Voksent barn som irettesetter meg

[AnonymBruker]

Hvor kommer alle pengene hans fra hvis han er student? Hvordan har de betalt for alle de splitternye møblene i et helt hjem? Er det lån og avbetaling, eller er det hans samboers mor som betaler?

Jeg tror nok sønnen din vil komme på bedre tanker etter hvert som han blir eldre. Akkurat nå er han litt "star strucked" av en svigermor som "har alt" og "kan alt". Verdt å merke seg er også ordtaket 

"En datter er en datter hele sitt liv, en sønn er en sønn til han får seg en viv"

(viv er altså et gammeldags ord for kone/hustru)

Menn går altså dit kona er, dessverre for deres egen mor som opplever å miste litt kontakt med sitt voksne barn da, i en del tilfeller.

 

Anonymkode: a24de...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg synes ikke at jeg er negativ, men jeg har problemer i livet mitt og det tolker min sønn som at jeg stresser og er negativ.

Det at jeg har dårlig helse, er stress og negativitet for min sønn

Det at jeg er i sorg etter at min samboer døde, tolker min sønn som negativitet og stress

Det at Jeg solgte leiligheten med et dundrende underskudd, det tolker min sønn som stress og negativitet

Det at jeg nå leier en liten leilighet som ligger i en bydel der jeg aldri har ønsket å bo, tolker min sønn som stress og negativitet

Det at jeg er bekymret for min gamle far som begynner å bli syk, tolker min sønn som stress og negativitet.

Han ønsker egentlig bare å snakke om sol og sommer og at alle er positive

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Men ts. Mener du at din sønn skal være din samtalepartner? Som du erfarer, ønsker han ikke det. Det er ikke en katastrofe for deg, men du trenger åpenbart noen å snakke med og å bli hørt. Men det trenger ikke å være sønnen din som gjør det. Som du erfarer vil han heller ikke det. For meg fremstår som følelsesmessig "underlegen" sønnen din og at han ikke har respekt for deg. Ikke forsvar deg overfor ham og søk trøst hos ham da. Mest sannsynlig vil det gjøre ham mer irritert og at han får enda mindre respekt. Du er ikke avhengig av din sønns respekt, husk det. Så ikke søk den. Men finn noen du kan snakke med og hvor du blir lyttet til.

Anonymkode: db862...02d

[AnonymBruker]

Han har nok oppriktig hatt en ikke fullt så bra barndom. At han nå har behov for orden, struktur og mer positivitet kan være ting han ikke fikk som barn.

 

Jeg selv er slik at jeg skal ha alt totalt motsatt av hvordan jeg hadde det som barn. Orker ikke leve slik jeg gjorde som barn. I mammas øyne er det selvsagt hun som er offeret og jeg er bortskjemt og utakknemlig. Men det selvmedlidenheten hennes og negativiteten får hun dyrke selv. Jeg er ferdig.

Anonymkode: 21a9a...227

[AnonymBruker]

Jeg forstår sønnen din veldig godt. Han syns ikke barndommen har vært særlig toppers, og vil skaffe seg et bedre liv. Han er sannsynligvis drittlei av årevis med klaging, sutring, uffing og offermentalitet hos deg, og forsøker å snu det uten å få noen som helst gehør. For du vil sutre og klage og syns syns i deg selv, og du vil belaste han med å høre på. Det må du rett og slett slutte med hvis han skal orker å ha et forhold til deg. Han forsøker åpenbart å snu fokuser ditt. Du vet for øvrig aldri hvilke kort livet har tildelt andre, og hvordan de egentlig har det med seg selv, sånn mtp svigermoren. Jeg har plenty av helseplager, men jeg bruker ikke andre som klagemur, så de fleste vet ikke noe om det. Jeg møter folk med et smil og positiv innstilling, det negative, klaging og tårer kan jeg ta alene eller hos fastlegen, evt med en venninne. Det er ikke barns ansvar å være hobbyterapeuter for foreldrene. Uttrykket hvordan man har det og hvordan man tsr det er det faktisk mye sant i. Skjedd er skjedd, men du graver deg ned i det negative, skal du være en del av din sønns liv må du snu fremtoningen. 

