Enebarn

[AnonymBruker]

Som overskriften sier så har jeg kun et barn. Vedkommende betyr alt for meg! ❤️ Men jeg har så innmari dårlig samvittighet over å ikke kunne gi barnet mitt noen søsken(ble aldri gravid, tross nesten 10 år med prøving), nå er løpet kjørt og prøver å akseptere at det aldri ble de 2-3 barna jeg hadde drømt om! Mine egne knuste drømmer er på en måte noe jeg har greid å akseptere med årene, MEN den dårlige samvittigheten gnager veldig 😪 Barnet mitt vil aldri få nieser/nevøer som kommer fra egne søsken, ei heller tanter/onkler til evt. egne barn. Og hva om barnet mitt ikke får egne barn og ender opp ensom når vi er borte? (Vet mange har gode liv uten barn), men barnet har da ingen nære slektninger. Både jeg og mannen har liten familie, og barnet mitt har bare to søskenbarn (men det er tvillinger og endel år eldre)... 

Flere med bare et barn som  bekymrer seg for det samme?  Jeg prøver å ikke tenke på det, men i perioder spinner det veldig rundt i hodet mitt.. 😪

Anonymkode: 84caf...68e

[AnonymBruker]

Nei, det er da like bra med nevøer/nieser som kommer fra partnere slekt og får man ikke partner/egne barn så kan man likevel leve veldig fint 

Anonymkode: b3f13...045

[Urwa]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Som overskriften sier så har jeg kun et barn. Vedkommende betyr alt for meg! ❤️ Men jeg har så innmari dårlig samvittighet over å ikke kunne gi barnet mitt noen søsken(ble aldri gravid, tross nesten 10 år med prøving), nå er løpet kjørt og prøver å akseptere at det aldri ble de 2-3 barna jeg hadde drømt om! Mine egne knuste drømmer er på en måte noe jeg har greid å akseptere med årene, MEN den dårlige samvittigheten gnager veldig 😪 Barnet mitt vil aldri få nieser/nevøer som kommer fra egne søsken, ei heller tanter/onkler til evt. egne barn. Og hva om barnet mitt ikke får egne barn og ender opp ensom når vi er borte? (Vet mange har gode liv uten barn), men barnet har da ingen nære slektninger. Både jeg og mannen har liten familie, og barnet mitt har bare to søskenbarn (men det er tvillinger og endel år eldre)... 

Flere med bare et barn som  bekymrer seg for det samme?  Jeg prøver å ikke tenke på det, men i perioder spinner det veldig rundt i hodet mitt.. 😪

Anonymkode: 84caf...68e

Hei:)  Jeg er enebarn. Jeg ser på mannens nevøer og nieser som mine egne. Og de kaller jo meg tante. Også har jeg fått 4 barn selv. Tror det går helt fint med ditt enebarn❤️ Vi har oftest veldig nære relasjoner med våre venner og dems barn også:) 

[Hmmmmmm]

Sånn er det bare. Jeg har ett voksent enebarn, det helt frivillig. Har liten familie. Far også. Man skaper ikke liv for andre, det vil si at ingen skylder ditt barn noe, ikke engang søsken. Mange søsken har ikke noe forhold til hverandre. Så det der må du bare legge fra deg

 

[AnonymBruker]

Jeg er ett enebarn, og det har gått fint med meg! Har aldri savnet søsken som barn og ung. Husker det var deilig å komme hjem  fra hus med masse barn og stillheten hjemme 😅 selv om det også var gøy med mye liv. Nå har jeg  3 egne barn og har nære venner som ekstrafamilie og "bonus"tantebarn. Nå syns jeg mest synd på egne barn som ikke får søskenbarn, samtidig har de nok med hverandre. 

Det var en kort periode jeg savnet søsken i voksen alder når mine foreldre ble syke, følte meg alene i alle avgjørelser, men så var jeg jo egentlig ikke alene. Hadde ei venninne med erfaring og en mann som støttet meg. Slapp krangling om arv og slikt som mange gjør. 

Anonymkode: b7dc2...07e

[AnonymBruker]

Det er som det er. Jeg er enebarn, og hatet det. Elsket å være hos venninnen min som hadde tre søsken, der var det liv og røre.

Nå har jeg fem barn selv, mannen min har to søsken med barn og jeg elsker at vi endelig har en stor familie. Jeg kjenner kun ett enebarn som selv har enebarn, men der er det ivf og de fikk ikke til å få flere.

Hvis barnet ditt ønsker en stor familie kan det jo lage det selv, der gjorde jeg!

