Valentines ventehjørne

[Valentine]

Hei!

Jeg starter denne dagboken for å få samlet tankene mine litt. Jeg har surfet masse rundt på forumet de siste dagene, og dette er jo et fantastisk sted. Her er det alltid noen som har opplevd i alle fall noe tilsvarende en selv, og som kan hjelpe til med gode råd og støtte . Jeg har så mange tanker og spørsmål etter at jeg oppdaget at jeg var gravid at jeg bare må skrive ned noen av dem for å få sortert litt. Jeg ønsker meg selv lykke til både med dagbok og frø i magen!

Jeg skrev litt om meg selv i forumet på fredag, og det forteller litt om meg og de første tankene:

Jøje meg. Jeg tok en test i går, og den viste at jeg var gravid. Jeg skal ta en til i dag, men kroppen min har lenge vist rare tegn jeg ikke har lyttet til, og som jeg nå plutselig forstår 

For å starte med det begynnelsen. Jeg sluttet på p-piller ved juletider for å bli en prøver. Jeg hadde så noen dager blødning i julen, uten at det egentlig minnet om en ekte mens. Jeg sluttet ikke på p-piller for at vi har noen hast med å bli gravide, men fordi jeg virkelig kjente meg stresset på tid. Jeg leser jo om dere som prøver leeeeenge etter at dere har sluttet før dere lykkes, og siden jeg er 33 nå, og har gått på pillen i rundt 10 år, regnet jeg med at dette kunne ta sin tid.

Siden jeg ikke har fått mensen tilbake har jeg vært MEGET bekymret. Jeg har sett for meg at jeg aldri kom til å bli fruktbar igjen, og at jeg kom til å bli barnløs. Siden jeg i det siste har hatt endel vondt i magen, så jeg kun på det som et dårlig tegn. Det at ikke mensen kom tilbake gjorde at tegnene overhodet ikke ble koblet til graviditet. Det var det siste jeg trodde. Plutselig i går slo det meg at jeg kunne jo bare ta en test, og jaggu. Der sto det en tydelig pluss! 

Først ble jeg glad, men så begynte jeg å tenke, og nå er jeg bare full av spørsmåll og bekymret. Jeg har for eksempel drukket masse vin (til og med vært full siste måned), spist sushi og muggelost og spekemat  . Ja, i det hele tatt gjort absolutt alt man ikke bør siden jeg rett og slett var 100 % sikker på at det ikke var noe i magen. Og for alt jeg vet kan jeg jo være langt på veg..

Hvor galt kan dette være? Hva kan egentlig skje?

Og, i morgen er vi invitert på middag til broren min sammen med noen venner. Selvsagt på sushi og vin. Vi kan av ulike grunner ikke melde avbud nå, men siden flere av de som skal komme ikke er nære venner av meg vil jeg heller ikke si noe. Hva i alle dager skal jeg gjøre?  Kan jeg spise litt uten å skulle bekymre meg for at det er farlig. Jeg har jo allerede spist sushi flere ganger.. Tror dere virkelig det er farlig å pirke litt forsiktig i maten? Hvordan ville dere løst dette?

Dette ble et lang innlegg, men jeg føler meg fryktelig forvirret og full av ulike følelser. Jeg har ikke engang rukket å fortelle det til min kjære. Jeg har vært så veldig, veldig redd, og når jeg plutselig er gravid kom det så overraskende at jeg ble bekymret og ser masse problem og hinder, og gleden er litt underordnet akkurat nå. Vær snille og ikke dømme meg da. Dette er virkelig min største drøm, så jeg mener ikke å være utakknemlig for at jeg skal ha barn. Selvsagt burde jeg sett for meg at dette når som helst kunne skje. Jeg ble bare så overrumplet, og hadde ikke trodd dette før tidligst neste år. (Jeg hadde i alle fall regnet med å få en advarsel i form av mensen.)

Jeg skal søke mer rundt her inne i dag, for akkurat nå bekymrer jeg meg for hvordan jeg skal fortelle det til samboeren. Dette kommer til å sette ham litt ut, for han er litt redd barn, så jeg må være skånsom.

