Frivillig barnløs

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg er 30, men har alltid visst at jeg ikke ønsker barn, dette har jeg sagt fra jeg var 6-7 år. Jeg er gift, og mannen steriliserte seg ganske tidlig. Hver gang noen spurte oss om vi ikke planlegger barn etter hvert, så tok vi en veldig seriøs tone "vi kan ikke få barn". Folk ble så ukomfortable at de sluttet å mase 😉

Vi driver med omplasseringshunder, trener på problematferd og hjelper dem med å finne sine for alltid hjem. Deltar aktivt i hundesport og er i mange hundemiljøer. Jeg har aldri fryktet at jeg skal ende opp ensom, da jeg har så mange flotte folk rundt meg. Man bør alltid, barn eller ei, finne sine egne interesser og folk. Jeg tror (som tidligere ansatt på gamlehjem) at de som ofte ender opp mest ensomme er dem som har gjort familien til sin eneste omgangskrets. 

Jeg nekter å holde babyer, syns ikke de er søte, jeg føler ikke noe morsinstinkt eller et plutselig ønske for å få en selv. Jeg blir utrolig sliten av å være rundt barn, det er så mye støy, herjing og mas. Har ikke peiling på hvordan jeg liksom skal kommunisere med dem heller. De kommer ofte og gir meg de klissete lekene sine, som jeg bare vet er en ren bakterie bombe. Nei takk, ikke noe for meg. Etter en familie dag med mine tantebarn så må jeg hjem å sove i 12 timer. 

Holder meg til mine ikke fult så høylytte, energiske, stinky hunder 🥰 

Anonymkode: b5ec6...7bd

Jeg ser fremtiden min, og den er lys 🤩

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvorfor blir du sint av at folk spør? Folk er jo sikkert genuint interessert i å vite hva du har tenkt med livet ditt? Kjenner ingen som åpent kritiserer de som klart sier de ikke vil ha barn. (Ville aldri heller spurt om noen ikke skal ha barn, da man aldri vet hvorfor folk ikke har barn) 

 

men hvem er alle disse som maser? Vi var frivillig barnløse til 33 og var aldri noen som maste på oss

Anonymkode: 7041e...99a

Må bare nevne at dette ikke meg, altså TS som skriver. Men jeg er helt enig. 
 

Jeg får høre det stadig vekk av godt voksne mennesker, familie eller ei. Nå må jeg finne meg en mann og stifte familie snart! 
 

nei. 

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

JEG ELSKER ALLE MINE BARN, OG HAR DE HELE LIVET🥰🥰

Anonymkode: 26971...1c4

Tror du bommet litt her. Altså for all del. Fint for deg, men nå er spørsmålet i tråden rettet til frivillig barnløse og om de er førnøyd med livet. Du svarer på noe helt annet. 

Anonymkode: a82ef...a32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men, TS, hvorfor snakke så mye om det?

Da jeg var 26 tror jeg aldri jeg hadde ytret et barneønske på noen som helst måte, eller motstand mot det. Man er jo knapt ferdig studert. Barn er laaaangt bak i hodet, om i det hele tatt. Og ikke minst endrer man seg jo mye gjennom livet.

Så det å uttale seg om det fører bare til mas og motstand (som du nå opplever), og stor fallhøyde (om du ombestemmer deg). 

Jeg har aldri hatt lyst på barn. Men har heller ikke gjort det til noe tema. De få som spør direkte har fått et ullent svar. Det er vel først nå i 40 årene, og det ikke går lenger, at det er sikkert gitt hvor dynamisk livet egentlig er. 

Anonymkode: 42a3a...78d

Jeg uttaler meg ikke om barn med mindre noen spør. Når de først spør så sier jeg at jeg ikke ønsker barn, men da er det alltid en som må grave og spørre om hvorfor. Hvorfor skal jeg pakke det inn for å ikke såre dere som har barn? Det er mye enklere å si at jeg ikke liker barn, enn å prøve å ro meg vekk fra situasjonen. 
 

Hvis jeg sier "nei du, jeg er ikke så glad i barn jeg." Så stopper som regel samtalen der. (Som regel - noen skal grave i hvorfor det også.) Om jeg prøver å forklare at det ikke er noe for meg, eller at jeg bare fortsetter å si at jeg ikke ønsker barn, så er det alltid en eller annen som slenger rundt med 99 grunner til hvorfor de er så fantastiske, og at jeg kommer til å endre mening. 
 

