Vi jobber alt for mye. Angrer du?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt perioder hvor jeg har jobbet redusert/ikke jobbet men studert litt istedenfor. Før barn var livet en drøm. Jobbet når jeg ville og gadd, og reiste når jeg følte for det. Jeg hadde ikke så høye krav til hvordan ting skulle se ut, og om sokken hadde et hull så brukte jeg den likevel. Jeg leide en liten hybel på 16 kvm i rett ved Sofienbergparken i Oslo og livet var bare utrolig godt. 

Etter mann og barn så har livet tatt en annen vending. Huset skal være stort og nytt og alle tre ungene skal ha sykkel til 6500,- hver. Mobiler til 10.000,- per hode er nesten forventet "fordi alle andre har det", og jeg er rett og slett ikke så begeistret for livet mitt akkurat nå. Tror det var lettere å være forelder når jeg var barn, uten så mye press på det materialistiske. 

Anonymkode: f5444...d05

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke noe. Jeg prøver å ta så aktive valg så ofte det er mulig og angrer ikke på de valg jeg tar eller ikke. 

Anonymkode: 7125b...a63

[AnonymBruker]

Lettere før?

Da jeg var barn var det ingen som hadde rett på barnehageplass i det hele tatt. Jeg fikk tre år til sammen fram til jeg begynte på skolen som sjuåring, resten måtte foreldrene mine lappe sammen av diverse dagmammer som kom og gikk. 12 ukers mammaperm og det var det, ingen SFO og skoledager som startet midt på dagen.

Ærlig talt, arbeidslivet i Norge, og ordningene for familier, er blant de beste i historien. Jeg digger barna mine, men har ingen problemer med at vi går hvert til vårt på dagtid og primært har familietid på kveldstid og i helger/ferier. Sånn er livet, og vi er heldige sammenlignet med veldig mange.

Jeg kommer ikke til å angre på jobben min når jeg blir gammel. Det har vært bra for meg og familieøkonomien at jeg jobber, og vi har det travelt men fint.

 

Anonymkode: c704b...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har hatt perioder hvor jeg har jobbet redusert/ikke jobbet men studert litt istedenfor. Før barn var livet en drøm. Jobbet når jeg ville og gadd, og reiste når jeg følte for det. Jeg hadde ikke så høye krav til hvordan ting skulle se ut, og om sokken hadde et hull så brukte jeg den likevel. Jeg leide en liten hybel på 16 kvm i rett ved Sofienbergparken i Oslo og livet var bare utrolig godt. 

Etter mann og barn så har livet tatt en annen vending. Huset skal være stort og nytt og alle tre ungene skal ha sykkel til 6500,- hver. Mobiler til 10.000,- per hode er nesten forventet "fordi alle andre har det", og jeg er rett og slett ikke så begeistret for livet mitt akkurat nå. Tror det var lettere å være forelder når jeg var barn, uten så mye press på det materialistiske. 

Anonymkode: f5444...d05

Det er da virkelig et valg du har tatt da. Vi har god inntekt, og to barn, og kjøper praktisk talt alt brukt. Ingen av ungene fikk (brukt) smarttelefon før de gikk på ungdomsskolen, og sykler og annet utstyr får man nesten kastet etter seg på finn og FB. 

Det er muligens press på det materialistiske, men vi merker ingenting til det. Tok valget om at jeg var hjemme med barna til de begynte på skolen (nå jobber jeg 50% som selvstendig næringsdrivende), og sørget for at barna ble godt tilknyttet og ikke jevnalderorientert (se video). 

https://youtu.be/u7fZyPRBc8M?si=C5sfXj6jQyadoo9z

Som lønn for innsatsen vi la ned i småbarnsårene har vi nå barn med godt selvbilde, som går sine egne veier uavhengig av meninger til andre barn/ungdommer. Vi har redusert huslån til 1 mill nå, og regner med å være gjeldsfri om ti år. Men det er fordi vi har valgt lav standard på bolig, "liten plass" og delte soverom for ungene. Vi er kjempefornøyde med tilværelsen, reiser masse og forbruker minst mulig. 

Anonymkode: 793f2...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har hatt perioder hvor jeg har jobbet redusert/ikke jobbet men studert litt istedenfor. Før barn var livet en drøm. Jobbet når jeg ville og gadd, og reiste når jeg følte for det. Jeg hadde ikke så høye krav til hvordan ting skulle se ut, og om sokken hadde et hull så brukte jeg den likevel. Jeg leide en liten hybel på 16 kvm i rett ved Sofienbergparken i Oslo og livet var bare utrolig godt. 

Etter mann og barn så har livet tatt en annen vending. Huset skal være stort og nytt og alle tre ungene skal ha sykkel til 6500,- hver. Mobiler til 10.000,- per hode er nesten forventet "fordi alle andre har det", og jeg er rett og slett ikke så begeistret for livet mitt akkurat nå. Tror det var lettere å være forelder når jeg var barn, uten så mye press på det materialistiske. 

