Angre på adoptivbarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, men da bør de først og fremst gå til øvrig familie, i fosterhjem i fødeland, og som ytterste konsekvens bli adoptert i fødelandet. Jeg er sterk motstander av internasjonal adopsjon. Det er en uting og det er white saviour-oppførsel.

Anonymkode: fa6dd...dcc

Nå sier jo konvensjon om internasjonal adopsjon, som Norge har ratifisering,  at internasjonal adopsjon er siste utvei. 
 

https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1993-05-29-1

Anonymkode: 1258b...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, men da bør de først og fremst gå til øvrig familie, i fosterhjem i fødeland, og som ytterste konsekvens bli adoptert i fødelandet. Jeg er sterk motstander av internasjonal adopsjon. Det er en uting og det er white saviour-oppførsel.

Anonymkode: fa6dd...dcc

Hadde de hatt familie som ville ha dem, så hadde de jo aldri havnet på barnehjem. 

Har du vært på et barnehjem? Det har jeg. Helt jævlig.

Det er barn født utenfor ekteskap, innavl og syke barn som ingen i familien deres vil ha. De blir ikke godt ivaretatt av myndighetene heller. Det er utopisk å tro at deres egne landsmenn ønsker disse barna, når det er godtatt at de har helt forjævlige inhumane levevilkår. Barna blir straffet for foreldrenes synder. Mange barn er også så dumme at de blir født som jente. 

 

Anonymkode: faad0...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har lest meg opp. Masse. Jeg har også levd erfaring, jeg kjenner masse adopterte som sier de sliter. Pga adopsjonen sin. Mange går årevis i terapi, det gjorde jeg også. Men typisk at noen som ikke vet hvordan det er skal komme å be meg som lever med det hver dag, om å lese meg opp.

Anonymkode: fa6dd...dcc

Nå har jeg et barn med tilknytningsforstyrrelse og lever med det hver dag jeg også da. Og har kurset meg og lest meg opp for å best mulig kunne hjelpe barnet mitt. Du uttalte deg på en måte som gjorde at jeg ikke kunne vite noe om hva du kunne, når du snakker som om tilknytningsforstyrrelse skyldes brudd med biologisk familie. 

Anonymkode: 1258b...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva med barn som blir forlatt. Skal de fratas retten til en ny familie fordi noen forlot dem uten å oppgi navnet sitt. Det skjer dessverre oftere enn man tror. Selvfølgelig må det en lengre prosess til med etterlysninger i aviser og tv osv for å forsøke å spore dem opp. Men i slike tilfeller må barnet også ha mulighet til å få en ny familie. 

Anonymkode: 1258b...7e6

Er vel sikkert noen i opprinnelseslandet som vil ha dem? 🙈

Anonymkode: 21f52...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå sier jo konvensjon om internasjonal adopsjon, som Norge har ratifisering,  at internasjonal adopsjon er siste utvei. 
 

https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1993-05-29-1

Anonymkode: 1258b...7e6

Men det er jo bullshit uansett. Det gjøres ingenting i samarbeidslandene for at barna skal til andre i samme land, nettopp fordi de tjener penger på internasjonal adopsjon. Da noterer de et standardskriv i filen "no other family found", og så fortsetter de prosessene sine. Jeg har jobbet med dette, jeg har sett det. 

Anonymkode: fa6dd...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde de hatt familie som ville ha dem, så hadde de jo aldri havnet på barnehjem. 

Har du vært på et barnehjem? Det har jeg. Helt jævlig.

Det er barn født utenfor ekteskap, innavl og syke barn som ingen i familien deres vil ha. De blir ikke godt ivaretatt av myndighetene heller. Det er utopisk å tro at deres egne landsmenn ønsker disse barna, når det er godtatt at de har helt forjævlige inhumane levevilkår. Barna blir straffet for foreldrenes synder. Mange barn er også så dumme at de blir født som jente. 

 

Anonymkode: faad0...a86

Ja, jeg har til og med bodd på et.

Anonymkode: fa6dd...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er vel sikkert noen i opprinnelseslandet som vil ha dem? 🙈

Anonymkode: 21f52...019

Nei, det er ikke alltid det. 

