Frivillig barnløs

[AnonymBruker]

De frivillig barnløse har en illusjon om at det er et liv med evig frihet og nytelse i sus og dus som gir livet mening. Nei, å gjøre utfordrende ting er meningsfullt. Å få barn er både gøy og krevende. Det er familie med mennesker man blir svært glad i. Og friheten får man tilbake (selv om mange ikke skjønner at man ikke har små barn resten av livet) Man kan få i pose og sekk med barn. Masse frihet og gøy voksenliv og en familie med kjærlighet og ansvar. Jeg skjønner at barn ikke er for alle men det gjør meg likevel ufattelig trist at mange ikke ser verdien av å ha familie å være glad i. Jeg gruer meg til barna flytter og tomheten som følger. Og folk som snakker stygt om barn, fy skam! Barn er uferdige, det er det mange som ikke skjønner

Anonymkode: 99c84...403

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette temaet igjen🤦🏼‍♀️ Hvorfor er alle barnløse så besatte av å tro at de med barn er så opphengte i dere? De fleste har mer enn nok med seg selv. Alle er midtpunkt i sitt eget liv men de er ikke det i andres liv. 

Anonymkode: 7fe53...8ce

Jeg tror da aldeles ikke at de med barn er opphengt i meg? Det gjelder alle, gamle som unge, barnløse eller ei - alle har en mening når jeg sier jeg ikke ønsker barn. Dette innlegget er for frivillig barnløse, hvis du ikke er en av de og er lei av å se temaet så kan du hoppe over innlegget. Det er ikke tvang å lese. 

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De frivillig barnløse har en illusjon om at det er et liv med evig frihet og nytelse i sus og dus som gir livet mening. Nei, å gjøre utfordrende ting er meningsfullt. Å få barn er både gøy og krevende. Det er familie med mennesker man blir svært glad i. Og friheten får man tilbake (selv om mange ikke skjønner at man ikke har små barn resten av livet) Man kan få i pose og sekk med barn. Masse frihet og gøy voksenliv og en familie med kjærlighet og ansvar. Jeg skjønner at barn ikke er for alle men det gjør meg likevel ufattelig trist at mange ikke ser verdien av å ha familie å være glad i. Jeg gruer meg til barna flytter og tomheten som følger. Og folk som snakker stygt om barn, fy skam! Barn er uferdige, det er det mange som ikke skjønner

Anonymkode: 99c84...403

Jeg gjør mye utfordrende som ikke inkluderer barn. Og selv om man ikke ønsker barn så ser man jo fremdeles verdien av å ha en familie å være glad i? Jeg er barnløs, ikke foreldreløs eller familieløs. Jeg har en familie jeg er kjempeglad i, men det betyr ikke at jeg trenger barn selv for å føle noen form for lykke. 
 

Alt for mange med barn tror barn er hele livet. 

Anonymkode: b0a0f...18b

[Gjest Selkie]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

De frivillig barnløse har en illusjon om at det er et liv med evig frihet og nytelse i sus og dus som gir livet mening. Nei, å gjøre utfordrende ting er meningsfullt.

Det å få barn er ikke eneste måten å komme ut av komfortsonen på. Det er mye glede i arbeid mot mål, og barn er ikke målet for alle. Dessuten kan man ha kvalitetstid med familie uten å ha barn, jeg er evig takknemlig for den tiden jeg kan dele med moren min og tantene mine. Men min kusine med 3 barn har nesten ikke til eller mulighet til å besøke moren sin engang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette temaet igjen🤦🏼‍♀️ Hvorfor er alle barnløse så besatte av å tro at de med barn er så opphengte i dere? De fleste har mer enn nok med seg selv. Alle er midtpunkt i sitt eget liv men de er ikke det i andres liv. 

Anonymkode: 7fe53...8ce

Hvorfor skal du overdrive slik? Hvis du har lest tråden så ser du at det du skriver er direkte løgn. "Alle" barnløse er overhodet ikke "besatt" av å tro at de med barn er "så opphengte" i dem. Og hvem er "dere"? 

Dette er en erfaring TS har og dermed deler. Slutt å bygg opp en løgn av overdreven stråmann, det er bare patetisk.

Anonymkode: 007c3...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette temaet igjen🤦🏼‍♀️ Hvorfor er alle barnløse så besatte av å tro at de med barn er så opphengte i dere? De fleste har mer enn nok med seg selv. Alle er midtpunkt i sitt eget liv men de er ikke det i andres liv. 

Anonymkode: 7fe53...8ce

De ekstreme uttalelsene i denne typen tråder kommer alltid fra de med barn. 