Anonymkode: 6ee3a...90e

[AnonymBruker]

Som skrives over, når barnet danner egen familie så velger det selv. Kanskje velger det en partner med flere søsken, og kanskje får de mange barn. Du får bare tenke at det får bli sånn. Og at dere skal prøve å ha glede av å ha bedre kapasitet og tid enn familier med mange barn.

Mannen min er barn av to enebarn, og det synes jeg er litt stusslig. Men han er veldig sosial, så han har flere venner enn meg, selv om jeg har stor familie.

Anonymkode: 3d805...6fc

[AnonymBruker]

Barnet ditt må få skape sitt eget liv ts. Hvis det ønsker seg barn så klarer det nok å få det. Får det ikke egne hjemmelagde så går det og. 

Det er og fordeler med å være enebarn og du må fokusere på de samt lage gode nettverk og relasjoner rundt ditt barn. Ha åpent hus for hennes venner og gjør ting med andre familier med barn.

Jeg er enebarn selv og har levd bra med det. Du slipper bråk og krangler og ulike søsken som har lite felles og selv om jeg gjerne skulle vært tante og hatt større familie så har jeg mannen sine nieser. De er og mine. Det er ensomt å være enebarn når foreldrene blir syke og eldre de tv er helt sant. Men j g har jo mannen og barna som står i det med meg.

Anonymkode: 7de37...e6f

[AnonymBruker]

Jeg har enebarn selv, men bekymrer meg ikke i det hele tatt. Det å kun få ett barn var et veldig bevisst valg fra vår side, som vi ble enige om før jeg i det hele tatt ble gravid. Jeg er enebarn selv også, og har utelukkende positiv erfaring og følelser rundt det ☺️

Det at jeg vet hvor deilig det er å være enebarn (et stille og rolig hjem!), gjør at jeg bare er glad jeg kan gi barnet mitt det samme.

Anonymkode: 8fcee...be6

[AnonymBruker]

Jeg har det som i utgangspunktet var enebarn helt til hun ble voksen, da fikk far er nytt barn, det er jeg glad for selv om jeg aldri tenkte på at det var "galt " at hun var enebarn. Jeg selv har et søsken som er gift men som ikke har barn, så jeg får heller aldri nieser eller nevøer (de er for gamle til å få barn), det er faktisk noe jeg aldri har ofret en tanke eller savnet, så det er ikke gitt at man får nieser/nevøer selv om man har søsken.

Anonymkode: 65a00...d95

[AnonymBruker]

Er veldig lettet over at det gikk greit å få 2 barn. Med det sagt; det finnes mange verre skjebner enn å være enebarn.

Anonymkode: 8d217...8c2

[AnonymBruker]

Er det nesten selv (har en eldre halvsøster som var voksen da jeg ble født), hatet å være enebarn da jeg var liten fordi det var stille og kjedelig, mens hos alle vennene med søsken var det liv, røre og full fart hele tiden. Som voksen gjør det meg egentlig ikke så mye, Det er jo ingen garanti for at man er "soulmates" med søsknene sine bare fordi man har vokst opp sammen og deler noen gener, så venner veier egentlig helt opp. 

Anonymkode: d4b71...e94

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon. Barnet mitt ønsker seg søsken. Hen leker med venners småsøsken, og det hjelper en del. 

Skulle ønske at det var noen andre i klassen eller i gata som var enebarn, for å normalisere det. 

Anonymkode: 26d52...fe7

[AnonymBruker]

Enebarn blir fine mennesker! Og ofte gode kjærester! Har hatt to kjærester som har vokst opp med enebarn, bestevenninna mi er enebarn. De har fått så mye tid og kjærlighet og sluppet drama og rivalisering, så de er 100% av hel støpning! Jo flere kokker, jo mere søl!

Anonymkode: 14825...66c

[AnonymBruker]

Jeg har 2 søsken. Ingen av dem har barn og de skal heller ikke ha barn (de er eldre enn meg og begge i midten av 40-åra). Så å ha søsken er ingen garanti for å bli tante / onkel.

Jeg bor heldigvis nært mine søskenbarn og de har alle barn. Jeg er blitt tante til deres barn og de er tanter og onkler til mine barn. Barna kaller hverandre søskenbarn og har tette bånd. Min mor er død så yngste søsteren til mamma er blitt bestemor til mine barn og min mormor er oldemormor. 

