Bursdagsfeiring etter dødsfall i familien

[AnonymBruker]

En tenåring i familien har bursdag neste uke. Foreldrene har avlyst bursdagsfeiringen fordi en av deres foreldre døde, etter lengre tids sykdom, for tre uker siden.

Jeg forstår selvfølgelig at de sørger og at de ikke har overskudd til å stelle i stand familieselskap nå. Derfor har jeg tilbudt å ha selskap for tenåringen hos meg, men foreldrene har sagt nei fordi de sørger og ikke orker feiring. 
 
Tenåringen er verdens snilleste, ber aldri om noe og godtar at det ikke blir noen bursdagsfeiring.
Jeg synes det er dårlig gjort overfor tenåringen å avlyse all bursdagsfeiring, de kunne i det minste sagt ja til tilbudet om en kake.
 
 
Det jeg lurer på er om det er normalt å avlyse bursdagsfeiring etter et (ventet) dødsfall?  
Hvor lang tid etter et dødsfall bør det gå før man kan ha en bursdagsfeiring igjen? 

 

Anonymkode: 99301...d4d

[Daria]

Tenåringen har mistet en besteforelder - er du så sikker på at hen er overkjørt av foreldrene sine i dette og egentlig ønsker feiring? Ellers er det åpenbare svaret at sorg er individuelt - det som er riktig for noen er helt feil for andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En tenåring i familien har bursdag neste uke. Foreldrene har avlyst bursdagsfeiringen fordi en av deres foreldre døde, etter lengre tids sykdom, for tre uker siden.

Jeg forstår selvfølgelig at de sørger og at de ikke har overskudd til å stelle i stand familieselskap nå. Derfor har jeg tilbudt å ha selskap for tenåringen hos meg, men foreldrene har sagt nei fordi de sørger og ikke orker feiring. 
 
Tenåringen er verdens snilleste, ber aldri om noe og godtar at det ikke blir noen bursdagsfeiring.
Jeg synes det er dårlig gjort overfor tenåringen å avlyse all bursdagsfeiring, de kunne i det minste sagt ja til tilbudet om en kake.
 
 
Det jeg lurer på er om det er normalt å avlyse bursdagsfeiring etter et (ventet) dødsfall?  
Hvor lang tid etter et dødsfall bør det gå før man kan ha en bursdagsfeiring igjen? 

 

Anonymkode: 99301...d4d

Kan du invitere med deg tenåringen ut/hjem til deg og så kan dere ha en hyggelig bursdagsdsg sammen?

Spørsmålene dine tror jeg det finnes mange ulike svar på, men jeg synes jo at barnet bør få feire hvis hen vil. Og hvis foreldrene virkelig ikke klarer noe ifb med bursdag bør de la barnet feire med deg.

Anonymkode: 5f269...6ab

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 minutt siden):

Tenåringen har mistet en besteforelder - er du så sikker på at hen er overkjørt av foreldrene sine i dette og egentlig ønsker feiring? Ellers er det åpenbare svaret at sorg er individuelt - det som er riktig for noen er helt feil for andre.

Er forøvrig enig i denne, det kan være tenåringen som ikke vil.

Anonymkode: 5f269...6ab

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er greit å avlyse barns bursdagsfeiringer med mindre barna ønsker det selv.

Når det gjelder voksne er det noe annet. Jeg mistet svigerfar i sommer og vi avlyste alt av feiringer. Vi tar det igjen senere.

Anonymkode: 9c8bf...a11

[AnonymBruker]

Dersom min bestemor hadde død når jeg var tenåring, hadde ikke min egen bursdagsfeiring stått på ønskelisten. Selv om det var ventet, hadde jeg allikevel vært i sorg. Jeg syns du skal respektere foreldrenes valg. Bursdag har man hver år og det går helt fint å hoppe over et år. 

Anonymkode: 33a21...004

[Kålrota]

Hva som er vanlig og ikke er litt vanskelig å si, det varierer jo veldig hvordan folk takler sorg.

Du har tilbudt et alternativ og fått nei. Da er det begrenset hva du kan gjøre. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (4 minutter siden):

Tenåringen har mistet en besteforelder - er du så sikker på at hen er overkjørt av foreldrene sine i dette og egentlig ønsker feiring? Ellers er det åpenbare svaret at sorg er individuelt - det som er riktig for noen er helt feil for andre.

Ja, tenåringen ble glad da jeg sa at vi kunne ha bursdagen hos meg. Men da foreldrene senere ombestemte, så kan jo ikke tenåringen si stort annet enn at det er OK.

 De mistet egentlig besteforelderen for mange år siden, til demens. Så for besteforeldrens ektefelle var dødsfallet en lise. 

Anonymkode: 99301...d4d

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega, voksen dame på rundt 40, som har vært sykemeldt i snart et år eller to, på og av etter at faren døde.

Jeg synes jo dette er litt spesielt, men for henne har dette vært svært tungt og gjort livet vanskelig.

Anonymkode: 2df97...209

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, tenåringen ble glad da jeg sa at vi kunne ha bursdagen hos meg. Men da foreldrene senere ombestemte, så kan jo ikke tenåringen si stort annet enn at det er OK.

 De mistet egentlig besteforelderen for mange år siden, til demens. Så for besteforeldrens ektefelle var dødsfallet en lise. 

Anonymkode: 99301...d4d

Da er det i så fall skikkelig ugreit av foreldrene. Her synes jeg du skal overkjøre foreldrene, som så åpenbart har mistet gangsynet i sin sorg.

Endret 24. oktober 2025 av DesmondMiles

[AnonymBruker]

Jeg synes hovedpersonen må få en bursdag dersom de ønsker det, men at formen kan bli noe annerledes. 

Min besteforelder døde dagen før konfirmasjonen min, var da aldri snakk om å avlyse, og det ville jo heller ikke avdøde ønsket. La inn noen minneord i talene, og det opplevdes som fint at hele familien var samlet og fikk mintes.

Anonymkode: b0a78...a26

[AnonymBruker]

Vi "feiret" min lillebror (barnehagebarn) sin bursdag med pakker, kake og sang tre uker etter at min eldre bror (barneskolebarn) døde brått. Det var tanten min som kom hjem til oss med pakker og kake. Hun sang også. Lillebroren min blåste ut lys på kaken. Hun tok bilder.

Anonymkode: 11381...1c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En tenåring i familien har bursdag neste uke. Foreldrene har avlyst bursdagsfeiringen fordi en av deres foreldre døde, etter lengre tids sykdom, for tre uker siden.

Jeg forstår selvfølgelig at de sørger og at de ikke har overskudd til å stelle i stand familieselskap nå. Derfor har jeg tilbudt å ha selskap for tenåringen hos meg, men foreldrene har sagt nei fordi de sørger og ikke orker feiring. 
 
Tenåringen er verdens snilleste, ber aldri om noe og godtar at det ikke blir noen bursdagsfeiring.
Jeg synes det er dårlig gjort overfor tenåringen å avlyse all bursdagsfeiring, de kunne i det minste sagt ja til tilbudet om en kake.
 
 
Det jeg lurer på er om det er normalt å avlyse bursdagsfeiring etter et (ventet) dødsfall?  
Hvor lang tid etter et dødsfall bør det gå før man kan ha en bursdagsfeiring igjen? 

 

Anonymkode: 99301...d4d

Hvem er du som skal overkjøre foreldrene på denne måten? Det hadde jeg aldri godtatt. Dødsfall eller ikke.

Sett deg på din plass.

Anonymkode: c93b8...f5b

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvem er du som skal overkjøre foreldrene på denne måten? Det hadde jeg aldri godtatt. Dødsfall eller ikke.

Sett deg på din plass.

Anonymkode: c93b8...f5b

Foreldrene tar jo null hensyn til barnet sitt midt oppi dette. Noen må ta ansvar når foreldrene ikke evner det.

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (6 minutter siden):

Foreldrene tar jo null hensyn til barnet sitt midt oppi dette. Noen må ta ansvar når foreldrene ikke evner det.

Så, DU mener, at foreldrene ikke evner det. Hvem er DU, og hva er din kompetanse i saken?

Anonymkode: c93b8...f5b

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du reagerer, de burde i det minste ha sagt ja til at du arrangerte en feiring. Det hadde vært annerledes hvis det hadde vært en helt ung person som hadde dødd, kanskje - eller hvis det hadde vært et helt uventet og traumatisk dødsfall (ulykke, selvmord eller lignende). 
Men når det er sagt, ikke mye du kan gjøre. Inviter med deg tenåringen på restaurant, bare du og hen? Dra på kino?

Anonymkode: 606ec...21c

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så, DU mener, at foreldrene ikke evner det. Hvem er DU, og hva er din kompetanse i saken?

Anonymkode: c93b8...f5b

Jeg tar utgangspunkt i informasjonen i tråden, som tilsier at foreldrene tilsidesetter behovene til ungdommen sin til fordel for sine egne behov.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, tenåringen ble glad da jeg sa at vi kunne ha bursdagen hos meg. Men da foreldrene senere ombestemte, så kan jo ikke tenåringen si stort annet enn at det er OK.

 De mistet egentlig besteforelderen for mange år siden, til demens. Så for besteforeldrens ektefelle var dødsfallet en lise. 

Anonymkode: 99301...d4d

Da hadde jeg invitert tenåringen hjem til meg, åkke som, men jeg ville også snakket med foreldrene og sagt rett ut at jeg trodde tenåringen ønsket en feiring. Jeg hadde sagt jeg forstod de ikke ønsker å stelle i stand selv, men at de burde unne barnet sitt en feiring der de ikke trenger å stelle i stand noe, ei heller møte opp. Jeg hadde sagt det med all forståelse og medfølelse, ikke mens som noe frekt.

Anonymkode: 8852c...812

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som en dårlig unnskyldning for å slippe og lage til feiring.  Hadde tildels skjønt det hvis det var et yngre menneske som døde brått og uventet. Her må foreldrene faktisk ta seg sammen å se barnet sitt.

Anonymkode: 24130...618

[AnonymBruker]

Ikke-din-sak. 

Anonymkode: f1664...56f