Gå til innhold

Dagen i dag er en grusom dag,


reddelinnea

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • 3 uker senere...

Nå er jeg lei me som vanlig. Og sliten. Sliten av livet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg er bare så trist og depremert og har så mye angst at jeg ikke vet mine armer råd. Også har det vært så lenge, i så mange år. Jeg har gitt opp fordi det har vært så lenge. Jeg orker ikke å kjempe mer. Føler meg tom i hodet med masse tanker. Er så forvirra og forstyrra. Vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil. Vet ingenting. Hvorfor er livet sånn? Hvorfor er alt så vanskelig og tungt? Hvorfor klarer jeg ikke å være glad eller å se noe fint i livet? Hvorfor er alt så mørkt? Hvorfor er det mørkt inne i meg når sola skinner utenfor? Hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det snart 17. mai og jeg gruer meg sånn. Synes det er så vanskelig med sånne dager. Fordi da er folk ute og er sosiale og er sammen med venner og venninner og sånn. Og prater og roper hurra og smiler og har det hyggeluig på cafe sammen med venninner. og folk ser på tog og går på tivoli og spiser is og pølser. Mennskene er lissom så glade, mens jeg ikke klarer å være glad. Og jeg får ikke til å være glad om jeg hadde hatt venninner også. Jeg klarer ikke å være glad. Istedenfor så sitter jeg bare inne og isolerer meg. Men det er min egen skyld siden jeg ikke tør å gå ut sammen med andre mennesker, men livet er så vanskelig og tungt alt sammen. Snufs. Jeg er lei meg fordi jeg går glipp av alt som er morro i livet fordi jeg ikke klarer å ha det noe morro. Jeg får det ikke til. Jeg klarer ikke. Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg er veldig depremert og det er ikke lett da. På 17.mai skal jeg bare være hjemme. Jeg orker ikke å gå ut heller. Orker det bare ikke å se på andre som har det så bra, mens jeg er ulykkelig og trist og har full av angst. Jeg er redd for alt sammen. Livredd alt jeg. Snufs. Vondt å være redd. Vondt med så mye angst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest gjest 0

Jeg skal bare til mamman og pappan min på 17 mai jeg! Jeg synes det er koselig å sitte på terrassen og grille sammen med dem!

En stooor :klem: til deg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Camelia
Nå er jeg lei me som vanlig. Og sliten. Sliten av livet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg er bare så trist og depremert og har så mye angst at jeg ikke vet mine armer råd. Også har det vært så lenge, i så mange år. Jeg har gitt opp fordi det har vært så lenge. Jeg orker ikke å kjempe mer. Føler meg tom i hodet med masse tanker. Er så forvirra og forstyrra. Vet ikke hvem jeg er eller hva jeg vil. Vet ingenting. Hvorfor er livet sånn? Hvorfor er alt så vanskelig og tungt? Hvorfor klarer jeg ikke å være glad eller å se noe fint i livet? Hvorfor er alt så mørkt? Hvorfor er det mørkt inne i meg når sola skinner utenfor? Hvorfor?

Hva med å begynne å ta i mot håndrekninger og gode råd du får av folk her inne? Du overser jo glatt alt??

Hvorfor skriver du dagbok? Gjør det noe fra eller til for deg? Hva ønsker du å oppnå med å skrive dagbok? Hva føler du at du oppnår? Utfordrer deg til å svare og ikke bare si hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld. :tristbla:

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dagbok jeg da.

Gjør det for å bruke opp tida lissom. Jeg sitter inne på nettet for å bruke opp tida mi akkurat som om når jeg ser på tv. Livet er så kjedelig og da er jeg her. Synes alt er dritt og kjedelig jeg da. Jeg klarer ikke å være glad eller lykkelig. Klarer ikke å se noe lyspunkt heller. Alt er svart lissom. :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 2 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

  • 2 uker senere...

Nå er det sommer og sol. Det er så vanskelig at det er sommer og sol. Til helgen er det meldt 26 grader og sol på strålende himmel. og da er sikkert folk på stranda og griller og hygger seg sammen med venner. Kanskje de spiller sandvolleyball, griller pølser og spiller badminton og ler og prater, er sosiale og har det gøy og bader og dykker. Lever livet.

Mens jeg bare sitter inne og tenker på hva jeg går glipp av. Jeg er bare så lei meg siden jeg ikke har noen venner å gå ut sammen med. Men jeg tør ikke å gå ut sammen med andre mennesker. Jeg har så sterk sosialangst og generell angst og depresjon at jeg ikke tør. Også takler jeg ikke det sosiale heller også har jeg asperger syndrom og har vanskeligheter sosialt. Så jeg klarer ikke å ta kontakt med andre og å snakke. En vanlig samtale mellom flere mennesker er så vanskelig for meg. Jeg føler meg helt utenfor de andre menneskene. Jeg trekker meg unna og blir musestille og da trekker også andre mennesker seg vekk fra meg også. Siden de tror jeg ikke vil ha kontakt. men jeg vil så gjerne, men jeg tør ikke pga. den store sosialangsten å ta kontakt med andre mennesker. Jeg takler det bare ikke.

Jeg synes livet er så vanskelig og tungt. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne vonde sirkelen jeg har kommet inn i. Jeg har hatt angst så lenge jeg kan huske og jeg lurer på hvor lenge jeg må slite sånn. hvor lenge jeg holder ut. Jeg har bare lyst til å avslutte dette livet. Jeg takler ikke livet og deres krav. Jeg takler ikke og føler meg utenfor. Utenfor menneskeverdenen. Utenfor fellesskapet. Jeg føler meg som et monster i en menneskeflokk. Hvordan skal jeg komme meg ut av dette? Jeg går til sosionom, og psykiater og psykiatrisk sykepleier en gang i uka. Og har vært innom psykiatrien siden jeg gikk på barneskolen. Jeg er lei av å ha det sånn. Og jeg prøver å leve som andre gjør., men jeg får ikke til. Og da føler meg meg misslykka siden jeg ikke får til det de andre får til og klarer. Jeg rakker ned på meg selv. Selvtillitten min er på bånn. Jeg hater meg selv så mye at jeg bare kunne ha dødd på sekundet. Hva skal jeg gjøre? Jeg får også medisiner. Men de hjelper ikke meg. Hvordan skal jeg bli som andre mennesker? Hvordan? Og hvorfor er jeg blitt som jeg har blitt? Hvorfor klarer ikke jeg å være sosial? Hvorfor klarer jeg ikke samfunnets krav og forventninger? Hvorfor takler jeg ikke livet? Hvorfor er jeg blitt misslykka meg? Hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...