Familie er så mangt og mye ❤️

Anonymkode: 60d1c...3af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2025 den 7.36):

Som overskriften sier så har jeg kun et barn. Vedkommende betyr alt for meg! ❤️ Men jeg har så innmari dårlig samvittighet over å ikke kunne gi barnet mitt noen søsken(ble aldri gravid, tross nesten 10 år med prøving), nå er løpet kjørt og prøver å akseptere at det aldri ble de 2-3 barna jeg hadde drømt om! Mine egne knuste drømmer er på en måte noe jeg har greid å akseptere med årene, MEN den dårlige samvittigheten gnager veldig 😪 Barnet mitt vil aldri få nieser/nevøer som kommer fra egne søsken, ei heller tanter/onkler til evt. egne barn. Og hva om barnet mitt ikke får egne barn og ender opp ensom når vi er borte? (Vet mange har gode liv uten barn), men barnet har da ingen nære slektninger. Både jeg og mannen har liten familie, og barnet mitt har bare to søskenbarn (men det er tvillinger og endel år eldre)... 

Flere med bare et barn som  bekymrer seg for det samme?  Jeg prøver å ikke tenke på det, men i perioder spinner det veldig rundt i hodet mitt.. 😪

Anonymkode: 84caf...68e

Jeg er enebarn og har en kusine som jeg har stått veldig nær hele livet. Vi fikk barn samtidig og disse tremenningene har vokst opp som «søskenbarn» Slik har jeg vært litt tante jeg også

Anonymkode: f0ab6...953

[L0co]

Det mitt søskenbarn sier som er alenebarn er at det er verst når hu mistet foreldrene sine. Måtte stå i det alene. Sorgen og alt som fulgte med. Hu har heldigvis fått flere egne barn og er glad for det. Mens ei venninne av meg elsket å være alenebarn og har valgt å kun få 1 barn selv. Så det er nok mye hva man gjør det til. 

[SheRa]

Jeg er tredje generasjons enebarn på en av sidene, hverken min mor eller morfar hadde søsken. Moren min valgte på tross av at hun var oppvokst som enebarn kun å få ett barn, da hun selv opplevde å ha hatt en veldig god oppvekst som det. På farssiden har jeg kun en tante og én kusine (også enebarn!). 
 

jeg har selv aldri savnet søsken, og har elsket å ha tid alene og få mye tid med foreldrene mine og andre voksne. Jeg var alltid med dem, ble tidlig tatt på alvor og følte meg veldig hørt- og har vel også blitt veldig selvstendig av det. Så det er ikke bare negativt å være enebarn. Selv har jeg fått to barn, og har tidvis hatt dårlig samvittighet overfor dem fordi jeg føler jeg ikke får gitt hver og en av dem nok av tid og oppmerksomhet, slik jeg selv fikk. Opplever at mye av tiden drukner i krangel og bråk dem imellom. 
 

Har ellers aldri hatt noe behov for å være tante for noen, heller ikke mannens nevøer og nieser i særlig grad. Tenker at det blir jo opp til ditt barn å forme sitt eget liv; og det kan også være helt fint uten altfor mange deltagere. Ikke alle elsker liv og røre og masse folk, inkludert meg selv som vokste opp med verdien å være alene og få til mye på egen hånd. Kan være fint det også:) alene er ikke nødvendigvis det samme som ensom. 

[AnonymBruker]

Det er skikkelig dumt og bortkasta å ha dårlig samvittighet for noe du ikke får gjort noe som helst med (dere prøvde så godt dere kunne). 

Anonymkode: 57fad...20c

[AnonymBruker]

SheRa skrev (6 minutter siden):

Jeg er tredje generasjons enebarn på en av sidene, hverken min mor eller morfar hadde søsken. Moren min valgte på tross av at hun var oppvokst som enebarn kun å få ett barn, da hun selv opplevde å ha hatt en veldig god oppvekst som det. På farssiden har jeg kun en tante og én kusine (også enebarn!). 
 

jeg har selv aldri savnet søsken, og har elsket å ha tid alene og få mye tid med foreldrene mine og andre voksne. Jeg var alltid med dem, ble tidlig tatt på alvor og følte meg veldig hørt- og har vel også blitt veldig selvstendig av det. Så det er ikke bare negativt å være enebarn. Selv har jeg fått to barn, og har tidvis hatt dårlig samvittighet overfor dem fordi jeg føler jeg ikke får gitt hver og en av dem nok av tid og oppmerksomhet, slik jeg selv fikk. Opplever at mye av tiden drukner i krangel og bråk dem imellom. 
 

Har ellers aldri hatt noe behov for å være tante for noen, heller ikke mannens nevøer og nieser i særlig grad. Tenker at det blir jo opp til ditt barn å forme sitt eget liv; og det kan også være helt fint uten altfor mange deltagere. Ikke alle elsker liv og røre og masse folk, inkludert meg selv som vokste opp med verdien å være alene og få til mye på egen hånd. Kan være fint det også:) alene er ikke nødvendigvis det samme som ensom. 

Det siste du skriver er så sant. Kanskje flere skulle få opp øynene for at det kan ha en verdi å være selvstendig og trives i eget selskap.

Anonymkode: 7de37...e6f