selv. 
persinlig tror jeg jo et forhold hvor man virkelig jobber gjennom mønstrene er de dypeste. Velger man å ikke ta tak, men farte videre til neste vil man møte samme utfordringer men det kan bli møtt på andre måter. 

Anonymkode: d5f20...5b1

[AnonymBruker]

Jeg kan dessverre si en del om dette nå etter å ha hatt et slikt forhold i et halvårs tid. Greia er at slike som min, kan bli forelsket, men de klarer ikke å stå i det. Han sa tidlig at han hadde tilknytningsproblemer og trengte tid. Så han var litt bevisst det, men ikke nok. Kjempevarm og full av lovord når vi møtes, så trenger han nærmest en uke pause. Det er vanskelig for ham å ta inn hva han gjør mot meg, når jeg har forsøkt å si noe, kan han fort lukke seg. Han avsluttet det fordi han innså han ikke klarte, men vi har møttes noen ganger etterpå (det har jeg sluttet med nå.) Da sier han at han har savnet meg hver dag, jeg er fantastisk og bla bla, men så dagen etter er det taust igjen. Det er forferdelig toxic, jeg har aldri vært borti slike ødelagte mennesker før og skjønte ikke noe i starten. Hvordan kan det være så vanskelig å være i et forhold med noen man er forelsket i? Nærhet er åpenbart dødsskummelt for disse. 
Er det flest menn som er slik relasjonsskadd? Fått litt inntrykk av det. 
Min eks var veldig lei seg, men han ser ikke hele bildet, han skjønner han har problemer, men ikke hvor omfattende det er. 
Og han vil helst bare ta antidepressiva, han vil ikke virkelig jobbe med dette psykisk, og da forblir det sånn for alltid, da. De blir ensomme resten av livet, men det virker jo som om det er det de syns er tryggest.
Jeg har endelig klart å gi opp håpet og vet jeg bare må unngå ham for alt det er verd. 
 

Anonymkode: 8a78f...5bc

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (6 timer siden):

Jeg tror de aller, aller fleste er ‘tilgjengelige’ om de møter den rette, men graden av ‘retthet’ en trenger for å være tilgjengelig varierer. Så tenker jeg de som er mindre tilgjengelige fortsatt kan prøve å finne den rette, men i likhet med alle andre ta større avstand når det ikke var full klaff likevel. Og frem til man treffer den rette, eller føler seg mer klar, kan det jo være gøy og hyggelig å treffe flere litt mindre rette. 

Dette er ikke emosjonell utilgjengelighet. Selvfølgelig trekker alle seg unna om de ikke er mer interesserte. Emosjonelt utilgjengelige derimot trekker seg unna selv om de har følelser, jo mer følelser de har for noen, jo mer kan de måtte trekke seg unna. De takler ikke å stå i intime relasjoner. Men så, etter en pause, klarer de det litt igjen, så da vil de gjerne tilbake og få det. 
De er glade i nærhet og trygghet de og, de takler bare veldig lite av det, og klarer ikke gi det stabilt tilbake. Derfor er det så ekstremt dårlig dynamikk om man blir forelsket i en slik og stadig lar vedkommende få komme tilbake. Man må virkelig sette strek for seg selv. 

Anonymkode: 8a78f...5bc

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er ikke emosjonell utilgjengelighet. Selvfølgelig trekker alle seg unna om de ikke er mer interesserte. Emosjonelt utilgjengelige derimot trekker seg unna selv om de har følelser, jo mer følelser de har for noen, jo mer kan de måtte trekke seg unna. De takler ikke å stå i intime relasjoner. Men så, etter en pause, klarer de det litt igjen, så da vil de gjerne tilbake og få det. 
De er glade i nærhet og trygghet de og, de takler bare veldig lite av det, og klarer ikke gi det stabilt tilbake. Derfor er det så ekstremt dårlig dynamikk om man blir forelsket i en slik og stadig lar vedkommende få komme tilbake. Man må virkelig sette strek for seg selv. 

Anonymkode: 8a78f...5bc

Alle mennesker trenger pauser iblant. Det er ganske vanlig.

Så kommer det veldig an på hvordan man snakker om følelser tror jeg.

Når verden raser så klarer ikke jeg det. Da har jeg mer enn nok med meg selv.

