Voksent barn som irettesetter meg

[AnonymBruker]

Har en sønn som er student, og som har blitt veldig fornuftig etter at han begynte å studere økonomi og fikk seg samboer.

Han har alt på stell økonomisk, alt i leiligheten deres passer sammen da det er kjøpt samtidig, han er veldig opptatt av å tenke positivt, strategisk og planlegge.

Jeg og hans far gikk fra hverandre da han var liten, og han sier at han ønsker seg det livet som han ikke fikk av udugelige foreldre (særlig hans far)

Når jeg er på besøk får jeg ofte moralprekener om at jeg må slutte å stresse, tenke positivt og planlegge livet mitt.

Jeg er ikke i arbeid lenger på grunn av kronisk sykdom, og det er mange praktiske ting jeg må ha hjelp til, men spør han sjelden om hjelp.

Jeg mistet samboer plutselig til sykdom for to år siden, og det har selvfølgelig livet bært preg av.

Jeg solgte leiligheten med stort tap og må derfor leie.

Møblementet jeg har er litt forskjellig med møbler jeg har arvet, kjøpt og tatt vare på fordi det er affeksjonsverdi, men min sønn mener jeg skal kjøpe nytt slik at alt passer sammen, og skjønner ikke at jeg har behov for å ta vare på ting fra mitt tidligere liv.

Jeg har liten familie som bor langt unna og som har lite kontakt, mens hans samboer har stor familie som er knyttet tett sammen.

Han er nok litt skuffet over at jeg ikke er mer slik som hans svigermor :

-Supersprek og frisk som en fisk

-Strålende godt humør

-I jobb som hun elsker og utdanner seg nå til coach i tillegg.

-Pen og selvsikker

-Bor i en flott leilighet der alle møbler er nyinnkjøpt og passer sammen

-Hun er også skilt, men sammen med en ny mann som er direktør

-Hun har bil

-Hun kan overraske min sønn og hans kjæreste med å male deres leilighet helt alene, i løpet av en helg

 Jeg føler meg nedbrutt og negativ etter å ha vært på besøk hos de, og føler at han hadde hatt det mye bedre hvis jeg ikke var en del av hans liha

 Han er nok litt for ung og uerfaren med å forstå at livet ikke bare er oppturer, og at det ikke bare er å tenke positivt.

 

😔

Anonymkode: 9f19c...e7c

[TinaChristina]

Din sønn høres ut som en utakknemlig, bortskjemt liten drittunge. Han må settes på plass.

[AnonymBruker]

TinaChristina skrev (Akkurat nå):

Din sønn høres ut som en utakknemlig, bortskjemt liten drittunge. Han må settes på plass.

Han har nok rett i at jeg er negativ og stresser mye, men jeg har hatt et tøft liv der jeg har blitt rammet av mye sykdom og sorg, og det er ikke min feil for jeg har prøvd å gjøre det beste ut av det.

Jeg føler meg ofte dum når jeg blir sammenlignet mot folk som er friske, og som har hatt et liv der det meste har gått bra.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

En litt kjip situasjon. Hvis du ikke kjenner at du greier å stå opp for deg selv, og bli enige om hvordan dere skal omgås, så kan du be om å møtes hos en terapeut. Dere trenger nok en utenforstående til å lede samtalen, og sønnen kan ta regningen 😊

Anonymkode: f46dd...a63

[AnonymBruker]

Kanskje du har litt å lære av din sønn?

Anonymkode: 06a5f...d7a

[AprilLudgate]

Hva med å ta en alvorsprat med ham?

Han er nå i alderen hvor man lærer det han formidler. Den tankegangen pushes ganske hardt i studietiden, det gjorde det når jeg studerte og.

Si du er stolt av alt han har fått til, men mange vil gjennom livet oppleve at dører smeller hardt i ansiktet på den ene eller andre måten. Så kanskje han kan være litt mindre bastant. 
 

Og bare si det som det er, du skjønner at din standard er mindre verdsatt i samfunnet hos de som måler etter prestasjon og økonomiske faktorer - men nå fikk du de kortene du fikk og må bare akseptere det. Og det må han og. 
 

