Voksent barn som irettesetter meg

[AnonymBruker]

Kjære deg, dette høres ut som en vond situasjon. Jeg tror dog at sannheten ligger en plass midt mellom deg og din sønn. 
 

Det er litt vanskelig å få tak i hva som er dine tolkninger og følelser og hva som er din sønns faktiske tanker. 
 

Først av alt, det ER vanskelig å være positiv når livet har påført oss mye vondt. Dette er din sønn for ung til å forstå, han mangler erfaring. Og så er det dessverre slik at noen har mer uflaks; det er akkurat som om noen bare er uheldige selv om noen også mener det handler om hva man fokuserer på. 
 

Denne greia rundt møbler fremstår rar fra hans side; du har din smak han har sin. Det er ikke hans business.

Dette med svigermor er nok en kombinasjon av hans sammenlikning og din følelse av å være underlegen. 
 

Du burde nok snakke med ham og fortelle hvordan du har det, men uten anklager. Spør ham hva slags relasjon han ønsker å ha og utforsk hvor problemet ligger. 

Anonymkode: f96ea...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja han ønsker meg alt vel, men ønsker også at jeg skal leve mer som han.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

du skriver at han ønsker at du er som svigermor:   frisk og sprek, glad og i godt humør og selvsikker.   Det betyr at du vel selv mener at du er det motsatte.... Kanskje ikke så rart at din sønn forsøker å hjelpe deg inn i ett bedre mindsett?  Ikke kos deg med misnøyen ved å være offer.   Ta i mot de velmente rådene den som elsker deg mest her i verden faktisk gir deg!

Anonymkode: 55e94...b15

[AnonymBruker]

Han er kanskje myndig, men han har ikke blitt voksen eller moden enda. Han får seg nok en smell før eller siden i form av at livet blir tøft for alle, da blir han forhåpentligvis mer sympatisk og forståelsesfull. 

Anonymkode: 520fe...161

[Helene]

Ts, jeg kjenner meg igjen i deg. Kronisk sykdom og mangel på initiativ. Den store forskjellen er at jeg eier min egen bolig fortsatt. Jeg har arvet møbler. Elsker spisestue fra mine besteforeldre. Det siste jeg kjøpte nytt var sengen min og en lenestol for 3 år siden. Ellers eier jeg ting som jeg har hatt gjennom 20-30 år. Klær kjøper jeg stort sett brukt.  Unntaket er undertøy. Min datter kritiserer meg innimellom, da tenker jeg igjennom hva hun sier. Men dette er ikke noe som din sønn. Du bør absolutt sette han på plass. Han oppleves som en bedreviter. Du har levd livet. Ta din plass. Stå opp for deg selv. 

[AnonymBruker]

er det slik at når du møter din sønn så bruker du faktisk veldig mye av tiden til å klage over vondter, økonomi og mye annet?  kanskje interiør og annet ikke blir noe tema hvis du i stedet forsøker å kose deg med hyggelige samtaler om andre emner når dere møtes?   Hvis jeg hadde sett at min mamma ikke hadde det noe bra så ville jeg nok også ha kommet med forslag til løsning.  Problemene oppstår hvis den som har problemet egentlig bare ønsker å klage men aldri ønsker å gjøre noe med problemene.  Da blir det fort surr i dialogene.....

Anonymkode: 55e94...b15

[AnonymBruker]

Min mor og min bror har ganske lik dynamikk mellom seg som det du beskriver. Mor føler seg underlegen svigersene og i sammenligning kan hun fremstå problemfokusert. Bror forsøker å løfte blikket hennes og foreslå foreninger eller aktiviteter for å gjøre livet lysere. Mor tar det som kritikk og at det blir stilt høye krav til henne og føler seg enda verre. Er det litt sånn mellom dere ts? Det er godt mulig at sønnen din vil deg vel og har sine måter å gjøre livet sitt bedre som ikke fungerer for deg. Kanskje du kan forsøke å ta imot rådene som velmenende selv om han ikke helt og fullt forstår deg? Du trenger ikke gå inn på lange forklaringer, bare si at du gjør det på din måte. 

Anonymkode: ac8a6...425

[Helene]

Jeg blir sint på ts sine vegne. Nå har jeg heldigvis et annet forhold til min datter.  Hun er vokst opp med min sykdom. Hun hadde bare meg som forelder. Men resten av min familie har alltid kritisert meg. De kritiserer i hytt og pine. Gjør det som er best for deg. Lykke til 

[AnonymBruker]

Ikke gå til sønnen din for trøst, hvis det er det du gjør. Det er ikke hans ansvar å ta vare på dine vanskelige følelser. Gå til noen andre.

Hvis han begynner å styre og si hvordan du bør være og gjøre likevel. Si at du ikke ønsker råd fra ham og be ham slutte. Ikke be ham om hjelp, siden han skal argumentere imot hva du ønsker å ta vare på.

Jeg kjenner ikke dere to sin fortid, men her er det minst to som er dårlige på sette grenser og som blander seg inn i hverandres liv på en usunn måte når de er sammen.

