Voksent barn som irettesetter meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Han har nok rett i at jeg er negativ og stresser mye, men jeg har hatt et tøft liv der jeg har blitt rammet av mye sykdom og sorg, og det er ikke min feil for jeg har prøvd å gjøre det beste ut av det.

Jeg føler meg ofte dum når jeg blir sammenlignet mot folk som er friske, og som har hatt et liv der det meste har gått bra.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

så\, hvi shan har rett - hva gjør du  med dette for egen del? Henger du fast i det negative og forsvarer deg med at det er fordi fortiden var slik og sånn eller prøver du bli mer positiv? 

Alt det andre er jo ting du kan sende tilbake, som at du ikke ser verdien økonomisk i å erstatte møbler som for deg fungerer, at du bidrar til miljøet ved å ikke henge deg på en kjøpetrend samtidig som du sparer penger og er økonomisk på denmåten

Jeg tror kanskje det som er det egentlige grunnleggende her er at dere er forskjellige som mennesker, og at han ikke ønsker være deg og gjøre samme "feil" slik han ser det og likevel er trygg nok på deg til å faktisk snakke med deg om det, mens du tar det som kritikk fordi du vet at det kanskje er litt sannhet i det han sier? 

Anonymkode: 6ac33...52f

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg glemte å ta med i hovedinnlegget at jeg ofte får luftveisinfeksjoner, og det reagerer min sønn på og blir irritert.

Selv om jeg prøver å spise sunt og sove nok, blir jeg smittet, og dette skjønner ikke min sønn er mulig.

Bare det siste halvåret har jeg hatt covid igjen, halsbetennelse og nå i det siste en influensa som det tar lang tid å bli frisk av, men hører mange er syke.

Jeg tar kollektivtransport og der hoster jo folk rundt meg i vilden sky, og det er jo lett å smitte hverandre, og jeg bor i bygård med mange andre og deler håndtak og oppgang.

Tror at immunforsvaret er dårlig pga stress jeg har i livet, men prøver å gjøre det beste ut av det.

 

 

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

Er det han som sammenlikner deg og svigermor, eller er det du som gjør det?

Anonymkode: 3bb1a...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres ut som du sammenligner deg litt vel mye med sønnens svigermor her. 
Pen? Direktørmann? Bil? Hallo?

Du har sikkert noe positivt å bidra med du også!

Og hva er dette fokuset på nye møbler… det høres veldig barnslig ut. 
(skrevet ved et sofabord fra 40-tallet. Spisestue og et skap fra samme periode. Barskap, 50-tallet. Tv-bordet mitt? 70-tallet. )

Anonymkode: 3a312...ff1

Han sier ikke at han sammenligner meg med sin svigermor, men hun er det motsatte av meg, og skjønner godt at han hadde ønsket en mor som var i full vigør.

Hun har bare vært heldig og trukket et bedre kort enn meg

Hadde ikke jeg blitt kronisk syk så hadde jeg vært i jobb, hatt bil og vært mer selvhjulpen.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det han som sammenlikner deg og svigermor, eller er det du som gjør det?

Anonymkode: 3bb1a...9ba

Begge to 

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

Men hvordan kan han bli irritert på deg for at du er syk? eller at du ikke bruker penger på nye møbler? 
det går jo ikke ut over han pÅ noen som helst måte.

 

På måten du skriver, så får jeg litt inntrykk av at du er litt klagete, og at du har veldig mindreverdighetskompleks i forhold til svigermoren hans. 
Ja, du har opplevd mye motgang, men du aner jo ikke hva hun har stått i. 
 

 

Anonymkode: cd81a...3fb

[AnonymBruker]

Du høres litt ut som min mor ts, hun er veldig opptatt av egen helse og egne vansker. Hun har ikke hatt et lett liv på noen måte, og hun har genuint mange helseproblemer som naturlig nok er fokus, det må det jo også være men hun ser seg heller ikke utenfra. Hun er mer enn bare et vanskelig liv og helseproblemer og hun undervurderer de rundt seg når hun til stadighet forklarer i detalj om vanskene.

Vi forstår at hun er mye syk og sliten. Vi forstår at det koster tid, penger og energi å måtte følge opp helseplagene men vi har også lyst p tilbringe tid sammen med henne der alle er tilstede i øyeblikket og nyter det som kan nytes. 
 

Hun syter ikke, men alt hun snakker om er jo kjipe ting så da står man jo der og ikke kan dele noe nesten selv fordi hun har det alltid vanskelig. Det blir ikke toveis.

Anonymkode: a6136...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvordan kan han bli irritert på deg for at du er syk? eller at du ikke bruker penger på nye møbler? 
det går jo ikke ut over han pÅ noen som helst måte.

