Ettermiddag/kveld med barn

[Raven.Writingdesk]

lajlaj skrev (22 timer siden):

Fordi når man leser avisen kan man løsrive seg. Norske barn har oppgitt i undersøkelser at de vil kaste mobilen til foreldrene i do. Om moren ikke "Orker" barna, så sender det et veldig uheldig signal at hun "orker" mobilen. 

Amerikanske barn oppgir i samtaler med psykologer at de er sjalu på mobilene til foreldrene, at de føler den er viktigere enn dem etc. Så når denne moren her ikke orker ungene, men orker å doomscrolle så er det utrolig trist. Det er mye vanskeligere å løsrive blikket fra en telefon enn fra ei bok. 

Jeg har eldre barn enn TS og var for en stund tilbake på møte via skolen med blant annet representanter fra :

Skolen

politi

ppt

Uten å utbrodere hva tema for kvelden var kan jeg si at et viktig poeng til de som holdt foredrag denne kvelden var at foreldre i 2025 er langt mer emosjonelt påkoblet sine barn enn hva man var i 1975. 
 

Og man hadde ikke smart telefon da.

I dag er det særdeles normalt at foreldre ønsker å vite om dagen til barna, hvem de er venner med, hvordan de har det. Osv. Dette var ikke normen på samme måte bare noen tiår tilbake. De færreste av oss som er født før 2000 tror jeg har for vane å bli spurt hver eneste dag rundt middagsbordet om «hvordan var dagen din» og «fortell hva som skjedde på skolen i dag».

Ett annet eksempel er denne artikkelen som viser til en typisk tobarnsmor som i løpet av ett skoleår får 370 meldinger fra skolen. Igjen: helt normalt. Hvor mange meldinger fikk våre foreldre om oss? -Hvor mye organisere de? satt på gulvet og lekte med oss? 
 

https://www.klikk.no/foreldre/i-lopet-av-forrige-skolear-fikk-jeg-370-meldinger-fra-skolen-7546538
 

——

Jeg skjønner at du ønsker å gjøre ett poeng utav at smarttelefoner er dumt og uheldig. Denne tråden handler dog ikke om det. Det handler om ei mor til to ganske unge barn som føler seg utilstrekkelig fordi hun forventer fra seg selv at hun skal leke med barna mot slutten av hverdagen. 
 

Ditt bidrag i tråden er å ettergå hvordan hun bruker sin tid på å gire ned/koble seg av og kritisere henne fordi hun bruker mobil.

Dette synes jeg er uheldig, og jeg mener du er en bidragsyter til den kronisk dårlige samvittigheten mange foreldre kjenner på, som bidrar til stress og uhelse. Å sammenligne med en verden før smarttelefonen blir helt irrelevant, når det er så store endringer ellers som har skjedd parallelt med smarttelefonen; vi får langt færre barn vi vier langt mer oppmerksomhet til, barnehager med spesialiserte voksenpersoner (pedagoger) er en naturlig del av barnas liv osv. 

Å insinuere at TS er en slags dårlig mor for hun i uvisst antall tid ser på mobilen sin på kveldstid, blir fullstendig avsporing av tråden. Og den bidrar til å påføre TS mer skam og skyld når hun mest sannsynlig trenger det motsatte;

————

TS: Senk kravene til hva du forventer av deg selv.

Noen ganger holder det å bare være tilgjengelig for barna, å være i samme rom. Å være tilgjengelig til å lytte hvis de vil spørre eller snakke om noe. Eller ett lite blikk eller smil som anerkjenner at de er sett.

En trenger ikke alltid være underholdning eller «lekekompis».

- Har barna dine gode dager?
- Legger de seg tilfreds om kvelden?
- Har du en nær og god relasjon med dem?
 

