Enebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det siste du skriver er så sant. Kanskje flere skulle få opp øynene for at det kan ha en verdi å være selvstendig og trives i eget selskap.

Anonymkode: 7de37...e6f

Tror det er individuelt om man trives med det eller om man lærer seg det av nødvendighet. Jeg har to barn. Det ene barnet har aldri trengt så mye øvelse i å leke selvstendig, mens det andre barnet gjør det ennå ikke, til tross for at jeg systematisk har forsøkt å øve opp hennes evne til å gjøre det. Hun trives best med stappfullt hus og mange mennesker rundt seg.

Anonymkode: 8d217...8c2

[AnonymBruker]

Så fint å lese alle kommentarene her❤️ Jeg har også et enebarn, som jeg har veldig dårlig samvittighet for at ikke har søsken. Vi har fortsatt mulighet til søsken, men mest sannsynlig blir det ikke flere.

Begge vi foreldrene har 4+ søsken hver oss og elsker alle søsknene våre og alle barna deres. Det er bare synd for barnet vårt at alle søskenbarna er mye eldre, så det hjelper ikke så mye med mange søskenbarn da.. 

Anonymkode: a5781...0b3

[AnonymBruker]

Jeg er i stikk motsatt ende. Ikke har jeg venninner og ikke har jeg annen familie enn foreldrene mine – som også er enebarn. 
Jeg har en partner, men er ufrivillig barnløs. Dessuten er jeg 50, så det blir ingenting. 
Jeg gruer meg til den dagen foreldrene mine dør, og jeg må ta over alt og stå i det nesten alene. 
Slekten dør ut med meg, og det er så tungt 😣 

Anonymkode: ffe53...950

[Heihå87]

Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre har fått for seg at det nærmest er omsorgssvikt å bare ha et barn.
Jeg vokste opp som eldst med fire søsken og jeg hadde gledelig vært enebarn. Det er ingen automatikk i at søsken har det bra sammen og er bestevenner. Det er først som voksen jeg har bygd relasjon og orker å forholde meg til søsknene mine, og det tror jeg er ganske normalt.

Barn ønsker ofte søsken, helt til de får det, og da er det ikke så moro lenger.
Barn er forskjellige. Jeg hadde hatt godt av fred og det å være alene. Andre elsker selskap. Det er ikke sånn at det ene valget er bedre enn det andre

[Lillibetha]

Jeg er enebarn og føler på det du skriver om. Ikke så mye da jeg vokste opp, men definitivt nå når jeg er eldre. Det er ensomt og det er mye ansvar, nå når foreldrene mine er eldre. Heldigvis har jeg funnet en mann med fire søsken - det hjelper 🙂

[AnonymBruker]

Jeg er selv enebarn, og savnet etter et søsken har fulgt meg hele livet. Mine foreldre fikk ikke fler, tross at mamma gjorde flere forsøk med operasjoner og ivf for å forsøke å få et barn til. I voksen alder har jeg aldri tatt det for gitt å kunne få barn, men jeg har endt opp med 7 barn❤️ Jeg tror nok dette er litt for å kompensere for de søsken jeg ikke fikk, mine barn skulle ikke være enebarn😊 Og når jeg aldri har tatt for gitt å kunne få barn, er det en stor glede å kunne få så mange❤️ Nå har jeg en stor familie, og flere av barna har funnet seg kjæreste, og jeg har også fått et barnebarn- så familien fortsetter å vokse😊 Ditt barn vil jo kunne ta valg for seg selv når den tid kommer, kanskje hn får egne barn- som gjør at hn absolutt ikke blir alene den dag dere ikke er mer😊

Anonymkode: 084c5...fbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er selv enebarn, og savnet etter et søsken har fulgt meg hele livet. Mine foreldre fikk ikke fler, tross at mamma gjorde flere forsøk med operasjoner og ivf for å forsøke å få et barn til. I voksen alder har jeg aldri tatt det for gitt å kunne få barn, men jeg har endt opp med 7 barn❤️ Jeg tror nok dette er litt for å kompensere for de søsken jeg ikke fikk, mine barn skulle ikke være enebarn😊 Og når jeg aldri har tatt for gitt å kunne få barn, er det en stor glede å kunne få så mange❤️ Nå har jeg en stor familie, og flere av barna har funnet seg kjæreste, og jeg har også fått et barnebarn- så familien fortsetter å vokse😊 Ditt barn vil jo kunne ta valg for seg selv når den tid kommer, kanskje hn får egne barn- som gjør at hn absolutt ikke blir alene den dag dere ikke er mer😊

Anonymkode: 084c5...fbc

7 barn? Dette er ikke ment spydig,  men oppriktig; hvordan i alle verden får man fulgt opp så mange barn? Eller tid og energi til å følge opp så mange?

