Enebarn

[AnonymBruker]

Det jeg syns er rart i tråder som dette, er alle med behov for å påpeke hvor galt det kan gå med søsken, for som regel går det veldig fint. Det er også veldig mange som ønsker å rettferdiggjøre at enebarn blir så fantastiske osv.

Men min erfaring fra egen oppvekst og med mine barn, er at enebarn er vant til å få viljen sin, ikke forstår alle sosiale koder, dagens enebarn har foreldre som koster og koster for dem, de er ofte veslevoksne og usjarmerende.

Anonymkode: 6ee3a...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det jeg syns er rart i tråder som dette, er alle med behov for å påpeke hvor galt det kan gå med søsken, for som regel går det veldig fint. Det er også veldig mange som ønsker å rettferdiggjøre at enebarn blir så fantastiske osv.

Men min erfaring fra egen oppvekst og med mine barn, er at enebarn er vant til å få viljen sin, ikke forstår alle sosiale koder, dagens enebarn har foreldre som koster og koster for dem, de er ofte veslevoksne og usjarmerende.

Anonymkode: 6ee3a...90e

Dette er det som kalles å generalisere. Det er virkelig veldig ulikt hvordan enebarn er. De er født med forskjellig temperament de også. Kjenner en som fikk kun en, og barnet var allerede sta i baby stadiet, og da er det veldig lett å si at `det er fordi barnet er enebarn^. Tøv, spør du meg. Jada, noen enebarn blir gjerne litt bortskjemte. Men det jeg forsøker å si er at det ene påvirker gjerne ikke det andre. Ikke i alle sammenhenger hvertfall . 

Anonymkode: 389a5...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det jeg syns er rart i tråder som dette, er alle med behov for å påpeke hvor galt det kan gå med søsken, for som regel går det veldig fint. Det er også veldig mange som ønsker å rettferdiggjøre at enebarn blir så fantastiske osv.

Men min erfaring fra egen oppvekst og med mine barn, er at enebarn er vant til å få viljen sin, ikke forstår alle sosiale koder, dagens enebarn har foreldre som koster og koster for dem, de er ofte veslevoksne og usjarmerende.

Anonymkode: 6ee3a...90e

Forskning viser at enebarn klarer seg like bra som andre i livet og ikke er mer sære enn andre.

Du ser de enebarna som er vant til å få viljen sin og er veslevoksne og så overser du de enebarna som er snille og empatiske. Og motsatt, når du treffer barn og voksne  med søsken som er sta og egne så kobler du det ikke til at de har søsken. Den og den er sta og sær fordi den har søsken, det hører vi aldri.

Mange som har søsken trives godt med det og har sterke bånd, noen gjør det ikke. Søsken er ikke noe som garanterer et lettere liv.

Anonymkode: 7de37...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg hadde eldre søsken, men vi hadde sjeldent noe til felles. Dermed var det ikke særlig ofte de var interesserte i å faktisk finne på noe som helst sammen med meg. Og hvis de gikk med på å finne på noe sammen, så var det utelukkende ting som de selv ønsket å holde på med. 

Selv om man er søsken, og man vokser opp sammen, så er det overhodet ingen "automatikk" i at folk kommer til å være bestevenner for det. Ikke har vi noe særlig kontakt som voksne heller...    

Anonymkode: a4af1...6b9

Forskjell er at muligheten i det heletatt er der!

Anonymkode: 9ed6c...0c0

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2025 den 7.36):

Som overskriften sier så har jeg kun et barn. Vedkommende betyr alt for meg! ❤️ Men jeg har så innmari dårlig samvittighet over å ikke kunne gi barnet mitt noen søsken(ble aldri gravid, tross nesten 10 år med prøving), nå er løpet kjørt og prøver å akseptere at det aldri ble de 2-3 barna jeg hadde drømt om! Mine egne knuste drømmer er på en måte noe jeg har greid å akseptere med årene, MEN den dårlige samvittigheten gnager veldig 😪 Barnet mitt vil aldri få nieser/nevøer som kommer fra egne søsken, ei heller tanter/onkler til evt. egne barn. Og hva om barnet mitt ikke får egne barn og ender opp ensom når vi er borte? (Vet mange har gode liv uten barn), men barnet har da ingen nære slektninger. Både jeg og mannen har liten familie, og barnet mitt har bare to søskenbarn (men det er tvillinger og endel år eldre)... 

