Er dette vanlig?

[Gjest Gjest_Klara_*]

Jeg er ikke enig med majoriteten her nei. En bursdag er en privat tilstelning, og ingen andre enn meg og min familie skal diktere hvem som skal få komme eller ikke. Unger på den alderen der har ikke noe nevneverdig forhold til det, det er foreldre som reagerer og føler seg furt. Har ikke barna noe til felles eller rett og slett ikke kommer overens, så hjelper det overhodet ikke å bli tvunget til å omgåes av voksne.

Like greit å lære unger at verden ikke er rosenrød og alle er venner. For det finner de fort nok ut når de blir litt eldre i alle fall... I beste fall får man lære dem å holde seg for god til å plage noen. Eller holde seg på avstand dersom de ikke virkelig mener at de liker vedkommende. Hykleri er ikke særlig sjarmerende synes jeg.

←

Kan ikke annet enn å respektere en som våger å være ærlig.

Fødselsdager: Det er ikke lenge siden det var et hylekor her inne der en hel rekke mennesker var svært kritisk til at noen kunne tillate seg å be bare noen og ikke alle. Om det innebar at barnet ikke fikk noe selskap dersom man ikke hadde råd til å innvitere alle. Ja da fikk det barnet bare ha det så godt. Var det noen som nevnte empati? Nei, det var ikke det.

Men jeg er selvfølgelig helt enig i at man ikke utelukker et barn. At man deler opp gruppen bør være greit. Har tatt noen diskusjoner her hjemme på det. Dersom ungene ikke liker hverandre og bare krangler når de er sammen ser jeg ikke helt behovet for å ødelegge dagen.

Min sønn nektet å gå i en fødselsdag han var invitert i fordi han ikke likte vedkommende. Han syntes ikke det var plagsomt at han kanskje var den eneste som ikke kom.

Verden er ikke mye rosenrød nei, men jeg synes det er greit at ungene får leve med den illusjonen så lenge som mulig. Virkeligheten treffer dem raskt nok likevel.

Jeg er enig i at hykleri er særdeles lite sjarmerende. Ikke minst fordi de færreste klarer å spille rollen sin godt nok. Hadde de greid det ville de ikke vært så enkle å gjennomskue.

Downs: Å ha et barn med downs syndrom er en kjempeutfordring. Jeg har jobbet med barn som har dette syndromet. Jeg kunne ikke taklet jobben som forelder til en med downs. Så sterk er jeg ikke.

Jeg har jobbet i barnehager og skoler der jeg har vært tett på disse barna. Jeg har truffet lærere som har reagert negativt. Ungene er krevende. De forstyrrer i klassen. Jeg har sett ansiktsutrykkene til de voksne menneskene som jobber med disse ungene og har problemer med det.

Jeg vet ikke om det er så lurt å integrere disse barna i den vanlige skolen? De vil aldri fungere som andre. De vil aldri bli en del av gjengen uansett hvor mye omgivelsene anstrenger seg for å få det til. Er det nå helt sikkert at de ikke ville finne seg bedre til rette, føle seg tryggere, og generelt fungere bedre der de var flere like mennesker sammen? Jeg trekkes jo mot de menneskene jeg har noe felles med. Hvorfor skulle barn med downs være noe annerledes?

Empati: Jeg regner med at jeg erter på meg noen her. Jeg mangler ikke empati selv om jeg regner med å få høre at det er akkurat det som er mitt problem. Men jeg har aldri mobbet noen. I motsettning til de som nå har kastet seg over gjesten her med usakelige kommentarer og beskyldninger om manglende empati. Mobbing er etter min erfaring noe folk flest blir langt dyktigere på jo eldre de blir. Det ser man til fulle når man får eldre slektninger inn på aldershjem. Gled dere.

[Gjest gjest1]

Sånn ca sånn hadde jeg reagert dersom noen utelot ett barn!!!

Hvis jeg var deg ville jeg tatt det opp med moren dersom det ikke kommer en invitasjon i løpet av dagen i dag.

Sånt GJØR man bare ikke; uavhengig om det er barn med DS eller uten!

Det er det styggeste jeg ser; når ett barn eller et fåtall barn utelates sånn!

[Gjest gurimalla ii]

Men jeg har aldri mobbet noen. I motsettning til de som nå har kastet seg over gjesten her med usakelige kommentarer og beskyldninger om manglende empati.

←

Så det er mobbing og usakelige kommentarer når gjesten her får de fleste i mot seg? Jeg synes det er svært saklig å påpeke at vi voksne ikke skal bidra til at barn blir holdt utenfor.

Jeg synes det gjesten her viser manglende empati (empati = medfølelse). Det er noen som ikke har empati, og det må være helt greit å påpeke at holdningene viser mangel på empati. Hva mener klara at empati er da og kan man noen gang fortelle noen at dette er mangel på empati.