Jeg har prøvd å fokusere på det positive nå, og har kommet til flere ting:

1. Jeg røyker ikke

2. Jeg leste litt her inne da jeg sluttet på pillen, og dermed har jeg gått på vitamintabletter med folat i nesten tre måneder. Takk til dere her inne for det! Jeg hadde aldri hørt om folat før jeg leste om det her.

3. Siden jeg ikke har følt meg spesielt dårlig håper og tror jeg at min livsførsel ikke har gjort skade. (Oj, der hørtes det ut som jeg er en skikkelig festløve. Det er jeg ikke, men jeg tar ofte et glass vin.)

Altså; min glede over å være gravid er på veg til å ta over for den første overraskelsen og bekymringen. Nå tenker jeg mest på hvordan jeg skal legge dette frem for samboeren i kveld.

Til informasjon skal jeg til lege på onsdag, så da får jeg nok vite mer om hvor langt jeg faktisk er på veg. Kan jo være alt fra 1 mnd til over 3 mnd....

Jeg har nå endelig innfunnet meg med at jeg er gravid :-D . Det er rart. For noen dager siden var jeg sikker på kroppen min rett og slett holdt på å kollapse siden mer og mer oppførte seg så rart. Etter to graviditetstester og mye surfing her inne og på andre sider innser jeg jo at det slett ikke var en total kollaps, men graviditet! Det er merkelig det der hvordan man kan se bort fra helt tydelige tegn. Jeg ville tydeligvis ikke skjønne, for jeg har virkelig fått MANGE hint. Deilig er det å se at alle brikker faller på plass.

Større pupper, oppblåst mage, menssmerter og vonde "stikk" i lysken, tissing i tide og utide, tretthet og så videre. Jeg har også hatt en voldsom kløe, og har skiftet ut alle vaskemiddel siden jeg trodde det var en allergisk reaksjon:roll: ... Nå leser jeg at dette også er noe som kan følge med svangerskapet. Jammen er det mye rart man lærer..

Endret 3. april 2006 av Valentine

[Fibonacci]

Velkommen som dagbokskriver og masse lykke til med graviditeten!

Håper du vil trives her inne!

[pondusa]

Gratulerer med dagbok, og velkommen.

åssen gikk det forresten å fortelle det til den vordende pappan?

[Gjest miiip]

GRATULERER med graviditeten og velkommen til nabolaget!

[Cr@sh]

Gratulerer med en knert i magen... og med dagbok!

[Valentine]

Tusen takk for velkomsthilsner

Det gikk så fint å fortelle nyheten til samboeren!! Jeg grudde meg som en hund på reaksjonen, ikke det at jeg var redd han skulle bli sint, men jeg vet jo at han skulle ønsket dette ikke ville skje fort så han kan føle seg ung og fri lengst mulig. Jeg kjøpte med tulipaner og skrev et lite kort der jeg skrev hvor glad jeg var i ham og at han derfor ikke måtte få hjertestans i løpet av kvelden..

På forhånd hadde jeg handlet inn god mat og laget i stand, og jammen; tror dere ikke han akkurat denne dagen hadde bestemt seg for å kjøpe med en stor bukett tulipaner hjem! Og ikke bare det, men han hadde med seg en flaske champagne vi kunne dele i løpet av kvelden også!!

Da vi satte oss til bords helte han i og jeg latet som jeg drakk da vi skålte. Etter at vi hadde spist litt ga jeg ham kortet, og med en gang han hadde lest det så han på meg, smilte og spurte om jeg var gravid. Han ble ikke stresset, men tok det veldig pent og sa at dette kom til å bli bra, og at han skulle gjøre alt han kunne for at jeg ikke skulle føle meg alene oppi dette. Han ønsket å støtte meg, men jeg måtte nok hjelpe ham til å gjøre de riktige tingene. Det var akkurat det jeg trengte å høre, så jeg ble så utrolig glad.

