Er dette vanlig?

[Gjest Bellatrix]

Jeg er ikke enig med majoriteten her nei. En bursdag er en privat tilstelning, og ingen andre enn meg og min familie skal diktere hvem som skal få komme eller ikke. Unger på den alderen der har ikke noe nevneverdig forhold til det, det er foreldre som reagerer og føler seg furt. Har ikke barna noe til felles eller rett og slett ikke kommer overens, så hjelper det overhodet ikke å bli tvunget til å omgåes av voksne.

Like greit å lære unger at verden ikke er rosenrød og alle er venner. For det finner de fort nok ut når de blir litt eldre i alle fall... I beste fall får man lære dem å holde seg for god til å plage noen. Eller holde seg på avstand dersom de ikke virkelig mener at de liker vedkommende. Hykleri er ikke særlig sjarmerende synes jeg.

←

Hvis bursdagen er så privat, kan kortene deles ut privat også.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes ikke det er vesentlig at han er funksjonshemmet. Jeg synes hovedpoenget her er at alle andre er invitert, at det bare er ett barn som holdes utenfor.

←

Enig med Violetta.

Man holder bare ikke et barn utefor, som voksne bør vi rett og slett vite bedre.

[Lucky?]

Enig med Violetta.

Man holder bare ikke et barn utefor, som voksne bør vi rett og slett vite bedre.

←

Ja selvfølgelig. Funksjonshemning eller ikke. Ingen barn skal få oppleve det!

[Gjest Gjest]

Hvis bursdagen er så privat, kan kortene deles ut privat også.

←

Ja selvfølgelig. De som ikke skjønner dette mangler antenner. Og det er vel strengt tatt der problemet ligger i slike saker.

[Gjest LoisLane]

En bursdag er en privat tilstelning, og ingen andre enn meg og min familie skal diktere hvem som skal få komme eller ikke.

Selvfølgelig ikke. Ingen kan tvinge folkeskikk på andre.

Unger på den alderen der har ikke noe nevneverdig forhold til det.

Tror du ikke at det vondt for et barn å være den eneste som ikke blir bedt i en bursdag? Når tror du at du ungene får et forhold til dette?

Like greit å lære unger at verden ikke er rosenrød og alle er venner.

←

Du trenger vel ikke å bygge oppunder at verden er et tøft sted?

Jeg synes du, Gjest, er uansvarlig i forhold til ungers sosiale miljø. Synes du det er greit at DINE unger blir utestengt? Eller er det sånn at de må lære seg at verden ikke er rosenrød først som sist?

[Gjest Gjest]

Verden ER et tøft sted, og mine unger er som andre; av og til noen store egoister. Hvilket er greit av og til, dersom de er villige til å fatte at det de sender ut kommer igjen. Det er faktisk noe de skjønner rimelig tidlig, selv om dette benektes iherdig av mange voksne.

Ja mine er blitt utestengt og det var en bitter pille akkurat da. Men strengt tatt er de akkurat slik selv når det passer seg sånn. Jeg går ikke i mellom annet enn når jeg ser at det er på sin plass, for eksempel ved mobbing eller direkte frekkheter. Man kommer ikke overens med alle, men man oppfører seg og unngår å være ekkel. Mer kan ingen forlange.

At du insinuerer ting om meg for min mening om dette er temmelig mye frekkere enn jeg noen sinne ville være mot andre...

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke enig med majoriteten her nei. En bursdag er en privat tilstelning, og ingen andre enn meg og min familie skal diktere hvem som skal få komme eller ikke. Unger på den alderen der har ikke noe nevneverdig forhold til det, det er foreldre som reagerer og føler seg furt. Har ikke barna noe til felles eller rett og slett ikke kommer overens, så hjelper det overhodet ikke å bli tvunget til å omgåes av voksne.

Like greit å lære unger at verden ikke er rosenrød og alle er venner. For det finner de fort nok ut når de blir litt eldre i alle fall... I beste fall får man lære dem å holde seg for god til å plage noen. Eller holde seg på avstand dersom de ikke virkelig mener at de liker vedkommende. Hykleri er ikke særlig sjarmerende synes jeg.

←

Jeg håper dette er tull. Hvis ikke så lærer du faktisk dine barn at det er greit å stenge andre ute, og dette er noe vi i skolen jobber aktiv for å forhindre. For å ha et godt miljø på skolen så er det viktig at foreldre ser viktigheten at alle barn er like mye verdt. Neste gang kan det være ditt barn som holdes utenfor.