Ikke engang jeg opptrer som dette og jeg vil ikke ha noe med mine foreldres vanskelige følelser å gjøre. Det er jeg ferdig med. Det spiller ingen rolle hva sønnen din sin grunn er. Aksepter at det ikke er noe å hente der og forhold deg til ham på en annen måte.

Anonymkode: db862...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

du skriver at han ønsker at du er som svigermor:   frisk og sprek, glad og i godt humør og selvsikker.   Det betyr at du vel selv mener at du er det motsatte.... Kanskje ikke så rart at din sønn forsøker å hjelpe deg inn i ett bedre mindsett?  Ikke kos deg med misnøyen ved å være offer.   Ta i mot de velmente rådene den som elsker deg mest her i verden faktisk gir deg!

Anonymkode: 55e94...b15

Jeg skriver ikke at han mener at jeg skal være mer som hans svigermor, for det har han ikke sagt, men jeg tolker det som om at han mener jeg skal være positiv hele tiden og muligens som henne.

Det han ikke forstår er at når man er syk og ikke klarer det som et friskt menneske klarer, så blir ting tyngre.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg skriver ikke at han mener at jeg skal være mer som hans svigermor, for det har han ikke sagt, men jeg tolker det som om at han mener jeg skal være positiv hele tiden og muligens som henne.

Det han ikke forstår er at når man er syk og ikke klarer det som et friskt menneske klarer, så blir ting tyngre.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Jeg tror du ønsker kun omsorg og sympati, men din sønn er jo en mann.  Menn forstår ikke helt hvordan damer fungerer på dette.  Mange ønsker kun sympati og omsorg og ingen tips tll hvordan man skal bli bedre og gladere.    Her tror jeg bare du bør endre litt på det å kanskje ikke be om så mye sympati på din sykdom.  Fokuser heller den tiden og de samtalene dere har sammen på noe annet enn din sykdom.  Her tror jeg genetikken og kjønn jobber mot deg dessverre.

Anonymkode: 55e94...b15

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når jeg skriver at "det kanskje er bedre at jeg ikke er en del av hans liv", så tar jeg ikke offerrollen, men tenker at jeg er en skuffelse for han og at han er flau over meg.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Ja, det tror jeg du kan ha litt rett i - i den livsfasen han er i nå.

Han har blitt formet i et miljø, har begrenset livserfaring og såvidt jeg forstår ikke hatt særlig motstand i større grad.

Det går jo an å være ærlig og si at du kan ha en forståelse for at han innerst inne er litt «flau» nå, og ønsker seg en annen variant. Det ønsker jo du og, alle ønsker det.

Men veldig mange får ikke det livet de drømte om - og man må kunne vise respekt selv om man ikke enda har den innsikten. 
 

Sannheten er at både han, samboer, svigermor og naboen for den saks skyld er ganske kort vei unna er liv de ikke ønsker seg.

Det kan være at man nesten mistet bussen til jobb den dagen, løp etter og ble påkjørt. Det kan være man blir utsatt for noe grusomt, eller, helt omvendt at man har skikkelig flaks og sjekker opp den føflekken som ville blitt kreft om man ventet. Eller, at man arvet hus i Oslo som nå kan selges for det dobbelte.

Det er greit å like et behagelig liv - alle gjør jo det. Men kjenn dine privilegier og vær forsiktig med å dømme situasjoner man ikke står i selv.

Og: erkjenn at man selv som voksen kan være flau over slike ting.

 

Samtidig tenker jeg at dersom du legger bort klaginga ovenfor ham og unner ham gode opplevelser og hverdag - og - lar det fare når han er naiv - så kanskje de ser deg som snill og omsorgsfull. Noe han jo vil sette pris på. 

[Helene]

Jeg lever . Å ha migrene er vondt. Har hatt dette siden 12 år. Mitt barn har kjent meg hele livet. På godt og vondt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han har nok rett i at jeg er negativ og stresser mye, men jeg har hatt et tøft liv der jeg har blitt rammet av mye sykdom og sorg, og det er ikke min feil for jeg har prøvd å gjøre det beste ut av det.

Jeg føler meg ofte dum når jeg blir sammenlignet mot folk som er friske, og som har hatt et liv der det meste har gått bra.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Men hvorfor er du negativ? Altså om du vil sitte og deppe alene så trenger du jo ikke påføre negativitet på andre? 

Anonymkode: 60b85...b7a

[AnonymBruker]

Bare lev som du gjør. Ditt hjem ditt liv.

Anonymkode: eca42...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Men hvorfor er du negativ? Altså om du vil sitte og deppe alene så trenger du jo ikke påføre negativitet på andre? 

Anonymkode: 60b85...b7a

Jeg synes ikke at jeg er negativ, men jeg har problemer i livet mitt og det tolker min sønn som at jeg stresser og er negativ.

Det at jeg har dårlig helse, er stress og negativitet for min sønn

Det at jeg er i sorg etter at min samboer døde, tolker min sønn som negativitet og stress

Det at Jeg solgte leiligheten med et dundrende underskudd, det tolker min sønn som stress og negativitet

Det at jeg nå leier en liten leilighet som ligger i en bydel der jeg aldri har ønsket å bo, tolker min sønn som stress og negativitet

Det at jeg er bekymret for min gamle far som begynner å bli syk, tolker min sønn som stress og negativitet.