Anonymkode: 1258b...7e6

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har lest meg opp. Masse. Jeg har også levd erfaring, jeg kjenner masse adopterte som sier de sliter. Pga adopsjonen sin. Mange går årevis i terapi, det gjorde jeg også. Men typisk at noen som ikke vet hvordan det er skal komme å be meg som lever med det hver dag, om å lese meg opp.

Anonymkode: fa6dd...dcc

Men hadde dere det godt før adopsjonen da, eller bodde dere på barnehjem med dårlig omsorg?Hvordan vet du at du ikkje sliter på grunn av omsorgen fra du ble født til du ble adoptert? Bare lurer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er jo bullshit uansett. Det gjøres ingenting i samarbeidslandene for at barna skal til andre i samme land, nettopp fordi de tjener penger på internasjonal adopsjon. Da noterer de et standardskriv i filen "no other family found", og så fortsetter de prosessene sine. Jeg har jobbet med dette, jeg har sett det. 

Anonymkode: fa6dd...dcc

Ja da så. Drit i at andre også har peiling på dette. Du har selvfølgelig rett. Alle som hevder noe annet har feil. Med det grunnlaget er det jo null vits å fortsett diskusjonen. Jeg bøyer meg for visdommen din og skal fortelle ungene mine at de bør være litt mer misfornøyde med livet sitt og for at de endte opp i Norge. Jeg aksepterer at din historie er vond. At det finnes andre med vonde historier. Kanskje du bør akseptere at deres erfaringer ikke er mer universell enn adopterte med gode historier og liv? Eller mener du seriøst at alle adopterte bør være ulykkelige og problematisere livet sitt?

Anonymkode: 1258b...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er vel sikkert noen i opprinnelseslandet som vil ha dem? 🙈

Anonymkode: 21f52...019

I mitt fødeland, er det ikke mange som ønsker seg barn som er født i synd. Det er ingen som står i kø for å ivareta barna som ikke er ønsket av familien sin. Vi blir adoptert til utlandet, eller dør på barnehjem/institusjon.

 

Anonymkode: faad0...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja da så. Drit i at andre også har peiling på dette. Du har selvfølgelig rett. Alle som hevder noe annet har feil. Med det grunnlaget er det jo null vits å fortsett diskusjonen. Jeg bøyer meg for visdommen din og skal fortelle ungene mine at de bør være litt mer misfornøyde med livet sitt og for at de endte opp i Norge. Jeg aksepterer at din historie er vond. At det finnes andre med vonde historier. Kanskje du bør akseptere at deres erfaringer ikke er mer universell enn adopterte med gode historier og liv? Eller mener du seriøst at alle adopterte bør være ulykkelige og problematisere livet sitt?

Anonymkode: 1258b...7e6

Du kan gjerne droppe hersketeknikkene
Selvsagt skal folk få være fornøyde, alle adopterte har rett på sin historie. Men det er når andre enn adopterte skal komme å definere hvordan det er for alle at det blir problematisk. 

Anonymkode: fa6dd...dcc

[AnonymBruker]

Pilleville skrev (11 minutter siden):

Men hadde dere det godt før adopsjonen da, eller bodde dere på barnehjem med dårlig omsorg?Hvordan vet du at du ikkje sliter på grunn av omsorgen fra du ble født til du ble adoptert? Bare lurer

Det er jo ikke kun det som inngår i separasjonstraumene. Det er å bli sendt vekk fra ALT du kjenner. Og det er ikke bare menneskene, det er lydene, språket, maten, luktene, stemmene. Ikke alle blir adoptert når de er babyer heller. Mange har allerede lært seg å snakke. Så kommer de til et iskaldt land til fremmede folk som ikke snakker språket. Ikke får de hjelp til å lære seg det på en pedagogisk måte, de blir bare plassert og så forventes det at det går seg til. Det er faktisk et veldig godt eksempel på et adopsjonstraume. Min bror var 3 da han kom, og nå som 30-og-noe, sliter han enda med språket og mange sosiale koder her til lands. Det er ikke unikt for store barn som kommer hit. Han har slitt hele livet sitt nettopp fordi han kom hit og ikke fikk fortsette å være i fødelandet.