..  Hvis du kan svare ja på alt dette så skal du vel heller være fornøyd med jobben du gjør, ikke kritisk. ♥️

 

Endret 7. august 2025 av Raven.Writingdesk

[Snublefot62]

Raven.Writingdesk skrev (4 minutter siden):

Jeg har eldre barn enn TS og var for en stund tilbake på møte via skolen med blant annet representanter fra :

Skolen

politi

ppt

Uten å utbrodere hva tema for kvelden var kan jeg si at et viktig poeng til de som holdt foredrag denne kvelden var at foreldre i 2025 er langt mer emosjonelt påkoblet sine barn enn hva man var i 1975. 
 

Og man hadde ikke smart telefon da.

I dag er det særdeles normalt at foreldre ønsker å vite om dagen til barna, hvem de er venner med, hvordan de har det. Osv. Dette var ikke normen på samme måte bare noen tiår tilbake. De færreste av oss som er født før 2000 tror jeg har for vane å bli spurt hver eneste dag rundt middagsbordet om «hvordan var dagen din» og «fortell hva som skjedde på skolen i dag».

Ett annet eksempel er denne artikkelen som viser til en typisk tobarnsmor som i løpet av ett skoleår får 370 meldinger fra skolen. Igjen: helt normalt. Hvor mange meldinger fikk våre foreldre om oss? -Hvor mye organisere de? satt på gulvet og lekte med oss? 
 

https://www.klikk.no/foreldre/i-lopet-av-forrige-skolear-fikk-jeg-370-meldinger-fra-skolen-7546538
 

——

Jeg skjønner at du ønsker å gjøre ett poeng utav at smarttelefoner er dumt og uheldig. Denne tråden handler dog ikke om det. Det handler om ei mor til to ganske unge barn som føler seg utilstrekkelig fordi hun forventer fra seg selv at hun skal leke med barna mot slutten av hverdagen. 
 

Ditt bidrag i tråden er å ettergå hvordan hun bruker sin tid på å gire ned/koble seg av og kritisere henne fordi hun bruker mobil.

Dette synes jeg er uheldig, og jeg mener du er en bidragsyter til den kronisk dårlige samvittigheten mange foreldre kjenner på, som bidrar til stress og uhelse. Å sammenligne med en verden før smarttelefonen blir helt irrelevant, når det er så store endringer ellers som har skjedd parallelt med smarttelefonen; vi får langt færre barn vi vier langt mer oppmerksomhet til, barnehager med spesialiserte voksenpersoner (pedagoger) er en naturlig del av barnas liv osv. 

Å insinuere at TS er en slags dårlig mor for hun i uvisst antall tid ser på mobilen sin på kveldstid, blir fullstendig avsporing av tråden. Og den bidrar til å påføre TS mer skam og skyld når hun mest sannsynlig trenger det motsatte;

————

TS: Senk kravene til hva du forventer av deg selv.

Noen ganger holder det å bare være tilgjengelig for barna, å være i samme rom. Å være tilgjengelig til å lytte hvis de vil spørre eller snakke om noe. Eller ett lite blikk eller smil som anerkjenner at de er sett.

En trenger ikke alltid være underholdning eller «lekekompis».

- Har barna dine gode dager?
- Legger de seg tilfreds om kvelden?
- Har du en nær og god relasjon med dem?
 

..  Hvis du kan svare ja på alt dette så skal du vel heller være fornøyd med jobben du gjør, ikke kritisk. ♥️

 

👏👏

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2025 den 20.01):

Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke orker å gjøre noe med barna på ettermiddagene i hverdagen. Barna er 5 og 7 år. Stort sett går det i matlaging, spising av middag, så kollapser jeg i en stol i mens barna leker med hverandre før litt tv tid lesing og legging. Jeg orker ikke pusle, tegne, spille etc. 

 

I helgene orker jeg, men hverdagene er jeg så sliten. Hva gjør dere andre? Orker dere? 