Er man redde/skeptiske for barn med DS tar man kontakt med foreldrene på forhånd og spør om råd, verden er ikke så vanskelig.

Jeg synes det er ekstra ille å stenge ute barn med DS og andre funksjonshemminger. Mange av disse barna er klar over at de er annerledes og vil føle seg ekstra utestengt.

Men midt oppe i denne historien ser jeg at de fleste er det jeg tenker på som oppegående foreldre og ville aldri tillatt dette

[Sun Mei]

Her er det foreldrene som viser en hårreisende innstilling.

Problemet løses slik:

Enten inviteres alle eller ingen i barnehagen! Enten alle guttene, eller alle som er 4 år eller noe slikt.

Hvis dette ikke skjer så får heller ikke foreldrene dele ut bursdagsinvitasjoner i barnehagen.

Og dette sier dere som jobber i barnehage til foreldrene.

[Gjest Gjest]

Si det til mora du Vi får hope at hun forstår , det er det vi må lære unge våre, å behandle alle på samme mote.

Klem til deg bhg ansatte.

[Lemming]

Hvis du snakker med foreldrene om dette i dag vil jeg gjerne vite hvordan det går..

*venter på oppdatering og håper forelderne tar til fornuft*

[Gjest Maddy]

Saken er den at i barnehagen jeg jobber i er alle guttene på avdelingen bedt i bursdag til en av guttene, alle bortsett fra en vi har med Downs syndrom   Synes virkelig dette er dårlig gjort jeg, ikke bare mot barnet, men også mot foreldrene til dette barnet!

Er det noen av dere som har vært borti dette??

←

Er det mulig. Blir skikkelig sinna og lei meg for dette jeg. Det er Downs i vår familie og her kan vi ikke se for oss at det skal være slik. Personen som har Downs i familien har alltid blitt invitert og integrert sammen med andre.

Uvitenhet er det desverre mye av.

Håper på oppdatering fra deg da. Hårreisende at folk ikke tror de med Downs har følelser og de vet jammen meg hva som foregår også. Er jo forskjellige grader av Downs og.

[Gjest Gjest_Klara_*]

Hva mener klara at empati er da og kan man noen gang fortelle noen at dette er mangel på empati.

←

For å holde debatten på samme nivå kan jeg jo dele med deg at jeg synes det er mangel på empati når enkelte mener at det er bedre at et barn blir snytt for selskapet dersom man ikke har råd til å ha stort selskap og be alle. Jeg synes også det er mangel på sidesyn når man hevder at fattigdom ikke eksisterer i norge. De to poengene følger hverandre faktisk. Jeg understreket faktisk at jeg ikke synes det er akseptabelt og holde et barn utenfor.

Det er egentlig meningsløst og fortelle noen at de mangler empati. Dersom det er tilfelle vil de aldri forstå hva du snakker om i noe fall.

Man skal være så strålende tolerant når gjelder de som er annerledes. Det er politisk korrekt. Inntil det punkt der annerledesheten deres går på å faktisk være ærlig med sine politisk ukorrekte meninger og følelser. Der stopper toleransen. Da er det fritt frem for ulvementaliteten. Flokkmentaliteten. Ikke noe vakkert syn.

Og faktisk noe veldig negativt å lære barna synes jeg. Jeg lærer mine at ingen noen gang skal stå å se på at noen står alene mot flokken. Det er det styggeste jeg ser. Men flokkmentaliteten vil de desverre uvergerlig lære mer om jo eldre de blir.

[Lucky?]

Takk for mange bra svar Jeg var skikkelig klar for å "gi dem inn" i dag Men han hadde kommet før jeg kom på jobb, og nå ligger jeg i sengen med feber Så får ikke snakket med de, men jeg håper noen av de andre på avdelingen tar det opp når han blir hentet

[Gjest gurimalla ii]

For å holde debatten på samme nivå kan jeg jo dele med deg at jeg synes det er mangel på empati når enkelte mener at det er bedre at et barn blir snytt for selskapet dersom man ikke har råd til å ha stort selskap og be alle. Jeg synes også det er mangel på sidesyn når man hevder at fattigdom ikke eksisterer i norge. De to poengene følger hverandre faktisk. Jeg understreket faktisk at jeg ikke synes det er akseptabelt og holde et barn utenfor.

Det er egentlig meningsløst og fortelle noen at de mangler empati. Dersom det er tilfelle vil de aldri forstå hva du snakker om i noe fall.

←

Hva mener du med "å holde debatten på samme nivå"? Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Hvilke poeng følger hverandre, mangel på empati og mangel på sidesyn? Du er ikke helt klar her.