Flere med bare et barn som  bekymrer seg for det samme?  Jeg prøver å ikke tenke på det, men i perioder spinner det veldig rundt i hodet mitt.. 😪

Anonymkode: 84caf...68e

Har bare ett barn selv og kjenner meg 100% igjen i det du skriver ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det jeg syns er rart i tråder som dette, er alle med behov for å påpeke hvor galt det kan gå med søsken, for som regel går det veldig fint. Det er også veldig mange som ønsker å rettferdiggjøre at enebarn blir så fantastiske osv.

Men min erfaring fra egen oppvekst og med mine barn, er at enebarn er vant til å få viljen sin, ikke forstår alle sosiale koder, dagens enebarn har foreldre som koster og koster for dem, de er ofte veslevoksne og usjarmerende.

Anonymkode: 6ee3a...90e

For en tullete generalisering 

Anonymkode: b3f13...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det jeg syns er rart i tråder som dette, er alle med behov for å påpeke hvor galt det kan gå med søsken, for som regel går det veldig fint. Det er også veldig mange som ønsker å rettferdiggjøre at enebarn blir så fantastiske osv.

Men min erfaring fra egen oppvekst og med mine barn, er at enebarn er vant til å få viljen sin, ikke forstår alle sosiale koder, dagens enebarn har foreldre som koster og koster for dem, de er ofte veslevoksne og usjarmerende.

Anonymkode: 6ee3a...90e

Dette er min erfaring også, dessverre. Tviler ikke på at enebarn kan bli veldig ålreite med tiden, men de går uten tvil glipp av det barn med søsken får daglig trening i, hele oppveksten; ikke være midtpunktet i familien. Uttrykket main character syndrome er som skapt om enebarn. Særlig enebarn i familier hvor froeldrene har vært så uheldig å ikke kunne få flere barn, så de tilber barnet på en usunn måte (har 2 konkrete eksempler på dette jeg tenker på). De blir også veldig ofte veslevoksne fordi de er mer med voksne enn med andre barn. 

Anonymkode: 8d217...8c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er min erfaring også, dessverre. Tviler ikke på at enebarn kan bli veldig ålreite med tiden, men de går uten tvil glipp av det barn med søsken får daglig trening i, hele oppveksten; ikke være midtpunktet i familien. Uttrykket main character syndrome er som skapt om enebarn. Særlig enebarn i familier hvor froeldrene har vært så uheldig å ikke kunne få flere barn, så de tilber barnet på en usunn måte (har 2 konkrete eksempler på dette jeg tenker på). De blir også veldig ofte veslevoksne fordi de er mer med voksne enn med andre barn. 

Anonymkode: 8d217...8c2

2 eksempler er nok for lite til å si noe om enebarn.

Og igjen, forskning viser at enebarn klarer seg like godt som andre. Ofte blir de og svært snille og empatiske mennesker, nettopp fordi de har fått mye kjærlighet og støtte hjemmefra.

Anonymkode: 7de37...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

2 eksempler er nok for lite til å si noe om enebarn.

Og igjen, forskning viser at enebarn klarer seg like godt som andre. Ofte blir de og svært snille og empatiske mennesker, nettopp fordi de har fått mye kjærlighet og støtte hjemmefra.

Anonymkode: 7de37...e6f

Jeg skrev at de sikkert kan utvikle seg med tid, men når de er små går de glipp av mye trening i relasjoner som barn med søsken får. Du kan jo ikke argumentere mot det faktumet der?

Anonymkode: 8d217...8c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det jeg syns er rart i tråder som dette, er alle med behov for å påpeke hvor galt det kan gå med søsken, for som regel går det veldig fint. Det er også veldig mange som ønsker å rettferdiggjøre at enebarn blir så fantastiske osv.

Men min erfaring fra egen oppvekst og med mine barn, er at enebarn er vant til å få viljen sin, ikke forstår alle sosiale koder, dagens enebarn har foreldre som koster og koster for dem, de er ofte veslevoksne og usjarmerende.

Anonymkode: 6ee3a...90e

De barna jeg kjenner som er sånn har søsken. 

Av enebarn jeg har møtt, så er de svært høflige, pliktoppfyllende og sosialt intelligente. De sitter lenge med bordet når det er selskap. Tar del i praten og trives godt rundt voksne. Enebarna leker godt alene, men også med andre. 

Alt dette du beskriver er stereotyper og har ikke rot i virkeligheten. Er foreldrene idioter, så er det stor sjanse for at barna bli idioter uansett om de er ett eller fem barn. 

