Bursdagsfeiring etter dødsfall i familien

[Juleeees]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hos oss er det normen at all feiring etter dødsfall avlyses, enten det er ventet eller uventet, og det er ingen bursdagsfeiringer eller familieselskaper/andre sosiale sammenkomster før tidligst 6 måneder etter dødsfallet. 

Anonymkode: be721...093

Oj! Familier er forskjellige.

Her er logikken stikk motsatt - når vi er i sorg, skal vi ihvertfall være sammen. Her går ting altså som vanlig.

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ha overstyrt foreldrene når det gjelder bursdagsfeiring. De må få bestemme dette selv.

I min familie er vi sånn at vi prøver å la livet gå som normalt etter at begravelsen er over. Med jobb, bursdager og alt annet. Det er tid til å sørge selv om man prøver å ta tilbake hverdagen. Har opplevd flere dødsfall i nær familie, har feiret jul med alvorlig kreft i familien osv. En dag skal vi alle dø, men alle de andre dagene skal vi leve ❤️.

Selv om vi i min familie tenker sånn, så respekterer jeg folk som tenker anderledes. Det skulle bare mangle. Om man ser at barn ikke har det godt fordi foreldre sørger veldig tungt, så kan man tilby seg å ta med disse barna ut på noe koselig, ha dem på overnatting osv, hvis det er greit for foreldrene.

Anonymkode: 04d7b...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

En tenåring i familien har bursdag neste uke. Foreldrene har avlyst bursdagsfeiringen fordi en av deres foreldre døde, etter lengre tids sykdom, for tre uker siden.

Jeg forstår selvfølgelig at de sørger og at de ikke har overskudd til å stelle i stand familieselskap nå. Derfor har jeg tilbudt å ha selskap for tenåringen hos meg, men foreldrene har sagt nei fordi de sørger og ikke orker feiring. 
 
Tenåringen er verdens snilleste, ber aldri om noe og godtar at det ikke blir noen bursdagsfeiring.
Jeg synes det er dårlig gjort overfor tenåringen å avlyse all bursdagsfeiring, de kunne i det minste sagt ja til tilbudet om en kake.
 
 
Det jeg lurer på er om det er normalt å avlyse bursdagsfeiring etter et (ventet) dødsfall?  
Hvor lang tid etter et dødsfall bør det gå før man kan ha en bursdagsfeiring igjen? 

 

Anonymkode: 99301...d4d

Kan vere at tenåringen ikke ville feire bursdagen sin pga det heller. Skulle man tvunget personen da? Selv om det er ventet så er det jo vondt. 

Jeg hadde ikke klart eller hatt lyst til å feire bursdagen min etter besta døde. 

Anonymkode: 1a52b...32c

[AnonymBruker]

Blir litt overrasket over de noe hissige svarene her. Høres ut som mange tenker man skal være i en sorgprosess uten noe annet (bursdag,fest, glede) i lange tider etter dødsfall. Håpet faren til dette barnet sier ja takk til den fine invitasjonen din TS, evnt om du tar med barnet selv på kino etc som noen foreslo. 

Anonymkode: f2a1b...032

[AnonymBruker]

Vi giftet oss under to døgn etter at min bestemor døde.

Det ble en veldig spesiell og god vielse og fest. For min del så betydde det materielle på dagen ingenting (om det lå en duk feil, noen kom i «feile» klær, om noe mat var annerledes enn jeg egentlig ønsket osv). Det eneste som virkelig betød noe var mannen min, og alle de fine folkene som feiret samme med oss.

Anonymkode: 24130...618

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan vere at tenåringen ikke ville feire bursdagen sin pga det heller. Skulle man tvunget personen da? Selv om det er ventet så er det jo vondt. 

Jeg hadde ikke klart eller hatt lyst til å feire bursdagen min etter besta døde. 

Anonymkode: 1a52b...32c

Men så les innleggene fra ts da før du svarer!

Anonymkode: 320c4...93f

[Brunello]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvem er du som skal overkjøre foreldrene på denne måten? Det hadde jeg aldri godtatt. Dødsfall eller ikke.

Sett deg på din plass.

Anonymkode: c93b8...f5b

Jeg er helt uenig. Når voksne mennesker ikke klarer å fungere, må andre som står de nær hjelpe til.

I denne tråden som i mange andre kommer floskelen om at man takler sorgen ulikt. Det er til en viss grad rett, men den vesentlige grunnen er at en del dyrker sorg og andre ikke gjør det. 
En person som er besteforelder til en tenåring er antakelig over 70 år. Det er en alder der det må forventes at vedkommende kan dø. I tillegg skriver ts at dødsfallet skjedde etter lang tids sykdom. Det vil si at man har hatt god tid på å forberede seg. Det er da høyst unormalt å ikke la livet gå videre med bursdagsfeiring og alt annet  etter nesten en måned.

[Lucky.me]

Brunello skrev (4 timer siden):

Jeg er helt uenig. Når voksne mennesker ikke klarer å fungere, må andre som står de nær hjelpe til.

I denne tråden som i mange andre kommer floskelen om at man takler sorgen ulikt. Det er til en viss grad rett, men den vesentlige grunnen er at en del dyrker sorg og andre ikke gjør det. 
En person som er besteforelder til en tenåring er antakelig over 70 år. Det er en alder der det må forventes at vedkommende kan dø. I tillegg skriver ts at dødsfallet skjedde etter lang tids sykdom. Det vil si at man har hatt god tid på å forberede seg. Det er da høyst unormalt å ikke la livet gå videre med bursdagsfeiring og alt annet  etter nesten en måned.