Anonymkode: 8d217...8c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

7 barn? Dette er ikke ment spydig,  men oppriktig; hvordan i alle verden får man fulgt opp så mange barn? Eller tid og energi til å følge opp så mange?

Anonymkode: 8d217...8c2

Jeg husker da jeg var liten så var jeg med min mor til en eldre dame. Min mor hadde meg på fanget og denne eldre kvinnen så sårt på for hun hadde aldri fått sittet på sin mors fang da hun var samme alder. Moren hadde ikke tid, for hun hadde 6 andre unger å ta vare på. 
 

Anonymkode: ffe53...950

[AnonymBruker]

Heihå87 skrev (9 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre har fått for seg at det nærmest er omsorgssvikt å bare ha et barn.
Jeg vokste opp som eldst med fire søsken og jeg hadde gledelig vært enebarn. Det er ingen automatikk i at søsken har det bra sammen og er bestevenner. Det er først som voksen jeg har bygd relasjon og orker å forholde meg til søsknene mine, og det tror jeg er ganske normalt.

Barn ønsker ofte søsken, helt til de får det, og da er det ikke så moro lenger.
Barn er forskjellige. Jeg hadde hatt godt av fred og det å være alene. Andre elsker selskap. Det er ikke sånn at det ene valget er bedre enn det andre

Helt enig!

Jeg har to halvsøsken som er vokst opp som "enebarn" (vi har tre ulike mødre), mens jeg havnet i midten med yngre helsøsken i tillegg. Bare bråk og kaos. Misunte de søsknene som kunne være alene når de dro hjem til sin mor. Nå har jeg så vidt kontakt med ett helsøsken.

Nå kan det være at jeg hadde hatt et annet syn på det dersom det hadde vært en mindre kaotisk oppvekst, og felles forelder ikke var død. Kjenner mange enebarn som har hatt en veldig bra oppvekst, og flere av de har selv valgt å bare få ett barn, da de trivdes veldig godt med det. Snille og hjelpsomme mennesker som absolutt ikke er ego (som mange gir inntrykk av at enebarn er). 

Anonymkode: b1dde...45e

[AnonymBruker]

Jeg er selv enebarn som aldri savnet søsken overhodet, og sønnen min er enebarn og ikke ensom i det hele tatt. Enebarn er sammen med andre barn på alle andre arenaer enn hjemme, så ensomme blir de ikke! Jeg ønsket alltid kun ett barn, vi har det kjempefint sammen med null søskenkonflikter og et fredelig hus å komme hjem til. Jeg har nok tid og overskudd til både han og meg selv. Så det nekter jeg å ha dårlig samvittighet for! ☺️ Heller være en god mamma for en, enn en dårlig mamma til for mange 🩵 I Storbritannia er nå nesten halvparten av foreldrene ettbarnsforeldre, nettopp av disse grunnene. I 2030 vil ettbarnsfamilier være normen i Storbritannia ☺️

Anonymkode: 18cb7...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er selv enebarn som aldri savnet søsken overhodet, og sønnen min er enebarn og ikke ensom i det hele tatt. Enebarn er sammen med andre barn på alle andre arenaer enn hjemme, så ensomme blir de ikke! Jeg ønsket alltid kun ett barn, vi har det kjempefint sammen med null søskenkonflikter og et fredelig hus å komme hjem til. Jeg har nok tid og overskudd til både han og meg selv. Så det nekter jeg å ha dårlig samvittighet for! ☺️ Heller være en god mamma for en, enn en dårlig mamma til for mange 🩵 I Storbritannia er nå nesten halvparten av foreldrene ettbarnsforeldre, nettopp av disse grunnene. I 2030 vil ettbarnsfamilier være normen i Storbritannia ☺️

Anonymkode: 18cb7...f00

Ikke snakk for meg!

