Gjest klapp,klapp Skrevet 5. april 2006 #101 Skrevet 5. april 2006 Ja, det kan kalles mobbing å invitere alle unntat en! Lurer du virkelig på det? Er du redd for at du ikke skal klare oppgaven å invitere et barn med D.S. så får du enten bli kjent med foreldrene, snakke med foreldrene eller be foreldrene være med. Nei det blir ikke feil om de er med og de andre foreldrene ikke. Det som blir rart er hvis du ber alle barna og ikke det ene barnet med D.S. Det vil bli sett på som rart og lite gjennomtenkt! Du ber alle, også barnet med D.S., du spør foreldrene om ting du lurer på vedr barnet. Hvordan er han, er det noe han lett setter i halsen etc. Som du selv sier:"Du hadde ikke hatt noe problem med å si hva som var grunnen til foreldrene heller dersom du ikke ber barnet dems med pga. din egen redsel for ikke å strekke til." Som sagt, du snakker med foreldrene, de forteller, du lærer, og da har du ingen grunn til ikke å skulle be det barnet også. Makan. ←
Gjest Gjest Skrevet 5. april 2006 #103 Skrevet 5. april 2006 Finnes det virkelig foreldre som gjør slikt?? Uopplyste, uomtenksomme, smålige mennesker!!!! Ja desverre, foreldrene til bursdagsbarnet og noen flere? -Og jeg har ikke mye erfaring med barn med DS og deres foreldre, men jeg tror nok at en av foreldrene til et utviklingshemmet barn som trenger ekstra oppfølging uansett vil være med i bursdager, spesielt når det er snakk om et lite barn slik som i dette tilfellet. ← Er litt sent ute her jeg da - men jeg vil også høre hvordan dette endte?? Ble foreldrene gjort oppmerksomme p sin livs "største synd mot barn ever"?? Forresten er jeg ikke helt sikker på om jeg ville bedt et funksjonshemmet barn selv - i allefall ikke uten at jeg kjente barnet, foreldrene osv - men da ville jeg heller aldri tenkt på å henge opp invitasjonene i b.hagen men kjørt eller sendt dem til postkassene rundt omkring.. Regner med det blir en flom av respons men hvordan kan man forvente at foreldre med funksjonsfriske barn skal vite hvordan man behandler funksjonshemmede barn?Og skal man invitere dem med foreldre da? blir ikke det feil når de andre kommer uten? Jeg ville ikke våget ha ansvaret for et funksjonshemmet barn alene for første gang heller - hva om noe skjedde og jeg ikke klarte oppgaven? Jeg ville aldri tilgi meg selv for å ha sviktet - da er det faktisk lettere å svikte ved å ikke innvitere - beklager altså, men jeg skjønner de som "mobber" andre på denne måten - hvis det er mobbing da... Men samtidig hadde jeg ikke hatt noe problem med å si hva som var grunnen til foreldrene heller - min egen redsel for ikke å strekke til... enkelt og greit... ←
Gjest Gjest Skrevet 5. april 2006 #104 Skrevet 5. april 2006 Finnes det virkelig foreldre som gjør slikt?? Uopplyste, uomtenksomme, smålige mennesker!!!! ← Ja desverre, foreldrene til bursdagsbarnet og tydeligvis forfatter av inlegget under meg Er litt sent ute her jeg da - men jeg vil også høre hvordan dette endte?? Ble foreldrene gjort oppmerksomme p sin livs "største synd mot barn ever"?? Forresten er jeg ikke helt sikker på om jeg ville bedt et funksjonshemmet barn selv - i allefall ikke uten at jeg kjente barnet, foreldrene osv - men da ville jeg heller aldri tenkt på å henge opp invitasjonene i b.hagen men kjørt eller sendt dem til postkassene rundt omkring.. Regner med det blir en flom av respons men hvordan kan man forvente at foreldre med funksjonsfriske barn skal vite hvordan man behandler funksjonshemmede barn?Og skal man invitere dem med foreldre da? blir ikke det feil når de andre kommer uten? Jeg ville ikke våget ha ansvaret for et funksjonshemmet barn alene for første gang heller - hva om noe skjedde og jeg ikke klarte oppgaven? Jeg ville aldri tilgi meg selv for å ha sviktet - da er det faktisk lettere å svikte ved å ikke innvitere - beklager altså, men jeg skjønner de som "mobber" andre på denne måten - hvis det er mobbing da... Men samtidig hadde jeg ikke hatt noe problem med å si hva som var grunnen til foreldrene heller - min egen redsel for ikke å strekke til... enkelt og greit... ← Snakk om å være uviten