Anonymkode: f5444...d05

Tror du er inne på noe her. Jeg tror heller ikke at det er jobb som "stjeler" mest familietid, men pc/nettbrett/mobil/SoMe og alle fritidsaktivitetene barna skal delta i og ofte kjøres til og fra. Om man er villig til å godta en enklere levestandard, tror jeg flere som ønsker det kunne ha jobbet redusert. Man trenger selvsagt tilstrekkelig inntekt til bolig, mat, lege/tannlege og det mest nødvendige av klær og sko, men er man villig til å kutte ned på "luksus" som dyre sykler, telefoner og fritidsutstyr, kjøpe mer brukte klær, ha en rimeligere bil, gå/sykle der det er mulig, er det mye å spare. Samme gjelder dyre utelandsreiser/ferier. Redusert arbeidstid kan også bety lavere utgifter til barnehage og SFO.

Anonymkode: e68f0...83f

[klarinetta]

Bingodingo skrev (10 timer siden):

Leste nettopp et debattinnlegg i avisen, om en kvinne som forteller om faren hennes som er på dødsleie og hadde ên ting han angret hardt på. Han jobbet for mye. 

Fra 0630-1730 går dagen i ett med barn, jobb, middag og rydding før man kan sitte seg ned. Småen er 8 år og super å ha med å gjøre. Når helgen endelig kommer forsvinner den så fort. Jeg har en hobby og drømmer som jeg bare ikke får tid og har energi til. Dette et ellers veldig oppnåelige drømmer som bare krever tid.

Jeg vet at jeg kommer til å angre når jeg er 70 år og nylig pensjonert, men så er samfunnet lagt opp som det er og man kommer ikke unna det uten en veldig god kapital.

Jeg måtte bare få dette ut og vil gjerne høre andres tanker om dette

 

Man gjør det man må.. angre handler om etterpåklokskap og en historie man spinner om en alternativ virkelighet som ikke eksisterer." Hva hvis" - og av en eller annen grunn tror vi alltid at det andre ville ført til bedre resultater. 

For mye analyse og misnøye, ingen kan styre noe som helst uansett, bare gjøre det som virker mest fornuftig hvert øyeblikk. Alt kan snu om 5 minutter.. 

Endret 23. september 2024 av klarinetta

[Al34n0nym1]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Når i "gamle dager" tenker du? Livet før var ikke prestasjonslivet som i dag, så de hadde det nok bedre den tiden. I dag skal vi prestere på alle områder. Livet var MYE enklere før, de hadde det nok mye bedre enn oss.

Anonymkode: 1771d...049

Hvem sier at man må prestere? Jo seg selv. Alt for mange sauer i dag som må følge hverandre. Patetisk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Når i "gamle dager" tenker du? Livet før var ikke prestasjonslivet som i dag, så de hadde det nok bedre den tiden. I dag skal vi prestere på alle områder. Livet var MYE enklere før, de hadde det nok mye bedre enn oss.

Anonymkode: 1771d...049

Du må ikke kaste deg på lasset av folk som vil prestere overalt.

Prestasjonsliv er det ingen som tvinger deg til å ha, du tvinger deg selv av ytre meninger. 

Anonymkode: 3d996...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg løper rundt i hamsterhjulet med litt over middels suksess, og ville mye, mye heller sluppet å leie ut mesteparten av arbeidskraften min. Selv om jeg er veldig bevisst på at jeg egentlig ønsker å gjøre noe annet enn lønnsarbeid, tror jeg egentlig det er mer kvelende og stressende å være fattig enn å jobbe.

Hater absolutt ikke jobben min, men jeg ønsker egentlig å gjøre andre ting.

Anonymkode: 16533...b19

Vanskelig å vite før man har prøvd det, vil jeg si. Jeg har valgt å prøve noen år, jeg lever fattig (med en fet buffer) og ser at det går greit. Mine tanker er at vi kjøper altfor mye, og vi bygger vårt eget hamsterhjul. 

Anonymkode: 21bbf...e8e

[AnonymBruker]

Jeg jobber redusert. jobber mindre da barna er hos meg. Så jobber jeg mye da barna er hos far. Så jeg har mye tid til barn og hus. Jeg taper mye pensjon, men det får heller være…

Anonymkode: 2d9d0...9af

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil ikke jobbe bort barndommen til barna mine. Husker selv hvor fantastisk jeg syntes det var når mamma en sjelden gang var hjemme fra jobb en ukedag og jeg sluttet tidlig på skolen. Planen er å gå ned til 80% stilling nå når barna mine er små, så får jeg heller jobbe mer når de blir eldre.

Anonymkode: 20c69...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Barn er 10 ganger så slitsomt som jobb

så jeg orker ikke tanken på å være med dem flere hele dager i uka. Det holder med helgen og da er det mannen som er med barna mens jeg tar alt husarbeid

Anonymkode: ec193...eeb

Skjønner ikke dette perspektivet 

Anonymkode: c65f5...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Må jo jobbe for å tjene penger for å ta vare på seg selv og familien. Hva tenker du er alternativet? Det var mye mer jobb og mindre familietid i gamle dager. 