MEN: det kan være han synes du klager mye? Du avslutter jo med en setning som uttrykker offerrolle - «bedre om jeg bare ikke var en del av deres liv da». 
 

Så kanskje du kan prøve å se litt inn i deg selv og? Iallefall når du er der på besøk? 

[AnonymBruker]

Tror nesten jeg hadde klappet til ham.

Han høres ikke akurat økonomisk ut hvis han MÅ ha møbler og interiør som passer sammen,nytt osv. Det er min mening

Anonymkode: 49bb4...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du har litt å lære av din sønn?

Anonymkode: 06a5f...d7a

Det har jeg absolutt, men han er veldig opptatt av at livet kan snus bare man tenker positivt 

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

Har han ikke lært at folk er forskjellige?? 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg og hans far gikk fra hverandre da han var liten, og han sier at han ønsker seg det livet som han ikke fikk av udugelige foreldre (særlig hans far)

Han sier jo at du også var udugelig i hans øyne... 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

han er veldig opptatt av å tenke positivt, strategisk og planlegge.

 

Det er vel og fint det. 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Møblementet jeg har er litt forskjellig med møbler jeg har arvet, kjøpt og tatt vare på fordi det er affeksjonsverdi, men min sønn mener jeg skal kjøpe nytt slik at alt passer sammen, og skjønner ikke at jeg har behov for å ta vare på ting fra mitt tidligere liv.

 

Du får si til han at din strategi er å spare penger og at det derfor er godt nok for deg og at du ikke har behov for å gjøre endringer. Bruk hans språk. 

 

Anonymkode: 50f60...d27

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (5 minutter siden):

Hva med å ta en alvorsprat med ham?

Han er nå i alderen hvor man lærer det han formidler. Den tankegangen pushes ganske hardt i studietiden, det gjorde det når jeg studerte og.

Si du er stolt av alt han har fått til, men mange vil gjennom livet oppleve at dører smeller hardt i ansiktet på den ene eller andre måten. Så kanskje han kan være litt mindre bastant. 
 

Og bare si det som det er, du skjønner at din standard er mindre verdsatt i samfunnet hos de som måler etter prestasjon og økonomiske faktorer - men nå fikk du de kortene du fikk og må bare akseptere det. Og det må han og. 
 

MEN: det kan være han synes du klager mye? Du avslutter jo med en setning som uttrykker offerrolle - «bedre om jeg bare ikke var en del av deres liv da». 
 

Så kanskje du kan prøve å se litt inn i deg selv og? Iallefall når du er der på besøk? 

Når jeg skriver at "det kanskje er bedre at jeg ikke er en del av hans liv", så tar jeg ikke offerrollen, men tenker at jeg er en skuffelse for han og at han er flau over meg.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

Jeg syns det virker som at du setter deg i en slags offerposisjon. Hvis du gjentatte ganger stresser og kommer til han for å surve så skjønner jeg jo at han er lei? Hvordan du har det hjemme har jo ikke han noe med uansett, men jeg kan love deg at jeg også «irettesetter» min mor når hun bare fokuserer på det negative, går å bekymrer seg for ting hun ikke trenger, og rett og slett maser om ting hun ikke har noe med. Det er mas, alt sammen. Det er noen ting i livet man ikke velger, helt klart. Og det er kjipt å høre at du har hatt det vondt i livet, men man er faktisk ansvarlig for egen lykke selv altså.

Anonymkode: 07ed4...1f5

[AnonymBruker]

Tipper han er rundt 20-25? Verdensmesteralderen. De fleste av oss har vært der. Da vi trodde vi hadde forstått alt i livet. Der vi hadde ordnet oss, men ikke vært utfor de verste og hardeste motbakkene helt enda..

Verdensmestere vet svært lite. De som ikke forstår nyanser, gråsoner og at de av og til faktisk bare må holde kjeft.. Det er alltid de som har mest å si.. 

Kondolerer så masse for at du mistet din kjære ❤️ Jeg er så lei meg for at livet ditt falt i grus og du måtte grave deg opp helt alene samtidig som du var i sorg ❤️ 

Sønnen din kan ikke, akkurat som ingen andre, definere deg som menneske ❤️

Han tror at alle lever som influensere. La oss håpe at han går på en smell snart å våkner opp! Mange som trenger det for tiden ❤️

Anonymkode: 95e91...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har han ikke lært at folk er forskjellige?? 

Han sier jo at du også var udugelig i hans øyne... 

Det er vel og fint det. 

Du får si til han at din strategi er å spare penger og at det derfor er godt nok for deg og at du ikke har behov for å gjøre endringer. Bruk hans språk. 

 

Anonymkode: 50f60...d27

Jeg har ikke de møblene jeg har fordi jeg er opptatt av å spare penger, men fordi jeg liker de og at flere av tingene jeg har betyr noe for meg.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tipper han er rundt 20-25? Verdensmesteralderen. De fleste av oss har vært der. Da vi trodde vi hadde forstått alt i livet. Der vi hadde ordnet oss, men ikke vært utfor de verste og hardeste motbakkene helt enda..

Verdensmestere vet svært lite. De som ikke forstår nyanser, gråsoner og at de av og til faktisk bare må holde kjeft.. Det er alltid de som har mest å si.. 

Kondolerer så masse for at du mistet din kjære ❤️ Jeg er så lei meg for at livet ditt falt i grus og du måtte grave deg opp helt alene samtidig som du var i sorg ❤️ 

Sønnen din kan ikke, akkurat som ingen andre, definere deg som menneske ❤️

Han tror at alle lever som influensere. La oss håpe at han går på en smell snart å våkner opp! Mange som trenger det for tiden ❤️

Anonymkode: 95e91...ab6

24

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

24

Anonymkode: 9f19c...e7c

Ikke sant. Ja det sier egentlig det meste. Og jeg heier på deg som har hode på rett plass ang møbler. Det er en helt sykt trend dette med at hjem skal se ut som blanding av et interiørblad og venterommet på legekontoret... Ikke rart mange har så dårlig råd når de tror de må prestere så hardt med så dyre ting hele tiden...

Anonymkode: 95e91...ab6

[kubrak]

Hvorfor skal folk henge seg opp i hva slags møbler andre har? Er bare jål. Den yngre garde blir fortalt av sosiale medier at man må bruke penger (sparing er gammeldags), at man er sin egen lykkes smed og at "the sky is the limit", men det stemmer jo ikke når man har sykdom og døgnet bare har 24 timer.

[AnonymBruker]

Han er nok preget av hvordan livet hans har vært til nå. Med skilte foreldre etc. Har du vært i jobb når han var barn og hatt mulighet for å gi ham det samme som andre? Har far bidratt til dette?

Tenker at han sikkert ønsker et annet liv for seg fremover, mer likt som kjærestens?  Med engasjerte foreldre og tett familie. Det er ikke unaturlig. Barn/unge ønsker ofte det samme som andre, kanskje særlig i familiesituasjon.
Han er ikke en dårlig ung mann pga det.
Han vil nok også etterhvert se verdien i det du har gitt ham.

 

Anonymkode: c6586...0ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har ikke de møblene jeg har fordi jeg er opptatt av å spare penger, men fordi jeg liker de og at flere av tingene jeg har betyr noe for meg.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Joda, det skrev du også i HI, men si noe annet til han. Som jeg skrev, bruk hans språk. Han er opptatt av økonomi, strategi. Da sier du det for å tilfredsstille hans hjerne. Du sparer penger ved å IKKE kjøpe ting nytt, men å ta vare på det du allerede har. Det er spesielt viktig når man er i en økonomisk svak posisjon som du er. 

Anonymkode: 50f60...d27

[AnonymBruker]

Bort med mindreverdighetskomplekser, du er god nok som du er.

 

 

Anonymkode: 8eb87...d6d

[AnonymBruker]

Høres ut som du sammenligner deg litt vel mye med sønnens svigermor her. 
Pen? Direktørmann? Bil? Hallo?

Du har sikkert noe positivt å bidra med du også!

Og hva er dette fokuset på nye møbler… det høres veldig barnslig ut. 
(skrevet ved et sofabord fra 40-tallet. Spisestue og et skap fra samme periode. Barskap, 50-tallet. Tv-bordet mitt? 70-tallet. )

Anonymkode: 3a312...ff1