Vi jobber alt for mye. Angrer du?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg kommer til å angre mer på tiden jeg kastet bort på KG enn på tiden jeg jobbet.

Anonymkode: 1c139...eb4

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (5 minutter siden):

Dette kan nok være sant på individuelt grunnlag, men når nær sagt alle eldre i sine siste år påpeker at de skulle ønske de jobbet mindre oppigjennom tidene, så blir det en mer universiell etterpåkloksskap. Det blir en generell anger. Et viktig budskap vi burde lære av. Men som få av oss lytter til. Dessverre er det ikke alle av oss som har et valg rundt det heller.

De som sier dette vet jo ikke hvordan det hadde gått. Det er veldig enkelt å angre på noe man ikke får gjort noe med, men utrolig bortkastet. Dersom de alle jobbet minimalt og barna vokste opp i fattigdom, ikke kom seg inn i boligmarkedet som voksne, så kan det godt være de hadde angret på det valget også. 

Anonymkode: 1fa65...1c7

[veronicalake]

Jeg har aldri i hele mitt liv jobbet et vanlig år med kun fem ukers ferie.

Da jeg var yngre tok jeg en del fri for å reise og oppleve verden. Hadde minst 2-3 måneder med fri i løpet av året, hvert år. Har mange gode minner og opplevelser som jeg aldri ville vært foruten. 

Nå som jeg har barn, så jobber jeg redusert (60-70%) for å være sammen med barnet mitt. Jeg har fått en enda sterkere følelse av hvor viktig tid er kontra penger. Jeg får aldri denne tiden tilbake, og penger betyr så utrolig lite. 

Jeg er vokst opp med en alenemor med dårlig råd, og har et typisk lavtlønnet kvinneyrke selv, så det er ikke sånn at jeg noen gang har badet i penger og er har jobbet lite pga. Det.

Jeg har lært meg å leve på lite, og å sette pris på det man har, istedet for å jage etter noe nytt hele tiden.

Jeg vet ikke om jeg noen gang skal jobbe fullt igjen, for livet er nå, og jeg skal ikke sitte der som gammel og angre på hvordan jeg jobbet bort de beste årene av mitt liv.

[AnonymBruker]

Jeg er barnløs og hadde gjerne også jobbet mindre. Jeg hadde heller brukt tiden på å dyrke egen mat, lage mat fra bunnen, reparert ting, laget ting selv, gått/syklet hit og dit, utviklet meg selv og gjort en eller annen form for veldedighet på mine egne premisser. 

Jeg forstår utmerket godt de med barn som også vil jobbe mindre. Selv vokste jeg opp med hjemmeværende mor og er så takknemlig for at jeg ikke var i barnehagen fra jeg var 1 år. Istedet løp jeg og venninnene mine i skogen, klatret i trær, lekte oss og var MYE ute. I dag tror jeg det heter "frilek" 😅  Så fikk vi nystekt brød når vi var sulte fordi mamma hadde tid til sånt ❤️ Selvsagt skjønner jeg at andre mødre vil gi barna sine den samme oppveksten. Nå som jeg er voksen og syns livet og verden har hardnet til er det vissheten om at jeg i allefall hadde en lykkelig barndom blant tingene som gir livet mitt verdi. At nå kan ting være vanskelig og jeg er ikke så fornøyd, men jeg var i allefall et lykkelig barn - mye på grunn av foreldre og særlig en mor som var der. 

Når mine foreldre blir gamle og trenger meg, skal jeg jobbe redusert for å ta vare på de.  Staten Norge AS kommer i andre rekke. 

Anonymkode: f0a38...d38

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De som sier dette vet jo ikke hvordan det hadde gått. Det er veldig enkelt å angre på noe man ikke får gjort noe med, men utrolig bortkastet. Dersom de alle jobbet minimalt og barna vokste opp i fattigdom, ikke kom seg inn i boligmarkedet som voksne, så kan det godt være de hadde angret på det valget også. 

Anonymkode: 1fa65...1c7

Men hvorfor motargumentere med en ytterpol? Det er ingenting som tilsier at å jekke ned arbeid betyr å "jobbe minimalt og barna vokste opp i fattigdom". De fleste vet jo der og da hva de har og ikke har. Problemet er at folk jobber og står på for å tjene inn luksus. Folk stopper ikke når det er nok. "Mye vil ha mer og oftere vil ha fler". Noen har det rimelig bra økonomisk, men fortsetter likevel å jobbe seg ihjel fordi beløpene på bankkontoen skal vokse i det uendelige - som ironisk nok har blitt en slags målestokk mot lykke - tror folk. Og så kommer pensjonistalderen og hele livet har passert, og så angrer de. De kunne altså jobbet litt mindre og levd litt mer.

De fleste av oss kan faktisk gire ned noen hakk, men likevel leve opp mot helt normal god standard. Javel, så kanskje de må nedskalere bosituasjonen, kjøre en eldre Volvo istedenfor den nye Teslaen og bytte ut dyr vin med billigere vin, men de har jo meget bra på tross for det. Særlig siden de får leve livet mer.

Og slik innsikt hadde nok de eldre når de var yngre også, men de valgte altså å bo stort, ha ny bil og drikke dyr vin - og samtidig jobbe seg ihjel for å kunne gjøre dette.

Men igjen, klart, det er mange der ute som ikke hadde/har noe valg. De er nødt til å jobbe hardt og lenge for å i det hele tatt kunne betale regningene i en litt svakere husholdningssituasjon. Men jeg snakker i all hovedsak om de som har det altfor bra i dag. 

[Amossa]

Nettmamma85 skrev (20 timer siden):

Nå må du jammen skjerpe deg, så utrolig usmakelig! 

Rosalilje84 har da virkelig et poeng her.  Synd at meningene hennes tas personlig.  Prinsipielt har hun jo helt rett.  

Kvinner som velger å være hjemmeværende gjør seg avhengig av mannen sin.  Det er ikke bare-bare å forlate dersom han ikke er en ok mann og far.