Så der satt han og feiret med champagne og vi fikk en utrolig fin kveld sammen

På lørdag var jeg invitert på fest hos broren min. Det gikk også over all forventning. Jeg hadde gruet med for hvordan jeg skulle klare å skjule at jeg ikke drakk, men det løste seg elegant. Broren min har jobbet som bartender, så det ble kjørt på med drinker av alle slag. Jeg fortalte ham om situasjonen, og dermed lagde han kun alkoholfrie drinker til meg. Ingen fikk med seg hva han hadde i glasset mitt, så jeg tror alle trodde jeg drakk en god del alkohol. En fiffig og morsom vri

Nå gledegruer jeg meg til torsdag da jeg har legetime. Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg mer og mer over dette underet nå. Dette er jammen spennende. Nesten litt for spennende må jeg vel si etter at jeg oppdaget at denne kløen jeg har hatt så lenge, og som jeg har lest kalles svangerskapskløe, kan indikere tvillinger... eller flere Både pappa og bestefar er tvillinger, så det hadde vel vært typisk at det var mer enn et frø i magen. Hi-hi.. Da går i alle fall samboeren i bakken

[Murmelmy]

GRATTIS MED FRØ OG DAGBOK

Vedr. tvillinger, så er det kun arvelig om de er snakk om toeggede på din morsside. Så far har ingenting han skulle sagt

[Valentine]

Takk for hilsen Jeg mente å ha hørt noe slikt om det med tvillinger, ja. Vel, det er mange som klør med bare en i magen, så det betyr nok ikke noe.

Nå har jeg akkurat kommet fra apoteket og har smurt meg med en olje de anbefalte der, Decubal body oil. Det hjalp faktisk ganske godt. Jeg håper dette kan være en løsning, for jeg har rett og slett holdt på å bli gal av denne kløingen. Det er særlig ille når jeg skal legge meg, og beina begynner å få merker nå etter all kløingen. Tenk at jeg trodde jeg var allergisk mot noe, og ikke så at dette var nok et tegn.

Jeg er superspent på hva legen sier. Lurer forresten på om disse legene kan gi en omtrentlig termin? Eller må jeg vente til UL før jeg får vite mer? Jeg aner jo ikke når jeg kan ha blitt gravid, men noen tegn tyder på mer enn en måned i alle fall. Kløingen har jo for eksempel vart i en måned, og jeg kan ikke tro den starter i samme øyeblikk man blir gravid. Jeg tipper jeg er nærmere to mnd på veg, men hvem vet. Kan jo like godt være nærmere tre.. :klø:

[Missbumblebee]

Massssse grattis!!

[Missbumblebee]

GRATTIS MED FRØ OG DAGBOK 

Vedr. tvillinger, så er det kun arvelig om de er snakk om toeggede på din morsside.  Så far har ingenting han skulle sagt 

←

Det der stemmer ikke i min familie. Der har tvillinggenene kommet fra farssiden i flere generasjoner, men det er (selvsagt) kun døtrene vil få tvillinger pga av at det ved eggløsningen slippes flere egg.

[Gjest Epona]

Gratulerer med både spire i magen og dagbok! Kjekt at du slår deg ned her i dagbokforumet og deler tankene dine med oss!

Så spennende og rart å ikke vite hvor langt du er på vei!! Var det torsdag du skulle til lege? Du trenger nok ikke vente til ordinær UL, du får nok en tidlig UL for å fastsette omtrent hvor langt du er på vei!!! Du kan i hvertfall spørre legen om det! I og med du aldri fikk mensen liksom, så vet du jo ikke når du hadde EL heller. Tror man også kan måle HcG-verdier i blodet og fastsette noenlunde svangerskapsuke ut i fra det, men er ikke helt sikker. Ville bedt om UL jeg!

Du har jo mange symptomer da, og ut i fra det ville jeg gjettet at du er mer enn helt nygravid liksom, du er ikke i uke 4 eller 5 for å si det sånn, du er lenger på vei en det!

Blir kjempespennende å følge deg videre, Valentine!!

