Min mor vil flytte inn til oss

[AnonymBruker]

AuroraB skrev (15 timer siden):

Vi hadde svigermor her i 14 dager mens de byttet vannrør og avløp hos henne. Så nære skilsmisse har vi aldri vært. På den andre siden så har jeg aldri løpt langtur hver kveld heller. Så om hun skulle bodd her i 6 mnd hadde jeg vunnet Oslo maraton. 

Lo godt når jeg leste dette, ser for meg intervjuet på pallen

-FOR en prestasjon, du slo til og med flere rekorder, du har tydeligvis knekt løpekoden her. kan du dele noen råd med de som vil lykkes? 

- ja, la svigermor flytte inn i minimum 6 måneder. 

Anonymkode: 42176...0ae

[AnonymBruker]

Hactar skrev (1 time siden):

Du er nok velsignet med foreldre som har vært og er noenlunde ok mot deg. Da kreves det litt mer forestillingsevne å forstå at generasjonsbolig kan slå svært uheldig ut for noen. 

Du kan ikke gå å anta ting om meg,og du får heller ikke noe svar. Mitt privatliv har ingen ting med mine meninger å gjøre. 

Anonymkode: b9d33...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mens du selv kan både tro og mene ting om andre. Du virker sjarmerende…

Anonymkode: c15c8...a57

Jeg mener ting om en sak. Det er noe annet. Hvis du mener noe annet så hvis meg sitatet. 

Anonymkode: b9d33...701

[Honey Dew]

Det er et fint ord du kan bruke:

NEI!

[Hactar]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan ikke gå å anta ting om meg,og du får heller ikke noe svar. Mitt privatliv har ingen ting med mine meninger å gjøre. 

Anonymkode: b9d33...701

Du argumenterer med at du har erfaring med å bo i generasjonsbolig og savner det. Da må man kunne anta at det var en positiv opplevelse for deg, men det har ingenting med meningene dine å gjøre?

Er da meningen din at vi skylder våre foreldre å bo i hus med dem så sant det lar seg gjøre, uavhengig av hvordan de har vært som foreldre? Og har dine eventuelle barn den samme forpliktelsen overfor deg?

[AnonymBruker]

Hactar skrev (3 timer siden):

Du argumenterer med at du har erfaring med å bo i generasjonsbolig og savner det. Da må man kunne anta at det var en positiv opplevelse for deg, men det har ingenting med meningene dine å gjøre?

Er da meningen din at vi skylder våre foreldre å bo i hus med dem så sant det lar seg gjøre, uavhengig av hvordan de har vært som foreldre? Og har dine eventuelle barn den samme forpliktelsen overfor deg?

Min mening er at unge idag tenker mest på seg selv om er ikke villig til å gå ut av sin trygge boble for andre. 

Det er min mening som jeg står for. Jeg kommer ikke til å si noe hverken om mine foreldre eller mine barn.

Anonymkode: b9d33...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2025 den 23.48):

Er det virkelig så vanskelig å forstå at det finnes både foreldre og voksne barn som hverken ønsker eller klarer å forholde seg til “faste regler” eller vise sine nærmeste respekt? 

Anonymkode: 29c23...4e7

Ikke vanskelig å forstå at de finnes, men at de fleste er blitt slik.

Anonymkode: c226e...978

[AnonymBruker]

Fy søren, you guys ♥️ tusen takk for konstruktive og gode tilbakemeldinger. Setter pris på det. Nå har jeg endelig gjort det 😭 hun tok det greit- bedre enn forventet. Jeg sa JEG har tatt valget, jeg måtte sette en grense for MIN familie og verne om vårt privatliv.. men at vi kunne hjelpe henne med alt annet. Det var en lettelse.. nå spørs det hva andre i familien sier, men jeg er klar for det som kommer. 
 

Ønsker dere en nydelig dag 🥰

Anonymkode: dd9ef...8f0

[Eva-Lena]

Jeg hadde verdens snilleste og hjelpsomme mamma, men å la hun bo hos meg i 6 mnd - NO WAY.
 Det hadde blitt for intenst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2025 den 20.30):

Min mening er at unge idag tenker mest på seg selv om er ikke villig til å gå ut av sin trygge boble for andre. 