Gjest Kane Skrevet 5. april 2006 #105 Skrevet 5. april 2006 Regner med det blir en flom av respons men hvordan kan man forvente at foreldre med funksjonsfriske barn skal vite hvordan man behandler funksjonshemmede barn? Jeg ville ikke våget ha ansvaret for et funksjonshemmet barn alene for første gang heller - hva om noe skjedde og jeg ikke klarte oppgaven? Jeg ville aldri tilgi meg selv for å ha sviktet - da er det faktisk lettere å svikte ved å ikke innvitere - beklager altså, men jeg skjønner de som "mobber" andre på denne måten - hvis det er mobbing da... Men samtidig hadde jeg ikke hatt noe problem med å si hva som var grunnen til foreldrene heller - min egen redsel for ikke å strekke til... enkelt og greit... ← Jeg syns dette var veldig beskrivende på hva de fleste faktisk tenker på og kanskje føler uten å tørre sette ord på det og stå frem med det - selv om det kanskje stammer fra alt man ikke vet om funksjonshemmingen er det ikke mere skammelig enn at jeg ikke tror du er alene om å føle det slik. DET ER ET STORT ANSVAR å ha andres barn i hus, kanskje ennå større hvis du IKKE FØLER DEG TRYGG PÅDEG SELV.. De som ikke skjønner dette bør holde fred... Når det er sagt er det selvsagt ikke rett at man av den grunn ikke ber barnet heller - her må hver og en anvgjøre hva som er riktig for dem - men jeg tror nok jeg ville snakket med foreldrene jeg - og så fått hjelp fra dem på hvordan dette burde løses.. Forøvrig lurer jeg også nå på hva som skjedde med "sakens kjærne" - ble det ordnet opp i??
Gjest Gjest Skrevet 5. april 2006 #107 Skrevet 5. april 2006 DET ER ET STORT ANSVAR å ha andres barn i hus, kanskje ennå større hvis du IKKE FØLER DEG TRYGG PÅDEG SELV.. De som ikke skjønner dette bør holde fred... ← Den som ikke forstår at dette er særdeles sårende for barnet og svært sårende for foreldrene til barnet, at ett (1) barn ikke blir bedt men alle andre, det er de som bør holde fred. Hadde det vært 3 barn som ble bedt og 8 ikke bedt hadde det vært noe helt annet.
Gjest Gjest Skrevet 5. april 2006 #108 Skrevet 5. april 2006 Nei, men om dette barnet ikke vil ha denne gutten i selskapet sitt så kan vel foreldrene si at du kan bare be så og så mange? På den måten blir det ikke bare den gutten med Downs som ikke blir invitert, og bare de som barnet leker mest med. Men synes ordningen i de andre barnehagene var veldig lur jeg. At om man ikke inviterer alle, så leveres ikke innbydelsene i barnehagen. ← Så mye bør virkelig ikke 4-åringer få bestemme. Om gutten sier han ikke vil ha en bestemt gutt i selskapet sitt, så bør foreldrene si til ham at barn som er så ufølsomme får ikke noe selskap. Da blir får nok pipen en annen tone.
Gjest TIL TS. Lucky117 Skrevet 6. april 2006 #109 Skrevet 6. april 2006 Hei, vi er mange som lurer på hvordan det gikk?
Gjest Binna Skrevet 6. april 2006 #110 Skrevet 6. april 2006 Så mye bør virkelig ikke 4-åringer få bestemme. Om gutten sier han ikke vil ha en bestemt gutt i selskapet sitt, så bør foreldrene si til ham at barn som er så ufølsomme får ikke noe selskap. Da blir får nok pipen en annen tone. ← Helt enig. Jeg ville bedt barnet med DS med forelder hvis jeg var usikker, verre er det ikke.
