Bursdagsfeiring etter dødsfall i familien

[AnonymBruker]

Det er 3 uker siden, da burde de faktisk få det til. Her hadde vi dødsfall samme dag og gjennomførte for barnas del. Barnebursdag dagen etter som også ble gjennomført. 

Anonymkode: 63c2a...9c9

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så at noen var uvitende om ordet lise:

Opphav

av lavtysk lise ‘sakte, mild’

Betydning og bruk

lindring

Eksempel

slik musikk er en lise

Anonymkode: 58e87...b92

Takk  kunne sikkert googlet selv, tenkte ikke på det. (Begynner å bli gammel..)

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Livet går videre, men i sørgeperioden  så avstår vi fra festligheter…

Anonymkode: be721...093

Igjen: er dette kulturelt ? Jeg vil påstå at her i Norge er dette særdeles uvanlig. 
 

 

Lucky.me skrev (5 timer siden):

Jeg er også helt uenig. Det står ingen plass at de voksne i familien ikke klarer å fungere. De har bare en annen mening om saken, dette kvalifiserer ikke som manglende funksjon. Folk må lære å respektere andres væremåte og følelser. Her snakker vi bare om en uviktig bursdag. Blir fint for ungdommen å lære at noen ganger, må vi avstå fra ting. Bursdag er det neste år også, og i mange år etterpå.

 

Lucky.me skrev (5 timer siden):

Det har du rett i, gamle vet ikke best. Men...ungdommen bør lære at alt skal ikke skje på deres premisser. Altid.

Synes du er helt ute å kjøre. Denne tenåringen har ut ifra den lille kjennskapet vi vet: ikke krevd noe som helst. Heller det motsatte: kun tilpasset seg. Her er det en som ønsker å gjøre noe godt for tenåringen men foreldrene nekter. Hva er egentlig hensikten ?

Hva mener du tenåringen «lærer» av at foreldrene nekter en annen voksen å gi barnet omsorg? 
 

TS: ta med tenåringen ut på restaurant, kino og kjøp inn gave eller gå i butikker, noe annet hyggelig som ikke gjør at den sosiale «æren» til disse foreldrene krenkes, som jeg mistenker en fest vil gjøre. Hvis du og tenåringen kan ha en fin dag «under radaren» så er det den beste gaven du kan gi : tenåringen får sin omsorg og oppmerksomhet uten at du skaper provokasjon og splittelse. 
Jeg er virkelig ikke enig med disse foreldrene, men tenk heller smart og ligg lavt. Hvis du provoserer og overkjører dem er sannsynligheten stor for at du gjør livet til tenåringen mer miserabelt enn positivt.

Og til slutt: for noen bedritne foreldre. Jeg har selv mistet foreldre i relativt ung alder og det kunne aldri falle meg inn å «straffe» barna mine via å frarøve dem små gleder i tiden etterpå . Det hadde også den besteforelderen som døde latt seg provosere kraftig av. Barn/tenåringer merker da sorg når den treffer. Sorg er noe av det mest altoppslukende som kan hende i livet, det er som en mørk tykk tåke som rulles ned rundt ett hus og ett hjem, og man kan miste både utsikt, varme og glede. 
Sorgen er der uansett, man trenger ikke oppsøke den eller dyrke den. Heller ikke la den bevisst ta bort hverdagslige små gleder, som egentlig er små gatelys i en ellers lang mørk allé. 

Det er lett å la seg grave ned i sorg når noen nære dør, men alle fornuftige mennesker ønsker jo at deres død ikke skal dra med seg dem de er glade i, ned i grava med dem. Å frarøve ett ungt menneske (barn..) - omsorg fra en annen, eller å sette pris på små gleder, selv når man er i sorg: lærer dem faktisk ingenting.
 

I så fall må det være at de er uviktige og ubetydelige, at de ikke skal ønske seg noe og det er skam å ha lyst til å feire seg selv. Virkelig ikke verdisyn jeg ville flagget for. 
 

DIKT TIL DE LEVENDE:

» Når jeg er borte, gråt litt over meg.

Tenk på meg av og til, - men ikke for ofte.

Det er ikke godt for deg og dine nærmeste

å la tankene dvele for lenge ved døden.

Tenk på meg slik jeg var i noen

lykkelige stunder i livet.

Fremkall minnene - men ikke for lenge.

La meg være i fred slik jeg skal la deg være i fred.

Når du lever skal dine tanker være i livet». 
 

- Feir tenåringen, TS ♥️

Endret 25. oktober 2025 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Synes en del av det folk sier her, som å avlyse julen og å ikke ha familiesammenkomster eller feiringer før etter SEKS måneder er helt hinsides. Er det ikke nettopp etter dødsfall man trenger hverandre og resten av familien, og å feire de som fortsatt er i live? Jeg hadde ALDRI ønsket at noen skulle sette livet sitt på vent i et halvt år etter at jeg selv var død!