Anonymkode: 42a3a...78d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er så morsomt åssen du tror at det bare handler om det jeg skriver. Det og få barn vil du aldri noen gang forstå før du får  dine egne. Jeg dømmer deg ikke og du er ikke egoistisk for som jeg skrev tidligrtr det er en ærlig sak. Hvorfor er jeg egoistisk som vil dele mine penger og mitt liv sammen med et annet mennesket som har så mye og lære og så mye trygghet og kjærøighet og få fra meg ?? Er jeg den egoistiske som vil oppdta barnet som engang kanskje  vil pleie deg den dagen du sitter hjemme eller på et sylkehjem og trenger hjelp ? Si meg. Hvem r egoistisk da ? 

Anonymkode: 2fc6b...09d

Alt i alt. 99 prosent av oss får barn. Dere barnløse. Vær så god og gjør som dere  vil. Vi søker ikke aksept fra dere og det trenger ikke dere fra oss heller. Nyt livet lev vær glad. Jeg elsker mine barn 💜 dere elsker barnløsheten. Jippi juhu he he ha haaaaaaaa

Anonymkode: 2fc6b...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alt i alt. 99 prosent av oss får barn. Dere barnløse. Vær så god og gjør som dere  vil. Vi søker ikke aksept fra dere og det trenger ikke dere fra oss heller. Nyt livet lev vær glad. Jeg elsker mine barn 💜 dere elsker barnløsheten. Jippi juhu he he ha haaaaaaaa

Anonymkode: 2fc6b...09d

80% av kvinner og 70% av menn får barn.

I snitt får hver nordmann bortimot 1,5 barn. 

Dette er sterkt nedadgående. 

Anonymkode: 42a3a...78d

[LilleMy_09]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

De frivillig barnløse har en illusjon om at det er et liv med evig frihet og nytelse i sus og dus som gir livet mening. Nei, å gjøre utfordrende ting er meningsfullt. 

Anonymkode: 99c84...403

Hjelpes for en forenkla og snever tankegang. Å være barnløs betyr da ikke at man lever et liv i sus og dus. Og det mange måter å utfordre seg selv på 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dette temaet igjen🤦🏼‍♀️ Hvorfor er alle barnløse så besatte av å tro at de med barn er så opphengte i dere? De fleste har mer enn nok med seg selv. Alle er midtpunkt i sitt eget liv men de er ikke det i andres liv. 

Anonymkode: 7fe53...8ce

Tråden er rettet mot andre barnløse, temaet er "angerer dere?". Så jeg skjønner ikke helt hvor dette kom fra.

Jeg skulle ønske det var sånn at de fleste trekker på skuldrene, og sier ok når jeg svarer nei på om jeg ønsker barn. Virkeligheten derimot er at det ofte blir møtt med "hvorfor ikke??" "ikke enda kanskje" "det kommer etter hvert når tiden begynner å renne ut" "men du planlegger vel i fremtiden?" osv... Det er liksom ikke sånn at jeg roper ut at JEG ER FRIVILLIG BARNLØS og dytter det inn i trynet på foreldre uprovosert. Det er fordi folk spør om jeg har barn, etterfulgt av spørsmål om jeg ønsker/planlegger å få dem senere. Det beste scenarioet hadde vært at det ble møtt med en "åja ok" holdning, men nei da. Mange foreldre bryr seg alt for mye, og tror at de sitter på fasiten, og mener at de vet bedre enn meg hva jeg vil.

Anonymkode: b5ec6...7bd

[Leppeblomst]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg får fortsatt mas selv om alle forstår det er for sent å mase. Men nå går det i om jeg ikke angrer, er jeg ikke ensom, savner jeg ikke barnebarn i det minste? Det siste er en merkelig greie hos noen, at de tror vi som ikke vil ha barn gjerne vil ha barnebarn.

Anonymkode: eed99...b8e

Jeg har et par familiemedlemmer fra bygda som var standhaftige, men de ga seg etter hvert. Spurte om hva de ville brukt livet på om de ikke fikk barn, tror det satt igang noen tankeprosesser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De frivillig barnløse har en illusjon om at det er et liv med evig frihet og nytelse i sus og dus som gir livet mening. Nei, å gjøre utfordrende ting er meningsfullt. Å få barn er både gøy og krevende. Det er familie med mennesker man blir svært glad i. Og friheten får man tilbake (selv om mange ikke skjønner at man ikke har små barn resten av livet) Man kan få i pose og sekk med barn. Masse frihet og gøy voksenliv og en familie med kjærlighet og ansvar. Jeg skjønner at barn ikke er for alle men det gjør meg likevel ufattelig trist at mange ikke ser verdien av å ha familie å være glad i. Jeg gruer meg til barna flytter og tomheten som følger. Og folk som snakker stygt om barn, fy skam! Barn er uferdige, det er det mange som ikke skjønner

Anonymkode: 99c84...403

Du er jo helt ute og sykle. Jeg er frivillig barnløs og har utfordret meg selv mange ganger. Det er vel nettopp det å ikke ha barn som har gitt meg energi, fritid og penger nok til å nettopp gjøre de tingene som har utfordret meg og som jeg har funnet givende, utviklende og gitt meg mestringsfølelse.