Jeg vet det fordi jeg har gjort det siden jeg var 16(!!). Jeg ble lei i tidlig 20-årene og gikk da heller for en mer direkte variant, ved å si at jeg ikke liker de. 
 

Jeg hater jo ikke barn, og det har jeg spesifisert ovenfor far og mor som fikk min lillesøster nå for noen år tilbake. Jeg bare ønsker ikke egne, ønsker ikke å holde henne eller andre barn, jeg løfter henne ikke opp - men jeg dytter henne ikke vekk hvis hun kommer når jeg sitter i sofaen. Jeg snakker jo med henne, kan tidvis leke litt ved spisebordet for å forsøke å holde fred så foreldrene kan spise (og alle slipper skrik og gråt i øra..). 

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere som er frivillig barnløse, og gjerne da litt oppi årene. 

Helt fra jeg var liten så har jeg visst at jeg ikke vil ha egne barn. Jeg har vært åpen om det lenge, og har alltid fått beskjed om å "bare vente til jeg blir eldre" så kommer ønsket snikende. Nå er jeg 26, og jeg ønsker fremdeles ikke barn. 

Drister meg også til å si noe som mange blir sure over: jeg liker ikke barn. 
De er bråkete, møkkete, klissete og krever så ekstremt mye mer enn hva jeg orker og ønsker å gi. Følte meg jo helt frihetsberøvet de første ukene etter at jeg hentet hjem en valp, liksom. 

Likevel så er det nesten forventet at jeg skal få meg mann og barn og bo i et stort hvitt hus med stakittgjerde. Jeg får spørsmål fra menn jeg snakker med om ikke jeg vil ombestemme meg for "den rette", og at "man må jo ha barn!". Har nylig også blitt storesøster, og kjenner fremdeles ikke på noe ønske om å få meg barn. Heller det stikk motsatte. Hun er kjempesøt og alt det, men jeg orker ikke bråket som følger med 😅

Mamma sa også at det var fint med barn for å ha noen som kan passe på deg når du blir gammel, men jeg mener jo det er egoistisk å skulle sette barn til verden bare pga. det. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å trives som mor, og at jeg takler stress, bråk og rot veldig dårlig. Da synes jeg det er veldig urettferdig å skulle sette et barn til verden, for det hadde garantert fått kjeft fordi mor er overstimulert. Hele greia med graviditet og fødsel gjør meg også fysisk uvel. Tanken av å ha en baby i magen, liksom 😅 Det er også mye muskelsykdommer og psykiske lidelser i familien, og jeg vet jo hvordan jeg selv har det - det er ikke digg.. Jeg vil jo ikke videreføre det, liksom.

Er virkelig barn så fryktelig viktig for alle? Jeg blir jo sett på som den store stygge ulven, fordi jeg ikke ønsker meg barn. Jeg vil heller ikke ha kjæreste som har barn, og det er vanskelig for folk å forstå seg på.. 

Så:  angrer dere? Kjenner dere på noe savn? At noe mangler, liksom? Eller er det helt greit? 

Anonymkode: b0a0f...18b

Niks. Ingenting mangler, jeg er lykkelig og angrer intet. Og synes det er litt artig at advarslene har gått fra at jeg vil angre når de rundt meg får barn, barnebarn og til nå en ensom alderdom. 😂  Jeg jobber med eldre og ser at de barnløse er mye flinkere til å få dagene til å gå, i motsetning til mange som venter..

Anonymkode: 1c26c...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Drit i hva folk sier, TS. Jeg er frivillig barnløs og har hørt flere ganger at jeg kommer til å angre, at jeg ikke er en ordentlig kvinne e.l. Det preller bare av. Jeg ønsker ikke barn, akkurat som jeg heller ikke ønsker katt, Lamborghini eller å reise til månen. Nå er jeg over seksti, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldr har angret, tvert imot er jeg sjeleglad for at jeg ikke har barn og ev. barnebarn. 

 

Anonymkode: 282b1...407

Tusen takk for innspill ❤️

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Niks. Ingenting mangler, jeg er lykkelig og angrer intet. Og synes det er litt artig at advarslene har gått fra at jeg vil angre når de rundt meg får barn, barnebarn og til nå en ensom alderdom. 😂  Jeg jobber med eldre og ser at de barnløse er mye flinkere til å få dagene til å gå, i motsetning til mange som venter..