Anonymkode: 3fbdc...b70

Det er sjeldent vi gjør noe mer enn det du beskriver. Men det er jo greit med litt rolige kvelder etter at ungene har vært i barnehagen hele dagen. Dessuten rekker man ikke stort mer, da vi henter kl.16/16.15. Så er hjem, middag, dusj/stell, rydding etter middag og leggetid kl.1900. Vi rekker ikke stort mer. Mine er 5 og snart 1 år da. Din eldste har muligens fritidsaktiviteter? Det gruer jeg meg litt til, hvordan skal vi få tid til alt det…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi kommer hjem 14.45. Da har vi først litt rolig tid- prater litt, ser gjerne en episode av noe mens vi spiser enkel middag. Så går vi ut- nesten uansett vær. Min vil ut på tur. Så er vi som regel hjemme igjen rundt halv sju. Da spiser vi kveldsmat- pusler ofte noen puslespill/tegner/annet ved bordet.

Veldig rolig og enkelt barn. Noen ganger leker vi at "jeg er syk", da kan jeg ligge på sofaen i 20 min. mens jeg tas hånd om. Veldig greit om jeg er sliten😅

Jeg har korte jobbdager- det er den store forskjellen. Har innimellom måttet ha en lang dag, og ikke vært hjemme før 16.00. Da er både meg og barnet mye mer slitne, tiden blir knapp for å ut på tur og det blir en kjipere ettermiddag.

Anonymkode: e4f7f...611

Åh dette hørtes fint ut! Kan jeg spørre hva du jobber som? Jobber du gradert? 😊 Fleksitid? 

Anonymkode: ac3cc...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi svaret at foreldre var lett tilgjengelige selv om de leste en avis, en bok eller satt med et håndarbeid. For egen del kan jeg si at det også gjelder hvor tilgjengelig jeg er for egne barn. 

Anonymkode: 7f866...3be

Der er jeg uenig. De svarte ja, men måtte bare lese ferdig artikkelen, avsnittet eller strikke av den pinnen før vi fikk noen oppmerksomhet. Og det å forstyrre under Dagsrevyen kunne vi bare glemme.

Anonymkode: 12b1e...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Der er jeg uenig. De svarte ja, men måtte bare lese ferdig artikkelen, avsnittet eller strikke av den pinnen før vi fikk noen oppmerksomhet. Og det å forstyrre under Dagsrevyen kunne vi bare glemme.

Anonymkode: 12b1e...da4

Men da ser jo barna at det de voksne interesserer seg for er dritkjedelig. Mobiltelefonen er rene godteposen i forhold, spesielt når de selv ikke får lov til å bruke skjerm.

Anonymkode: a9a5f...a53

[AnonymBruker]

Da mine var så små, gikk ettermiddagene med til å rydde opp etter middag, vaske klær, gå med søppel, lese gjennom beskjeder fra barnehage og skole, osv. De lekte fint. Jeg er ikke en lekekamerat. Men var selvfølgelig tilgjengelig for spørsmål og samtaler. Jeg tok "fri" fra de la seg i 19 - 20-tiden.

Da de ble litt større, gikk flere ettermiddager/kvelder i uka med til idrett. Min mann og jeg var engasjert på trenersiden, så vi måtte være der.

Du har ingenting å ha dårlig samvittighet for. Legg opp hverdagene slik det passer din familie. Men et tips til alle, både småbarnsforeldre og andre, er å legge bort mobilen mellom kl 16 og 20. Den stjeler både tid og krefter.

Anonymkode: 0c304...ab6

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 timer siden):

Jeg er så lei av «all forskning viser..».

Kan du fortelle meg hva du mener forskningen viser, og vise til kilde til denne forskningen?

Nei, det kan du veldig enkelt google deg frem til selv, eventuelt spør chatgtp om det er vanskelig å lese lange tekster. 

Anonymkode: a1443...004

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (2 timer siden):

Jeg har eldre barn enn TS og var for en stund tilbake på møte via skolen med blant annet representanter fra :

Skolen

politi

ppt

Uten å utbrodere hva tema for kvelden var kan jeg si at et viktig poeng til de som holdt foredrag denne kvelden var at foreldre i 2025 er langt mer emosjonelt påkoblet sine barn enn hva man var i 1975. 
 

Og man hadde ikke smart telefon da.

