Sensommerbrudens forsøk på bryllupsdagbok

[Gjest gjest1]

Gratulerer så mykje!!

utruleg vakker kjole!

Og så så slank du er, enda du er gravid!

[Susan Sto Helit]

Gratulerer så mykje!!

utruleg vakker kjole!

Og så så slank du er, enda du er gravid!

←

Ikke meg på bildet altså, er hun jeg kjøpte kjolen av det.... Men jeg så også veldi slank ut i kjolen!

[Gjest gjesta]

Der er du jo!!!

Nyydelig kjole!

Gleeeder meg til referat!

Har du hatt en fin ferie??

[Susan Sto Helit]

Har bestemt meg for å forsøke å selge kjolen min...

Har egentlig ikke noen plass å oppbevare den, så nå kommer den vel ut for salg snart...

(Må bare se at rensen har blitt bra først! Men det er jo så mange som har anbefalt renseriet i Vika, så det har den sikkert!)

Satser på å få begynt på referatet mitt i morgen!

[iss]

Gleder meg til referat!

[Susan Sto Helit]

Forsøker å begynne på et lite referat av brylupsdagen jeg da...

Nå har dere jo snart ventet i tre uker!

Dagen startet med at vi våknet tidlig begge to, til tross for at det ble ganske sent kvelden før. (Vi måtte gjøre klart så mye som mulig i selskapslokalet, og passe på at alt var klart til dagen!)

Siden vi våknet med god tid, så tuslet jeg på kjøkkenet, og ordnet frokost til oss begge. Vi spiste frokost i senga, og kosepratet masse før jeg måtte gå i dusjen og begynne å gjøre meg klart il å reise.

Ble hentet av Mamma, og hun kjørte meg og forloveren til salongen der vi skulle ordne oss. Kom dit i ganske god tid, med kjolen og alt utstyr.

Ble møtt av hudpleier/sminkør-venninna, som hjalp oss å finne fram det vi trengte. (Frisøren hadde glemt å ta med seg hårføner, men vi fikk heldigvis lånt en av frisørsalongen på senteret!)

Mens håret ble ordnet, så drakk vi litt Mozell fra mine nyinnkjøpte knallrosa sjampisglass i plast! Småpratet litt og koste oss.

Håret ble ordnet i god tid, og sminkør-venninna kom tilbake og ordnet sminken min.

Jeg syntes alt ble helt perfekt!

Mens hun ordnet sminken, ordnet frisøren håret til forloveren! Hun ble også veldig fin! Vi spiste noen baguetter jeg og Mannen hadde ordnet samme morgen. (Før sminke selvfølgelig!)

Og jentene fikk litt lavalkohol sjampis som jeg hadde kjøpt til dem. Det ble ikke drukket så mye av den da... Men....

Hadde egentlig ganske god tid da vi var ferdige med alt dette, så vi tok oss litt god tid på å skifte. (Noe som selvfølgelig gjorde at vi plutselig ikke hadde god, men dårlig tid... )

Stresset litt på slutten, spesielt siden neglene mine manglet et strøk med overlakk, og den ene hadde knekkt nesten halveis inn...

(I tillegg hadde jeg klart å ta med meg alt annet av neglelakk, men ikke den overlakken jeg trengte! Takk og lov for at vi var i et parfymeri! )

Fikk handlet overlakk, pakket alt vi skulle ta med oss derifra i forskjellige bager og poser, og fortet oss ned i parkeringshuset der broren min sto og ventet med bilen.

Uheldigvis var det flere etasjer i parkeringshuset, og vi så han ikke der han sto, så vi endte i etasjen under... (Ganske morro å kjøre heis opp og ned i et kjøpesenter en lørdag i brudekjole.... MÅ oppleves! )

Fikk til slutt han til å komme med bilen til den etasjen der vi var, og så var vi på vei!

Bittelitt sene til kirken, men med en hellig overbevisning om at bruden skal være litt sen, så kjørte vi det korte strekket mellom salong og kirke.

Jeg fikk lakket neglene på veien, og visste heldigvis at lakken tørket fort, så den var tørr da vi kom fram.

Kom til kirken uten å ha hatt en eneste nerve, og ikke stresset mer enn ett sekund eller to... Og møtte hverdens mest stressa far!

Vi hadde nemlig ikke tatt på slepet på kjolen ennå, for det kunne jo ha blitt skittent på veien.