Anonymkode: 4ecc4...0b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg skrev at de sikkert kan utvikle seg med tid, men når de er små går de glipp av mye trening i relasjoner som barn med søsken får. Du kan jo ikke argumentere mot det faktumet der?

Anonymkode: 8d217...8c2

De fleste er da flere timer i barnehagen fra de knapt kan gå. Der er det ikke for lite trening i å slåss om de få voksnes oppmerksomhet. 

De fleste førstefødte er da uansett enebarn i noen år før nestemann kommer. Er alle førstefødte ego og usympatiske fram til de får søsken? 

Jeg var 5 da jeg ble storesøster. Har ikke blitt fortalt at jeg var et bortskjemt rasshøl. Jeg var da også ofte med andre barn i gata, i familien og i barnehagen. 

 

Anonymkode: 4ecc4...0b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er min erfaring også, dessverre. Tviler ikke på at enebarn kan bli veldig ålreite med tiden, men de går uten tvil glipp av det barn med søsken får daglig trening i, hele oppveksten; ikke være midtpunktet i familien. Uttrykket main character syndrome er som skapt om enebarn. Særlig enebarn i familier hvor froeldrene har vært så uheldig å ikke kunne få flere barn, så de tilber barnet på en usunn måte (har 2 konkrete eksempler på dette jeg tenker på). De blir også veldig ofte veslevoksne fordi de er mer med voksne enn med andre barn. 

Anonymkode: 8d217...8c2

Dere må slutte å generalisere du mye, jeg kjenner folk med søsken som er ufyselige , som ikke deler, som er sure , akkurat som alle barn kan med eller uten søskeb

Anonymkode: b3f13...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skrev at de sikkert kan utvikle seg med tid, men når de er små går de glipp av mye trening i relasjoner som barn med søsken får. Du kan jo ikke argumentere mot det faktumet der?

Anonymkode: 8d217...8c2

Det gjør de vel ikke nødvendigvis, det finnes forøvrig søsken som ikke tåler trynet på hverandre og som Konstant må deles opp 

Anonymkode: b3f13...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De barna jeg kjenner som er sånn har søsken. 

Av enebarn jeg har møtt, så er de svært høflige, pliktoppfyllende og sosialt intelligente. De sitter lenge med bordet når det er selskap. Tar del i praten og trives godt rundt voksne. Enebarna leker godt alene, men også med andre. 

Alt dette du beskriver er stereotyper og har ikke rot i virkeligheten. Er foreldrene idioter, så er det stor sjanse for at barna bli idioter uansett om de er ett eller fem barn. 

Anonymkode: 4ecc4...0b0

👏👏👏

Anonymkode: b3f13...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2025 den 7.36):

Som overskriften sier så har jeg kun et barn. Vedkommende betyr alt for meg! ❤️ Men jeg har så innmari dårlig samvittighet over å ikke kunne gi barnet mitt noen søsken(ble aldri gravid, tross nesten 10 år med prøving), nå er løpet kjørt og prøver å akseptere at det aldri ble de 2-3 barna jeg hadde drømt om! Mine egne knuste drømmer er på en måte noe jeg har greid å akseptere med årene, MEN den dårlige samvittigheten gnager veldig 😪 Barnet mitt vil aldri få nieser/nevøer som kommer fra egne søsken, ei heller tanter/onkler til evt. egne barn. Og hva om barnet mitt ikke får egne barn og ender opp ensom når vi er borte? (Vet mange har gode liv uten barn), men barnet har da ingen nære slektninger. Både jeg og mannen har liten familie, og barnet mitt har bare to søskenbarn (men det er tvillinger og endel år eldre)... 

Flere med bare et barn som  bekymrer seg for det samme?  Jeg prøver å ikke tenke på det, men i perioder spinner det veldig rundt i hodet mitt.. 😪

Anonymkode: 84caf...68e

Samme her❤️ men er glad han har mye venner i livet sitt❤️

Anonymkode: 5f83f...943

[AnonymBruker]

Det går helt fint å være enebarn. I voksen alder er det mye av relasjonene man dyrker er ikke nødvendigvis blodsbånd. For min del er slekt og søsken mer symbolsk kontakt under bursdag og høytider enn reell nær relasjon. 

Anonymkode: 9615a...b11

[AnonymBruker]

Den er lei

 

https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-svangerskap/enebarn-har-darligere-helse-som-voksne/2005002

Anonymkode: 8d217...8c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ønsket meg veldig et enebarn. Har selv en søster, men det forholdet er ikke noe særlig nært og vi bor langt fra hverandre. Jeg har ikke sett noe fordel med søsken for egen, siden hun alltid var ganske slem med meg gjennom barndommen også. 