Det er min mening som jeg står for. Jeg kommer ikke til å si noe hverken om mine foreldre eller mine barn.

Anonymkode: b9d33...701

Nå er det heldigvis ingen universiell regel som gjelder alle unge eller noen generasjoner. 

Bare det Ts fortalte i hovedinnlegget viste at hun er villig til å gå ut av sin trygge boble. Men heldigvis har Ts også lært å sette grenser for seg selv når andre tramper på henne, og nå har hun nettopp vist at hun har satt denne viktige grensen for seg selv og for sin familie. Ts gikk ut av sin trygge boble for å beskytte seg selv, sin mann og sine barn. 

Jeg har samme mening som du i en setning i et av dine tidligere svar kom med - at man skal gå lang for familie. Den meningen hadde jeg som barn, som ungdom, som ung voksen. Beklageligvis hadde jeg en storfamilie som levde i sine egenproduserte, svært så egoistiske bobler og forsøkte å ødelegge for andre med sitt irrasjonelle sinne og misunnelse og sjalusi. Det eneste jeg gjorde galt var at jeg var født av "galt" søsken, et søsken som gikk sin egen vei (men tok var på storfamilien likevel), som var svært dyktig i sitt felt og respektert både i inn- og utland for dette. Dette tålte ikke søsknene, dvs. mine onkler og tanter, og ble, for å si det mildt, svært stygge mot meg spesielt. Jeg valgte utdannelse, noe de andre heller ikke hadde særlig av (men hadde hatt alle muligheter til å ta), og det var visst også galt. Selv den siste av mine besteforeldre på den siden sa det, at den stygge og egoistiske oppførselen disse søskenen samlet viste, ikke var i nærheten av hva de var blitt oppdratt til. Besteforelder passet på å fortelle meg at jeg aldri skulle ta til meg noe av det, at jeg alltid skulle ha tro på meg selv, og at jeg måtte sette sunne og gode grenser for meg selv - for man skal aldri tillate andre å behandle deg slik, da er det lov å ta avstand. Mine onkler og tanter er nå +/- 70 år, og de er fremdeles inni denne bobla som du påstår unge i dag er i. Blant deres barn og barnebarn er det bare noen som velger å være i samme bobla som sine foreldre, men heldigvis ikke så mange av dem.

Den bobla finnes blant enkelte i alle generasjoner. Så har vi nå internett og sosiale medier som hyller selvfokus og ytre verdier, som noen er mer sårbare for å falle for enn andre. Heldigvis er det mange unge i dag som absolutt ikke er i den bobla du snakker om, og det er begynt å komme rapporter om at flere unge nå beveger seg i motsatt retning av det selvfokuserende, materialistiske, egoistiske som har påvirket mange. 

 

Du har selvfølgelig all rett til å mene det du mener. Men om du mener at man skal strekke seg så langt for familie at man selv og egen, aller nærmeste familie (her mann og barn, ekteskap) blir alvorlig truet, samt egen helse trolig blir skadet, da bikker en sunn altruisme og familiefølelse over i å bli selvdestruktiv. 

Heldigvis virker det som om Ts sin mor mer eller mindre forstod at hun ikke bare kunne flytte inn hos Ts, og tok det fint. Det er flott, for da viser Ts sin mor mer respekt for Ts enn hun synes å ha gjort før Ts og familien følte seg tvunget til å flytte langt unna for å redde seg selv. 

 

Man kan godt ha gode grunnverdier og edle hensikter. Men man skal aldri tillate seg selv å bli ødelagt fordi andre ikke tar ansvar for eget liv. Man kan støtte og hjelpe så langt det er forsvarlig for en selv, men lenger skal man heller ikke strekke seg, for da risikerer man at flere andre, uskyldige, blir tatt med i slike negative dragsug, og skadet eller ødelagt av det. Da må man rett og slett prioritere, selv om det er vanskelig.

Anonymkode: 8b712...f38

[AnonymBruker]

TS - så bra at du tok den praten med din mor! Veldig bra at du sa det på den måten du gjorde også, for det gir ingen mulighet for å forsøke å skape konflikt/drama om/mellom deg og din mann.

Nå var du veldig tydelig, satte klare grenser for deg og din familie, samtidig som du tilbød praktisk hjelp på andre områder. Det var tydelig, det var ryddig og det var gjort både med respekt for deg selv og din mor.