Anonymkode: 398d0...a42

Dette var en utrolig ignorant unødvendig kommentar. Ja man må jobbe. Men ts snakjer om å jobbe MYE. Mye betyr mer enn normalt når man har barn.

Anonymkode: 1cf35...a1e

[AnonymBruker]

Jeg jobber mye, har alltid jobbet mye, men er også tilstede når jeg er tilstede. Jobben gir oss økonomisk frihet til å gjøre som vi ønsker. Så nei, jeg kommer ikke til å angre. Føler ikke jeg går glipp av noe og har et nært forhold til barna mine. 

Anonymkode: 95fd2...81c

[AnonymBruker]

Jeg jobber for å kunne ha fritid.

Jeg bruker ikke et minutt mer en nødvendig på jobb.

Er ferdig med å gjøre karriere. Sa opp lederjobben og opplever langt mer livskvalitet i dag.

Anonymkode: d3971...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Jeg mener at gode foreldre ofrer luksusen i hverdagen og ferier og oppussing og akt det der og prioriterer barna FØRST.  Det viktigste for et barn er familien og ha et tett nært forhold til foreldre og ha masse fine minner. Det er utroligt slitsomt for mangen barn å være i barnehagen hver dag. Jeg husker selv da jeg var liten at jeg følte meg ensom og forlatt det var slitsomt med så masse barn som hyler og skriker i så mangen timer alt jeg ville var å dra hjem hver dag. Jeg mener dem fleste foreldre kommer til å angre man får aldri den tia tilbake igjenn. Å leve billig må man kunne gjøre. Små barn kunne ikke brydd seg mindre  om materielle ting og penger. 

Anonymkode: 1cf35...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, et veldig enkelt liv. Der man brukte tiden sin i stedet for å se på en skjerm. Fysisk aktivitet fikk man også  

Anonymkode: 1771d...049

Jeg savner den tia det var så koseligt. Alt var avslappa og det var mer sammenkomst og kreativitet i hverdagene. Å sette pris på å gjøre det koseligt å bare være i nuet og sette pris på hverandre. I dag er folk apatiske ufølsomme zombier forann en skjerm som ikke setter pris på di simple tingene i livet. 

Anonymkode: 1cf35...a1e

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg kommer til å angre, angrer på en måte allerede. Føler jeg går på akkord med mine verdier og ønsker, samtidig som jeg må ha en inntekt. 

Anonymkode: a888c...3e7

[lajlaj]

Bingodingo skrev (12 timer siden):

Leste nettopp et debattinnlegg i avisen, om en kvinne som forteller om faren hennes som er på dødsleie og hadde ên ting han angret hardt på. Han jobbet for mye. 

Fra 0630-1730 går dagen i ett med barn, jobb, middag og rydding før man kan sitte seg ned. Småen er 8 år og super å ha med å gjøre. Når helgen endelig kommer forsvinner den så fort. Jeg har en hobby og drømmer som jeg bare ikke får tid og har energi til. Dette et ellers veldig oppnåelige drømmer som bare krever tid.

Jeg vet at jeg kommer til å angre når jeg er 70 år og nylig pensjonert, men så er samfunnet lagt opp som det er og man kommer ikke unna det uten en veldig god kapital.

Jeg måtte bare få dette ut og vil gjerne høre andres tanker om dette

Hvorfor er det sånn når ungen er 8 år? OG KUN ETT BARN?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når i "gamle dager" tenker du? Livet før var ikke prestasjonslivet som i dag, så de hadde det nok bedre den tiden. I dag skal vi prestere på alle områder. Livet var MYE enklere før, de hadde det nok mye bedre enn oss.

Anonymkode: 1771d...049

Mye sannhet i dette. I tillegg er mye av arbeidet vi gjør i dag kognitivt. Det vil si at mange av oss må bruke hodet hele tiden i tillegg til at man er koblet på digitalt gjennom mail, chat osv (selv på jobb). Mentalt stress i tillegg til at man løper rundt, kan oppleves som mer slitsomt enn manuelt arbeid.

Selv om jeg har vokst opp med begge foreldre i jobb, var det veldig mange som ikke gjorde det i min generasjon. Det betyr at man faktisk kunne bo i i enebolig og forsørge hele familien på én lønning, og far kom hjem ved fem-tiden mens mor hadde gjort unna det meste av det som krevdes i huset. Det er ikke så mange som lenger har den luksusen å være 100% ferdig med jobb klokka fem, og med det meste av huslige gjøremål gjort for dagen av en hjemmeværende mor. 

Men jeg ville nok uansett ikke byttet. Vi har et regulert arbeidsliv i dag som egentlig skal beskytte oss til en viss grad fra å ikke slite oss ut før vi er 40.

Anonymkode: 95c04...74d