Frivillig barnløs

[AnonymBruker]

Man blir vandt med barn da. Og glad i livet med barn. Må være ufattelig tomt og trist å være voksen uten familie og barn. Å aldri oppleve å være gravid. Nitrist

Anonymkode: 99c84...403

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du kan ta abort.

Anonymkode: c8a4e...8f7

Ja, for abort er jo et supert prevensjonsmiddel. 🥲 Vil heller sterilisere meg. 

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

så argumentasjonen som står igjen er jo at barnløse er egoistiske, bare ei det!

Anonymkode: 4bc41...abb

Hvis man får barn fordi man ønsker barn, så tar man et valg utfra hva man selv ønsker - altså kan man si man er egoistisk.

Hvis man får ikke får barn fordi man ikke ønsker barn, så tar man et valg utfra hva man selv ønsker - altså kan man si man er egoistisk.

Ingen av de valgene er bedre eller verre enn det andre, begge er basert på hva man selv ønsker ut av livet.

Anonymkode: 007c3...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man blir vandt med barn da. Og glad i livet med barn. Må være ufattelig tomt og trist å være voksen uten familie og barn. Å aldri oppleve å være gravid. Nitrist

Anonymkode: 99c84...403

Som nevnt så blir jeg fysisk uvel av tanken på en graviditet, og det å skulle føde. Jeg har flere venner med partnere som er frivillig barnløse, så jeg har min "familie" der. Det er alltid ett eller annet søsken som ønsker seg barn (mitt ene inkludert), så helt uten familie er man ikke. Man har nevøer og nieser fremfor egne barn. 

For meg er det tomt og trist uten dyr, men jeg har ALDRI følt på at "åh, skulle gjerne hatt et barn" eller "åh, skulle gjerne hatt et barn med denne mannen". Jeg vil ha muligheten til å dra hvor jeg vil, når jeg vil, og gjøre hva jeg vil. 

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man blir vandt med barn da. Og glad i livet med barn. Må være ufattelig tomt og trist å være voksen uten familie og barn. Å aldri oppleve å være gravid. Nitrist

Anonymkode: 99c84...403

Må være ufattelig tomt og trist å være så sneversynt og enkel som dette. Nitrist.

Anonymkode: 007c3...93c

[Spiren]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Derfor har jeg skrevet at man selvsagt ikke tvinger folk til å få barn men premierer de som får det. 
 

Det er imidlertid grunn til å se litt på grunnen til at så mange ikke ønsker barn lenger. Er det et reelt ønske hos alle, eller er det et resultat av at mange tror det er så mye mer krevende enn det faktisk er?  

Jeg kan bare svare for meg selv og hvorfor jeg på 35 ikke ønsker barn. 

Jeg har aldri kjent på barneønske  uansett hvor godt forholdet mitt er. Jeg er høyere utdannet med en god jobb som gir meget god økonomi - denne vil jeg beholde. Samfunnet slik det er (og det å måtte forholde meg til så mange folk som skulle mene noe rundt oppdragelsen) gjør meg dårlig. 

Og viktigste grunn: Jeg liker friheten (livskvaliteten) som gir meg tid til å prioritere helse og det jeg brenner for. Jeg kjenner absolutt ingen med barn som jeg kunne byttet livet med. Og mitt personlige innrykk er at de som fikk barn tidlig og kun gir seg til mammarollen, hadde lite driv på andre områder før barna kom. Så de er deres største prestasjon og dermed også lykke.

Og en sidenote: Hvem vet om barnet man "burde ha" blir frisk? Hva om en føder et barn som vil belaste samfunnet? Og de fleste venter med å få barn grunnet økonomi, hvor tidligere generasjoner kunne etablere seg med jobb tidligere. Jo eldre enn er - jo større fare for å ikke få friske barn.

[Pås]

Spiren skrev (4 minutter siden):

Og viktigste grunn: Jeg liker friheten (livskvaliteten) som gir meg tid til å prioritere helse og det jeg brenner for. Jeg kjenner absolutt ingen med barn som jeg kunne byttet livet med. Og mitt personlige innrykk er at de som fikk barn tidlig og kun gir seg til mammarollen, hadde lite driv på andre områder før barna kom. Så de er deres største prestasjon og dermed også lykke.

Jeg merker at jeg respekterer sånne innlegg mye mer enn de som skriver at barn er ekle, enkle, bråkete og snørrete. De er faktisk bare små mennesker som med tiden blir voksne. 