Anonymkode: 1c26c...484

Ja, jeg ser jo selv mine egne besteforeldre. De har flere barn og barnebarn i nærheten som aldri er innom. Mine foreldre som bor 3 timer unna er der oftere enn tanter og onkler som bor 15 min unna…

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg aksepterer at noen ikke ønsker barn , og jeg håper at de fleste ikke angrer på den avgjørelsen når de er blitt for gamle for å få barn. 
Men jeg er litt nysgjerrig på hva slags oppvekst og omsorg denne gruppen har fått når de vokste opp? 
Bare lurer på om oppvekstvilkårene har noe å si ang denne motviljen for få barn. 
 

Anonymkode: 65c4d...5eb

Det er jo rart å tro.

Jeg vokste opp som alle andre rundt meg. Men vi utviklet oss likevel til forskjellige mennesker. 

Anonymkode: 1c26c...484

[AnonymBruker]

Barn er ikke for alle rett og slett. Og det er en ærlig sak.  Mange burde ikke engang ha blitt foreldre for og få barn er et enormt ansvar. Større enn man tror. Det er 18 år med oppdragelse, disiplin, tåømodighet sykdommer, det ene og det andre.

Men for meg personlig er barna mine alt for meg. Jeg ståt opp hver eneste dag for dem. For meg er de meningen med livet og de har  gitt meg forståelse for ekte kjærlighet. De er det eneste ærligste og siste av det fineste vi har i denne gale verden. 

Og så klart krevende til tider men sånn er jo livet generelt sett. Alt er et slit og ork og vi er skapt for at noen av oss må reprodusere og bringe neste generasjon.  Barn er meningen med livet for meg. Kanskje ikke for det men det gjør deg ikke til noen dårlig person av den grunn. Du velger friheten og deg selv fremfor barn. Og det er lov. Men du vil jo også  bli gammel og grå en dag og da  er det fint og vite at man har barna sine. Livet er det man gjør det til rett og slett. 

Anonymkode: 2fc6b...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det vet du ikke egentlig. Men det er helt ok. Men det er faktisk noe man må oppleve for å vite sikkert. Men folk skal selvsagt få gjøre som de selv vil og om en ikke får barn så vet en jo ikke hva en går glipp av og kan leve helt fint 

Anonymkode: 7041e...99a

Det er bedre å angre på at man ikke fikk barn enn å angre på at man fikk det. 

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Helt greit å ikke ønske seg barn, men jeg tror det, som flere påpeker, kan bli vanskeligere å stå i det valget når alle vennene dine begynner å få barn. Det er nok lurt å prøve og finne seg noen likesinnede venner. For kvinner ligger jo også risikoen der for at mannen man lever sammen med og var enige om ikke å få barn med, plutselig ønsker seg barn likevel og finner seg ei yngre dame for å få det med.

Anonymkode: ed0d0...133

Så merkelig omgangskrets du har.

Vi liker hverandre for den vi er, og samspillet oss i mellom. 

Noen er gift, noen er single, noen er skilt. Noen fikk barn tidlig, noen fikk barn sent, noen fikk ikke barn. For de som fikk barn ble omgangskretsen utvidet noe - gjennom mødre til barnas venner, barselgruppe og slik, men ingen kuttet ut gamle venner bare fordi de ikke fikk barn samtidig. 

Og risikoen for at mannen bryter har man jo alltid - barn eller ikke. Men om noe så føler han på en lettelse for livet han lever, og jeg kan love deg at menn er mer åpne om at valget kanskje ikke var så gjennomtenkt fra deres side....  Noe som igjen har ført til langt flere skilsmisser blant de med barn enn de uten i omgangskretsen. 

Anonymkode: 42a3a...78d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barn er ikke for alle rett og slett. Og det er en ærlig sak.  Mange burde ikke engang ha blitt foreldre for og få barn er et enormt ansvar. Større enn man tror. Det er 18 år med oppdragelse, disiplin, tåømodighet sykdommer, det ene og det andre.

Men for meg personlig er barna mine alt for meg. Jeg ståt opp hver eneste dag for dem. For meg er de meningen med livet og de har  gitt meg forståelse for ekte kjærlighet. De er det eneste ærligste og siste av det fineste vi har i denne gale verden. 

Og så klart krevende til tider men sånn er jo livet generelt sett. Alt er et slit og ork og vi er skapt for at noen av oss må reprodusere og bringe neste generasjon.  Barn er meningen med livet for meg. Kanskje ikke for det men det gjør deg ikke til noen dårlig person av den grunn. Du velger friheten og deg selv fremfor barn. Og det er lov. Men du vil jo også  bli gammel og grå en dag og da  er det fint og vite at man har barna sine. Livet er det man gjør det til rett og slett. 