[Valentine]

Status er at jeg holder på å klø meg ihjel . Jeg smører meg inn med min nye olje, men det hjelper dessverre ikke veldig lenge av gangen. De stakkars beina mine begynner å se ganske stripete og slitne ut. Prøver å la være, men om natten er det virkelig ille. Håper legen har gode råd, for dette er ikke morsomt!

Fortalte nyheten til en kollega i dag. Jeg har nemlig et dilemma. Jeg hadde tenkt å be om mer lønn etter påske, men når nå denne nye tilstanden plutselig har dukket opp synes jeg det ble litt kinkig. Jeg synes det er vanskelig å be om mer lønn og så uka etter fortelle at jeg er gravid. Vi kom frem til at det sikkert var best å være ærlig. Kanskje jeg til og med kan tjene på det. Dersom jeg ber om lønn og samtidig forteller at jeg er gravid, har jeg vært bånn ærlig, og dersom sjefen sier nei, blir det på en måte han som sitter igjen med svarteper. Han vil være den alle tenker at sa nei til økt lønn pga graviditet.. I alle fall håper jeg det blir slik

Ellers klarer jeg nesten ikke jobbe. Jeg bare tenker på denne magen hele tiden og surfer rundt på alle mulige nettsider. Dette er jo kjempespennende. Hvordan i alle dager skal jeg klare å jobbe når jeg har hodet fullt av andre tanker?

[Murmelmy]

Det der stemmer ikke i min familie. Der har tvillinggenene kommet fra farssiden i flere generasjoner, men det er (selvsagt) kun døtrene vil få tvillinger pga av at det ved eggløsningen slippes flere egg.

←

Er disse tvillingene da eneggede eller toeggede?

Jeg skriver jo bare det forskningen har kommet fram til. Mamma er toegget tvilling, broren min skulle vært det. Var selv engstelig for at vi kom til å få tvillinger da jeg i tillegg gikk på hormoner.

Nysgjerrig

[Valentine]

Jeg er også nysgjerrig på Missbumlebees svar.

I min familie er bestefar enegget og pappa toegget, så det stemmer ikke med noe. Er nok ikke arv der i alle fall, bare tilfeldig

Jeg har ellers hørt at når man slutter på pillen slipper kroppen ekstra mange egg (i alle fall i noen tilfeller), og at enkelte derfor kan få tvillinger da. Noen som vet noe om dette?

Samboeren min har nok med å forholde seg til at det er et liv i magen min. Jeg tror han hadde gått i gulvet dersom der var flere

[Valentine]

Uff, klarer bare ikke konsentrere meg på jobb... Jeg prøver å gjøre noe, men jeg detter bare ut, og har kun lyst til å lese dagbøker og annet om graviditet her på forumet!

Jeg kan bare ikke fatte at jeg ikke har skjønt at jeg har vært gravid en god stund. Beklager at jeg repeterer meg selv her, men jeg kommer tilbake til det igjen og igjen i tankene. Hvordan kunne jeg overse alle disse tegnene Jeg tror svaret må være at jeg har gjort det for å beskytte meg selv. Jeg har vært livredd for ikke å kunne bli gravid, og i stedet for å se hvordan det faktisk har stått til, har jeg hele tiden ubevisst funnet på unnskyldinger og bortforklaringer. Jeg har sikkert på en eller annen måtet villet beskytte meg mot skuffelsen dersom jeg ikke skulle være gravid likevel. En slags overlevelsesmekanisme..?

Her er en liste over noen av tegnene, og noen av bortforklaringene mine:

- menssmerter, rumling i magen, vonde stikk i lysken, særlig når jeg reiser meg fort opp (dette regnet jeg med var følger av at hormonene i kroppen endret seg etter p-pille-slutt, og at det betydde at det var noe veldig galt der nede siden mensen aldri kom)

- myyyye større mage (har jo merket at buksene og genserne har blitt trangere, men har tenkt at jeg var i ferd med å bli tykk selv om jeg spiste lite..)