Jeg skjønner at det er mange grunner til at man ikke ønsker barn, overhodet ikke noe problem med det, men å skrive at man ikke vil ha barn fordi man ikke liker mennesker som ikke er ferdig utvokst?? 🤔

[AnonymBruker]

Er i 40-årene og savner ikke barn. Jeg liker barn, jeg ville bare ikke ha mine egne. Jeg har det topp som tante til mine tantebarn og til barna til venner.

Og du, jeg foretrekker å kalle det barneFRI, ikke barnLØS. De er ca synonymer, men barnløs antyder at man ønsker barn, men mangler det. Mens barnefri antyder at man er ikke ønsker barn og slipper det. Er man arbeidsløs, så ønsker man arbeid, men har ikke arbeid. Er man arbeidsfri, så slipper man arbeid. 

Anonymkode: bb881...829

[miss summers]

Jeg er frivillig barnløs. Har aldri sett for meg å være gift eller ha barn. Men har likevel hatt et litt ambivalent forhold til det, litt sånn "skjer det så skjer det, skjer det ikke så skjer det ikke". Jeg har opplevd en spontanabort og var ikke klar over at jeg var gravid. Da måtte jeg virkelig gå inn i meg selv og tenke. Det var tristere enn jeg hadde trodd, men var også full av hormoner. Nå har også det toget gått, så jeg trenger ikke tenke mer på det. Jeg liker barn og elsker å være tante. 

[AnonymBruker]

Pås skrev (5 minutter siden):

Jeg merker at jeg respekterer sånne innlegg mye mer enn de som skriver at barn er ekle, enkle, bråkete og snørrete. De er faktisk bare små mennesker som med tiden blir voksne. 

Jeg skjønner at det er mange grunner til at man ikke ønsker barn, overhodet ikke noe problem med det, men å skrive at man ikke vil ha barn fordi man ikke liker mennesker som ikke er ferdig utvokst?? 🤔

Det må da være lov å ytre mening om slikt også, eller? 

Jeg er sensitiv til høye lyder og skitt, så et møkkete barn som kommer hjem etter en lang dag i barnehagen eller på skolen er jo mitt verste mareritt. Dette gjelder ikke bare barn, det gjelder alle mennesker - høylytte, møkkete mennesker. Men i dette tilfellet så snakker vi om barn, så det er jo naturligvis ikke nevnt voksne. 

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er i 40-årene og savner ikke barn. Jeg liker barn, jeg ville bare ikke ha mine egne. Jeg har det topp som tante til mine tantebarn og til barna til venner.

Og du, jeg foretrekker å kalle det barneFRI, ikke barnLØS. De er ca synonymer, men barnløs antyder at man ønsker barn, men mangler det. Mens barnefri antyder at man er ikke ønsker barn og slipper det. Er man arbeidsløs, så ønsker man arbeid, men har ikke arbeid. Er man arbeidsfri, så slipper man arbeid. 

Anonymkode: bb881...829

Min tante er lik deg. Veldig glad i barn, men ønsket aldri sine egne. Hun er verdens beste tante 🥰

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som ikke har barn vet jo faktisk ikke hva dere snakker om. Det poenget syns jeg ofte mangler i diskusjonen, det er et faktum, som frivillig barnløse ofte bare driter i.
 

For kun vi med barn vet hvordan livet er på begge sider av gjerdet, så vi har faktisk en forståelse og en innsikt dere ikke har.
 

Og ja da,  et ytterst fåtall som får barn, angrer på at de fikk barn, dog sikkert færre enn de som forble barnløse, og angrer på det…. 

Men som mor selv, til unger jeg elsker og digger på alle måter, så må jeg likevel også bare si, andres unger… liker dem stort sett ikke 🤣De er masete, stygge, ekle, ufordragelige. 
 

så argumentasjonen som står igjen er jo at barnløse er egoistiske, bare ei det!

Anonymkode: 4bc41...abb

Selvsagt vet vi det, vi har jo vært barn. Og noen av oss har småsøsken. Så vi vet i aller høysete grad hva det vil si å ha barn i livet. Og kom ikke med "det blir noe annet med dine egne". Nei, det gjør ikke alltid det.

Anonymkode: 7165f...213

[AnonymBruker]

Brunello skrev (47 minutter siden):

Det du skriver er bare tull. Barnløse og de med barn bidrar omtrent likt om man isolerer til individnivå. Men de som får barn bidrar også med ny arbeidskraft og nye skattebetalere.

Det sier seg selv at et samfunn er 100% avhengig av at det fødes barn.  Om ikke blir det bråstopp.

 

Før eller siden MÅ det bli bråstopp. Denne voldsomme befolkningsveksten kan ikke fortsette, det skjønner du også. Ja, det kommer til å bli kjipt for en generasjon eller to. Men alternativet er jo mye verre.