Forloveren min og Pappa hjalp meg på med slepet, jeg plukket opp brudebuketten fra esken sin, (Hadde sett den og brystbukettene dagen før, og alt var helt nydelig!) og så forsvant forloveren min inn i kirken.

Jeg innså plutselig at jeg ikke kom til å få nerver i det hele tatt!

Så ga kirketjeneren beskjed til organisten om at vi var klare, og så startet verdens vakreste inngangsmasj! (Jeg og Mannen har snakket om det i ettertid, at vi begge der og da tenkte på at marsjen var nydelig, og at det var et utrolig godt valg!)

[Seterjenta]

Så koselig!!

Artig å høre om dagen din, men vil gjerne høre litt om resten av dagen også

Hvilken inngangsmarsj hadde dere??

[Susan Sto Helit]

Resten av dagen kommer etter hvert...

Må bare litt rundt og oppdatere meg her og der innimellom.

(Blir litt sliten av å skrive lange innlegg.)

Vi hadde brudemarsj fra Garmo som inngangsmarsj! Den er bare nydelig, og så er den på en måte "bare vår." Spesielt siden den ikke er så mye brukt.

[iss]

Gleder meg til fortsettelsen!!!

[Susan Sto Helit]

Jeg gikk inn i kirken sammen med Pappa, og holdt på å snuble i kjolen med en gang... (Det var en liten kant i teppet der.) Heldigvis var det før vi svingte opp midtgangen, så det var vel ingen som så det.

Utrolig vanskelig å vite hvor en skal feste blikket når man føler at alle ser på deg, men det ende med at jeg så på mannen! Han smilte tilbake, så da var det ikke så vanskelig å fortsette å gå.

Kom opp til alteret, og Pappa la slepet litt på plass, før jeg satte meg ned. Deilig å bare sitte der og høre slutten av inngangsmarsjen.

Vielsen forløp uten større problemer, bortsett fra at jeg mistet programmet mitt på gulvet, og måtte ha hjelp til å hente det opp igjen...

Jeg forsøkte å sette ringen på feil hånd på Mannen....

Og presten laget store nummer ut av de rareste ting. (Spesielt ting som ikke passet med oss!) Og at vi hadde vært så spesifike på hvilke salmer vi ønsket. Rare presten!

Ble uansett en fin seremoni, tror jeg.

(Har den på video, men har ikke fått sett den ennå. )

Endte på kirketrappa, og hilste på alle som var kommet. Var flere av mine venninners foreldre, noe jeg syntes var veldig hyggelig!

Ble tatt masse bilder på kirketrappa. Er glad for at jeg var fornøyd med skoene mine, for de synes på ganske mange av bildene. (Kirketrappa er høy!)

Ble kastet litt konfetti på, men det meste blåst tilbake til hun som kastet.

Klatret til slutt inn i den flotte vetaranbilen som ventet på oss.

Og så var vi på vei til fotografen....

Fikk tatt masse flotte bilder, og jeg gleder meg masse til å se dem!

Desverre brukte vi mye lenger tid der enn det vi hadde fått beskjed om på forhånd. (Jeg hadde hørt at det tok en time, men vi brukte hvertfall halvannen time.)

Men uansett, så blir det nok veldig bra bilder! Selv om jeg tror forloverene kjedet seg litt.

Så, litt forsinket satte vi oss igjen inn i veteranbilen og kjørte tilbake til lokalet.

Forloverene fulgte i vår bil, og parkerte den på plassen sin utenfor der vi bor.

[Lassie]

Åååh, gleder meg til å lese mer fra dagen!! Elsker referater!!

[Susan Sto Helit]

Glemte jo å fortelle det værste hos fotografen... Etter de første bildene hadde slepet mitt kommet borti noen blomster, og fått noe skitt midt på seg! Heldigvis retusjerer de det vekk på bildene, for vi har jo ikke fått tatt ett eneste bilde av slepet uten de flekkene på!

Og så var det grusomt varmt! Selv i skyggen. Vi bare svettet og svettet! Men fotografen var flink til å si ifta når det syntes på bildene, så vi fikk tørket svetten innimellom.

Så, fortsettelsen:

Vi kom til lokalet, og alle sto ute og ventet på oss. Klatret ut av bilen, og stillte oss pent opp for fotografering. Plutselig merket jeg at strømpebånet mitt hadde sklidd ned, og lå rundt ankelen min... Det kom til å dette av hvis jeg tok ett eneste steg.