 

På måten du skriver, så får jeg litt inntrykk av at du er litt klagete, og at du har veldig mindreverdighetskompleks i forhold til svigermoren hans. 
Ja, du har opplevd mye motgang, men du aner jo ikke hva hun har stått i. 
 

 

Anonymkode: cd81a...3fb

Jeg vet at hun er frisk, har vært i jobb hele livet, ikke har mistet partner, har god økonomi og ikke har noen utfordringer som hindrer henne å leve slik hun ønsker.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du høres litt ut som min mor ts, hun er veldig opptatt av egen helse og egne vansker. Hun har ikke hatt et lett liv på noen måte, og hun har genuint mange helseproblemer som naturlig nok er fokus, det må det jo også være men hun ser seg heller ikke utenfra. Hun er mer enn bare et vanskelig liv og helseproblemer og hun undervurderer de rundt seg når hun til stadighet forklarer i detalj om vanskene.

Vi forstår at hun er mye syk og sliten. Vi forstår at det koster tid, penger og energi å måtte følge opp helseplagene men vi har også lyst p tilbringe tid sammen med henne der alle er tilstede i øyeblikket og nyter det som kan nytes. 
 

Hun syter ikke, men alt hun snakker om er jo kjipe ting så da står man jo der og ikke kan dele noe nesten selv fordi hun har det alltid vanskelig. Det blir ikke toveis.

Anonymkode: a6136...971

Jeg snakker ikke mye om helsen hverken det fysiske eller mentale, men jeg har vært litt uheldig med bolig og økonomi, og det er det min sønn henger seg opp i.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

Ts her

Kom på en annen ting nå som jeg burde tatt med i hovedinnlegget:

Da sønnen min var liten hadde han veldig lav terskel for at jeg og faren kunne snakke sammen, uten at han sa at vi skulle slutte å krangle.

Han har aldri hørt meg og min eks krangle, men vi har snakket sammen og diskutert uten å heve stemmen, og når sønnen vår sa at vi skulle slutta å krangle, sa vi til han at vi ikke kranglet men at vi snakket sammen, så han er veldig sensitiv for dette.

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vet at hun er frisk, har vært i jobb hele livet, ikke har mistet partner, har god økonomi og ikke har noen utfordringer som hindrer henne å leve slik hun ønsker.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Du fremstår litt bitter i måten du skriver på gjennom innleggene. Kanskje du bør prøve å snu fokuset og prøve å se litt lysere på livet. Fremstå mer positivt og ikke være så opptatt av hvem du ikke er. Forhold påvirkes av sånt. Tenk at du er god nok, ikke fokuser på det du ikke får gjort noe med, men på det du faktisk kan påvirke.

Og det er feks at du blir et positivt innslag i din sønns liv i stedet for et negativt.

Anonymkode: c6586...0ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg vet at hun er frisk, har vært i jobb hele livet, ikke har mistet partner, har god økonomi og ikke har noen utfordringer som hindrer henne å leve slik hun ønsker.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Du vet fortsatt ikke hva hun har stått i i livet. 
 

Om sønnen din ber deg være mer positiv, så opplever han vel at du har et veldig negativt syn og negativ utstråling da? Det kan jo absolutt være noe i det - om ikke så hadde han vel ikke bedt deg være mer positiv. 

Anonymkode: cd81a...3fb

[AnonymBruker]

Han høres ut som en typisk nyrik jålebukk.   
Du beskriver:
Uempatisk og mangler omsorgsevne. Opptatt av fasade fremfor dybde og innhold. Sløser med penger. Sjelløs. Umoden. Skråsikker. Materialistisk. Egenrådig. Lytter ikke. Mangler humor, varme, sjarm. Urealistisk. Upraktisk. Moralistisk.
Rett og slett en type det er veldig vanskelig å like.  
 

Anonymkode: 84fd5...b59

[AnonymBruker]

Slapp av TS. Sønnen din har oppdaget nye måter å gjøre ting på, tenke på, og leve på. Han er lett rammet av nyfrelst. Det går over. Alt dette nye nå er spennende og skinnende, og virker på ham som den eneste korrekte måten å leve på. La ham styre på. 

Og så kan du huske på at det vil alltid være uendelig mange mennesker som er uenige med deg i dine valg og dine prioriteringer. Det er helt ok, du er mest sannsynlig like uenig i deres. Stå for de valgene du har tatt, det livet du lever, og det som skjer. Hvem bryr seg om andre folk kjøper alle møblene sine samtidig? Poenget er at DU skal trives der DU bor.

Kanskje du skal ta noen timer hos en psykolog for å lære å stå støtt i deg selv? Se litt lysere på ting? Trives bedre? Sønnen lander nok igjen, men kanskje greit å få snakket litt med noen om opplevelsene rundt det..

Anonymkode: 38bfc...4f6

[AnonymBruker]

Du høres ut som du har satt deg i en offerrolle.

Jeg ble født inn i barnevernet og var kasteball i systemet frem til jeg flyttet for meg selv som 16 åring.

Møtte eksmannen da jeg var i tidlig 20 årene, ble gravid og syk og ungen fikk spesielle behov.

Var 40 og ufør da jeg skilte meg og sto alene med fullt foreldreansvar og daglig omsorg for barnet.

Men jeg har alltid prioritert å tenke fremover og ta utfordringene som kommer på strak arm.

Joda, det har vært steinhardt til tider, men jeg har nektet å la negative ting gi meg negative holdninger. Jeg var opptatt av hva jeg kunne lære og vokse på og hvordan jeg kunne bruke de erfaringene til noe positivt.

Møtte så en enkemann med 2 barn på samme alder som min.

De og hadde gått igjennom helvete og tilbake da hun døde av kreft.

Men som meg så valgte han å se fremover og håpet om at han kunne finne kjærligheten igjen.

Og vi fant hverandre. Har nå et nydelig hjem og hverandre.

Å sammenligne deg selv med andre er bare å bryte deg selv ned.

Jeg har aldri sammenlignet meg med andre eller følt på sjalusi.

Jeg er trygg i den jeg er. Jeg har det jeg har og jeg har dealet med kortene jeg har fått tildelt.

Og de har sugd mye og ofte, men da er det bare å stokke om kortene og prøve igjen.

Livet er skjørt og kort.

Vi dør bare én gang.

Å leve gjør vi hver dag og jeg vil gjøre det beste ut av de dagene jeg har igjen av dette livet.

Mht sønnen din så er han ung og har tydeligvis verdier som handler om penger og status. Det at han er så opptatt av det får meg til å lure på hvordan han vokste opp og hvilke holdninger dere som foreldre hadde.

Jeg vokste opp fattig. Men jeg skammet meg aldri. Jeg visste hva som er viktig. Gode verdier og holdninger, ikke bruke mer enn en har, aldri låne penger, være raus og generøs. Behandle andre som jeg vil bli behandlet selv. Ikke dømme, være åpen og nysgjerrig på mennesker. 

Vet egentlig ikke helt hvor overnevnte kommer fra da jeg hovedsakelig måtte klare meg selv siden barneskolen, så hadde ingen forbilder 🤔🤭

Uansett. Barna våre kunne i prinsippet bli bortskjemte drittunger. Vi har veldig god økonomi og hans barn er sikret økonomisk pga morsarven.

Men vi vokste begge opp med lite. Så her kjøres 80 talls oppdragelse med ansvar og konsekvenser av handlinger. At penger ikke vokser på trær og ønsker de masse dyre ting må de gå på skole og utdanne seg innen et yrke som gir god lønn. Men det viktigste er faktisk å finne et yrke en brenner for. Noe du elsker og gleder deg til å jobbe med.

 

Anonymkode: 55223...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du vet fortsatt ikke hva hun har stått i i livet. 
 

Om sønnen din ber deg være mer positiv, så opplever han vel at du har et veldig negativt syn og negativ utstråling da? Det kan jo absolutt være noe i det - om ikke så hadde han vel ikke bedt deg være mer positiv. 

Anonymkode: cd81a...3fb

Jeg har alltid hatt godt humør og vært like positiv som andre, men når man blir handikappet og ikke klarer det samme som tidligere, blir ting fort stress og litt vanskelig synes jeg.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du høres ut som du har satt deg i en offerrolle.

Jeg ble født inn i barnevernet og var kasteball i systemet frem til jeg flyttet for meg selv som 16 åring.

Møtte eksmannen da jeg var i tidlig 20 årene, ble gravid og syk og ungen fikk spesielle behov.

Var 40 og ufør da jeg skilte meg og sto alene med fullt foreldreansvar og daglig omsorg for barnet.

Men jeg har alltid prioritert å tenke fremover og ta utfordringene som kommer på strak arm.

Joda, det har vært steinhardt til tider, men jeg har nektet å la negative ting gi meg negative holdninger. Jeg var opptatt av hva jeg kunne lære og vokse på og hvordan jeg kunne bruke de erfaringene til noe positivt.

Møtte så en enkemann med 2 barn på samme alder som min.

De og hadde gått igjennom helvete og tilbake da hun døde av kreft.

Men som meg så valgte han å se fremover og håpet om at han kunne finne kjærligheten igjen.