Enebarn her med liten familie.

Har tre barn selv etter ivf. De er i tenårene nå, har ikke hatt så store søsken krangler her.

Anonymkode: 9ed6c...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2025 den 14.12):

Jeg har enebarn selv, men bekymrer meg ikke i det hele tatt. Det å kun få ett barn var et veldig bevisst valg fra vår side, som vi ble enige om før jeg i det hele tatt ble gravid. Jeg er enebarn selv også, og har utelukkende positiv erfaring og følelser rundt det ☺️

Det at jeg vet hvor deilig det er å være enebarn (et stille og rolig hjem!), gjør at jeg bare er glad jeg kan gi barnet mitt det samme.

Anonymkode: 8fcee...be6

💯💯💯

Anonymkode: 18cb7...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2025 den 14.12):

Jeg har enebarn selv, men bekymrer meg ikke i det hele tatt. Det å kun få ett barn var et veldig bevisst valg fra vår side, som vi ble enige om før jeg i det hele tatt ble gravid. Jeg er enebarn selv også, og har utelukkende positiv erfaring og følelser rundt det ☺️

Det at jeg vet hvor deilig det er å være enebarn (et stille og rolig hjem!), gjør at jeg bare er glad jeg kan gi barnet mitt det samme.

Anonymkode: 8fcee...be6

Er enebarn jeg å. Og jeg hatet stillheten. Ble for mye av det gode. 

Anonymkode: fc9eb...9d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er selv enebarn, og savnet etter et søsken har fulgt meg hele livet. Mine foreldre fikk ikke fler, tross at mamma gjorde flere forsøk med operasjoner og ivf for å forsøke å få et barn til. I voksen alder har jeg aldri tatt det for gitt å kunne få barn, men jeg har endt opp med 7 barn❤️ Jeg tror nok dette er litt for å kompensere for de søsken jeg ikke fikk, mine barn skulle ikke være enebarn😊 Og når jeg aldri har tatt for gitt å kunne få barn, er det en stor glede å kunne få så mange❤️ Nå har jeg en stor familie, og flere av barna har funnet seg kjæreste, og jeg har også fått et barnebarn- så familien fortsetter å vokse😊 Ditt barn vil jo kunne ta valg for seg selv når den tid kommer, kanskje hn får egne barn- som gjør at hn absolutt ikke blir alene den dag dere ikke er mer😊

Anonymkode: 084c5...fbc

Awww for en god historie. Jeg er også enebarn som alltid ville ha en storfamilie. Nå har jeg 4 barn og 2 svigerbarn❤️ Gleder meg til barnebarna kommer🥰

Anonymkode: fc9eb...9d0

[AnonymBruker]

Jeg hadde eldre søsken, men vi hadde sjeldent noe til felles. Dermed var det ikke særlig ofte de var interesserte i å faktisk finne på noe som helst sammen med meg. Og hvis de gikk med på å finne på noe sammen, så var det utelukkende ting som de selv ønsket å holde på med. 

Selv om man er søsken, og man vokser opp sammen, så er det overhodet ingen "automatikk" i at folk kommer til å være bestevenner for det. Ikke har vi noe særlig kontakt som voksne heller...    

Anonymkode: a4af1...6b9

[ChrisTønn]

Jeg har 11 søsken barn og mine forldre har 6 søsken tilsammen. Jeg har et eldre søsken og en yngre halv-søsken.

Mitt eldste barn har far med 2 søsken og mitt yngste har far som er enebarn. 

Jeg merker ingenting til "stor familien" som jeg har på papiret. Mine søsken har ingen barn og mine barn har søskenbarn. 

At man på papiret har en stor familien betyr i praksis lite. Det mine barn merker av storfamilien en min mor og mitt eldre søsken. Ellers er det som om resten ikke finnes.