Lemming Skrevet 8. april 2006 #111 Skrevet 8. april 2006 Jeg drar denne opp, jeg, for jeg lurer enda på hvordan det gikk... (???)
Lucky? Skrevet 9. april 2006 Forfatter #112 Skrevet 9. april 2006 Hei hei alle sammen!! Har et nett hjemme som ikke har funka som det skal på en uke, så har ikke blitt mye kg på meg den siste tiden nei. Takk for mange fine svar, bra å se at det ikke er bare jeg som reagerte på dette!! Tingen er det at jeg som jeg skrev tidligere at jeg ble sjuk på på den onsdagen jeg skulle snakke med dem, og syk var jeg også på torsdag. Og fredag avspaserte jeg for da var jeg en tur i bergen. Så jeg fikk ikke snakka med dem. Ba ho som er avdelingsleder snakke med dem, men ho mente det ikke var hennes avsvar å gjøre det(ja ho er merkelig og til tider ganske irriterende), men ho skulle se om ho kanskje gjorde det. Men om ho gjorde det, vet jeg ikke, for ho er nemmelig sykemeldt nå, så litt kaotisk. Synes det blri litt rart å ta det opp med foreldra nå etter bursdagen, men hvis vi kommer innom tema, skal jeg love dere at jeg kommer til å si ifra, og det kommer helt kalrt til å bli et tema på neste foreldremøte fra meg.
Gjest Miloine Skrevet 9. april 2006 #113 Skrevet 9. april 2006 Hyggelig å høre fra deg igjen! Jeg personlig ville ha nevnt dette i en foreldresamtale, så de forstår at dette var dumt - mildt sagt.
Gjest Gjest Skrevet 9. april 2006 #114 Skrevet 9. april 2006 Bare et apropos mht folk som er redde for ikke å strekke til mht funksjonshemmede barn; dette skjønner jeg godt. Men det burde jo da være naturlig om dette overfor barnets foreldre, de har garantert en løsning, enten den går ut på at barnet inivteres eller ei. Å bare utelukke barnet uten å prøve å finne en løsning selv, synes jeg er så ufølomt, at jeg får helt vondt inne i meg. Søster til gutt med ds.
Gjest lilletroll Skrevet 9. april 2006 #115 Skrevet 9. april 2006 Hyggelig å høre fra deg igjen! Jeg personlig ville ha nevnt dette i en foreldresamtale, så de forstår at dette var dumt - mildt sagt. ← God ide!!
Gjest Gjest1 Skrevet 9. april 2006 #116 Skrevet 9. april 2006 I ettertid ville jeg heller tatt det opp generelt, at ingen bør utestenges uansett grunnlag osv. Ingenting kan gjøres med det som er gjort, men det bør ikke få fortsette slik.
Gjest tiddle Skrevet 11. april 2006 #117 Skrevet 11. april 2006 Hadde bare lyst å komme med et innspill. Er mamma til tvillinger på 5 år. En er frisk som en fisk og den andre har cerebral parese. De har gått 4 år i barnehage. I alle disse årene har den funskjonsfriske nesten alltid invitert i bursdager, den funksjonshemmede nesten aldri ( 2 gang tror jeg). Sårt ja visst...men sånn er det det er.Nå er vi foreldre blitt vant til det. -Og ja invitasjoner deles ikke ut i barnehagen.
Gjest Camelia Skrevet 11. april 2006 #118 Skrevet 11. april 2006 (endret) Hjerterått, virkelig. Endret 11. april 2006 av Camelia
Lemming Skrevet 11. april 2006 #119 Skrevet 11. april 2006 Hadde bare lyst å komme med et innspill. Er mamma til tvillinger på 5 år. En er frisk som en fisk og den andre har cerebral parese. De har gått 4 år i barnehage. I alle disse årene har den funskjonsfriske nesten alltid invitert i bursdager, den funksjonshemmede nesten aldri ( 2 gang tror jeg). Sårt ja visst...men sånn er det det er.Nå er vi foreldre blitt vant til det. -Og ja invitasjoner deles ikke ut i barnehagen. ← så trist... Får helt vondt inni meg. Tenk at folk kan være så hjerteløse..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå