Bursdagsfeiring etter dødsfall i familien

[AnonymBruker]

Dette er en bursdag av forhåpentligvis mange. Den kan feires litt senere også. Den avdøde dør bare en gang, uansett om det var et ventet dødsfall. 

Anonymkode: 58e87...b92

[Violetta]

Jeg synes du skal la denne familien håndtere dette selv. Det får være måte på innblanding. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, tenåringen ble glad da jeg sa at vi kunne ha bursdagen hos meg. Men da foreldrene senere ombestemte, så kan jo ikke tenåringen si stort annet enn at det er OK.

 De mistet egentlig besteforelderen for mange år siden, til demens. Så for besteforeldrens ektefelle var dødsfallet en lise. 

Anonymkode: 99301...d4d

Når en dement person dør, så er det for noen en dobbel sorg. Først mister man personen til sykdommen, så mister man en gang til når personen dør. Så det er ikke alltid en lise, som du påstår, jeg har erfart dette. 

Og hva vet du om denne tenåringen bare sier det er ok?  Kanskje er det helt ok også? 

Jeg synes du skal respektere deres sorg og holde deg utenfor.  Det går fint an å feire tenåringen senere. 

Anonymkode: 58e87...b92

[got2go]

Om jeg hadde mistet en av min forelder i demens (selv om jeg har mistet den x ganger pga sykdommen) og jeg hadde vært såpass i sorg-selvfølgelig. 

Hadde 1 svoger/svigerinne/svigers tatt over å feiret bursdag til min tenåring så hadde dette vært det siste de hadde prøvd seg på. Jeg hadde blitt svært, svært skuffet, forbannet og enda mer forbannet. Selvfølgelig har vi innad i kjernefamilien (far, jeg, barn) snakket om dette før vi kunngjorde det til resten av slekta, herregud!

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En tenåring i familien har bursdag neste uke. Foreldrene har avlyst bursdagsfeiringen fordi en av deres foreldre døde, etter lengre tids sykdom, for tre uker siden.

Jeg forstår selvfølgelig at de sørger og at de ikke har overskudd til å stelle i stand familieselskap nå. Derfor har jeg tilbudt å ha selskap for tenåringen hos meg, men foreldrene har sagt nei fordi de sørger og ikke orker feiring. 
 
Tenåringen er verdens snilleste, ber aldri om noe og godtar at det ikke blir noen bursdagsfeiring.
Jeg synes det er dårlig gjort overfor tenåringen å avlyse all bursdagsfeiring, de kunne i det minste sagt ja til tilbudet om en kake.
 
 
Det jeg lurer på er om det er normalt å avlyse bursdagsfeiring etter et (ventet) dødsfall?  
Hvor lang tid etter et dødsfall bør det gå før man kan ha en bursdagsfeiring igjen? 

 

Anonymkode: 99301...d4d

Av egen erfaring er det godt mulig tenåringen ikke ønsker selskap nå. Da jeg sto som konfirmant for mange år siden mistet jeg brått min kjære farfar en uke før. Jeg ba mamma om å avlyse konfirmasjonen. Jeg var overhodet ikke i humør for noen som helst feiring, men dette fikk jeg ikke bestemme selv, og selskap ble det. Jeg var i full sorg modus, men det hjalp veldig at Farmor ville feire, og være sammen med oss. Hun hadde tross alt mistet mannen sin. Jeg holdt  meg til henne hele dagen, hvor både jeg og henne mente denne feiringen burde flyttes. Jeg synes foreldrene gjør en klok avgjørelse. 

Anonymkode: 52bb0...9fa

[DesmondMiles]

Les tråden folkens, tenåringen vil ha bursdagsfeiring🙄

[AnonymBruker]

Hvis tenåringen ønsker det synes jeg det er feil å ikke feire.

Her feirer vi nylig en tiårsdag dagen før oldemorens bisettelse. Tiåringen fortjener å feires selv om vi alle hadde mistet en kjær person 

Anonymkode: d63e7...dae

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (21 minutter siden):

Les tråden folkens, tenåringen vil ha bursdagsfeiring🙄

Tenåringer kan ønske seg mange ting. Sannheten er at det er ikke opp til dem.

Anonymkode: c93b8...f5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en kollega, voksen dame på rundt 40, som har vært sykemeldt i snart et år eller to, på og av etter at faren døde.

Jeg synes jo dette er litt spesielt, men for henne har dette vært svært tungt og gjort livet vanskelig.

Anonymkode: 2df97...209

Jeg kjenner noen som ikke har blitt bra igjen etter at deres foreldre døde. Og det er 5 og 2 år siden nå. Noen tar sorg tungt. Andre greier seg bra...