Anonymkode: 7165f...213

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Man blir vandt med barn da. Og glad i livet med barn. Må være ufattelig tomt og trist å være voksen uten familie og barn. Å aldri oppleve å være gravid. Nitrist

Anonymkode: 99c84...403

Joda en kan bli vant til mye rart, mennesker i fengsel sier ofte at de er mer komfortabel i fengselet enn utenfor. Der har de sitt vante liv og regler å forholde seg til, gjentagelserisikoen etter løslatelse er skyhøy. Å bli vant til noe og at vi mennesker er tilpasningsdyktig er ikke et godt argument for noe som helst. Vi voksne er robuste men er barn som ikke er ønsket i denne verden av foreldre som ikke vil ha de, er de like robust? Svaret er nei. 

Og det å skape et såpass stort press på at alle skal få barn, hvis ikke lever de tomme og triste liv går potensialet ut over barn som blir født pga sosialt press. 

Og at jeg slipper unna graviditet med påfølgende fødselsskader er gull:

Svangerskapskvalme, bekkenløsning, sure oppstøt etc.

I tillegg muligens fødselsskader.

 

https://www.vg.no/nyheter/i/veaj74/de-ukjente-foedselsplagene-jeg-husker-hun-sa-hun-hadde-sydd-83-sting

fortsatt får over 900 kvinner hvert år alvorlige komplikasjoner etter fødselen.

 

 seks av ti kvinner sier de sliter med plager åtte måneder etter fødsel, viser forskning ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

https://www.vg.no/helse/i/3jdvAd/foedselsskadene-ingen-snakker-om

Alvorlige rifter og svikt i behandlingen kan i verste fall føre til anal inkontinens. For Vibeke førte fødselsskaden til at hun ikke kunne holde på sin egen avføring.

Mellom 7 og 13 prosent av fødende kvinner rammes av fødselsdepresjon, noe som tilsvarer rundt 4000–8000 kvinner i Norge hvert år. Rundt én av ti kvinner opplever depressive symptomer, og omtrent én av tjue får en mer alvorlig depresjon. 

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/fodselsdepresjon/#:~:text=Omtrent éi av ti kvinner,tredjedel av dei i svangerskapet.

 

 

Ja om en ønsker barn er dette sikkert bare bagateller, om en ikke ønsker barn er dette bonuser så det holder. Jeg slipper å måtte utsette kroppen min for varige men og skader. Jeg kan le uten å være redd for å tisse på meg. Jeg slipper å bli sydd, slipper fare for anal inkontinens , fødselsdepresjon og så mye mye mer. Det går heldigvis bra for de fleste men det vet en ikke før en har fødd.

Det jeg tenker må være tomt og trist må være å vokse opp i et hjem hvor foreldre har så lite respekt, forståelse og helt grunnleggende empatiske evner for at mennesker ønsker å leve ulike liv. Det tenker jeg at skaper et hult liv for barna deres, (de aller fleste foreldre lærer heldigvis barna sine å respektere ulike valg og respekterer også barna sine for hva de ønsker eller ikke ønsker å gjøre med sine reproduksjonsorganer, heldigvis men  jeg synes oppriktig synd i barn som må vokse opp i slike typer hjem hvor en ikke lærer dette pga så store fordommer og lite empati som f.eks ditt hjem.

Endret 3. november 2025 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Folk! Hva har de med å mase på andre om at «du vil snart ønske å få barn»? Jeg var godt voksen da jeg fikk barn, og siden jeg hadde vært i et forhold med han som fortsatt er mannen min fra ganske tidlig, husker jeg sjøl det maset fra andre om å få barn. Husker jeg syntes det var litt stressende med andres meninger. Vår innstilling var at får vi barn så er det fint, får vi ikke så er det også ok. Altså ingen likegyldighet, men heller ingen desperasjon. Da vi til slutt fikk datteren vår - da jeg var 33 år - var det helt fantastisk, og vi elsket det, og gjør det fortsatt, selvfølgelig. Men vi passer oss for å hinte om at hun bør få barn, for hva har vi med det å gjøre? Det er jo heller ikke sikkert at hun kan få barn, så hvorfor pirke borti noe som kanskje kan være et sårt tema? Støtter derfor TS fullstendig, la enhver selv bestemme hva de vil, og respekter dette

Anonymkode: c4e29...f01

[LilleMy_09]

Er i 40-årene og har aldri hatt ønske om barn. Angrer ikke. Har også en del helseutfordringer som også ble en avgjørende faktor for meg om å ikke få barn 

[BBB12345]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere som er frivillig barnløse, og gjerne da litt oppi årene. 