Du sier at barna ikke har et forhold til det. Du har tydeligvis aldri måtte forklare et barn hvorfor alle andre var i bursdag, men ikke h*n. Det er veldig vondt.

[Gjest Gjest]

Verden ER et tøft sted, og mine unger er som andre; av og til noen store egoister. Hvilket er greit av og til, dersom de er villige til å fatte at det de sender ut kommer igjen. Det er faktisk noe de skjønner rimelig tidlig, selv om dette benektes iherdig av mange voksne.

Ja mine er blitt utestengt og det var en bitter pille akkurat da. Men strengt tatt er de akkurat slik selv når det passer seg sånn. Jeg går ikke i mellom annet enn når jeg ser at det er på sin plass, for eksempel ved mobbing eller direkte frekkheter. Man kommer ikke overens med alle, men man oppfører seg og unngår å være ekkel. Mer kan ingen forlange.

At du insinuerer ting om meg for min mening om dette er temmelig mye frekkere enn jeg noen sinne ville være mot andre...

←

Det ville vært interessant å vite hva du definerer som mobbing. Kanskje du kan svare på det?

Min definisjon innebærer nemlig også sosial utestenging.

[Gjest Gjest]

Jeg går ikke i mellom annet enn når jeg ser at det er på sin plass, for eksempel ved mobbing eller direkte frekkheter. Man kommer ikke overens med alle, men man oppfører seg og unngår å være ekkel. Mer kan ingen forlange.

←

Vel, utestenging er en form for mobbing. DEt er frekt. Det er ikke å oppføre seg å holde én utenfor. Ikke har man unngått å være ekkel heller. Det er ikke bare det du gjør, men den holdningen du viser som påvirker andre.

[iss]

Men strengt tatt er de akkurat slik selv når det passer seg sånn. Jeg går ikke i mellom annet enn når jeg ser at det er på sin plass, for eksempel ved mobbing eller direkte frekkheter. Man kommer ikke overens med alle, men man oppfører seg og unngår å være ekkel. Mer kan ingen forlange.

←

Synes nesten du motsier deg selv litt. Jeg vil anse det på kanten av MOBBING å be alle bortsett fra èn. Du skriver at man skal oppføre seg og unngå å være ekkel. Jeg synes å be alle bortsett fra èn er å være ekkel mot denne ene gutten, uansett om han har DS eller ikke.

[marta]

Jeg blir rett og slett sjokkert over enkeltes mening. Selvfølgelig merker en 4-åring at h*n er utestengt. Det merker jeg på min egen lille solstråle som blir overlykkelig når hun blir bedt i bursdag og lei seg når noen har bursdag som hun ikke blir bedt i (heldigvis blir ikke hennes nærmeste venner heller bedt (men hva om de ble det?)

I "vår" barnehage har vi foreldre fått beskjed om at de ikke ønsker at invitasjoner blir delt ut i barnehagen så lenge ikke en hel aldersgruppe, alle jenter/gutter eller hele avdelingen blir bedt. Det synest jeg er veldig fint og det ønsket har helt sikkert rot i opplevelser som de ansatte har opplevd sammen med barna.

[Gjest annen gjest]

Jeg synes ikke det er vesentlig at han er funksjonshemmet. Jeg synes hovedpoenget her er at alle andre er invitert, at det bare er ett barn som holdes utenfor.

←

Hovedpoenget i denne tråden er jo at gutten er funksjonshemmet da. Det er jo ganske åpenbart at nettopp det er grunnen til at han ikke ble bedt.

Forøvrig er jeg enig i at man enten får be alle eller ingen, uansett.

[Gjest Gjest1]

Hovedpoenget i denne tråden er jo at gutten er funksjonshemmet da. Det er jo ganske åpenbart at nettopp det er grunnen til at han ikke ble bedt.

Forøvrig er jeg enig i at man enten får be alle eller ingen, uansett.

←

Ja det er mulig at det er derfor han ikke er bedt, men jeg synes likevel ikke det er poenget. Barn skal ikke bli utestengt uansett grunn.

[Gjest Enestående mor]

Jeg blir sjokkert over å lese at voksne mennesker kan akseptere en slik forskjellsbehandling. Greit nok at gutten prøver seg, men da er det opp til oss voksne å sette foten ned å som flere her har nevnt - invitere rundt halvparten, og at kortene sendes hjem i posten.