Jeg ser verdien av å ha en familie å være glad i. Jeg elsker min samboer, jeg er svært glad i min mor og mine søsken, jeg har et nært forhold til mine nevøer - og har to små katter som sammen med min samboer er vår lille, nære familie. Man kan ha en nær familie og gode relasjoner uten å ha barn.

Anonymkode: 007c3...93c

[kjærring]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dere som er frivillig barnløse, og gjerne da litt oppi årene. 

Helt fra jeg var liten så har jeg visst at jeg ikke vil ha egne barn. Jeg har vært åpen om det lenge, og har alltid fått beskjed om å "bare vente til jeg blir eldre" så kommer ønsket snikende. Nå er jeg 26, og jeg ønsker fremdeles ikke barn. 

Drister meg også til å si noe som mange blir sure over: jeg liker ikke barn. 
De er bråkete, møkkete, klissete og krever så ekstremt mye mer enn hva jeg orker og ønsker å gi. Følte meg jo helt frihetsberøvet de første ukene etter at jeg hentet hjem en valp, liksom. 

Likevel så er det nesten forventet at jeg skal få meg mann og barn og bo i et stort hvitt hus med stakittgjerde. Jeg får spørsmål fra menn jeg snakker med om ikke jeg vil ombestemme meg for "den rette", og at "man må jo ha barn!". Har nylig også blitt storesøster, og kjenner fremdeles ikke på noe ønske om å få meg barn. Heller det stikk motsatte. Hun er kjempesøt og alt det, men jeg orker ikke bråket som følger med 😅

Mamma sa også at det var fint med barn for å ha noen som kan passe på deg når du blir gammel, men jeg mener jo det er egoistisk å skulle sette barn til verden bare pga. det. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å trives som mor, og at jeg takler stress, bråk og rot veldig dårlig. Da synes jeg det er veldig urettferdig å skulle sette et barn til verden, for det hadde garantert fått kjeft fordi mor er overstimulert. Hele greia med graviditet og fødsel gjør meg også fysisk uvel. Tanken av å ha en baby i magen, liksom 😅 Det er også mye muskelsykdommer og psykiske lidelser i familien, og jeg vet jo hvordan jeg selv har det - det er ikke digg.. Jeg vil jo ikke videreføre det, liksom.

Er virkelig barn så fryktelig viktig for alle? Jeg blir jo sett på som den store stygge ulven, fordi jeg ikke ønsker meg barn. Jeg vil heller ikke ha kjæreste som har barn, og det er vanskelig for folk å forstå seg på.. 

Så:  angrer dere? Kjenner dere på noe savn? At noe mangler, liksom? Eller er det helt greit? 

Anonymkode: b0a0f...18b

Fra en mamma: barn ER bråkete,  krevende , møkkete og de er disgusting til tider. Jeg skjønner godt at folk ikke vil ha barn. 

Jeg skjønner også de som vil ha barn. 

 

Jeg synes du er veldig fornuftig Jeg som velger å se at du verken vil eller ønsker å ha et barn , når du selv innser at det er et ansvar du ikke ønsker, i tillegg til at du tar høyde for arvelige sykdommer. DET er det ikke mange voksne som kan. Du virker også utrolig reflektert og det ser ut til at du har tenkt mye over dette. Vil du ikke så vil du ikke. Det er din kropp og ditt liv. Og man kan fint være lykkelig uten barn❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette temaet igjen🤦🏼‍♀️ Hvorfor er alle barnløse så besatte av å tro at de med barn er så opphengte i dere? De fleste har mer enn nok med seg selv. Alle er midtpunkt i sitt eget liv men de er ikke det i andres liv. 

Anonymkode: 7fe53...8ce

Som friviligg barnløs har det aldri fallt meg inn engang å aktivt gå inn i tråder som omhandler det å ha barn for å snakke om mitt liv som barnløs. Så hvem av oss to er mest opphengt i «den andre siden» her?