Anonymkode: cff1e...8a9

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. 
 
At vi skulle ha en bursdagsfeiring hos meg var aller først avklart med avdødes ektefelle, som svarte at hun så frem til bursdagen.
Dernest snakket jeg med tenåringens mor, som også ønsket en feiring hos meg.  
Etter dette avtalte tenåringens mor og jeg mat og noen andre detaljer med tenåringen.
 
Så kommer tenåringens far og avlyser fordi han mener det ikke passer seg med bursdag i sørgetiden (nesten fem uker etter dødsfallet). Han har også sagt at de ikke skal feire jul i år.

Jeg synes han er veldig lite grei overfor barna, og jeg forstår ikke hvorfor han ikke godtar et lite selskap hos meg der jeg gjør alle forberedelser. Jeg forstår selvfølgelig at han sørger, men jeg synes barna fortjener normalitet. Nå er begravelsen og sånt forbi så jeg mener at det er viktig med normalitet.

Anonymkode: 99301...d4d

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenåringer kan ønske seg mange ting. Sannheten er at det er ikke opp til dem.

Anonymkode: c93b8...f5b

Selvfølgelig skal en tenåring få feire bursdagen sin om tenåringen selv vil. Ærlig talt. Skal foreldrene nekte tenåringen det?!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

En tenåring i familien har bursdag neste uke. Foreldrene har avlyst bursdagsfeiringen fordi en av deres foreldre døde, etter lengre tids sykdom, for tre uker siden.

Jeg forstår selvfølgelig at de sørger og at de ikke har overskudd til å stelle i stand familieselskap nå. Derfor har jeg tilbudt å ha selskap for tenåringen hos meg, men foreldrene har sagt nei fordi de sørger og ikke orker feiring. 
 
Tenåringen er verdens snilleste, ber aldri om noe og godtar at det ikke blir noen bursdagsfeiring.
Jeg synes det er dårlig gjort overfor tenåringen å avlyse all bursdagsfeiring, de kunne i det minste sagt ja til tilbudet om en kake.
 
 
Det jeg lurer på er om det er normalt å avlyse bursdagsfeiring etter et (ventet) dødsfall?  
Hvor lang tid etter et dødsfall bør det gå før man kan ha en bursdagsfeiring igjen? 

 

Anonymkode: 99301...d4d

Hos oss er det normen at all feiring etter dødsfall avlyses, enten det er ventet eller uventet, og det er ingen bursdagsfeiringer eller familieselskaper/andre sosiale sammenkomster før tidligst 6 måneder etter dødsfallet. 

Anonymkode: be721...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

En tenåring i familien har bursdag neste uke. Foreldrene har avlyst bursdagsfeiringen fordi en av deres foreldre døde, etter lengre tids sykdom, for tre uker siden.

Jeg forstår selvfølgelig at de sørger og at de ikke har overskudd til å stelle i stand familieselskap nå. Derfor har jeg tilbudt å ha selskap for tenåringen hos meg, men foreldrene har sagt nei fordi de sørger og ikke orker feiring. 
 
Tenåringen er verdens snilleste, ber aldri om noe og godtar at det ikke blir noen bursdagsfeiring.
Jeg synes det er dårlig gjort overfor tenåringen å avlyse all bursdagsfeiring, de kunne i det minste sagt ja til tilbudet om en kake.
 
 
Det jeg lurer på er om det er normalt å avlyse bursdagsfeiring etter et (ventet) dødsfall?  
Hvor lang tid etter et dødsfall bør det gå før man kan ha en bursdagsfeiring igjen? 

 

Anonymkode: 99301...d4d

Vel min far ble drept og 2 uker etter lagde min mor stort selskap for ene søskenet mitt sin bursdag. Livet går videre selv om død er jævlig

Anonymkode: a55a7...81b

[got2go]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hos oss er det normen at all feiring etter dødsfall avlyses, enten det er ventet eller uventet, og det er ingen bursdagsfeiringer eller familieselskaper/andre sosiale sammenkomster før tidligst 6 måneder etter dødsfallet. 

Anonymkode: be721...093

6 måneder??? Men kjære vene, livet må da gå videre selv om bestemor Olga på 86 har lagt inn årene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hos oss er det normen at all feiring etter dødsfall avlyses, enten det er ventet eller uventet, og det er ingen bursdagsfeiringer eller familieselskaper/andre sosiale sammenkomster før tidligst 6 måneder etter dødsfallet. 

Anonymkode: be721...093

Å hjelpes, 6 mnd????

Anonymkode: 320c4...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tenåringer kan ønske seg mange ting. Sannheten er at det er ikke opp til dem.