Jeg mistet min far for ganske nøyaktig seks måneder siden. Jeg savner ham, jeg sliter med avslutningen han fikk på livet (Alzheimer i mange år før han døde, og jeg mistet ham mange ganger før han døde), og kroppen min skjønner ikke helt at den kan slappe av nå etter flere år i alarmberedskap. Men å ikke feire bursdager, jul eller andre ting? Tror han hadde blitt forbanna om vi hadde tenkt det engang, og han var en sindig fyr jeg aldri så sint.

Hvis dette gjøres i respekt for den avdøde er det misforstått respekt, og fullstendig på viddene i min verden.

Anonymkode: b6640...b3a

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man trenger ikke være hverken enslig eller enebarn for å være svært knyttet til foreldrene 

Anonymkode: 320c4...93f

Det er helt absurd å være så knyttet til foreldrene sine at du sliter etter fem år dersom du har egne barn…

MiominMio skrev (51 minutter siden):

Uansett la familien håndtere dette internt. MÅ være måte på hvor mye folk skal blande seg inn. Ja kjipt å kanskje ikke feire dagen, men det er ikke verdens undergang. 

TS er i familien til tenåringen. Om far vil sørge, så kan han reise til skogs mens de andre har bursdagsfeiring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2025 den 15.54):

En tenåring i familien har bursdag neste uke. Foreldrene har avlyst bursdagsfeiringen fordi en av deres foreldre døde, etter lengre tids sykdom, for tre uker siden.

Jeg forstår selvfølgelig at de sørger og at de ikke har overskudd til å stelle i stand familieselskap nå. Derfor har jeg tilbudt å ha selskap for tenåringen hos meg, men foreldrene har sagt nei fordi de sørger og ikke orker feiring. 
 
Tenåringen er verdens snilleste, ber aldri om noe og godtar at det ikke blir noen bursdagsfeiring.
Jeg synes det er dårlig gjort overfor tenåringen å avlyse all bursdagsfeiring, de kunne i det minste sagt ja til tilbudet om en kake.
 
 
Det jeg lurer på er om det er normalt å avlyse bursdagsfeiring etter et (ventet) dødsfall?  
Hvor lang tid etter et dødsfall bør det gå før man kan ha en bursdagsfeiring igjen? 

 

Anonymkode: 99301...d4d

Dette kommer jo an på mye. Da min bestemor døde da jeg var 16 år, var jeg knust! 

Anonymkode: 8f46a...d9c

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette kommer jo an på mye. Da min bestemor døde da jeg var 16 år, var jeg knust! 

Anonymkode: 8f46a...d9c

Når en tråd er fem sider lang, så må du lese den før du svarer🙄

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (7 minutter siden):

Det er helt absurd å være så knyttet til foreldrene sine at du sliter etter fem år dersom du har egne barn…

TS er i familien til tenåringen. Om far vil sørge, så kan han reise til skogs mens de andre har bursdagsfeiring.

Nei det er ikke absurd å

slite 5 år etterpå, herlighet 

Anonymkode: 320c4...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Synes en del av det folk sier her, som å avlyse julen og å ikke ha familiesammenkomster eller feiringer før etter SEKS måneder er helt hinsides. Er det ikke nettopp etter dødsfall man trenger hverandre og resten av familien, og å feire de som fortsatt er i live? Jeg hadde ALDRI ønsket at noen skulle sette livet sitt på vent i et halvt år etter at jeg selv var død!

Jeg mistet min far for ganske nøyaktig seks måneder siden. Jeg savner ham, jeg sliter med avslutningen han fikk på livet (Alzheimer i mange år før han døde, og jeg mistet ham mange ganger før han døde), og kroppen min skjønner ikke helt at den kan slappe av nå etter flere år i alarmberedskap. Men å ikke feire bursdager, jul eller andre ting? Tror han hadde blitt forbanna om vi hadde tenkt det engang, og han var en sindig fyr jeg aldri så sint.

Hvis dette gjøres i respekt for den avdøde er det misforstått respekt, og fullstendig på viddene i min verden.

Anonymkode: b6640...b3a

Tenkte å som deg. Har selv far som gikk bort med demens for et par år siden. Rett før jul. Jeg viste hvor glad min far var i å feire jul så vi pyntet å ordnet. Og viste at far min ville ønske at vi feiret jul og bursdag til yngste barnebarn. Det som var mest spesielt var at vergen til min far hadde alt før min far gikk bort ordnet julegave til begge ungdommene, et glass hjerte med fjør med navnet til ungdommene på en side, og teksten glad i deg, morfar. Så var litt rart at det lå under treet.

Så og min mormor gikk bort 22 desember, og husker godt den julen vi var samlet hele familien og der og dukket det opp julegaver som ho hadde kjøpt rett før ho døde. Og den gaven har jeg den dag i dag.

Jeg tviler sterkt på at den avdøde hadde ønskey at alt ska stoppe opp, at livet ikke ska kunne nytte de gode tingene og

Anonymkode: 937d6...134

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei det er ikke absurd å

slite 5 år etterpå, herlighet 

Anonymkode: 320c4...93f

Om man er voksen nok til å være forelder til egne barn, kan man vitterlig ikke slite med sin egen forelder sitt dødsfall etter fem år. Du skylder dine egne barn å oppsøke hjelp når det har gått over året.