Gjesten her mangler empati og det kan være nyttig å fastslå selv om hun aldri kommer til å endre mening. Har aldri trodd at man kan få sånne typer som den ene gjest her til å endre mening i en nettdiskusjon, men det må være lov å påpeke hva hennes meninger faktisk sier om henne.

[Gjest Binna]

Verden ER et tøft sted, og mine unger er som andre; av og til noen store egoister. Hvilket er greit av og til, dersom de er villige til å fatte at det de sender ut kommer igjen. Det er faktisk noe de skjønner rimelig tidlig, selv om dette benektes iherdig av mange voksne.

Ja mine er blitt utestengt og det var en bitter pille akkurat da. Men strengt tatt er de akkurat slik selv når det passer seg sånn. Jeg går ikke i mellom annet enn når jeg ser at det er på sin plass, for eksempel ved mobbing eller direkte frekkheter. Man kommer ikke overens med alle, men man oppfører seg og unngår å være ekkel. Mer kan ingen forlange.

At du insinuerer ting om meg for min mening om dette er temmelig mye frekkere enn jeg noen sinne ville være mot andre...

←

"man kommer ikke overens med alle, men man oppfører seg og unngår og være ekkel."

Så du mener at dette er å oppføre seg og å ikke være ekkel??! Verden ER et urettferdig sted, derfor oppdrar du ungene dine til å forskjellsbehandle!

Og det siste du skriver om å være frekk; det er ikke frekkere å insinuere noe om noen andre anonymt på nettet, enn å be ALLE ungene i bursdag unntatt han med DS.

Endret 29. mars 2006 av hæxa

[Gjest lilletroll]

Unger på den alderen der har ikke noe nevneverdig forhold til det,

←

Det stemmer ikke!!! I bhg hvor datteren går er de VELDIG bevisst på dette med bursdager og å bli bedt og ikke!!

[Gjest Piper]

Jeg er ikke enig med majoriteten her nei. En bursdag er en privat tilstelning, og ingen andre enn meg og min familie skal diktere hvem som skal få komme eller ikke. Unger på den alderen der har ikke noe nevneverdig forhold til det, det er foreldre som reagerer og føler seg furt. Har ikke barna noe til felles eller rett og slett ikke kommer overens, så hjelper det overhodet ikke å bli tvunget til å omgåes av voksne.

Like greit å lære unger at verden ikke er rosenrød og alle er venner. For det finner de fort nok ut når de blir litt eldre i alle fall... I beste fall får man lære dem å holde seg for god til å plage noen. Eller holde seg på avstand dersom de ikke virkelig mener at de liker vedkommende. Hykleri er ikke særlig sjarmerende synes jeg.

←

Om jeg hadde jobbet i barnehagen eller skolen til ditt barn, ville du IKKE fått levere ut invitasjonen til fødselsdagen der. Da måtte du fint ha fikset det på en annen måte, for en utelukker ikke bare ett barn.

Så kan du på fritiden din lære barna dine å overse andre barn, men heldigvis lærer de ikke det i verken barnehage eller i skole. Alle må gjøre en innsats for å være venner, og er alle foreldrene som deg, ja da kan det jaggu meg bli livat der ute.

Så bare lever invitasjonene utenom barnehagen og skolen, så er det ingen som kan legge seg opp i det.

Men vær så snill for ditt barn sin skyld, lær han/henne å ikke utestenge en person for det kaller jeg for stille mobbing.

[Gjest lilletroll]

I vår 4 års bursdag oppdaget jeg at jeg hadde glemt 3 jenter fra gruppen, simpelten fordi jeg ikke kjente barna, og fordi de ikke lekte så mye sammen. Disse fikk da også invitasjon da jeg synes 3 også er for lite å "gjemme" igjen.

Enig i alle, ingen eller under halvparten. Høres ut som en god regel!!

I neste bursdag hjemme hos oss blir de bare veldig få - bare de aller nærmeste.

[Gjest Miloine]

Unger på den alderen der har ikke noe nevneverdig forhold til det, det er foreldre som reagerer og føler seg furt.

←

Ærlig talt, hvor har du det fra! Barnebursdager har alltid vært meget populært hos barn også i den alderen. Barn er beviste på seg selv og har følelser, noe annet er tull.

Like greit å lære unger at verden ikke er rosenrød og alle er venner. For det finner de fort nok ut når de blir litt eldre i alle fall...

←

Og netopp derfor skal vi som foreldre lære våre barn at forskjelsbehandling, mobbing og utestengelse av enkeltpersoner ikke er akseptert!