Anonymkode: fb603...ca0

[AnonymBruker]

Han vil nok oppdage livets nyanser etterhvert.

Godt han ikke blir helsearbeider. 

Anonymkode: 867a5...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har en sønn som er student, og som har blitt veldig fornuftig etter at han begynte å studere økonomi og fikk seg samboer.

Han har alt på stell økonomisk, alt i leiligheten deres passer sammen da det er kjøpt samtidig, han er veldig opptatt av å tenke positivt, strategisk og planlegge.

Jeg og hans far gikk fra hverandre da han var liten, og han sier at han ønsker seg det livet som han ikke fikk av udugelige foreldre (særlig hans far)

Når jeg er på besøk får jeg ofte moralprekener om at jeg må slutte å stresse, tenke positivt og planlegge livet mitt.

Jeg er ikke i arbeid lenger på grunn av kronisk sykdom, og det er mange praktiske ting jeg må ha hjelp til, men spør han sjelden om hjelp.

Jeg mistet samboer plutselig til sykdom for to år siden, og det har selvfølgelig livet bært preg av.

Jeg solgte leiligheten med stort tap og må derfor leie.

Møblementet jeg har er litt forskjellig med møbler jeg har arvet, kjøpt og tatt vare på fordi det er affeksjonsverdi, men min sønn mener jeg skal kjøpe nytt slik at alt passer sammen, og skjønner ikke at jeg har behov for å ta vare på ting fra mitt tidligere liv.

Jeg har liten familie som bor langt unna og som har lite kontakt, mens hans samboer har stor familie som er knyttet tett sammen.

Han er nok litt skuffet over at jeg ikke er mer slik som hans svigermor :

-Supersprek og frisk som en fisk

-Strålende godt humør

-I jobb som hun elsker og utdanner seg nå til coach i tillegg.

-Pen og selvsikker

-Bor i en flott leilighet der alle møbler er nyinnkjøpt og passer sammen

-Hun er også skilt, men sammen med en ny mann som er direktør

-Hun har bil

-Hun kan overraske min sønn og hans kjæreste med å male deres leilighet helt alene, i løpet av en helg

 Jeg føler meg nedbrutt og negativ etter å ha vært på besøk hos de, og føler at han hadde hatt det mye bedre hvis jeg ikke var en del av hans liha

 Han er nok litt for ung og uerfaren med å forstå at livet ikke bare er oppturer, og at det ikke bare er å tenke positivt.

 

😔

Anonymkode: 9f19c...e7c

Leser at du har vært gjennom mye tungt, noe som er kjempe trist💔 Kan det være at humøret ditt er preget av dette? At han oppfatter deg som  stresset og negativ og derfor blir negativ rundt deg? Dette er ikke vondt ment , for det er veldig trist at han sier det han gjør

Kanskje han tror han vet svaret på alt noe han selfølgelig ikke gjør.

Synes det er fint du beholder møblene dine, han burde jo lære seg å bruke det han har i stede for å drive å kjøpe nytt fordi alt skal passe. 

Så vil jeg du skal vite at du er absolutt ikke dum, du er verdifull og mer enn bra nok ❤️

Anonymkode: f7325...1c4

[Eva00]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det har jeg absolutt, men han er veldig opptatt av at livet kan snus bare man tenker positivt 

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Tenker at de kommer av mangel på livserfaring, han e ung, dere/du har banet vei og livet er enkelt, da tror jeg tankegangen blir deretter. Men ville Nok tatt en alvorsprat,iallefall om du tenker på de å skygge unna, for i det lange løp så vil ikke det være godt verken for deg eller han, så hva med Å ta praten i fredstid? Ikke anklagende, ikke som «stakkars meg» men mere som å forstå-iallefall prøve å forstå våre ulikheter,våre verdier og vår bagasje..