Anonymkode: fa6dd...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kan gjerne droppe hersketeknikkene
Selvsagt skal folk få være fornøyde, alle adopterte har rett på sin historie. Men det er når andre enn adopterte skal komme å definere hvordan det er for alle at det blir problematisk. 

Anonymkode: fa6dd...dcc

Men nå har jeg ikke definert hvordan det er for deg eller alle andre. Så du må vel droppe hersketeknikkene du også 🙂 Hvis man kun kan diskutere det man personlig har kjent på kroppen, får man ikke mange diskusjoner. Jeg synes f.eks. det er veldig fint at menn involverer seg i kvinnekamp, på tross av at de har utovertiss  

 

Jeg har gjentatte ganger sagt jeg aksepterer at det er vonde historier og at det er bra og nødvendig med en gjennomgang for å sikre at adopsjoner går riktig for seg. Men i motsetning til noen andre i denne tråden vil jeg ikke stenge for all adopsjon basert på hvordan noen definerer adopsjon ut fra sin personlige historie. Like lite som jeg vil la det være fritt fram, basert på noens lykkelige historie. Man eier kun sin egen historie, og man skal lære av dem. På godt og vondt.  Dine vonde opplevelser blir ikke mindre vonde av at mine barn har gode historier. Dine opplevelser skal tas på alvor og man må sette inn tiltak for å hindre at slik kan skje. Men derfor til «adopsjon er djevelens verk», det er et for langt hopp. 

Anonymkode: 1258b...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men nå har jeg ikke definert hvordan det er for deg eller alle andre. Så du må vel droppe hersketeknikkene du også 🙂 Hvis man kun kan diskutere det man personlig har kjent på kroppen, får man ikke mange diskusjoner. Jeg synes f.eks. det er veldig fint at menn involverer seg i kvinnekamp, på tross av at de har utovertiss  

 

Jeg har gjentatte ganger sagt jeg aksepterer at det er vonde historier og at det er bra og nødvendig med en gjennomgang for å sikre at adopsjoner går riktig for seg. Men i motsetning til noen andre i denne tråden vil jeg ikke stenge for all adopsjon basert på hvordan noen definerer adopsjon ut fra sin personlige historie. Like lite som jeg vil la det være fritt fram, basert på noens lykkelige historie. Man eier kun sin egen historie, og man skal lære av dem. På godt og vondt.  Dine vonde opplevelser blir ikke mindre vonde av at mine barn har gode historier. Dine opplevelser skal tas på alvor og man må sette inn tiltak for å hindre at slik kan skje. Men derfor til «adopsjon er djevelens verk», det er et for langt hopp. 

Anonymkode: 1258b...7e6

Jeg diskuterer først og fremst det jeg har lest forskning på, det jeg har snakket med andre om (som også sammenfaller med det jeg kjenner meg igjen i). Og jeg sier igjen; adopsjon er menneskehandel, det er traumatisk (selv om ikke alle får traumeresponser som utarter seg i dårligere livskvalitet). Adopterte er en gruppe som har høy selvmordsstatistikk for eksempel. Spesielt i USA er adopsjon helt grusomt. Der legges barna ut på noe som kan ligne kjøp og salg-grupper hvis man ikke er fornøyd med barnet. Jeg har sett så mange vonde screenshots, og snakket med flere som har vært offer for dette. I det minste har vi bedre ordninger her til lands. Men jeg kjenner flere adopterte som har vokst opp i fosterhjem, fordi adoptivforeldrene ikke fikk det barnet de ville ha. Det sies at de som blir adoptert bort, blir det fordi mor er fattig. Tenk å måtte gi vekk sitt eget kjøtt og blod fordi man er fattig. Jeg vil jobbe for at det skal stadfestes bedre ordninger i disse landene slik at mødre kan få beholde barna sine. Det er jo utenkelig at noen blir fratatt barnet til adopsjon her til lands, med mindre de selv ønsker det. Og da er det ofte øvrig familie som tar de inn. Jeg forstår at det i noen kulturer er en uting hvis barnet "er født i synd", men da er det opplysning som skal til. Utdannelse, opplysning og holdningsendringer. Og økonomisk hjelp for de som trenger det. En jeg kjenner ble kidnappet på sykehus der mor ble fortalt om dødfødsel. En annen jeg kjenner til, ble kidnappet i hagen sin mens mor var inne og lagde mat. Dette er kun noen få eksempler. Selv om disse har vokst opp i trygge og gode hjem her i Norge, skulle de jo aldri vært her. Og når de først er her, så bør man jo sikre at de kommer til familier som er rustet til å ta vare på dem. Det er mulig det er strengere nå og da du adopterte, men vi som ble adoptert på 70 og 80-tallet, har nesten blitt lekt russisk rullett med. Jada, det er lenge siden, men vi lever enda. Mange med enda flere traumer fordi vi kom til familier som egentlig ikke var klare til å ta oss imot. 