I dag er det særdeles normalt at foreldre ønsker å vite om dagen til barna, hvem de er venner med, hvordan de har det. Osv. Dette var ikke normen på samme måte bare noen tiår tilbake. De færreste av oss som er født før 2000 tror jeg har for vane å bli spurt hver eneste dag rundt middagsbordet om «hvordan var dagen din» og «fortell hva som skjedde på skolen i dag».

Ett annet eksempel er denne artikkelen som viser til en typisk tobarnsmor som i løpet av ett skoleår får 370 meldinger fra skolen. Igjen: helt normalt. Hvor mange meldinger fikk våre foreldre om oss? -Hvor mye organisere de? satt på gulvet og lekte med oss? 
 

https://www.klikk.no/foreldre/i-lopet-av-forrige-skolear-fikk-jeg-370-meldinger-fra-skolen-7546538
 

——

Jeg skjønner at du ønsker å gjøre ett poeng utav at smarttelefoner er dumt og uheldig. Denne tråden handler dog ikke om det. Det handler om ei mor til to ganske unge barn som føler seg utilstrekkelig fordi hun forventer fra seg selv at hun skal leke med barna mot slutten av hverdagen. 
 

Ditt bidrag i tråden er å ettergå hvordan hun bruker sin tid på å gire ned/koble seg av og kritisere henne fordi hun bruker mobil.

Dette synes jeg er uheldig, og jeg mener du er en bidragsyter til den kronisk dårlige samvittigheten mange foreldre kjenner på, som bidrar til stress og uhelse. Å sammenligne med en verden før smarttelefonen blir helt irrelevant, når det er så store endringer ellers som har skjedd parallelt med smarttelefonen; vi får langt færre barn vi vier langt mer oppmerksomhet til, barnehager med spesialiserte voksenpersoner (pedagoger) er en naturlig del av barnas liv osv. 

Å insinuere at TS er en slags dårlig mor for hun i uvisst antall tid ser på mobilen sin på kveldstid, blir fullstendig avsporing av tråden. Og den bidrar til å påføre TS mer skam og skyld når hun mest sannsynlig trenger det motsatte;

————

TS: Senk kravene til hva du forventer av deg selv.

Noen ganger holder det å bare være tilgjengelig for barna, å være i samme rom. Å være tilgjengelig til å lytte hvis de vil spørre eller snakke om noe. Eller ett lite blikk eller smil som anerkjenner at de er sett.

En trenger ikke alltid være underholdning eller «lekekompis».

- Har barna dine gode dager?
- Legger de seg tilfreds om kvelden?
- Har du en nær og god relasjon med dem?
 

..  Hvis du kan svare ja på alt dette så skal du vel heller være fornøyd med jobben du gjør, ikke kritisk. ♥️

 

Godt svar! Dette opphenget i skjerm + hva folk gir ungene sine å spise ødelegger annenhver tråd som omhandler foreldre og barn.

Jeg er som deg, ts, synes du høres helt normal ut! Støtter det som sies over❤️

Anonymkode: ea53c...553

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (23 timer siden):

Har du nok mental kapasitet til å pepre hjernen din full av informasjon, så har du nok mental kapasitet til å legge et føkkings puslespill med ungen din. 

Foreldre er ikke lekekamerater. Foreldre på åttitallet kom ikke hjem fra jobben for å legge puslespill med skolebarna. 

Anonymkode: d38fa...6fe

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nei, det kan du veldig enkelt google deg frem til selv, eventuelt spør chatgtp om det er vanskelig å lese lange tekster. 

Anonymkode: a1443...004

Så du mener jeg kan google meg frem til din mening om forskningen?

Jeg vet jeg kan google etter forskningsartikler, men min google gir ikke nødvendigvis de samme resultatene som din Google gjør. I tillegg er det normalt at den som kommer med en påstand og klarer å vise til kilder for den påstanden.

Dette trodde jeg de fleste forstod i 2025. Men jeg tok tydeligvis feil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nei, det kan du veldig enkelt google deg frem til selv, eventuelt spør chatgtp om det er vanskelig å lese lange tekster. 