[AnonymBruker]

Uff! 
Har faktisk hørt om lignende fenomener fra andre foreldre. 

Sønner som i russetiden ble medlem av Unge Høyre, opptatt av penger, aksjer og fond. 
Som starter på BI eller NHH i Bergen, og kommer hjem til jul og er selvutnevnte privatøkonomer og finansanalytikere. 

Som skal belære foreldrene sine om at hvis foreldrene bare hadde tatt helt andre valg i livet, så hadde de vært rike nå. 

Ett foreldrepar var fortvilte over hvor nedlatende sønnen plutselig ble, plutselig hadde holdninger han aldri hadde fått med seg hjemmefra. Sønnen syntes det var flaut at foreldrene kjørte en Toyota stasjonsvogn, var sykepleier og lærer… Det blir heldigvis folk av slike og til slutt. De verste Diva-nykkene vokser de i fra. 

Anonymkode: 0b8d8...c49

[AnonymBruker]

«Jeg føler meg nedbrutt og negativ etter å ha vært på besøk hos de, og føler at han hadde hatt det mye bedre hvis jeg ikke var en del av hans liha».

 

Uttrykker du dette? Lurer på hvordan disse samtalene starter jeg. Oppfører du deg, eller sier du ting som kan provosere eller være irriterende? 

Har selv en forelder med psykiske vansker som ikke tar et nei. Oppfører seg ekstremt ugreit. Skal være uenig i alt. Blir sint for hver minste bagatell, og tar alt som en personlig fornærmelse. Personen uttrykker seg som et offer som stadig er et offer for omgivelsene. Aldri noe selvinnsikt å spore. Alle andre det er noe med. 
 

Det er selvsagt ikke greit tingene sønnen din sier. Men det er litt måten du legger det frem her som jeg stusser litt på. Svigermoren høres ut som en helt vanlig person, mens du ramser opp nedover. 
 

Ja vi vil alle treffe mennesker vi er litt sjalu på innimellom. Sånn er det. Men vi må alle prøve å gjøre det beste ut av hva vi har. Verden er urettferdig. Helse og økonomi rammer ikke rettferdig alltid. Har du noe som er positivt i livet ditt, eller er du så langt nede at du ikke klarer å se noe selv? Og kanskje dette merkes godt hos andre og blir slitsomt i lengden selv om det kan være grunner til det 

Anonymkode: e0c07...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor kommer alle pengene hans fra hvis han er student? Hvordan har de betalt for alle de splitternye møblene i et helt hjem? Er det lån og avbetaling, eller er det hans samboers mor som betaler?

Jeg tror nok sønnen din vil komme på bedre tanker etter hvert som han blir eldre. Akkurat nå er han litt "star strucked" av en svigermor som "har alt" og "kan alt". Verdt å merke seg er også ordtaket 

"En datter er en datter hele sitt liv, en sønn er en sønn til han får seg en viv"

(viv er altså et gammeldags ord for kone/hustru)

Menn går altså dit kona er, dessverre for deres egen mor som opplever å miste litt kontakt med sitt voksne barn da, i en del tilfeller.

 

Anonymkode: a24de...6d2

Han jobber mye ved siden av studiene, mens hans samboer jobber litt, så hun lever mer på han+at de har studielån også har han også fått penger fra mine foreldre.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

«Jeg føler meg nedbrutt og negativ etter å ha vært på besøk hos de, og føler at han hadde hatt det mye bedre hvis jeg ikke var en del av hans liha».

 

Uttrykker du dette? Lurer på hvordan disse samtalene starter jeg. Oppfører du deg, eller sier du ting som kan provosere eller være irriterende? 

Har selv en forelder med psykiske vansker som ikke tar et nei. Oppfører seg ekstremt ugreit. Skal være uenig i alt. Blir sint for hver minste bagatell, og tar alt som en personlig fornærmelse. Personen uttrykker seg som et offer som stadig er et offer for omgivelsene. Aldri noe selvinnsikt å spore. Alle andre det er noe med. 
 

Det er selvsagt ikke greit tingene sønnen din sier. Men det er litt måten du legger det frem her som jeg stusser litt på. Svigermoren høres ut som en helt vanlig person, mens du ramser opp nedover. 
 

Ja vi vil alle treffe mennesker vi er litt sjalu på innimellom. Sånn er det. Men vi må alle prøve å gjøre det beste ut av hva vi har. Verden er urettferdig. Helse og økonomi rammer ikke rettferdig alltid. Har du noe som er positivt i livet ditt, eller er du så langt nede at du ikke klarer å se noe selv? Og kanskje dette merkes godt hos andre og blir slitsomt i lengden selv om det kan være grunner til det 

Anonymkode: e0c07...9a2

Nei jeg er ikke slik som din forelder og hverken kjefter eller bjeffer på han. Han reagerer på at mitt liv ikke går på skinner, og kaller det stress og negativitet.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

Ts her

I går snakket vi tilfeldigvis om Adhd og medisinering, og da mente han at de som tar adhd medisin bruker det som en krykke, i stedet for å jobbe med seg selv.

Jeg sa da at mange er helt avhengig av medisin for å fungere og at det ikke bare er å ta seg sammen, men det var han ikke enig i, og da fikk jeg høre igjen at jeg var negativ.

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her

I går snakket vi tilfeldigvis om Adhd og medisinering, og da mente han at de som tar adhd medisin bruker det som en krykke, i stedet for å jobbe med seg selv.

Jeg sa da at mange er helt avhengig av medisin for å fungere og at det ikke bare er å ta seg sammen, men det var han ikke enig i, og da fikk jeg høre igjen at jeg var negativ.

Anonymkode: 9f19c...e7c

Det viser jo bare at han har en manglende forståelse for omverden. Han er rett og ung og dum, og tror han er verdensmester. Det er ikke mulig å snakke vett inn i hodet på slike mennesker. De må erfare det selv. 

Det er nok beste å ikke snakke om slike ting med han. Slutt å snakk om helse med han og antakelig flere andre temaer. Snakk om andre ting som er mer ufarlige. Om studiene hans, jobbens hans, framtidsplaner osv. 

Også finner du deg dine egne hobbyer og venner som du kan snakke om med dine egne personlige saker. 

Anonymkode: 50f60...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ts her

I går snakket vi tilfeldigvis om Adhd og medisinering, og da mente han at de som tar adhd medisin bruker det som en krykke, i stedet for å jobbe med seg selv.

Jeg sa da at mange er helt avhengig av medisin for å fungere og at det ikke bare er å ta seg sammen, men det var han ikke enig i, og da fikk jeg høre igjen at jeg var negativ.

Anonymkode: 9f19c...e7c

Sånn er mange mennesker. De mangler erfaringer, og/ eller har ikke opplevd tilsvarende selv. Og klarer av den grunn ikke å sette seg inn i slike situasjoner. 
 

Forstår sånt kan svi litt ekstra når Mandela sliter med helseutfordringer. Kanskje det er lurt å unngå helserelaterte temaer. Kan hende var veldig tydelig at det fyrte opp noe i deg der, mens han antagelig bare skravlet løst lø noe uten mål og mening. 

Anonymkode: e0c07...9a2

[AnonymBruker]

*man selv sliter med helseutfordringer, skulle det stå over her 

Anonymkode: e0c07...9a2

[AnonymBruker]

Du høres jo veldig negativ ut også, da. 

Det er litt slitsomt med mennesker som, når man spør dem om hvordan dagen har vært eller livet generelt, er det bare "Har ikke råd" "Dundrende underskudd" "Sørger" "Vanskelig akkurat nå". Jeg forstår helt og holdent at det er sånn, at man har det sånn, men noe man må lære er at veldig mange vil ikke høre dette, folk blir omsorgstrøtte.