Verden blir ikke akkurat mer rosenrød om vi ikke lærer dem det.

og nå ligger jeg i sengen med feber Så får ikke snakket med de, men jeg håper noen av de andre på avdelingen tar det opp når han blir hentet

←

Jeg håper virkelig at noen av de andre på avdelingen din tar dette opp med foreldrene, mens du er sengeliggende.

Dette er hårreisende å lese om, og enda mer hårreisende er det å lese om de "gjestene" som atpåtil er foreldre selv, ikke forstår at å be alle bortsett fra en er direkte mobbing.

Sånt gjør man ikke

[Gjest Gjest]

Enten alle eller bare noen få utvalgte er regelen i "vår" barnehage og på skolen. I det siste tilfellet skal invitasjonene deles ut privat. Barn med funksjonshemming som ikke trenger spes oppfølging blir bedt alene, barn som trenger assistanse blir bedt med en av foreldrene. Dette funker. Enten utelater man så mange at det blir naturlig, eller så tar man med alle. Det er vi voksne som må være forbilder.

Forøvrig vil jeg anbefale alle som har tilgang til "Foreldre & Barn" fra et par år tilbake om å lese innlegget "Kunsten å knuse et barnehjertet". Det var fra en far som hadde opplevd at hans sønn var den eneste som ikke var bedt i bursdag i barnehagen (der ble også invitasjonene delt ut i garderoben). Han spør bl.a. hva man svarer et lite barn som står med smerten skrevet i hele ansiktet sitt og hvisker "hvorfor ikke jeg pappa?", og hvordan man trøster en liten kropp som gråter seg i søvn til kvelden fordi han ikke forstår hvorfor akkurat han er den ene som skal det ikke skal være plass til. Jeg gråt, jeg....

[Gjest Gjest]

Hvis gutten hadde vært mørkhudet, hadde ikke alle skreket rasisme da???

←

Faktisk har jeg opplevd at en mørkhudet gutt i "min" klasse ikke ble bedt i en bursdag, som den eneste, og jeg har ikke tenkt en eneste gang på rasisme. Jeg har bare reagert på utestengingen av et enkelt barn.

[Gjest Gjest]

Enten alle eller bare noen få utvalgte er regelen i "vår" barnehage og på skolen. I det siste tilfellet skal invitasjonene deles ut privat. Barn med funksjonshemming som ikke trenger spes oppfølging blir bedt alene, barn som trenger assistanse blir bedt med en av foreldrene. Dette funker. Enten utelater man så mange at det blir naturlig, eller så tar man med alle. Det er vi voksne som må være forbilder.

Forøvrig vil  jeg anbefale alle som har tilgang til "Foreldre & Barn" fra et par år tilbake om å lese innlegget "Kunsten å knuse et barnehjertet". Det var fra en far som hadde opplevd at hans sønn var den eneste som ikke var bedt i bursdag i barnehagen (der ble også invitasjonene delt ut i garderoben). Han spør bl.a. hva man svarer et lite barn som står med smerten skrevet i hele ansiktet sitt og hvisker "hvorfor ikke jeg pappa?", og hvordan man trøster en liten kropp som gråter seg i søvn til kvelden fordi han ikke forstår hvorfor akkurat han er den ene som skal det ikke skal være plass til. Jeg gråt, jeg....

←

Uff, jeg får helt vondt inni meg når jeg leser sånt som dette. Det er jo tross alt små barn det er snakk om her, å de burde ikke lære hvor hard verden vi lever i på lenge enda.

[Solskinnsbolla]

Jeg synes man som den som inviterer, evnt tar en prat med foreldrene til vedkommende- for grunnen til dette, må jo være usikkerhet og uvitenhet hos bursdagsbarnets foreldre. og man skal ikke dømme disse foreldrene for det. å slå av en prat, løser det meste

[Gjest gjest1]

Uansett alder, rase, om en er frisk eller har en sykdom - en inviterer aldri alle utenom en. Det er sosial utsetenging og kan etter min mening ikke oppfattes som noe annet enn mobbing! Slikt burde på ingen måte tollereres, og noen burde ta det opp med foreldrene til bursdagsbarnet.

Selvsagt blir både det utestengte barnet og foreldrene lei seg. Det hadde jeg også blitt - det er jo helt uavhengig av alder. Om jeg nå som voksen opplevde at alle på jobben, i klassen osv. ble invitert med på noe utenom meg hadde jeg blitt kjempelei meg.

Jeg kan ikke se noen ting som kan forsvare slike handlinger. Enten så inviterer en alle eller så holder en seg til de som står nærmest - og maks halvparten.

Kun i helt ekstreme tilfeller kan jeg forestille meg at det kan være akseptabelt at en utestenger kun en person (type den utestengte har gjort noe grusomt mot den som inviterer) - og noe slikt vil uansett ikke være aktuelt når det gjelder barnehagebarn.