Så det var bare en ting å gjøre, å be Mannen om å krype under skjørtet og trekke det på plass igjen! Til tilskuerenes store glede! Ble noen morsomme bilder av det også!

Desverre var vi veldig forsinket, så det var så vidt jeg og Mannen fikk pratet litt med noen venner og litt familie. Maten var nemlig avhengig av å bli servert PÅ MINUTTET! (Fikk avverget et par allergikatastrofer, for det var selvfølgelig nøtter i brødet forretten ble servert på. Så jeg måtte fortelle hvem som måtte ha annet brød. )

Og så hadde kokken skåret seg i fingeren. Det ble litt styr av det også, for det ville ikke slutte å blø.

Men, vi fikk da alle inn til bords i tide, og middagen startet faktisk akkurat når den skulle.

Ble en hyggelig middag, med veldig fine, uformelle taler. (Og en sang, mine venninner hadde laget sang til meg. )

Talen min laget litt kaos, for den var jo selvfølgelig ikke ferdig, og utkastet med alle stikkordene lå ett eller annet sted i forloverens bag. (Etter alt rotet da vi skulle forte oss ut av salongen for å rekke kirken.... )

Så det ble brått ombytting på noen taler, så jeg fikk første tale etter pausen.

Fant heldigvis utkastet mitt, og selv om det var ubrukelig, så var stikkordene mine der. Så talen ble holdt spontant! (Hadde merkelig nok ikke nerver for den alikevel.)

Fikk masse ros av talen i ettertid, så jeg håper den var like bra som folk fortalte at den var. Bestefaren min nevnte hvertfall noe til naboen sin om at det var veldig hyggelig å bli husket på... (Måtte nemlig nevne at jeg savnet bestemoren min ved en så viktig begivenhet!)

Knøttet i magen var forøvrig hyperaktiv når det hørte pappa'n snakke! Det sparket vilt i magen gjennom hele talen til Mannen.

Talen til Mannen var forøvrig nydelig! Han sa masse fint, både om meg, og knøttet i magen!

Ellers var maten fantastisk, og vi fikk utrolig mye ros for den! (Så jeg tror ikke jeg skal si et eneste stygt ord om cateringen! Det som skjedde før bryllupet var bare Mannen som komuniserte noe til meg jeg egentlig ikke engang trengte å vite. )

Middagen ble ferdig på under 3 timer, på tross av ganske mange taler. (OG en 20 min pause.) Var litt imponert over det. Tror alle ble mette også.

Etter middag forsvant nesten alle i forskjellige retninger, som ventet. (Og jeg fikk endelig tid til å snakke litt med våre designerte fotografer. )

Fant plutselig ut at ingen hadde tatt bilde av min bestemors grav med den fine buketten jeg hadde kjøpt. Men, heldigvis skulle min mor hjem og skifte, og kunne ta en tur innom graven og ta bildet før hun kom tilbake! (Har sett det bildet etterpå, og vet at det er en av tingene jeg er veldig glad for at jeg insisterte på. Både buketten og bildet!)

[Susan Sto Helit]

Må skrive litt annet enn referater også!

Var og hentet brudekjolen på renseriet idag! Den så bare helt nydelig ut! Så ut som den var helt ny, og absolutt ikke brukt!

Så nå er det vel bare å sette seg ned og få komponert en salgsannonse!

Endret 17. august 2006 av Sensommerbruden

[Susan Sto Helit]

Etter middagen ble det mingling og tid til å prate med de fleste.

Da ble alt plutselig så uformellt som vi hadde ønsket, og alle snakket med alle.

Og så fikk vi tatt masse "familiebilder", med og uten søsken og foreldre og besteforeldre.

Hadde det vel stort sett så gøy at kakeserveringen ble litt forsinket. (For vi hadde jo "masse tid". )

Kuttet bryllupskaka, og minglet litt mer.

Etter hvert ble det også tid for brudevalsen. Den gikk heldigvis veldig greit!

Men det ble lite dansing ellers. (Selv om vi hadde planer om å "brife" med våre eminente swing-kunnskaper, så ble det liksom aldri til det.)

Det var nemlig for varmt inne, så alle var ute. (Vel, nesten alle.)

Etter at kakene ble satt bort, ble baren satt fram. Folk koste seg og skrøt av festen til ut i de små timer. (Det vil si, vi gikk hjem kl. 01.00, og da begynte noen å bli slitne og gi seg. )

Tuslet hjem, og satte oss ned og snakket om dagen. Tittet litt over hvem som hadde gitt oss gaver, og ble ganske ovverrasket oven endel av dem.

Etter å ha hatt broren til Mannen og samboer innom en tur, og snakket litt med dem, så tuslet vi i seng.

Lykkelige, nygifte og utslitte! Var ikke noe overskudd til den natta. (Men morgenen var jo et annet kapittel. )

[Lassie]

Må skrive litt annet enn referater også!

Var og hentet brudekjolen på renseriet idag! Den så bare helt nydelig ut! Så ut som den var helt ny, og absolutt ikke brukt!

Så nå er det vel bare å sette seg ned og få komponert en salgsannonse!   

←

Kan jeg spørre hvor myye du betalte for rens og hvor du gjorde det?

Kjempestas å få referat, hørtes ganske festlig ut med det strømpebåndet!

[Susan Sto Helit]

Kan jeg spørre hvor myye du betalte for rens og hvor du gjorde det?

Kjempestas å få referat, hørtes ganske festlig ut med det strømpebåndet!

←

Betalte 600 for rens.

Fikk det gjort i Vika, for jeg har hørt at de er flinke og billige.

Må si det er deilig å ha rensen unnagjort.

Nå er det bare å forsøke å få farget skoene, så har vi vel "orden på" alle klærne og tilbehøret.

[Susan Sto Helit]

Sitter og venter på at arbeidsdagen skal være over, så jeg kan få kommet meg avgårde til fotografen og se på bildene våre! Er så utrolig nygjerrig!

(Men samtidig SÅ redd for å bli skuffet!)

Har nå kommet meg litt i gjenge igjen, og fått snakket litt med venninner og sånt.

Og det er en tilg som har vist seg å skuffe både dem og meg litt...

Vi er egentlig en venninnegjeng på 5. Men den ene av venninnene mine har slitt litt psykisk de siste åra. (Mye forsterket av å være i et destruktivt forhold. )

Hun har sosialangst, og den har ikke blitt bedre av at hun har lagt på seg veldig.

Nå er hun heldigvis ute av dette forholdet, og har tatt av ganske mange kilo, så ting går mye bedre.

Hun var selvfølgelig invitert i bryllupet. Som en av mine beste venninner gjennom mange år, ønsket jeg jo at hun skulle være der.

Men p.g.a. sosialangsten takket hun nei. (Jeg måtte purre det opp, for hun svarte egentlig ikke i det hele tatt.)

Vi ble enige om at jeg forsto at det kunne bli vanskelig for henne å komme på en fest med 40 mennesker, men at hun skulle forsøke å komme i kirken.

(Men at dersom hun ønsket å ombestemme seg, så var det åpning for dette inntil 2 dager før.)

Overaskende nok stilte hun i utdrikningslaget mitt, og vi hadde det veldig hyggelig.

Snakket litt med henne etter dette også, og hun fastholdt at hun hadde tenkt seg i kirken, men ikke orket festen.

Har ikke hørt et ord fra henne siden.

Fikk hverken kort, gave eller noen annen form for oppmerksomhet til bryllupet. (Ikke engang en tekstmelding med gratulasjon!)

Hadde ikke forventet gave, men kanskje et kort, eller i det minste et lite hint om at hun husket at det var en stor dag i livet til en av hennes beste venninner.

Vet resten av venninnegjengen også er skuffet over dette.

Nå er det jo to av oss som er gravide også, og vi ser nok for oss at det kan ta lang tid fra barna blir født til hun kommer til å ta kontakt for å få se dem.

Er det feil av meg å være så skuffet over venninna mi?

Jeg vet jo at hun har sitt å stri med, og egentlig har mer enn nok med det.

Men kan hun vente at vi stiller opp for henne i evig tid når hun ikke engang viser interesse for de store begivenhetene i våre liv?

Det er jo ikke som om vi andre melder oss ut av verden når vi har problem-perioder. Vi søker hjelp og støtte hos hverandre, og kommer oss videre.

Hun er nemlig ikke den eneste i vennegjengen som har vært langt nede det siste året.

[Lassie]

Skjønner hva du mener med venninna di.. Vet ikke helt hva jeg skal si. Skjønner du er skuffet, men tror ikke det er noen vits i å tenke for mye på det og dvele ved det. Kanskje hun har det tøft eller noe, at det er derfor? Ingen vits å spekulere tror jeg, men du har lov å være skuffet.

Vi fikk ingen oppmerksomhet i det hele tatt av min tante med familie (pappas søster) - fordi de ventet på invitasjon til tross for at pappa fortalte at det kun var foreldre og søsken. Fikk heller ikke så mye som et telegram av en annen tante (mammas søster) - fordi hun er fornærmet fordi hun ikke ble invitert da hun er gudmoren min. (Men igjen - jeg har fortalt henne at det kun var foreldre og søsken som var med og at det kun var en middag.) Stusselig, og jeg er kjempeskuffet og barnslig nok til at jeg kommer IKKE til å ta kontakt med dem med det første. Men, - jeg orker ikke bruke så mye energi på det, det får være deres valg.

Håper du kan klare å ikke bruke energi på å være skuffet også...

Klem!

[Susan Sto Helit]

Takk, Lassie!

Var nok bare meg som var litt frustrert igår!

Vet venninna mi har det vanskelig. Vet det ikke kan være lett å nettopp ha gått gjennom et brudd med han du trodde du skulle leve med resten av livet, ha sosialangst, og slite med vekta. Og det å måtte flytte hjem til mor igjen, og plutselig ikke være selvstendig engang.

Kanskje spesielt ikke når det ser ut som alle de som skal støtte deg endelig "lykkes" med sine liv. (Begynner å få jobben de ønsket seg, gifter seg, får barn, bor sammen med mannen i sitt liv, eier egen bolig o.s.v.)

Man føler liksom at alle andre er på et annet stadium i livet, mens du må begynne på nytt. (Var nesten der for bare noen år siden, men med mer selvtillit, og en ide om at det som hadde skjedd var for det beste! Og at livet mitt ville ordne seg fortere uten ex'en enn med.)

Men, nok om venninna mi!

Vi var og så på bryllupsbildene hos fotografen igår! :hoppe: De var bare helt nydelige!

Fotografen ble nesten litt overasket over at vi får baby før jul, for han kunne ikke se det i det hele tatt på bildene. (Kjolen skjuler nemlig den lille magen jeg hadde!)

Men han så det jo nå.

Vi skal ha et album med 24 bilder, men det var 27 bra albumbilder, så vi "måtte" ta med de siste 3 også. (Kan bruke dem i det albumet jeg skal lage selv. )

I tillegg skal vi ha et bilde på veggen, som ikke skal i albumet. (Fotografen mente det var kulest om veggbildet vårt var unikt, og noe ingen så noe annet sted. Og jeg må si meg enig, når jeg tenker over det.)

Etter mye tenking endte vi opp med å plukke ut et virkelig stilig, men veldig utradisjonelt bilde til veggen hjemme.

Spesielt! Og det blir langt og lavt, og mer kunst enn et vanlig bryllupsbilde.

Gleder meg allerede til å få det hjem og opp på veggen! Men det er hele 6 uker til det er ferdig!

Og så fikk vi bestillt takkekortene. De kommer om max 3 uker.

Albumet skulle visst bli ferdig allerede til helga.

Må vel sette oss ned ganske snart og finne ut hvilke bilder vi skal bestille til besteforeldre til jul. Og hvilke foreldrene våre skal få.

Litt inspirerte av fotografvisningen, så endte vi med å se bryllupsvideoen vår for første gang i går kveld.

Morsomt!

Litt langtekkelig, både et par av talene, og ikke minst en del av det som skjedde i kirken. (Man kan se at jeg kjeder meg i kirken! )

Men stort sett hysterisk morsomt!

(Vi syntes nemlig at presten var tragi-komisk. Han sa masse ting som ikke passet oss i det hele tatt, og viste hvertfall oss at han ikke forsto noe som helst om oss som personer, eller som par.)

Satt og holdt på å flire i kirken, men så kan vi jo faktisk sitte i sofaen og le høyt av det sammen!

Ble veldig positivt overasket over videoen. Den var veldig fin, og inneholdt alle de viktige øyeblikkene i bryllupet.

Morro å få se alt jeg ikke var tilstede ved, som hvordan stemningen var utenfor kirken før vielsen, og hva som skjedde i kulissenen mens vi danset brudevalsen!

Endret 23. august 2006 av Susan Sto Helit

[Susan Sto Helit]

Og sånn i farten...

Jeg legger ikke ut bilder her inne, men hvis noen har lyst til å se et bilde eller to, så får de sende en PM med mailadresse, så kan vi se hva vi får ordnet.