Har man ansvar for mindreårige barn kan man ikke velte seg i sorgen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2025 den 16.01):

Kan du invitere med deg tenåringen ut/hjem til deg og så kan dere ha en hyggelig bursdagsdsg sammen?

Spørsmålene dine tror jeg det finnes mange ulike svar på, men jeg synes jo at barnet bør få feire hvis hen vil. Og hvis foreldrene virkelig ikke klarer noe ifb med bursdag bør de la barnet feire med deg.

Anonymkode: 5f269...6ab

Herlighet, snakk om å presse seg på andre?🙈 Nei betyr nei 

Anonymkode: 0f311...984

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herlighet, snakk om å presse seg på andre?🙈 Nei betyr nei 

Anonymkode: 0f311...984

La meg gjette, du har ikke lest tråden og derfor ikke fått med deg at alle i familien bortsett fra én person vil ha bursdagsfest….?

Endret 25. oktober 2025 av DesmondMiles

[piggrokken]

Vel, onkelen min klarte å prestere å arrangere begravelsen til bestemoren min på 15 årsdagen min (ble aldri konfirmert, så dette var liksom den store dagen jeg hadde tenkt på i åresvis).

Det ble en rar dag. Jeg klarte ikke å være glad, men klarte heller ikke å være lei meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2025 den 18.02):

Hvem er du som skal overkjøre foreldrene på denne måten? Det hadde jeg aldri godtatt. Dødsfall eller ikke.

Sett deg på din plass.

Anonymkode: c93b8...f5b

Herregud for noe fjas. 

En tenåring har bursdag og foreldrene har bestemt at alt er satt på vent og at en tante ikke en gang får lov å gjøre stas på barnet, fordi de selv har inntullet seg i sorgen sin. Ja så får de gjøre det da og svikte barnet sitt som lever denne bursdagen, men å holde på å stenge for at andre familiemedlemmer kan gjøre stas på et barn sin bursdag er helt sykt. Og at det er 14 mennesker som er enig om at foreldre skal sabotere så til de grader for barna sine er helt sykt for meg. 

Anonymkode: fb751...f6f

[AnonymBruker]

piggrokken skrev (11 minutter siden):

Vel, onkelen min klarte å prestere å arrangere begravelsen til bestemoren min på 15 årsdagen min (ble aldri konfirmert, så dette var liksom den store dagen jeg hadde tenkt på i åresvis).

Det ble en rar dag. Jeg klarte ikke å være glad, men klarte heller ikke å være lei meg.

Presterte å arrangere begravelse? Altså…

Anonymkode: 04a31...676

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenkte å som deg. Har selv far som gikk bort med demens for et par år siden. Rett før jul. Jeg viste hvor glad min far var i å feire jul så vi pyntet å ordnet. Og viste at far min ville ønske at vi feiret jul og bursdag til yngste barnebarn. Det som var mest spesielt var at vergen til min far hadde alt før min far gikk bort ordnet julegave til begge ungdommene, et glass hjerte med fjør med navnet til ungdommene på en side, og teksten glad i deg, morfar. Så var litt rart at det lå under treet.

Så og min mormor gikk bort 22 desember, og husker godt den julen vi var samlet hele familien og der og dukket det opp julegaver som ho hadde kjøpt rett før ho døde. Og den gaven har jeg den dag i dag.

Jeg tviler sterkt på at den avdøde hadde ønskey at alt ska stoppe opp, at livet ikke ska kunne nytte de gode tingene og

Anonymkode: 937d6...134

Jeg er enig med innlegget ditt. Og vil legge til at selv om så avdøde hadde tenkt at "jeg vil ikke de skal feire og ha det hyggelig etter min død" så er det vitterlig ikke det som skal råde. Barnet lever, og om foreldrene er for dypt i sorgen sin, OK, men å blokke for at andre kan gjøre stas på det, helt vilt. Uansett om avdøde så hadde ønsket det. Sånne ønsker tar en virkelig ikke hensyn til. 

Anonymkode: fb751...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Herlighet, snakk om å presse seg på andre?🙈 Nei betyr nei 

Anonymkode: 0f311...984

Ja, å huffameg, tenk å bry seg om barn som neglisjert av foreldrene sine, fysj og fy. Verden går til helvete. Individualisme lenge leve, hæ? 

Anonymkode: fb751...f6f

[piggrokken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Presterte å arrangere begravelse? Altså…

Anonymkode: 04a31...676

Jeg skrev kanskje klossete, men hun døde den 6, og jeg hadde bursdag den 20. samme måneden. Han kunne valgt en annen dag mtp dette, synes jeg.

Han sa etterpå at han hadde glemt dagen min, og han gadd ikke å gjøre noe for å forandre på det, enda faren min fortalte han om bursdagen min samme dagen han var hos begravelsesbyrået.