Han ønsker egentlig bare å snakke om sol og sommer og at alle er positive

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

[AnonymBruker]

Jeg ville bare svart: du får vel mer livserfaring etter hvert. 

Anonymkode: 98e64...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes ikke at jeg er negativ, men jeg har problemer i livet mitt og det tolker min sønn som at jeg stresser og er negativ.

Det at jeg har dårlig helse, er stress og negativitet for min sønn

Det at jeg er i sorg etter at min samboer døde, tolker min sønn som negativitet og stress

Det at Jeg solgte leiligheten med et dundrende underskudd, det tolker min sønn som stress og negativitet

Det at jeg nå leier en liten leilighet som ligger i en bydel der jeg aldri har ønsket å bo, tolker min sønn som stress og negativitet

Det at jeg er bekymret for min gamle far som begynner å bli syk, tolker min sønn som stress og negativitet.

Han ønsker egentlig bare å snakke om sol og sommer og at alle er positive

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Hvis han tolker deg negativt i fht til disse tingene kan det jo være at du signaliserer negativitet selv om dem? Du virker veldig opphengt i alt som ikke er bra.

Ting blir ikke bedre om vi klager og ser negativt på ting vi ikke får gjort noe med.

Livet blir veldig mye bedre med en positiv innstilling. Både for deg selv og for dem rundt deg.

Anonymkode: c6586...0ed

[AnonymBruker]

tror du også bør respektere at din sønn ikke har tid og overskudd til å lytte til bare triste meldinger. Han orker ikke kun snakk om sorg, dårlig økonomi, dårlig helse, trist bosted osv.  Han har jo lyttet men du har tatt alle hans innspill som kritikk.  Hvis du fremover ønsker ett godt forhold til din sønn tror jeg du bør vurdere å endre deg litt i dialogen med ham.

Anonymkode: 55e94...b15

[Bacteria]

AprilLudgate skrev (1 time siden):

Ja, det tror jeg du kan ha litt rett i - i den livsfasen han er i nå.

Han har blitt formet i et miljø, har begrenset livserfaring og såvidt jeg forstår ikke hatt særlig motstand i større grad.

Det går jo an å være ærlig og si at du kan ha en forståelse for at han innerst inne er litt «flau» nå, og ønsker seg en annen variant. Det ønsker jo du og, alle ønsker det.

Men veldig mange får ikke det livet de drømte om - og man må kunne vise respekt selv om man ikke enda har den innsikten. 
 

Sannheten er at både han, samboer, svigermor og naboen for den saks skyld er ganske kort vei unna er liv de ikke ønsker seg.

Det kan være at man nesten mistet bussen til jobb den dagen, løp etter og ble påkjørt. Det kan være man blir utsatt for noe grusomt, eller, helt omvendt at man har skikkelig flaks og sjekker opp den føflekken som ville blitt kreft om man ventet. Eller, at man arvet hus i Oslo som nå kan selges for det dobbelte.

Det er greit å like et behagelig liv - alle gjør jo det. Men kjenn dine privilegier og vær forsiktig med å dømme situasjoner man ikke står i selv.

Og: erkjenn at man selv som voksen kan være flau over slike ting.

 

Samtidig tenker jeg at dersom du legger bort klaginga ovenfor ham og unner ham gode opplevelser og hverdag - og - lar det fare når han er naiv - så kanskje de ser deg som snill og omsorgsfull. Noe han jo vil sette pris på. 

Bra innlegg. Selv de som fremstår mest vellukka blant oss er bare sekunder og millimeter fra et annet liv til enhver tid. 
Det er en innsikt som kommer etter hvert. Og en innsikt som gjør at man får mer respekt for andre mennesker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han har nok rett i at jeg er negativ og stresser mye, men jeg har hatt et tøft liv der jeg har blitt rammet av mye sykdom og sorg, og det er ikke min feil for jeg har prøvd å gjøre det beste ut av det.

Jeg føler meg ofte dum når jeg blir sammenlignet mot folk som er friske, og som har hatt et liv der det meste har gått bra.

Ts

Anonymkode: 9f19c...e7c

Når man er ung og opplever sin første runde med "suksess" og mestring så blit man litt høy på seg selv. 

Har du forsøkt å forklare ham hvorfor ditt liv, din situasjon og din innredning er som den er? 

Eller..... jeg synes ikke du skal trenge å forklare så mye, men heller forklarr ham at du er stolt av alt han klarer å utrette, at det er bra han har livet "på stell", men at det er uuuuutrolig frekt å rakke ned på andre, klage på deres innredning, bolig og livssituasjon. At han skal prise seg lykkelig over å ennå ha helsa i vehold, ennå ikke opplevd sammlivsbrudd hvor alt deles og å måtte stå i å ha hjem, barn og alt annet når man også går igjennom samlivsbrudd. Og så hadde jeg sagt at besøket er over/dratt hjem/lagt på. 

Hilsen ung kvinne

Anonymkode: df624...15e