Så enebarn ønsket jeg meg. Men endte opp med tvillinger. Og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er verdt det. Det er helt, helt på grensen, og ofte over, det jeg er i stand til å takle. 

De få gangene jeg har hatt bare én å hanskes med (fordi den er syk og ikke kan gå i barnehagen f.eks) har det rt helt overkommelig. Etter barn er jo ikke alle fall min drøm. 

Jeg tenker at dere sannsynligvis har SÅ mye energi og tid å pøse inn i dette ene barne, noe mine barn aldri vil få, fordi livet her går med til å slukke branner og å overleve. Jeg tror ditt ene barn får en ufattelig mye bedre oppvekst enn mine to. De har definitivt ikke noe fordel av å være to slik jeg ser det.

Anonymkode: 8435d...c5a

Kan du få avlastning? Enten familie/ venner eller søke om det?

Anonymkode: 34d88...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg skrev at de sikkert kan utvikle seg med tid, men når de er små går de glipp av mye trening i relasjoner som barn med søsken får. Du kan jo ikke argumentere mot det faktumet der?

Anonymkode: 8d217...8c2

Hva slags trening i relasjoner skal man man f.eks. få i en familie med tre barn, hvor foreldrene ikke har kapasitet til å følge opp barna individuelt? Har snakket med flere som har vokst opp med 2 eller flere søsken, og fellesnevneren er emosjonell omsorgssvikt. Foreldrene orker ikke koble seg på alle barna emosjonelt. Man må faktisk ha kapasitet til å lære barn sosialt samspill, og med søsken blir det mindre ressurser til dette. 

Fullt mulig å ha ett barn og lære barnet sosiale koder, gjennom grensesetting ovenfor jevnaldrende, og ikke minst i samspill med foreldre og andre voksne. 

Trening i relasjoner med søsken tilsvarer ofte trening i å gå inn i dysfunksjonelle roller. Man får ingen trening i å bli et godt menneske bare fordi man har søsken. Ofte tillegges man ulike roller innad i en familie, er sjelden søsken blir rettferdig behandlet, og man lærer seg ofte hvordan man skal mobbe, splitt-og-hersk gjennom nettopp søskenrelasjoner. 

Forskning viser at mobbere ofte har kompliserte søskenrelasjoner, og de fleste søskenrelasjoner er jo kompliserte. Man blir ikke et bedre menneske av å ha kompliserte relasjoner innad i nær familie. 

Anonymkode: 14825...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva slags trening i relasjoner skal man man f.eks. få i en familie med tre barn, hvor foreldrene ikke har kapasitet til å følge opp barna individuelt? Har snakket med flere som har vokst opp med 2 eller flere søsken, og fellesnevneren er emosjonell omsorgssvikt. Foreldrene orker ikke koble seg på alle barna emosjonelt. Man må faktisk ha kapasitet til å lære barn sosialt samspill, og med søsken blir det mindre ressurser til dette. 

Fullt mulig å ha ett barn og lære barnet sosiale koder, gjennom grensesetting ovenfor jevnaldrende, og ikke minst i samspill med foreldre og andre voksne. 

Trening i relasjoner med søsken tilsvarer ofte trening i å gå inn i dysfunksjonelle roller. Man får ingen trening i å bli et godt menneske bare fordi man har søsken. Ofte tillegges man ulike roller innad i en familie, er sjelden søsken blir rettferdig behandlet, og man lærer seg ofte hvordan man skal mobbe, splitt-og-hersk gjennom nettopp søskenrelasjoner. 

Forskning viser at mobbere ofte har kompliserte søskenrelasjoner, og de fleste søskenrelasjoner er jo kompliserte. Man blir ikke et bedre menneske av å ha kompliserte relasjoner innad i nær familie. 

Anonymkode: 14825...66c

Mennesker er gruppedyr. Vokser du opp I en knørliten gruppe fordi du er enebarn har du selvsagt dårlige skills på det å fungere godt i større settinger.  Nå sauser du sammen mye rart i svaret ditt.  At søsken fører til usunn familiedynamikk osv...  Skjønner ikke at det er noe mindre hold i det å stadfeste at enebarn svært ofte lider av main character syndrome. Og det er jo ikke noe spes sympatisk, da.

Anonymkode: 8d217...8c2