Jeg er også helt uenig. Det står ingen plass at de voksne i familien ikke klarer å fungere. De har bare en annen mening om saken, dette kvalifiserer ikke som manglende funksjon. Folk må lære å respektere andres væremåte og følelser. Her snakker vi bare om en uviktig bursdag. Blir fint for ungdommen å lære at noen ganger, må vi avstå fra ting. Bursdag er det neste år også, og i mange år etterpå.

[DesmondMiles]

Lucky.me skrev (Akkurat nå):

Jeg er også helt uenig. Det står ingen plass at de voksne i familien ikke klarer å fungere. De har bare en annen mening om saken, dette kvalifiserer ikke som manglende funksjon. Folk må lære å respektere andres væremåte og følelser. Her snakker vi bare om en uviktig bursdag. Blir fint for ungdommen å lære at noen ganger, må vi avstå fra ting. Bursdag er det neste år også, og i mange år etterpå.

Det er ungdommen sin bursdag, og ungdommen bestemmer selvfølgelig selv om hen vil feire bursdag eller ikke.

Du snakker om respekt, men hvor er respekten for ungdommens ønsker? De gamle er eldst, men vet ikke alltid best.

[Lucky.me]

DesmondMiles skrev (1 minutt siden):

Det er ungdommen sin bursdag, og ungdommen bestemmer selvfølgelig selv om hen vil feire bursdag eller ikke.

Du snakker om respekt, men hvor er respekten for ungdommens ønsker? De gamle er eldst, men vet ikke alltid best.

Det har du rett i, gamle vet ikke best. Men...ungdommen bør lære at alt skal ikke skje på deres premisser. Altid.

[DesmondMiles]

Lucky.me skrev (1 minutt siden):

Det har du rett i, gamle vet ikke best. Men...ungdommen bør lære at alt skal ikke skje på deres premisser. Altid.

Når skal de voksne lære det da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Takk for alle svar. 
 
At vi skulle ha en bursdagsfeiring hos meg var aller først avklart med avdødes ektefelle, som svarte at hun så frem til bursdagen.
Dernest snakket jeg med tenåringens mor, som også ønsket en feiring hos meg.  
Etter dette avtalte tenåringens mor og jeg mat og noen andre detaljer med tenåringen.
 
Så kommer tenåringens far og avlyser fordi han mener det ikke passer seg med bursdag i sørgetiden (nesten fem uker etter dødsfallet). Han har også sagt at de ikke skal feire jul i år.

Jeg synes han er veldig lite grei overfor barna, og jeg forstår ikke hvorfor han ikke godtar et lite selskap hos meg der jeg gjør alle forberedelser. Jeg forstår selvfølgelig at han sørger, men jeg synes barna fortjener normalitet. Nå er begravelsen og sånt forbi så jeg mener at det er viktig med normalitet.

Anonymkode: 99301...d4d

Dette var opplysninger du kunne ha kommet med i det første innlegget ditt!

Når både avdødes ektefelle, mor og sønnen  ønsker det, så tenker jeg at det må være innafor. Tenker de trenger litt lyspunkter oppi alt, og dette gjør at de kan oppleve noe positivt. Dessuten gjør det godt å kunne snakke sammen.

 

 

Anonymkode: f70a9...2c5

[Lucky.me]

DesmondMiles skrev (10 minutter siden):

Når skal de voksne lære det da?

Vel, den som har ansvaret, bestemmer.

[AnonymBruker]

Lucky.me skrev (38 minutter siden):

Jeg er også helt uenig. Det står ingen plass at de voksne i familien ikke klarer å fungere. De har bare en annen mening om saken, dette kvalifiserer ikke som manglende funksjon. Folk må lære å respektere andres væremåte og følelser. Her snakker vi bare om en uviktig bursdag. Blir fint for ungdommen å lære at noen ganger, må vi avstå fra ting. Bursdag er det neste år også, og i mange år etterpå.

Uviktig for deg kanskje, ikke for tenåringen 

Anonymkode: 320c4...93f

[AnonymBruker]

Lucky.me skrev (32 minutter siden):

Det har du rett i, gamle vet ikke best. Men...ungdommen bør lære at alt skal ikke skje på deres premisser. Altid.

Men voksne skal bestemme at det skal selges i lang tid ?

Anonymkode: 320c4...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hos oss er det normen at all feiring etter dødsfall avlyses, enten det er ventet eller uventet, og det er ingen bursdagsfeiringer eller familieselskaper/andre sosiale sammenkomster før tidligst 6 måneder etter dødsfallet. 

Anonymkode: be721...093

 

got2go skrev (11 timer siden):

6 måneder??? Men kjære vene, livet må da gå videre selv om bestemor Olga på 86 har lagt inn årene.

Livet går videre, men i sørgeperioden  så avstår vi fra festligheter…

Anonymkode: be721...093

[AnonymBruker]

Så at noen var uvitende om ordet lise:

Opphav

av lavtysk lise ‘sakte, mild’

Betydning og bruk

lindring

Eksempel

slik musikk er en lise

Anonymkode: 58e87...b92

[Honey Dew]

La tenåringen få fred. Han sørger og du har ingenting med å blande deg inn.

[Brunello]

Lucky.me skrev (1 time siden):

Det har du rett i, gamle vet ikke best. Men...ungdommen bør lære at alt skal ikke skje på deres premisser. Altid.

Men voksne folk må også lære seg at et dødsfall for eldre mennesker er noe som hører med. Trist, men livet går videre.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

 

Livet går videre, men i sørgeperioden  så avstår vi fra festligheter…

Anonymkode: be721...093

Seks måneders sørgeperiode ved et ventet dødsfall er fullstendig ut av proposjoner. Da dyrker man sorg.