Anonymkode: fa6dd...dcc

[AnonymBruker]

Alle eier sin egen historie.

Jeg er også adoptert, kom til foreldrene mine som to måneder gammel baby. Jeg må helt ærlig si at jeg aldri har følt meg annderledes enn andre barn, kanskje bare mer ønsket. Særlig min mor har gjort alt hun kan for at jeg skal ha det bra, og jeg har lite å klage på. Ordentlig mat, fine klær og interesse for alt jeg drev med. Åpent hus for venner og foreldre som heller ikke overbeskyttet meg. 

Jeg tror nok jeg er preget av adopsjonen, jeg er mer på vakt og slipper ikke folk så lett inn og jeg er en person som gjerne holder meg litt i bakgrunnen selv om jeg kan og vet mye om ting. Men traumer det har jeg ikke, og i familien min er jeg som alle andre. 

Mine foreldre ønsket seg desperat et barn, så det handlet ikke om å redde verden for dem.

Dere som er kritiske til adopsjon bør og tenke på at mange barn trenger et hjem.

Anonymkode: ff169...bc1

[AnonymBruker]

anonym111111 skrev (51 minutter siden):

Går det an å streame den serien noe sted nå?

Det vet jeg faktisk ikke, mange år siden jeg så den. Fint hvis noen andre som vet kan svare, for det hadde vært kjekt å se den igjen.

Anonymkode: a1ca3...996

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Dere som er kritiske til adopsjon bør og tenke på at mange barn trenger et hjem.

Anonymkode: ff169...bc1

Det ene utelukker ikke det andre  Jeg er opptatt av å finne andre løsninger. Ellers er jeg veldig glad for å lese din opplevelse ❤️

Anonymkode: fa6dd...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hadde de hatt familie som ville ha dem, så hadde de jo aldri havnet på barnehjem. 

Har du vært på et barnehjem? Det har jeg. Helt jævlig.

Det er barn født utenfor ekteskap, innavl og syke barn som ingen i familien deres vil ha. De blir ikke godt ivaretatt av myndighetene heller. Det er utopisk å tro at deres egne landsmenn ønsker disse barna, når det er godtatt at de har helt forjævlige inhumane levevilkår. Barna blir straffet for foreldrenes synder. Mange barn er også så dumme at de blir født som jente. 

 

Anonymkode: faad0...a86

Dette er feil. Jeg trodde også dette før, men barnehjem er en industri. Ifølge Redd barna er det i 80 % av tilfellene fattigdom og mangel på skole- og helsetilbud som gjør at barn lever på barnehjem. Det har altså foreldre, men foreldrene har ikke økonomi til å ta vare på dem. Derfor vedtok FN i 2019 å avvikle støtten til barnehjem (fordi kvaliteten på omsorgen er for dårlig) og heller støtte utvikling og finansiering av familiehjelp og hjelp i lokalsamfunn. Barnehjem og utenlandsadopsjon er ikke en løsning, men noe som opprettholder problemet. 
 

Barnehjem er også en stor industri. «Snille mennesker fra vesten» reise på menneskesafari, besøker hjemmene, jobber frivillig og legger fra seg penger. Hvem som helst kan starte barnehjem og hvem som helst kan jobbe der. 