En armkrok hadde vært mer enn nok. Ikke sikkert jeg hadde klart det engang...

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (4 timer siden):

For min del stemmer det at jeg har skrudd av på slutten av forhold.

…

Vi kvinner endrer oss ja, helt til det punktet vi har gitt opp og stenger av, men tro meg, det skjedde ikke på grunn av ingenting. 

Jeg snakker ikke om deg personlig men prøver å generalisere litt. Når påstanden er at mange menn er «emosjonelt utilgjengelige» og aldri burde være i forhold så synes jeg det er rimelig å nevne at jeg har opplevd kvinner som heller enn å kvinne seg opp og si «dette vil jeg ikke lengre» eller på annet voksent vis kommunisere, ender opp med å bli mutt, innesluttet og stadig kjipere inntil jeg tar ansvar og sier at nå funker det ikke lengre.

Anonymkode: 4c9e2...a20

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg snakker ikke om deg personlig men prøver å generalisere litt. Når påstanden er at mange menn er «emosjonelt utilgjengelige» og aldri burde være i forhold så synes jeg det er rimelig å nevne at jeg har opplevd kvinner som heller enn å kvinne seg opp og si «dette vil jeg ikke lengre» eller på annet voksent vis kommunisere, ender opp med å bli mutt, innesluttet og stadig kjipere inntil jeg tar ansvar og sier at nå funker det ikke lengre.

Anonymkode: 4c9e2...a20

Og jeg sier at jeg ikke tviler på dette. Pluss litt til. 

Saken er vel uansett at når det går galt er det ikke en, men to som har ført det dit. 

Det er vanskelig å gjøre slutt på et forhold også. Mye håp som må forkastes om hvordan det kunne ha blitt, og en god del frustrasjon gjerne, og også en dose tvil, til håpet bare må kastes.

Ja, jeg skulle nok gjerne ønske at mannen tok det opp, og tok ansvarlig for å avslutte. Som den som går blir man den slemme og harde, uansett hvor mye skylddeling det er inntil det skjer. 

Jeg fikk aldri delt den byrden, eller oppleve enighet om at det ikke gikk, og ble den slemme som gikk, uansett hvorfor vi kom dit. Det var jeg ikke alene om, men ja, du har rett i at min oppførsel på slutten burde gi menn initiativ til å ta en samtale, og jeg håpet nok på det. "Mine" valgte imidlertid ikke som deg, men å ignorere at vi ikke lenger fungerte. Til jeg hadde gått den sorgen ut, var klar, og gikk. 

Jeg tviler ikke på at dette er vanlig. Dine kvinner var heldige når du tok tak i det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg snakker ikke om deg personlig men prøver å generalisere litt. Når påstanden er at mange menn er «emosjonelt utilgjengelige» og aldri burde være i forhold så synes jeg det er rimelig å nevne at jeg har opplevd kvinner som heller enn å kvinne seg opp og si «dette vil jeg ikke lengre» eller på annet voksent vis kommunisere, ender opp med å bli mutt, innesluttet og stadig kjipere inntil jeg tar ansvar og sier at nå funker det ikke lengre.

Anonymkode: 4c9e2...a20

Ikke alle menn som er emosjonelt utilgjengelige forstår dette selv. Da er det russisk rulett.

 

Anonymkode: aee41...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke alle menn som er emosjonelt utilgjengelige forstår dette selv. Da er det russisk rulett.

 

Anonymkode: aee41...ee5

Forstår du ar posten min var en kritikk av kvinner i mitt liv for å være emosjonelt umoden, for feig eller tåpelig til å ta initiativ til brudd selv? Jeg tror ikke at de forstår dette selv. Er det russisk rulett å bli samme med en kvinne?

Anonymkode: 4c9e2...a20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Forstår du ar posten min var en kritikk av kvinner i mitt liv for å være emosjonelt umoden, for feig eller tåpelig til å ta initiativ til brudd selv? Jeg tror ikke at de forstår dette selv. Er det russisk rulett å bli samme med en kvinne?

Anonymkode: 4c9e2...a20

Hvordan vet du at det var det de var?

Har du spurt dem?

Det er russisk rulett om man ikke forstår, for da er man like langt.

Anonymkode: aee41...ee5