Og vi fant hverandre. Har nå et nydelig hjem og hverandre.

Å sammenligne deg selv med andre er bare å bryte deg selv ned.

Jeg har aldri sammenlignet meg med andre eller følt på sjalusi.

Jeg er trygg i den jeg er. Jeg har det jeg har og jeg har dealet med kortene jeg har fått tildelt.

Og de har sugd mye og ofte, men da er det bare å stokke om kortene og prøve igjen.

Livet er skjørt og kort.

Vi dør bare én gang.

Å leve gjør vi hver dag og jeg vil gjøre det beste ut av de dagene jeg har igjen av dette livet.

Mht sønnen din så er han ung og har tydeligvis verdier som handler om penger og status. Det at han er så opptatt av det får meg til å lure på hvordan han vokste opp og hvilke holdninger dere som foreldre hadde.

Jeg vokste opp fattig. Men jeg skammet meg aldri. Jeg visste hva som er viktig. Gode verdier og holdninger, ikke bruke mer enn en har, aldri låne penger, være raus og generøs. Behandle andre som jeg vil bli behandlet selv. Ikke dømme, være åpen og nysgjerrig på mennesker. 

Vet egentlig ikke helt hvor overnevnte kommer fra da jeg hovedsakelig måtte klare meg selv siden barneskolen, så hadde ingen forbilder 🤔🤭

Uansett. Barna våre kunne i prinsippet bli bortskjemte drittunger. Vi har veldig god økonomi og hans barn er sikret økonomisk pga morsarven.

Men vi vokste begge opp med lite. Så her kjøres 80 talls oppdragelse med ansvar og konsekvenser av handlinger. At penger ikke vokser på trær og ønsker de masse dyre ting må de gå på skole og utdanne seg innen et yrke som gir god lønn. Men det viktigste er faktisk å finne et yrke en brenner for. Noe du elsker og gleder deg til å jobbe med.

 

Anonymkode: 55223...8c9

Det var ikke så mye penger da han vokste opp, iallefall ikke hos hans far, så han er veldig opptatt av økonomisk sikkerhet.

ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som at sønnen din vil deg vel og forsøker å få deg til å snu ditt mindset fra å være trist og nedfor til å i stedet bli litt gladere og kunne nyte livet?

Han ønsker kanskje å hjelpe deg litt så du får det bedre økonomisk og kanskje hjelpe deg med å lage noen bedre planer/budsjett så du kan nyte livet fremover?

Han høres ut til å ville hjelpe deg med å få det penere rundt deg også.    

Ikke tolk alt i verste mening, din sønn er ung og kanskje litt klønete i sin formidling, men mellom linjene dine så høres han jo kun ut til å ville deg alt godt.    Ikke sammenlign deg med hans svigerfamilie, fokuser på deg selv og ditt forhold til sønn og svigerdatter.  Det kan jo være at de kanskje har noen gode ideer?

 

Anonymkode: 55e94...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det høres ut som at sønnen din vil deg vel og forsøker å få deg til å snu ditt mindset fra å være trist og nedfor til å i stedet bli litt gladere og kunne nyte livet?

Han ønsker kanskje å hjelpe deg litt så du får det bedre økonomisk og kanskje hjelpe deg med å lage noen bedre planer/budsjett så du kan nyte livet fremover?

Han høres ut til å ville hjelpe deg med å få det penere rundt deg også.    

Ikke tolk alt i verste mening, din sønn er ung og kanskje litt klønete i sin formidling, men mellom linjene dine så høres han jo kun ut til å ville deg alt godt.    Ikke sammenlign deg med hans svigerfamilie, fokuser på deg selv og ditt forhold til sønn og svigerdatter.  Det kan jo være at de kanskje har noen gode ideer?

 

Anonymkode: 55e94...b15

Ja han ønsker meg alt vel, men ønsker også at jeg skal leve mer som han.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

TinaChristina skrev (1 time siden):

Din sønn høres ut som en utakknemlig, bortskjemt liten drittunge. Han må settes på plass.

Dette høres ut til å være det dårligste rådet jeg har hørt!   Ville nok ha gjort det jeg kunne for å ha ett godt forhold til ett voksent barn.  Har selv en svigerinne som er en samler/hoarder.  Nå vet jeg ikke hvordan du har det hjemme, men kan det være at du sitter med mange (men litt for mange) ting og kanskje kan ta imot litt hjelp slik at du får det penere hjemme?  HVis du er fornøyd slik du har det så bør du fortelle det på en hyggelig måte til din sønn.  Dialog er tingen, kjeft ville jeg nok ha unngått...

Anonymkode: 55e94...b15