- intens kløing på særlig beina (som nevnt tidligere trodde jeg det kom av en eller annen allergi mot vaskemidler eller dongeri eller noe)

- større bryst og mørkere brystvorter (dette innrømmet samboeren min i går at han har lagt merke til en stund, men han ville ikke nevne det i tilfelle jeg ikke var gravid og at han dermed indirekte sa at jeg var blitt tykkere )

- må tisse mye oftere enn før (jeg har prøvd å drikke mer vann den siste tiden, og så derfor dette bare som en følge av det)

- tretthet (unnskyldte det med vinermørke og lengten etter vår)

- mensen er borte (tenkte at kroppen trengte tid på å gå seg til etter p-pille-slutt)

- endret og økt utflod (samme som forige forklaring)

Jaja, man kan jo tro jeg er mindre begavet som ikke klarer å sette disse tegnene i sammenheng med graviditet , men jeg velger å tro at dette kan skje den beste

[Gjest miiip]

Det der kan skje den beste! Synes du forklarer godt hvorfor du ikke turde å håpe eller kanskje ikke kom på tanken engang, jeg!

Ang å be om lønn og fortelle til sjefen så synes jeg strategien din høres god ut.

Og veldig hyggelig å lese om at samboern ble glad. Hvis du har tvillinger i magen så takler han nok det også, skal du se!

Skjønner godt at du ikke klarer å konsentrere deg om jobb, jeg hadde det også sånn i starten. Man blir jo helt overvelda og får et voldsomt informasjonsbehov, så surfing på gravidnettsider kommer LANGT opp på prioriteringslista.

Håper legen har et godt råd mot kløe, det høres kjedelig ut.

[IdaC]

Gratulerer med den lille i magen og velkommen som dagbokskriver Dersom du ikke har hatt mensen siden desember, så kan du faktisk være like langt på vei som meg, det vil si ca 16 uker. det blir nok godt for deg å finne ut av hvor langt du er på vei.

Lykke til på torsdag

[iss]

Gratulere så mye med en (foreløpig) spire i magen!! Blir spennende å følge med her fremover!!!

[Valentine]

Tusen takk for hyggelige hilsner .

Jeg kjenner jeg ble veldig glad over å lese at du har forståelse for at det går an å benekte noe slikt for seg selv, Miip. Jeg har jo hørt om tilfeller der enkelte faktisk kan gå HELE svangerskapet uten å forstå noen ting, men de får da heller ikke noe særlig mage. Jeg kjenner fo eksempel til ei som var fullstendig uvitende, og ei venninne av meg DUSJET samtidig med denne jenta uken før hun fødte og det var ikke mulig å se noe. Jenta hadde mensen hele tiden, og det hele endte med at hun fødte når hun var på et seminar i andre enden av landet. Hun dro altså alene og kom hjem som to )

Når jeg har diskutert dette på jobb har enkelte av de som har vært gjennom et eller flere svangerskap vært så krasse og nedlatende; ”Herregud! Det går bare ikke an å gå ni måneder uten å merke noe! Har de ingen kontakt med egen kropp?!” Jeg er helt sikker på at noen av kollegaene kommer til å tenke noe slik om meg også, særlig fordi jeg har drukket alkohol på jobbfester mens jeg altså har vært gravid. De skal liksom være litt bedre enn andre, og det er sårt å tenke på, for hadde jeg skjønt at jeg var gravid hadde jeg jo selvfølgelig heller ikke drukket! Takker derfor for forståelse, Miip Og ja, denne kløingen unner jeg ikke noen. Den gjør meg fullstendig gal. Våkner flere ganger om natten, og selv om oljen min demper noe, er det ille, ille. Har lest at det finnes tabletter mot dette, så skal ta det opp med legen i morgen.

IdaC: Ja, det kan ikkke beskrives hvor spennende det blir å komme til lege og forhåpentligvis også til ultralyd. Jeg vet jo ikke engang i hvilken terminklubb jeg skal melde meg inn i og følge med på Dersom jeg skal tippe, tror jeg mellom 10 og 12 uker, men hvem vet

[Susan Sto Helit]

Jeg gleder meg til å høre hvor langt på vei du er!

Endret 5. april 2006 av Sensommerbruden