Anonymkode: 2fc6b...09d

Men å sette barn til verden bare for å ha de når man er gammel og grå er jo helt bak mål. 
 

Jeg fokuserer på karriere, hobbyer og dyrene mine. Jeg har ikke tid eller ork til et ekstra liv som er mitt ansvar. Det er jo så vidt at jeg gidder å finne meg en mann 😂

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er sensitiv til høye lyder og skitt, så et møkkete barn som kommer hjem etter en lang dag i barnehagen eller på skolen er jo mitt verste mareritt. Dette gjelder ikke bare barn, det gjelder alle mennesker - høylytte, møkkete mennesker. Men i dette tilfellet så snakker vi om barn, så det er jo naturligvis ikke nevnt voksne. 

Anonymkode: b0a0f...18b

Med respekt å melde, dette gjelder alle mennesker før de får egne barn.

Det er helt greit at du ikke ønsker egne. Men karikaturen av et småbarnsliv med skrik, hyl, henting i barnehage er noe alle skyr som barnløse. Det gjelder ikke deg spesifikt. Poenget er at utviklingen skjer veldig gradvis, til man havner i en hverdag. Og at det selvsagt bare er en liten del av den totale pakken.

Anonymkode: 40bc2...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så merkelig omgangskrets du har.

Vi liker hverandre for den vi er, og samspillet oss i mellom. 

Noen er gift, noen er single, noen er skilt. Noen fikk barn tidlig, noen fikk barn sent, noen fikk ikke barn. For de som fikk barn ble omgangskretsen utvidet noe - gjennom mødre til barnas venner, barselgruppe og slik, men ingen kuttet ut gamle venner bare fordi de ikke fikk barn samtidig. 

Og risikoen for at mannen bryter har man jo alltid - barn eller ikke. Men om noe så føler han på en lettelse for livet han lever, og jeg kan love deg at menn er mer åpne om at valget kanskje ikke var så gjennomtenkt fra deres side....  Noe som igjen har ført til langt flere skilsmisser blant de med barn enn de uten i 

Er nok flere skilsmisser for de uten barn fordi dem gir opp så sabla fort enn det det våre foreldre gjorde før. Dem takler ikke stresset og alt det medfører og det syntes jeg er innmari dumt at nådagens foreldre med barn gjør veldig lett.  Dette går jo utover barna først og fremst og et liv med kanskje 2 eller 3 ellrr 4 eller 5 ellrr ett nytt ansikt av nmen ny stemor eller ste far hvert år eller mnd  t.o.m . Sånn slal det ikke være rett og slett. 

Anonymkode: 2fc6b...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men å sette barn til verden bare for å ha de når man er gammel og grå er jo helt bak mål. 
 

Jeg fokuserer på karriere, hobbyer og dyrene mine. Jeg har ikke tid eller ork til et ekstra liv som er mitt ansvar. Det er jo så vidt at jeg gidder å finne meg en mann 😂

Anonymkode: b0a0f...18b

Kjipt å få barn selv om det ikke gir en så mye. Ofre karriere, la forholdet lide. Være i kjelleren energimessig en del år. Så bekymringer og tull gjennom ungdomsstid. Så sorg, og et forhold som er kjørt i grøfta, den dagen de flytter hjemmefra. 

For så å høste fruktene av alt; Omsorg og selskap i alderdommen.

Nei, vent.... Lille Per var ikke så interessert i å følge opp. Og lille Line flyttet med mann til utlandet. Line er i alle fall flink til å ringe hver søndag, da. 

Anonymkode: 42a3a...78d

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (30 minutter siden):

Det virker nesten som at det er trendy å være «frivillig barnløs». I tillegg fremlegger dere som er det som en god gjerning. Vet ikke hva slags fantasi dere luller dere inn i, men samfunnet trenger at folk får barn, ellers stopper det opp. Hjelper ikke at de går barnekull på 9 i andre deler av verden, vi trenger mennesker i fremtiden i vesten også.

Ja, det er beinhardt å være småbarnsmor, virkelig ikke for den lettskremte, men samtidig har det mange gleder med seg også. 

og du, mine barn skal ihvetfall ikke passe på deg når du blir gammel om du bare skal suse gjennom livet på egobølgen, så håper ikke du forventer at samfunnet skal dekke bordet ditt når du er for gammel til å ordne deg selv.

Hva er det med foreldre som er lullet i en rar fantasi der de legger frem det å produsere barn som en god gjerning? Hvorfor har du vært så egoistisk at du har produsert egne barn når det finnes så mange barn i verden som trenger en familie?

Hvorfor tror du at jeg ikke betaler skatt? Jeg har sannsynligvis jobbet mer enn deg som har vært borte fra arbeidslivet mer enn ett år per barn (graviditet, fødsel, hjemme med sykt barn) mens staten har betalt for deg.

Anonymkode: bb881...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Med respekt å melde, dette gjelder alle mennesker før de får egne barn.

Det er helt greit at du ikke ønsker egne. Men karikaturen av et småbarnsliv med skrik, hyl, henting i barnehage er noe alle skyr som barnløse. Det gjelder ikke deg spesifikt. Poenget er at utviklingen skjer veldig gradvis, til man havner i en hverdag. Og at det selvsagt bare er en liten del av den totale pakken.

Anonymkode: 40bc2...732

Og det er en hverdag, og en total pakke, jeg ikke ønsker i mitt liv.

Anonymkode: 007c3...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men å sette barn til verden bare for å ha de når man er gammel og grå er jo helt bak mål. 
 

Jeg fokuserer på karriere, hobbyer og dyrene mine. Jeg har ikke tid eller ork til et ekstra liv som er mitt ansvar. Det er jo så vidt at jeg gidder å finne meg en mann 😂

Anonymkode: b0a0f...18b

Det handler ikke bare om det og bli gammel. Det handler om at du  får en venn for livet. En som stort sett vil elske deg til den dagen du dør. Det handler om og bli et lite barn igjen og gi all gleden og kjølrigheten og noen og dele pengene og strevet og jobben man gjør hver eneste dag.  Du kommer hjem og  føler på en varme som jeg ikke kan beskrive. Det er alle de små stundene sammen. Samspillet middag ute leker gleden og stoltheten man bærrr på og oppdra sine barn. Og vite at de skal  videreføre neste generasjon. Og lære dem alt det fine og hvor heldige dem er. Og det beste av alt er den dagen jeg håper jeg sitter gråhåret ed barna mine og barne barna mine rumdt meg. Da har jeg levd livet jeg ønsket meg. Det er det det handler om. Uendelig mye men kan ikke ramse opp alt.

Anonymkode: 2fc6b...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er nok flere skilsmisser for de uten barn fordi dem gir opp så sabla fort enn det det våre foreldre gjorde før. Dem takler ikke stresset og alt det medfører og det syntes jeg er innmari dumt at nådagens foreldre med barn gjør veldig lett.  Dette går jo utover barna først og fremst og et liv med kanskje 2 eller 3 ellrr 4 eller 5 ellrr ett nytt ansikt av nmen ny stemor eller ste far hvert år eller mnd  t.o.m . Sånn slal det ikke være rett og slett. 

Anonymkode: 2fc6b...09d

Nope, faktisk er litt over halvparten av alle skilsmisser hos de som har barn.

https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/ekteskap-og-skilsmisser/artikler/hva-sier-statistikken-om-skilsmisse-i-norge
 

Anonymkode: 007c3...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det handler ikke bare om det og bli gammel. Det handler om at du  får en venn for livet. En som stort sett vil elske deg til den dagen du dør. Det handler om og bli et lite barn igjen og gi all gleden og kjølrigheten og noen og dele pengene og strevet og jobben man gjør hver eneste dag.  Du kommer hjem og  føler på en varme som jeg ikke kan beskrive. Det er alle de små stundene sammen. Samspillet middag ute leker gleden og stoltheten man bærrr på og oppdra sine barn. Og vite at de skal  videreføre neste generasjon. Og lære dem alt det fine og hvor heldige dem er. Og det beste av alt er den dagen jeg håper jeg sitter gråhåret ed barna mine og barne barna mine rumdt meg. Da har jeg levd livet jeg ønsket meg. Det er det det handler om. Uendelig mye men kan ikke ramse opp alt.

Anonymkode: 2fc6b...09d

Altså har du fått barn av egoistiske grunner. Følelsen og selskapet det gir deg. 

Samtidig som du bekymrer barnløse for å være egoistiske. 

Her var det en solid disconnect... 

Anonymkode: 42a3a...78d