Som du sier selv går livet ditt ikke på skinner, og det virker det som at det ikke har gjort på lang tid. Jeg tror nok sønnen din prøver å hjelpe deg på hans måte - han prøver å finne løsninger. Det virker som om du ikke er på jakt etter løsninger når du lufter om problemene dine, bare en samtalepartner som kan validere og forstå deg. Når dere går inn i sånne samtaler med to forskjellige utgangspunkt blir dere begge frustrerte.

Mitt råd er å stoppe å klage over livet ditt til sønnen din. Fokuser på det positive, snakk om at du har gått tur, eller at du er ferdig med et nytt strikkeprosjekt, eller liknende. Ikke initier til samtaler om dårlig økonomi, dårlig helse, sykdom, død osv. Jeg har selv vært dypt deprimert og mistet en forelder som tenåring samt ++ av forferdelige ting. Men folk vil faktisk ikke høre om dette, du må ta slike følelser opp med en psykolog, ikke med din 24 år gamle sønn. 

Anonymkode: c1349...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vet at hun er frisk, har vært i jobb hele livet, ikke har mistet partner, har god økonomi og ikke har noen utfordringer som hindrer henne å leve slik hun ønsker.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Du vet absolutt ingenting om hvordan den dama har det inni seg, eller hva hun har opplevd. Det er ikke alle som snakker høyt om vonde ting de har vært gjennom. Nå må du jammen gi deg! 

Anonymkode: ef9a7...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes ikke at jeg er negativ, men jeg har problemer i livet mitt og det tolker min sønn som at jeg stresser og er negativ. 

Det at jeg har dårlig helse, er stress og negativitet for min sønn

Det at jeg er i sorg etter at min samboer døde, tolker min sønn som negativitet og stress

Det at Jeg solgte leiligheten med et dundrende underskudd, det tolker min sønn som stress og negativitet

Det at jeg nå leier en liten leilighet som ligger i en bydel der jeg aldri har ønsket å bo, tolker min sønn som stress og negativitet

Det at jeg er bekymret for min gamle far som begynner å bli syk, tolker min sønn som stress og negativitet.

Han ønsker egentlig bare å snakke om sol og sommer og at alle er positive

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Men hvis du sier det slik så ER du negativ. Du kan jo ikke bare slå fast negative ting, og ikke følge opp med at det snur eller noe, uten å bli sett på som både litt resignert og negativ. Snakker du om noe negativt hele tiden trekker du folk ned. Og hvordan skal du da få spurt noe relevant tilbake?

Prøv noe av dette feks: 

"Jeg har dårlig helse, men heldigvis slipper jeg å krangle med Nav! Har lyst til å bruke tid på å finne en fin hobby, har du tips?"

"Jeg er i sorg etter min samboer som døde, men jeg var heldig som fikk oppleve kjærlighet. Prøver å øve meg på å huske de gode minnene og ikke bare sørge. Husker blant annet at vi pleide å xxxxx eller xxxx, kanskje dere skal prøve noe sånt?"

"Jeg solgte jo leiligheten med dundrende underskudd, men sånn er det, noen blir den uheldige. Det er i motbakke det går oppover  Har dere sett noe nytt spennende på boligmarkedet nå, eller har dere tenkt å bli i denne leiligheten lenge?"

 

At du leier en leilighet i en bydel du ikke vil bo er faktisk ditt eget valg. Du kunne flyttet ut av byen. Du kunne bodd et annet sted med lavere leiepriser. Når du tar valg som blir kjipe for deg, så har du to valg: Akseptere at du tok valget, og gjøre det beste ut av det. Eller endre det. Å klage over ting man faktisk kan gjøre noe med er typisk for negative mennesker. 

Og hvor mye kan du snakke om bestefaren som er syk da? Det er vel nok å oppdatere på formen hans? Du trenger vel ikke legge på sønnen din hvor mye bekymring plager deg? 