Anonymkode: c93b8...f5b

Eh tenåringer skal selvsagt få bestemme om den vil ha feiring 

Anonymkode: 320c4...93f

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hos oss er det normen at all feiring etter dødsfall avlyses, enten det er ventet eller uventet, og det er ingen bursdagsfeiringer eller familieselskaper/andre sosiale sammenkomster før tidligst 6 måneder etter dødsfallet. 

Anonymkode: be721...093

Er dette en slags kulturell greie ?

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for alle svar. 
 
At vi skulle ha en bursdagsfeiring hos meg var aller først avklart med avdødes ektefelle, som svarte at hun så frem til bursdagen.
Dernest snakket jeg med tenåringens mor, som også ønsket en feiring hos meg.  
Etter dette avtalte tenåringens mor og jeg mat og noen andre detaljer med tenåringen.
 
Så kommer tenåringens far og avlyser fordi han mener det ikke passer seg med bursdag i sørgetiden (nesten fem uker etter dødsfallet). Han har også sagt at de ikke skal feire jul i år.

Jeg synes han er veldig lite grei overfor barna, og jeg forstår ikke hvorfor han ikke godtar et lite selskap hos meg der jeg gjør alle forberedelser. Jeg forstår selvfølgelig at han sørger, men jeg synes barna fortjener normalitet. Nå er begravelsen og sånt forbi så jeg mener at det er viktig med normalitet.

Anonymkode: 99301...d4d

avlyse jula..? Er de av annen kultur?

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Når en dement person dør, så er det for noen en dobbel sorg. Først mister man personen til sykdommen, så mister man en gang til når personen dør. Så det er ikke alltid en lise, som du påstår, jeg har erfart dette. 

Og hva vet du om denne tenåringen bare sier det er ok?  Kanskje er det helt ok også? 

Jeg synes du skal respektere deres sorg og holde deg utenfor.  Det går fint an å feire tenåringen senere. 

Anonymkode: 58e87...b92

hva mener dere med «lise»? Aldri hørt det ordet før..

[AnonymBruker]

Vi feiret min brors bursdag 1 uke etter min fars bortgang. Min far hadde ikke ønsket at vi skulle stoppe å leve etter hans bortgang. Heller fokusere enda mer på familien og vårt samhold. 

Anonymkode: 441d1...e80

[AnonymBruker]

Kan ikke du invitere med deg bursdagsbarnet ut på middag eller noe siden far ikke vil? evt invitere mor også og gjøre en koselig liten greie? 

 

Vi feiret bursdagen til søskenbarnet mitt på kvelden samme dag som bestemor ble begravet. Først gravferd, middag og sosialt samvær på dagen. På kvelden laget vi pizza, spiste is og godis og mimret og feiret (i bestemor sitt hus). Han hadde bursdag dagen før begravelsen og jeg er helt sikker på at hun hadde elsket det at noen av oss barnebarna samlet oss bare vi i huset og koset oss. Og så ble det litt fint for han også som ble litt glemt i sorgen. Og slik er jo livet; glede og sorg, og sorg og glede går hand i hand. For oss ble det riktig og feire. Hun var en eldre dame med mye glimt i auget helt til det siste. Om hun hadde hatt noe å si på vår markering måtte det nok vært at vi jukset og ikke laget skikkelig husmannskost når vi var samlet 😅

Anonymkode: 94259...644

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hos oss er det normen at all feiring etter dødsfall avlyses, enten det er ventet eller uventet, og det er ingen bursdagsfeiringer eller familieselskaper/andre sosiale sammenkomster før tidligst 6 måneder etter dødsfallet. 

Anonymkode: be721...093

Dette er jo helt sinnssykt.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for alle svar. 
 
At vi skulle ha en bursdagsfeiring hos meg var aller først avklart med avdødes ektefelle, som svarte at hun så frem til bursdagen.
Dernest snakket jeg med tenåringens mor, som også ønsket en feiring hos meg.  
Etter dette avtalte tenåringens mor og jeg mat og noen andre detaljer med tenåringen.
 
Så kommer tenåringens far og avlyser fordi han mener det ikke passer seg med bursdag i sørgetiden (nesten fem uker etter dødsfallet). Han har også sagt at de ikke skal feire jul i år.

Jeg synes han er veldig lite grei overfor barna, og jeg forstår ikke hvorfor han ikke godtar et lite selskap hos meg der jeg gjør alle forberedelser. Jeg forstår selvfølgelig at han sørger, men jeg synes barna fortjener normalitet. Nå er begravelsen og sånt forbi så jeg mener at det er viktig med normalitet.

Anonymkode: 99301...d4d

Her må det realitetsorientering og eventuell hard overkjøring til. Ærlig talt.