Sitat: Men realiteten er at over 80 % av de åtte millioner barna som bor på barnehjem har foreldre som lever. I tillegg har enda flere av barna utvidet familie som tanter, onkler eller besteforeldre som er i stand til å ta vare på dem. Dette er grunnen til at FN uttrykker «dyp bekymring for den potensielle skaden institusjonalisering og institusjonell omsorg kan få for et barn vekst og utvikling».

les mer her: https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2020/01/29/la-dette-bli-tiaret-hvor-ingen-bor-pa-barnehjem/

Og her 

https://www.panoramanyheter.no/barns-rettigheter-fn-utviklingsbransjen/fn-avvikler-stotten-til-barnehjem/101638

Anonymkode: 26b01...23c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo ikke kun det som inngår i separasjonstraumene. Det er å bli sendt vekk fra ALT du kjenner. Og det er ikke bare menneskene, det er lydene, språket, maten, luktene, stemmene. Ikke alle blir adoptert når de er babyer heller. Mange har allerede lært seg å snakke. Så kommer de til et iskaldt land til fremmede folk som ikke snakker språket. Ikke får de hjelp til å lære seg det på en pedagogisk måte, de blir bare plassert og så forventes det at det går seg til. Det er faktisk et veldig godt eksempel på et adopsjonstraume. Min bror var 3 da han kom, og nå som 30-og-noe, sliter han enda med språket og mange sosiale koder her til lands. Det er ikke unikt for store barn som kommer hit. Han har slitt hele livet sitt nettopp fordi han kom hit og ikke fikk fortsette å være i fødelandet.

Anonymkode: fa6dd...dcc

Jeg uttaler meg ikke om din brors situasjon, det er din og hans historie. Dette er ikke ment for å slå tvil eller diskutere den. Det er om det du snakker om, generelt. 
 

Jeg er uenig i at kultur er en slags medfødt greie man bærer med seg hele livet. Det er tillært, om man kan tillegge seg andre kulturer og levemåter. Å mene at mennesker født her og der er sånn og sånn genetisk, er rasistisk. At det kan være vanskelig å gå fra en kultur til en annen er derimot høyst reelt, og at det er ekstra vanskelig for et lite barn, som også har mistet omsorgsbasen sin, er helt uten tvil. Mitt barn hadde et trygt og godt fosterhjem, og måten det ble avsluttet på (før vi kom) har skadet hen for livet. Vi brukte lang tid på å gjøre barnet trygt igjen, og selv helt hverdagslige ting var vanskelige og måtte forberedes for å gjennomføres. Men det har blitt mye bedre, selv om en del alltid vil ligge der, som en følelse hen ikke kan sette ord på, men som kroppen husker. 
 

Når det gjelder språk er det forsket på adoptivbarn og språkproblemer, og det stemmer at det ikke er en overvekt av språkproblemer. Litt av det samme man også kan se hos barn som har vokst opp som barn av expats i utlandet. Barn kan bli språkforvirret. I tillegg har man også faren for at barnet har andre utfordringer som kan forsterke problemet. 

Sosiale koder må læres, og det er fullt mulig å lære et barn, selv om det et ganske stort, sosiale koder. Med mindre man har funksjonsvariasjoner som gjør dette med sosiale koder vanskelig. 

Det som er viktig er at vi som adopterer må være forberedt på alt dette. Vi må vite hvor vanskelig det er. Vi må skjerme barna og introdusere Norge gradvis. Vi må være obs på de tingene som kan være vanskelige, og vi må få hjelp der det butter i mot. Akkurat det er vanskelig, for kompetansen er ikke all verdens, særlig ikke i utkantsnorge.  

Anonymkode: 1258b...7e6

[Merlin]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan godt forstå det. 

Det er - og har vært i enda større grad tidligere - ekstremt underkommunisert hvor store utfordringer ganske mange adopterte barn kan ha. 

 

Anonymkode: e20f1...8c4

Å bli tatt fra sin mor er det verste et barn kan oppleve, selv som nyfødt.  Kroppen husker at det ble forlatt.  Aller verste er det for dem som har bodd på barnehjem og har minner om det.