 

[AnonymBruker]

Jeg har kjent på mye av det samme du føler på ts. Jeg har kun ett barn på snart 8 år. Og jeg og pappaen til barnet er ikke sammmen lengre så er ikke håp (i havet) for flere helsøsken hvertfall. Jeg var totalt utslitt da barnet mitt var baby og todler. Jeg fikk ett svært aktivt barn som krever mye. Og det var ikke snakk om å bare sitte rolig og se litt på tv. Så jeg har ikke hatt noen hastverk med å få flere. Selv har jeg fire søsken og jeg kjenner på det at jeg ikke fikk nok omsorg og kjærlighet, nettopp fordi vi var så mange. Jeg har bare innfunnet meg med at det blir mest sannsynlig kun med dette ene barnet og det er på en måte helt ok. Som flere skriver så kan barnet selv skape en stor familie. Heldigvis mange kusiner og fettere, og tanter og onkler på begge sider:-)  se på det positive. Det er rimelig og veldig lettvint med en i forhold til flere. Jeg ser for meg å kunne gi barnet mye mer enn hva jeg selv fikk, av både opplevelser og andre ting. 

Anonymkode: 389a5...755

[AnonymBruker]

L0co skrev (På 14.11.2025 den 11.24):

Det mitt søskenbarn sier som er alenebarn er at det er verst når hu mistet foreldrene sine. Måtte stå i det alene. Sorgen og alt som fulgte med. Hu har heldigvis fått flere egne barn og er glad for det. Mens ei venninne av meg elsket å være alenebarn og har valgt å kun få 1 barn selv. Så det er nok mye hva man gjør det til. 

Men det er da ikke dermed sagt at søsken er en støtte i en sørgesituasjon. I noen tilfeller blir det verre, folk anklager hverandre for å ha stilt opp for lite og følelse av å ha fått for lite manifesterer seg i at man mister alle begrensninger i arveoppgjøret.

Anonymkode: 20698...b36

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg veldig et enebarn. Har selv en søster, men det forholdet er ikke noe særlig nært og vi bor langt fra hverandre. Jeg har ikke sett noe fordel med søsken for egen, siden hun alltid var ganske slem med meg gjennom barndommen også. 

Så enebarn ønsket jeg meg. Men endte opp med tvillinger. Og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er verdt det. Det er helt, helt på grensen, og ofte over, det jeg er i stand til å takle. 

De få gangene jeg har hatt bare én å hanskes med (fordi den er syk og ikke kan gå i barnehagen f.eks) har det rt helt overkommelig. Etter barn er jo ikke alle fall min drøm. 

Jeg tenker at dere sannsynligvis har SÅ mye energi og tid å pøse inn i dette ene barne, noe mine barn aldri vil få, fordi livet her går med til å slukke branner og å overleve. Jeg tror ditt ene barn får en ufattelig mye bedre oppvekst enn mine to. De har definitivt ikke noe fordel av å være to slik jeg ser det.

Anonymkode: 8435d...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er da ikke dermed sagt at søsken er en støtte i en sørgesituasjon. I noen tilfeller blir det verre, folk anklager hverandre for å ha stilt opp for lite og følelse av å ha fått for lite manifesterer seg i at man mister alle begrensninger i arveoppgjøret.

Anonymkode: 20698...b36

Det er helt sant.

Min kusine er en av tre søsken og forholdet mellom dem har skjært seg. Det eneste var når huset til foreldrene skulle ryddes ut da kom søsteren og hjalp til for hun ville gjerne ha arven. Men å delta i å hjelpe de gamle foreldrene har hun ikke gjort, det er kun min kusine og hennes mann som gjør det.

Så er det selvsagt mange søsken som har gode forhold, min mann har en bror og de unner hverandre alt som er.

Jeg tenker at vi mennesker ikke får alt her i verden. Noen er heldige med utseende, noen har gode evner på skolen, noen er svært flinke med andre og blir populære og andre igjen er gode med penger og har teft for forretninger. Noen er og heldige med foreldrene sine og får være med på masse som er kjekt, har foreldre som holder sammen og lykkelige familier. Andre opplever skilsmisser, mine og dine barn, sykdom i familien og foreldre som strever med egne liv.

Vi må på et vis gjøre det beste ut av de korta vi får her i livet. Har du ikke søsken og opplever det som leit, så skaff deg egen familie og få flere barn. 

Har du kun ett barn og opplever det som leit, ja da kan du knytte dere til andre familier med jevnaldrende barn og skape et nettverk der. Eller bruke mye tid med søskenbarn og slik styrke barnets opplevelse av tilhørighet til familien.

Anonymkode: 7de37...e6f