Når min datter gikk i 1. kl så ble alle jentene uten datters bestevenn invitert. Akkurat den dagen så var det en mamma på "besøk", å hun sa at det var orntlig vondt å se de triste øynene til hun som ikke fikk kort. Bursdager betyr ganske mye når man er barn, og min datter gråt og var veldig lei seg på vennindens vegne som ikke ble bedt i bursdag. Dette skjedde for 1 1/2 år siden, å hverken min datter eller venninden har glemt den hendelsen.

Det var før første foreldremøte, og der ble det tatt opp det med bursdager. Å alle foreldre var enig i at hvis ikke alle f.eks jentene ble bedt så fikk de ikke lov til å dele ut kortene på skolen. De tar heller ikke skolebussen i samlet flokk til bursdagen heller hvis ikke alle er bedt.

Jeg kan skjønne det hvis foreldrene til bursdagsbarnet er litt usikker på barnet med DS, spesiellt hvis de ikke har noen erfaringer med DS. Men når så små barn skal i bursdag så er det ikke uvanlig at foreldrene er tilstede under feiringen, å når de blir større så burde det ikke være noe problem å nevne sin usikkerhet for foreldrene sånn at de kan være til stede da.

Jeg kan også ha forståelse for at enkelte barn blir usikre sammen med DS barn, men det vil ikke gjøre det enklere for barna å omgås DS barn hvis de skal utelates.

Jeg mener også at en på 4 er for liten til å avgjøre hvem som kan komme i bursdagen og hvem som ikke kan komme. Det burde være opp til de voksne å avgjøre.

[Gjest LoisLane]

Verden ER et tøft sted, og mine unger er som andre; av og til noen store egoister. Hvilket er greit av og til, dersom de er villige til å fatte at det de sender ut kommer igjen. Det er faktisk noe de skjønner rimelig tidlig, selv om dette benektes iherdig av mange voksne.

Ja mine er blitt utestengt og det var en bitter pille akkurat da. Men strengt tatt er de akkurat slik selv når det passer seg sånn. Jeg går ikke i mellom annet enn når jeg ser at det er på sin plass, for eksempel ved mobbing eller direkte frekkheter. Man kommer ikke overens med alle, men man oppfører seg og unngår å være ekkel. Mer kan ingen forlange.

At du insinuerer ting om meg for min mening om dette er temmelig mye frekkere enn jeg noen sinne ville være mot andre...

←

Om det er meg du mener: Hva har jeg insinuert om deg?

[Gjest Enestående mor]

Verden ER et tøft sted, og mine unger er som andre; av og til noen store egoister. Hvilket er greit av og til, dersom de er villige til å fatte at det de sender ut kommer igjen. Det er faktisk noe de skjønner rimelig tidlig, selv om dette benektes iherdig av mange voksne.

Ja mine er blitt utestengt og det var en bitter pille akkurat da. Men strengt tatt er de akkurat slik selv når det passer seg sånn. Jeg går ikke i mellom annet enn når jeg ser at det er på sin plass, for eksempel ved mobbing eller direkte frekkheter. Man kommer ikke overens med alle, men man oppfører seg og unngår å være ekkel. Mer kan ingen forlange.

At du insinuerer ting om meg for min mening om dette er temmelig mye frekkere enn jeg noen sinne ville være mot andre...

←

Ja, verden er et tøft sted, men voksne mennesker burde ikke gjøre den til et tøffere sted for barna.

Barn burde heller lære at vi er ikke like, men vi kan fungere veldig bra sammen fordet.

Vi trenger heller ikke å like alle, men vi behøver ikke si det til de vi ikke liker.

Noen ganger så må vi akseptere at vi må omgås de vi ikke liker, for de vil vi treffe opp gjennom oppveksten og når vi blir voksne. Det er like greit å venne seg til det mens man er liten.

[Gjest Gjest]

Saken er den at i barnehagen jeg jobber i er alle guttene på avdelingen bedt i bursdag til en av guttene, alle bortsett fra en vi har med Downs syndrom   Synes virkelig dette er dårlig gjort jeg, ikke bare mot barnet, men også mot foreldrene til dette barnet!

Er det noen av dere som har vært borti dette??

←

Det mest grusomme jeg har lest i dag. Må si de lærer sitt barn dårlige holdninger.