Anonymkode: 299ae...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De frivillig barnløse har en illusjon om at det er et liv med evig frihet og nytelse i sus og dus som gir livet mening. Nei, å gjøre utfordrende ting er meningsfullt. Å få barn er både gøy og krevende. Det er familie med mennesker man blir svært glad i. Og friheten får man tilbake (selv om mange ikke skjønner at man ikke har små barn resten av livet) Man kan få i pose og sekk med barn. Masse frihet og gøy voksenliv og en familie med kjærlighet og ansvar. Jeg skjønner at barn ikke er for alle men det gjør meg likevel ufattelig trist at mange ikke ser verdien av å ha familie å være glad i. Jeg gruer meg til barna flytter og tomheten som følger. Og folk som snakker stygt om barn, fy skam! Barn er uferdige, det er det mange som ikke skjønner

Anonymkode: 99c84...403

Jeg gjør massevis av utfordrende ting. Jeg har bidratt til å starte opp to frivillige organisasjoner, som jeg drifter, med arrangementer rundt om i landet. Jeg opptrer på scenen. Jeg er likeperson og er støtte for andre i vanskelige situasjoner. Jeg hjelper mange, mange mennesker med det jeg gjør (alt frivillig og ubetalt). Jeg har omsorg for veldig mange personer. Ingenting av dette kunne jeg gjort, om jeg hadde fått barn, da hadde all min begrensene energi gått til dem (jeg er kronisk syk og ufør). Jeg har sett døden i hvitøyet og sagt "nei". Jeg har overlevd ting du ikke kan forestille deg engang. Og den gleden jeg har over å være i live, over å ikke være fanget innendørs av smerter og utmattelse lenger, bruker jeg på å gjøre samfunnet bedre. Evig nytelse og sus og dus meg midt i ræva. Er så lei denne holdningen om at alle som velger bort barn er helt ansvarsløse og tullete. 

Og jeg har en stor familie. Bare fordi vi ikke deler DNA, og er på samme alder istedenfor barn-foreldre alder, gjør oss ikke mindre til en familie. 

Anonymkode: 19f90...d24

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dere som ikke har barn vet jo faktisk ikke hva dere snakker om. Det poenget syns jeg ofte mangler i diskusjonen, det er et faktum, som frivillig barnløse ofte bare driter i.
 

For kun vi med barn vet hvordan livet er på begge sider av gjerdet, så vi har faktisk en forståelse og en innsikt dere ikke har.
 

Og ja da,  et ytterst fåtall som får barn, angrer på at de fikk barn, dog sikkert færre enn de som forble barnløse, og angrer på det…. 

Men som mor selv, til unger jeg elsker og digger på alle måter, så må jeg likevel også bare si, andres unger… liker dem stort sett ikke 🤣De er masete, stygge, ekle, ufordragelige. 
 

så argumentasjonen som står igjen er jo at barnløse er egoistiske, bare ei det!

Anonymkode: 4bc41...abb

Jordens største problem er at vi er for mange.Bare ei det

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tror du bommet litt her. Altså for all del. Fint for deg, men nå er spørsmålet i tråden rettet til frivillig barnløse og om de er førnøyd med livet. Du svarer på noe helt annet. 

Anonymkode: a82ef...a32

Hvordan vet du at du har Di hele livet?? Ikke hørt om drepte i trafikken du? Kreft død? Selvmord som bare øker.....

[AnonymBruker]

Jeg lever et helt vanlig liv som frivillig barnløs. Ikke ekstraordinært på den ene eller andre måten. Jeg har bare aldri hatt sterk nok lyst på egne barn. 

Anonymkode: 12d4e...3e3

[Alice123]

Jeg er i siste halvdel av 30årene og er barnefri/frivillig barnløs. Jeg har aldri ønsket meg barn.

Jeg er gift med en mann og har vært det i mange år, vi stabile jobber, utdannelse, bolig osv på plass. Jeg er vokst opp i en kjærnefamilie med flere søsken og en mamma som elsket (elsker) mammarollen. 

Den eneste grunnen til at jeg ikke har barn, er fordi jeg ikke vil ha barn, jeg er således ufattelig fornøyd med valget om å ikke få dem.

 

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tråden er rettet mot andre barnløse, temaet er "angerer dere?". Så jeg skjønner ikke helt hvor dette kom fra.

Jeg skulle ønske det var sånn at de fleste trekker på skuldrene, og sier ok når jeg svarer nei på om jeg ønsker barn. Virkeligheten derimot er at det ofte blir møtt med "hvorfor ikke??" "ikke enda kanskje" "det kommer etter hvert når tiden begynner å renne ut" "men du planlegger vel i fremtiden?" osv... Det er liksom ikke sånn at jeg roper ut at JEG ER FRIVILLIG BARNLØS og dytter det inn i trynet på foreldre uprovosert. Det er fordi folk spør om jeg har barn, etterfulgt av spørsmål om jeg ønsker/planlegger å få dem senere. Det beste scenarioet hadde vært at det ble møtt med en "åja ok" holdning, men nei da. Mange foreldre bryr seg alt for mye, og tror at de sitter på fasiten, og mener at de vet bedre enn meg hva jeg vil.

Anonymkode: b5ec6...7bd

Finnes nok mange med utfordrende unger som av og til er misunnelige på frivillig barnløse.Derfor mye mas om at du vil nok angre og så videre

Typisk norsk og være misunnelig på andre som lever mer bekymringsløst ja