Anonymkode: a1443...004

Du vet at man ikke kan stole på ChatGPT for å finne frem til seriøs forskning? Og at den som kommer med en påstand har ansvaret for kildehenvisning? Kanskje ikke overraskende at en bruker som kritiserer en sliten mor som jobber 100% for at hun kanskje bruker mobilen på kvelden har så dårlig forståelse for hvordan forskning fungerer. Det er ikke forskning men bare dine egne kjipe meninger du har å by på og disse meningene er trolig basert på ting du har sett og lest på Facebook og tiktok.  

Anonymkode: d38fa...6fe

[AnonymBruker]

Har utrolig dårlig samvittighet når jeg ikke leker med barnet. I går leket vi med lego, tegnet og lest bok. Jeg er så sliten av det men får så dårlig samvittighet når jeg prøver å "snike meg unna" når jeg ser barnet begynner å leke godt alene så spør han meg "mamma, vil du ikke leke med meg lenger?" Ufffff

Anonymkode: 1d1d9...166

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (6 timer siden):

Jeg har eldre barn enn TS og var for en stund tilbake på møte via skolen med blant annet representanter fra :

Skolen

politi

ppt

Uten å utbrodere hva tema for kvelden var kan jeg si at et viktig poeng til de som holdt foredrag denne kvelden var at foreldre i 2025 er langt mer emosjonelt påkoblet sine barn enn hva man var i 1975. 
 

Og man hadde ikke smart telefon da.

I dag er det særdeles normalt at foreldre ønsker å vite om dagen til barna, hvem de er venner med, hvordan de har det. Osv. Dette var ikke normen på samme måte bare noen tiår tilbake. De færreste av oss som er født før 2000 tror jeg har for vane å bli spurt hver eneste dag rundt middagsbordet om «hvordan var dagen din» og «fortell hva som skjedde på skolen i dag».

Ett annet eksempel er denne artikkelen som viser til en typisk tobarnsmor som i løpet av ett skoleår får 370 meldinger fra skolen. Igjen: helt normalt. Hvor mange meldinger fikk våre foreldre om oss? -Hvor mye organisere de? satt på gulvet og lekte med oss? 
 

https://www.klikk.no/foreldre/i-lopet-av-forrige-skolear-fikk-jeg-370-meldinger-fra-skolen-7546538
 

——

Jeg skjønner at du ønsker å gjøre ett poeng utav at smarttelefoner er dumt og uheldig. Denne tråden handler dog ikke om det. Det handler om ei mor til to ganske unge barn som føler seg utilstrekkelig fordi hun forventer fra seg selv at hun skal leke med barna mot slutten av hverdagen. 
 

Ditt bidrag i tråden er å ettergå hvordan hun bruker sin tid på å gire ned/koble seg av og kritisere henne fordi hun bruker mobil.

Dette synes jeg er uheldig, og jeg mener du er en bidragsyter til den kronisk dårlige samvittigheten mange foreldre kjenner på, som bidrar til stress og uhelse. Å sammenligne med en verden før smarttelefonen blir helt irrelevant, når det er så store endringer ellers som har skjedd parallelt med smarttelefonen; vi får langt færre barn vi vier langt mer oppmerksomhet til, barnehager med spesialiserte voksenpersoner (pedagoger) er en naturlig del av barnas liv osv. 

Å insinuere at TS er en slags dårlig mor for hun i uvisst antall tid ser på mobilen sin på kveldstid, blir fullstendig avsporing av tråden. Og den bidrar til å påføre TS mer skam og skyld når hun mest sannsynlig trenger det motsatte;

————

TS: Senk kravene til hva du forventer av deg selv.

Noen ganger holder det å bare være tilgjengelig for barna, å være i samme rom. Å være tilgjengelig til å lytte hvis de vil spørre eller snakke om noe. Eller ett lite blikk eller smil som anerkjenner at de er sett.