[Lemming]

Jeg er ikke enig med majoriteten her nei. En bursdag er en privat tilstelning, og ingen andre enn meg og min familie skal diktere hvem som skal få komme eller ikke. Unger på den alderen der har ikke noe nevneverdig forhold til det, det er foreldre som reagerer og føler seg furt. Har ikke barna noe til felles eller rett og slett ikke kommer overens, så hjelper det overhodet ikke å bli tvunget til å omgåes av voksne.

Like greit å lære unger at verden ikke er rosenrød og alle er venner. For det finner de fort nok ut når de blir litt eldre i alle fall... I beste fall får man lære dem å holde seg for god til å plage noen. Eller holde seg på avstand dersom de ikke virkelig mener at de liker vedkommende. Hykleri er ikke særlig sjarmerende synes jeg.

←

Jeg blir dypt sjokkert, frustrert, provosert og ikke minst lei meg når jeg leser dette!!!

Tror du ikke en fireåring merker det hvis ALLE andre enn han blir bedt i bursdag? DS eller ikke? Hva med året etter? Når de er 5? eller 6? Nøyaktig når er det du mener et barn vil forstå at h*n er den eneste som aldri drar i bursdager, aldri blir bedt med hjem, aldri har noen å leke med...?

Hvordan ville du føle deg hvis ditt barn 25-30 ganger i året kom såret og skuffet hjem og fortalte at ALLE andre enn h*n ble bedt i bursdag? Hvis ditt barn satt timesvis å gråt fordi ingen vil leke med h*n? Da ville du kanskje ikke synes at å be noen på besøk selv om man ikke er venner var sånn en dum idè?

Verden er ikke rosenrød, og alle er ikke venner, men gjennom hele livet vil vi alle bli nødt til å omgåes og samarbeide med personer vi ikke liker. Sånn er det bare. Men du mener altså at det ikke har noen hensikt å lære barna å omgåes med personer som man ikke nødvendigvis liker så godt? Hva vil skje da når ditt barn blir voksen og h*n ikke liker en av kollegene sine? Eller når h*n havner på undoms/vg skole, og evnen til samarbeid faktisk blir lagt mye vekt på i karaktersetting av prosjekter osv? Skal h*n kanskje bare ignorere klassekamerater eller kollegaer man ikke har et bra forhold til?

Kan man ikke la barn være barn, å la de lære de harde fakta om at verden ikke er en dans på roser når de blir større? Og uansett om man "lærer" dem det mens de er små - å akseptere utfrysning og utestenging fordi barna "ikke liker" vedkommende er å gjøre barna en bjørnetjeneste.

Dessuten synes jeg at å fryse noen ut er mobbing i aller høyeste grad! Å være utestengt er for mange barn mye verre enn annen erting o.l.

Endret 28. mars 2006 av Lemming

[Kittykat]

Jeg er ikke enig med majoriteten her nei. En bursdag er en privat tilstelning, og ingen andre enn meg og min familie skal diktere hvem som skal få komme eller ikke. Unger på den alderen der har ikke noe nevneverdig forhold til det, det er foreldre som reagerer og føler seg furt. Har ikke barna noe til felles eller rett og slett ikke kommer overens, så hjelper det overhodet ikke å bli tvunget til å omgåes av voksne.

←

Greit at en bursdag er privat, men at man overhodet lar barna få lov til å utestenge 1 eller flere fra besøket synes jeg er sjokkerende. Min datter feiret bursdag i november og da inviterte hun alle jentene. Og sånn skal det fortsette. Mine barn får ikke lov til å utelate noen fra bursdagsbesøkene.

Det er enten alle eller ingen - regelen som gjelder i vårt hus og den gjelder nesten alt.

Min datter har allerede vært med på å mobbe en i klassen og jeg har gitt henne streng beskjed 3 ganger allerede om at jeg ikke tolerer den slags oppførsel. Og at jeg ikke vil at hun skal mobbe. Sist gang hun ble med, så kunne det gått riktig ille. Hun måtte be klassekameraten sin om unnskyldning.

Dette var litt av sporet, men det er likevel mobbing å utestenge noen, enten det gjelder bursdag eller lek.

Man må, i løpet av livet, omgås mennesker man ikke liker, men man oppfører seg likevel høflig.

Da kan man gjøre det samme som barn. Man må ikke gjøre barna til "bitre" fiender.

Det er ikke greit for et lite barn å bli utelatt og jeg tror barn forstår og skjønner mye mer enn det vi tror.

Det er ikke så kjekt å være den som ikke ble invitert........

[iss]

Hvis gutten hadde vært mørkhudet, hadde ikke alle skreket rasisme da???