Anonymkode: 60b85...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ts her

I går snakket vi tilfeldigvis om Adhd og medisinering, og da mente han at de som tar adhd medisin bruker det som en krykke, i stedet for å jobbe med seg selv.

Jeg sa da at mange er helt avhengig av medisin for å fungere og at det ikke bare er å ta seg sammen, men det var han ikke enig i, og da fikk jeg høre igjen at jeg var negativ.

Anonymkode: 9f19c...e7c

Hva med å si hva du TROR? For å åpne for litt mer undring, ikke bare bastante påstander. Spørre litt om hvorfor han tenker det. Ikke bare slå ned det han sier (selv om det er ganske trangsynt), men spørre litt. "Åja, hvorfor tenker du det?" "Jeg har hørt om så mange som må ha medisin for å fungere, men du tenker at de kunne jobbet med det?" 

 

Altså spør, få han til å tenke gjennom påstandene sine, og så glir du sakte over i et annet tema. Du trenger ikke si mot han på sånne ting, det han trenger er å åpne øynene sine, men det skjer ikke av at dere kaster påstander mot hverandre uten å åpne for å spørre hvorfor den andre mener noe. 

Anonymkode: 60b85...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har en sønn som er student, og som har blitt veldig fornuftig etter at han begynte å studere økonomi og fikk seg samboer.

Han har alt på stell økonomisk, alt i leiligheten deres passer sammen da det er kjøpt samtidig, han er veldig opptatt av å tenke positivt, strategisk og planlegge.

Jeg og hans far gikk fra hverandre da han var liten, og han sier at han ønsker seg det livet som han ikke fikk av udugelige foreldre (særlig hans far)

Når jeg er på besøk får jeg ofte moralprekener om at jeg må slutte å stresse, tenke positivt og planlegge livet mitt.

Jeg er ikke i arbeid lenger på grunn av kronisk sykdom, og det er mange praktiske ting jeg må ha hjelp til, men spør han sjelden om hjelp.

Jeg mistet samboer plutselig til sykdom for to år siden, og det har selvfølgelig livet bært preg av.

Jeg solgte leiligheten med stort tap og må derfor leie.

Møblementet jeg har er litt forskjellig med møbler jeg har arvet, kjøpt og tatt vare på fordi det er affeksjonsverdi, men min sønn mener jeg skal kjøpe nytt slik at alt passer sammen, og skjønner ikke at jeg har behov for å ta vare på ting fra mitt tidligere liv.

Jeg har liten familie som bor langt unna og som har lite kontakt, mens hans samboer har stor familie som er knyttet tett sammen.

Han er nok litt skuffet over at jeg ikke er mer slik som hans svigermor :

-Supersprek og frisk som en fisk

-Strålende godt humør

-I jobb som hun elsker og utdanner seg nå til coach i tillegg.

-Pen og selvsikker

-Bor i en flott leilighet der alle møbler er nyinnkjøpt og passer sammen

-Hun er også skilt, men sammen med en ny mann som er direktør

-Hun har bil

-Hun kan overraske min sønn og hans kjæreste med å male deres leilighet helt alene, i løpet av en helg

 Jeg føler meg nedbrutt og negativ etter å ha vært på besøk hos de, og føler at han hadde hatt det mye bedre hvis jeg ikke var en del av hans liha

 Han er nok litt for ung og uerfaren med å forstå at livet ikke bare er oppturer, og at det ikke bare er å tenke positivt.

 

😔

Anonymkode: 9f19c...e7c

Her tror jeg at det er riktig at du begrenser kontakten. Når det blir mer belastende enn koselig så betyr det at kontakten er grenseoverskridende. Råder deg til å kjenne på dine følelser og dermed setter grenser ut i fra det. Ingen skal føle at de tappes for krefter etter å ha vært med familie. 
 

Ønsker deg alt godt ♥️

Anonymkode: 7aafa...2c1