En trenger ikke alltid være underholdning eller «lekekompis».

- Har barna dine gode dager?
- Legger de seg tilfreds om kvelden?
- Har du en nær og god relasjon med dem?
 

..  Hvis du kan svare ja på alt dette så skal du vel heller være fornøyd med jobben du gjør, ikke kritisk. ♥️

 

Nå er ikke jeg født i 1975 men i 1986, vokste altså opp på 80- og 90-tallet. 

Mine foreldre spilte brettspill med meg og la puslespill med meg. Ikke hver dag men ofte. De leste høyt for meg langt opp i barneskolealder. De fant frem og hjalp til med maling, formingsprosjekter, baking. Vi spiste middag sammen hver dag (til jeg begynte på idrett og det ikke alltid ble tid) og de spurte om hva jeg hadde gjort på skolen. De var mest opptatt av det praktiske da som hva jeg hadde lært, ikke så opptatt av vennerelasjoner og psykisk helse. Så det var jo mindre emosjonell støtte absolutt men de satt heller ikke med nesa i Dagsrevyen og lot oss barna gå for lut og kaldt vann slik det ofte fremstilles på forum når man skal snakke om da og nå. 

Tvert i mot var de mer hjemme enn jeg ser foreldre rundt meg er i dag. De var lite ute av huset uten oss barna. De trente ikke på treningssenter eller var på stadige vennetreff. De møtte gjerne andre med barn og så var vi barna med da. De fulgte oss på treninger og konkurranser, de stilte på dugnader, de hjalp meg med lekser hele tiden. 

Jeg er enebarn da. 

Og foreldre satt på gulvet og lekte med barn på 80-tallet og selv om man ikke husker det, men de gjorde det nok med 0-3-åringer som neppe husker så mye av det, ikke med skolebarn. 

Anonymkode: c6a6e...220

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (13 timer siden):

Så du mener jeg kan google meg frem til din mening om forskningen?

Jeg vet jeg kan google etter forskningsartikler, men min google gir ikke nødvendigvis de samme resultatene som din Google gjør. I tillegg er det normalt at den som kommer med en påstand og klarer å vise til kilder for den påstanden.

Dette trodde jeg de fleste forstod i 2025. Men jeg tok tydeligvis feil.

Du ba om forskning. Du vet min mening, den har jeg skrevet. 

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du vet at man ikke kan stole på ChatGPT for å finne frem til seriøs forskning? Og at den som kommer med en påstand har ansvaret for kildehenvisning? Kanskje ikke overraskende at en bruker som kritiserer en sliten mor som jobber 100% for at hun kanskje bruker mobilen på kvelden har så dårlig forståelse for hvordan forskning fungerer. Det er ikke forskning men bare dine egne kjipe meninger du har å by på og disse meningene er trolig basert på ting du har sett og lest på Facebook og tiktok.  

Anonymkode: d38fa...6fe

Jeg sa ikke at ChatGPT skulle finne forskningen, men at hen skulle bruke ChatGPT til å forstå innholdet i forskningen (som hen selvsagt må google frem selv). Forskningsartikler er gjerne ganske lange, og mange unge som bruker mye skjerm, sliter med å lese lange tekster. ChatGPT kan hjelpe til å stykke opp artikkelen, finne poenger og sammenhenger. På den måten kan det være et nyttig verktøy om man sliter med tekstforståelse. 

Anonymkode: a1443...004

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du ba om forskning. Du vet min mening, den har jeg skrevet. 

 

Jeg sa ikke at ChatGPT skulle finne forskningen, men at hen skulle bruke ChatGPT til å forstå innholdet i forskningen (som hen selvsagt må google frem selv). Forskningsartikler er gjerne ganske lange, og mange unge som bruker mye skjerm, sliter med å lese lange tekster. ChatGPT kan hjelpe til å stykke opp artikkelen, finne poenger og sammenhenger. På den måten kan det være et nyttig verktøy om man sliter med tekstforståelse. 