Jeg vil tro at din bror og andre skaper uro/konflikt med deg fordi de selv ikke greier å sette grenser for din mor. Da tenker jeg at du kan bli like tydelig med dem, at du forstår frustrasjonen deres, men at de må selv greie å sette sunne grenser for seg selv slik at de ikke blir ødelagt av at deres mor ikke tar ansvar for eget liv, men forsøker å lempe det ansvaret over på dere. Fortell din bror også om det faktum at dere risikerer at mor mister sin tilknytning til Folketrygden om hun oppholder seg bare én dag for mye over halve året i utlandet. Det er også et poeng at hvis deres mor hadde foretatt formell flytting til deg eller din bror, med en leiekontrakt, så kunne dere mest trolig heller ikke kunnet sette særlige grenser for det hvis din mor og hennes "samboer" valgte å flytte inn der sammen. Så det er ikke bare deres mor dere risikerte å ha boende på full tid, det var også hennes date/kjæreste/samboer i utlandet. 

Gi deg selv en stor klapp på skulderen fordi du greide å være så tydelig som du nå var, du satte gode grenser for deg selv, og du gjorde det på en måte som også viste at du bryr deg. Bra jobba!

❤️

Anonymkode: 8b712...f38

[AnonymBruker]

Nei! Hadde det vært for noen uker av gangen en gang i året eller så, hadde det vært greit, men ikke 6 mnd! 

Anonymkode: d8f70...ae1

[AnonymBruker]

Dette bør du aldri finne på

Med foreldre i huset blir man fort «barn» igjen..

Som forelder ville jeg aldri ha bodd så tett oppi mine barn heller.. men nå er jeg veldig selvstendig, og lite kontrollerende som person da

Anonymkode: b8dac...186

[sluttåbanmegtakk]

On 9/28/2025 at 8:20 PM, AnonymBruker said:

Hei, ville dere sagt ja om deres skilte mor, som er ensom, hadde spurt om å flytte inn til deg og din familie? Vi flyttet 3 timer vekk fra henne og resten av familien pga mas og drama. Men nå skal hun «liksom» være utenlands hos nye manne i 6 mnd i året og 6 mnd hos oss.. vi har sagt ja-ish.. men angrer bittert. Vår eldste går vekke på skole og yngste er 14 år. Vi har rom, men likevel ikke nok «plass». Livredd for at hun kommer til å gå meg på nervene og at vi ikke kommer til å ha noe privatliv.. bare tanken på å ta hensyn til henne i alt vi skal foreta oss…. O m g.. gi meg deres grunner for yey or ney. Takk ♥️

Anonymkode: dd9ef...8f0

Du trenger ingen grunn, du trenger heller ikke å finne på unnskyldninger. Si NEI! 

[sluttåbanmegtakk]

On 9/28/2025 at 8:26 PM, AnonymBruker said:

Herregud!! Takk for svar. Får bare si det til henne som det er… det går bare ikke.. gi meg styrke for hele familien kommer til å gi meg dårlig samvittighet og så får jeg høre hvor elendig datter jeg er som ikke tar meg av min mor…

Anonymkode: dd9ef...8f0

Hvorfor vil du hjelpe din mor om familien din ikke er glad i deg? 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2025 den 20.20):

Hei, ville dere sagt ja om deres skilte mor, som er ensom, hadde spurt om å flytte inn til deg og din familie? Vi flyttet 3 timer vekk fra henne og resten av familien pga mas og drama. Men nå skal hun «liksom» være utenlands hos nye manne i 6 mnd i året og 6 mnd hos oss.. vi har sagt ja-ish.. men angrer bittert. Vår eldste går vekke på skole og yngste er 14 år. Vi har rom, men likevel ikke nok «plass». Livredd for at hun kommer til å gå meg på nervene og at vi ikke kommer til å ha noe privatliv.. bare tanken på å ta hensyn til henne i alt vi skal foreta oss…. O m g.. gi meg deres grunner for yey or ney. Takk ♥️

Anonymkode: dd9ef...8f0

Jaja lykke til sier jeg bare. Hørtes ut som en dårlig ide mtp at det var litt pga henne at dere flytta vekk?