Helt fra jeg var liten så har jeg visst at jeg ikke vil ha egne barn. Jeg har vært åpen om det lenge, og har alltid fått beskjed om å "bare vente til jeg blir eldre" så kommer ønsket snikende. Nå er jeg 26, og jeg ønsker fremdeles ikke barn. 

Drister meg også til å si noe som mange blir sure over: jeg liker ikke barn. 
De er bråkete, møkkete, klissete og krever så ekstremt mye mer enn hva jeg orker og ønsker å gi. Følte meg jo helt frihetsberøvet de første ukene etter at jeg hentet hjem en valp, liksom. 

Likevel så er det nesten forventet at jeg skal få meg mann og barn og bo i et stort hvitt hus med stakittgjerde. Jeg får spørsmål fra menn jeg snakker med om ikke jeg vil ombestemme meg for "den rette", og at "man må jo ha barn!". Har nylig også blitt storesøster, og kjenner fremdeles ikke på noe ønske om å få meg barn. Heller det stikk motsatte. Hun er kjempesøt og alt det, men jeg orker ikke bråket som følger med 😅

Mamma sa også at det var fint med barn for å ha noen som kan passe på deg når du blir gammel, men jeg mener jo det er egoistisk å skulle sette barn til verden bare pga. det. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å trives som mor, og at jeg takler stress, bråk og rot veldig dårlig. Da synes jeg det er veldig urettferdig å skulle sette et barn til verden, for det hadde garantert fått kjeft fordi mor er overstimulert. Hele greia med graviditet og fødsel gjør meg også fysisk uvel. Tanken av å ha en baby i magen, liksom 😅 Det er også mye muskelsykdommer og psykiske lidelser i familien, og jeg vet jo hvordan jeg selv har det - det er ikke digg.. Jeg vil jo ikke videreføre det, liksom.

Er virkelig barn så fryktelig viktig for alle? Jeg blir jo sett på som den store stygge ulven, fordi jeg ikke ønsker meg barn. Jeg vil heller ikke ha kjæreste som har barn, og det er vanskelig for folk å forstå seg på.. 

Så:  angrer dere? Kjenner dere på noe savn? At noe mangler, liksom? Eller er det helt greit? 

Anonymkode: b0a0f...18b

Nyt livet uten barn! Det er ikke for alle:)

Og det kan være enormt slitsomt til tider så enjoy 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Selvsagt vet vi det, vi har jo vært barn. Og noen av oss har småsøsken. Så vi vet i aller høysete grad hva det vil si å ha barn i livet. Og kom ikke med "det blir noe annet med dine egne". Nei, det gjør ikke alltid det.

Anonymkode: 7165f...213

Ikke helt enig med deg i det. Jeg liker ikke andres barn spesielt godt, men med egne barn var småbarnstiden ok.  Tror ganske mange mener at den ikke var mere enn ok. Heldigvis varer tiden barna er helt avhengig av oss ikke alt for lang tid. 
 

En annen fordel med å ha egne barn er at bråk fra andres blir mer tålelig. Sitter jeg på et fly med en skrikerunger rett bak, er jeg bare glad for at det ikke er mitt barn og slapper greit av.

[AnonymBruker]

Jeg er 49 år og frivillig barnløs. Jeg har aldri  ønsket barn.

Jeg tror det er fordi jeg fikk et funksjonshemmet søsken når jeg var 5 år. 

Jeg har passet og stelt dette søskenet hele livet, og er så inderlig glad i hen. 

Jeg flyttet ikke hjemmefra før jeg var ferdig utdannet, for det er så krevende med et sånt barn, og kommunen ga lite hejlp. Dette var på 80-tallet, Hen er psykisk utviklingshemmet, 

Anonymkode: 73678...dd6

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

Det du skriver er bare tull. Barnløse og de med barn bidrar omtrent likt om man isolerer til individnivå. Men de som får barn bidrar også med ny arbeidskraft og nye skattebetalere.

Det sier seg selv at et samfunn er 100% avhengig av at det fødes barn.  Om ikke blir det bråstopp.

 

Dette er sikkert et dumt spørsmål, men er pensjon dyrere enn barnetrygd og barsel/mamma/pappapermisjon? Sykt barn-dager, egenmeldinger, sykemeldinger knyttet til svangerskap ++ koster også penger, og jeg vet om mange foreldre (stort sett mødre) som jobber redusert fordi det blir for mye med 100% jobb og familieliv - det blir mindre skattepenger av sånt også, eller? 

Anonymkode: aa8dd...f3f