Anonymkode: a1443...004

Problemet er at du tar feil. Og måten du skriver på gir inntrykk av at du har mange kilder og masse forskning bak deg.

Utrolig nok kan du ikke vise frem noen kilder. Åpenbart er det ugler i mosen.

For jeg har lest mye forskning rundt dette. Og absolutt ingen er så bastante som det du hevder her. Du skriver forskningen er «entydig».

Alle som har lest en forskningsartikkel eller to vet at det er svært få av de som er «entydige».

De fleste presenterer et mål, en metode, skriver noe om hvor mange som har deltatt, bakgrunn og hvor lenge de deltok. Før de avslutter med noen tanker om tallgrunnlaget, i hvilken retning disse tallene peker, litt forsiktig om en mulig konklusjon og evnt usikkerhetsmomenter. At du har forskning som er entydig finner jeg svært lite troverdig.

Så du får ha meg unnskyldt for å ikke ta deg på ordet når du løst påstår å ha entydig forskning som støtter påstanden din. For det er feil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.8.2025 den 20.01):

Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke orker å gjøre noe med barna på ettermiddagene i hverdagen. Barna er 5 og 7 år. Stort sett går det i matlaging, spising av middag, så kollapser jeg i en stol i mens barna leker med hverandre før litt tv tid lesing og legging. Jeg orker ikke pusle, tegne, spille etc. 

 

I helgene orker jeg, men hverdagene er jeg så sliten. Hva gjør dere andre? Orker dere? 

Anonymkode: 3fbdc...b70

''Problemet'' er at barn i dag ikke er vant til å finne på ting selv, det er forventet at foreldrene skal være aktivitør. 

Dessuten er det sunt for barn å ha det ''kjedelig'' innimellom. Det stimulerer evnen til å utvikle egen fantasi, samt gjør de mer selvstendige. 

Anonymkode: b1074...80c

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (6 timer siden):

Problemet er at du tar feil. Og måten du skriver på gir inntrykk av at du har mange kilder og masse forskning bak deg.

Utrolig nok kan du ikke vise frem noen kilder. Åpenbart er det ugler i mosen.

For jeg har lest mye forskning rundt dette. Og absolutt ingen er så bastante som det du hevder her. Du skriver forskningen er «entydig».

Alle som har lest en forskningsartikkel eller to vet at det er svært få av de som er «entydige».

De fleste presenterer et mål, en metode, skriver noe om hvor mange som har deltatt, bakgrunn og hvor lenge de deltok. Før de avslutter med noen tanker om tallgrunnlaget, i hvilken retning disse tallene peker, litt forsiktig om en mulig konklusjon og evnt usikkerhetsmomenter. At du har forskning som er entydig finner jeg svært lite troverdig.

Så du får ha meg unnskyldt for å ikke ta deg på ordet når du løst påstår å ha entydig forskning som støtter påstanden din. For det er feil.

Jeg klarer ikke helt å få fatt på hva du ønsker at jeg skal levere kilder på. Jeg kan ikke se at jeg har kommet med en påstand i denne diskusjonen hvor jeg må komme med kilder, men hvis du sier hva det er du mener ikke har belegg i forskning så skal jeg finne det til deg. 

Anonymkode: a1443...004

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg klarer ikke helt å få fatt på hva du ønsker at jeg skal levere kilder på. Jeg kan ikke se at jeg har kommet med en påstand i denne diskusjonen hvor jeg må komme med kilder, men hvis du sier hva det er du mener ikke har belegg i forskning så skal jeg finne det til deg. 

Anonymkode: a1443...004

I dette svaret viser du til at forskningen er entydig. Jeg er nysgjerrig på hvilken forskning dette er og om du kan komme med kilder.

AnonymBruker skrev (På 7.8.2025 den 8.43):

Gud, du må snart gi deg med det her. Du prøver så hardt, men det er ikke det samme. Forskningen er entydig. Du tar feil. Det går helt fint for alle at du lever i den tro, men du trekker masse feilslutninger og bør ikke påvirke andre med dette. 

Anonymkode: a1443...004