Vi jobber alt for mye. Angrer du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 22.46):

Mange som sikkert fordømmer meg nå, men jeg valgte faktisk å ikke jobbe da barna var små.

Vi hadde trang økonomi. Vi dro ikke på ferie til utlandet. Barna hadde arveklær. Kino og sånne ting var på helt spesielle dager. Og jeg får ikke full opptjent pensjon.

Men jeg er fortsatt glad for valget mitt. 

Anonymkode: 26a97...7ff

Jeg gjorde akkurat det samme som deg og angrer ikke et sekund. Det nære båndet jeg har til mine barn er et tegn på at jeg valgte riktig. 

Anonymkode: 5c859...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg gjorde akkurat det samme som deg og angrer ikke et sekund. Det nære båndet jeg har til mine barn er et tegn på at jeg valgte riktig. 

Anonymkode: 5c859...208

Tror du vi som jobber 37,5 tiner i uka, altså ganske lite, ikke har nære bånd til våre barn? Det har vi i aller største grad, derimot er det støvete der robotstøvsugeren ikke når.

Denne forherligelsen av å jobbe ekstremt lite "for barnas skyld" er totalt usmakelig. Dere bruker ikke mer tid på barna, men sprger for at husarbeidet får utvide seg og bruker mer tid på dere selv.

Anonymkode: dc542...da5

[Smeltemann]

 Jobber mellom 50 og 60 timer i uka,synes ikke det er så veldig mye. Har godt kunne jobbet mere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror du vi som jobber 37,5 tiner i uka, altså ganske lite, ikke har nære bånd til våre barn? 

Anonymkode: dc542...da5

Akkurat det samme tenkte jeg!

Kan jo snu på flisa da, og si at min beslutning om å jobbe fulltid (men ikke mye overtid) må ha vært den rette, siden jeg har et så godt og nært forhold til mine nå voksne barn. For det har jeg.

Eller kanskje vi bare skal dra den åpenbare konklusjonen: kvaliteten på forholdet mellom barn og foreldre avhenger av mange faktorer, og stillingsprosent er kanskje ikke alfa og omega.

Anonymkode: c704b...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Akkurat det samme tenkte jeg!

Kan jo snu på flisa da, og si at min beslutning om å jobbe fulltid (men ikke mye overtid) må ha vært den rette, siden jeg har et så godt og nært forhold til mine nå voksne barn. For det har jeg.

Eller kanskje vi bare skal dra den åpenbare konklusjonen: kvaliteten på forholdet mellom barn og foreldre avhenger av mange faktorer, og stillingsprosent er kanskje ikke alfa og omega.

Anonymkode: c704b...771

Ja, jeg vil si jeg har et over middels nært forhold til min familie. Både søster og foreldre. Jeg snakker med dem daglig, og vi er generelt mye sammen. Begge foreldrene mine jobbet 100%, og jeg følte meg sett og elsket hele oppveksten. I tillegg har de kunnet ta meg med på opplevelser som har kostet lite, og kostet mye. Den tryggheten jeg har om at hvis det går skikkelig dritt, så vet jeg at jeg kan få hjelp. Både økonomisk og emosjonelt, den er helt uerstattelig. 

Anonymkode: 1fa65...1c7

[Rosalilje84]

Bingodingo skrev (På 22.9.2024 den 22.35):

Leste nettopp et debattinnlegg i avisen, om en kvinne som forteller om faren hennes som er på dødsleie og hadde ên ting han angret hardt på. Han jobbet for mye. 

Fra 0630-1730 går dagen i ett med barn, jobb, middag og rydding før man kan sitte seg ned. Småen er 8 år og super å ha med å gjøre. Når helgen endelig kommer forsvinner den så fort. Jeg har en hobby og drømmer som jeg bare ikke får tid og har energi til. Dette et ellers veldig oppnåelige drømmer som bare krever tid.

Jeg vet at jeg kommer til å angre når jeg er 70 år og nylig pensjonert, men så er samfunnet lagt opp som det er og man kommer ikke unna det uten en veldig god kapital.

Jeg måtte bare få dette ut og vil gjerne høre andres tanker om dette

Det eneste jeg ikke angrer på, men synes er synd, er at det tar så vanvittig lang tid å etablere seg som grunder i Norge. I mellomtiden må du veksle mellom full jobb og etablering av selskap, som er mest krevende i oppstartsfasen. I denne tiden har man nesten ikke fritid. Jeg har også flere barn, og selvfølgelig følger dem opp. Ergo utgår ting som trening, tid med venner og lignende. Heldigvis ser det ut som at det går seg skikkelig til, så om et par år vil barna fortsatt være hjemmeboende, men jeg får enda mer tid med dem, pluss at jeg får tid til å fokusere på meg selv også.

[Amossa]

Jeg har aldri angret.  Er over 70 år og pensjonist.  Har jobbet i 100% stilling (og vel så det) i alle år og fram til 67 år. Det samme har mannen min gjort.  Vi har to voksne barn som har fått egne familier.  

Da ungene våre var små og fram til de heller ville være sammen med venner, brukte vi fritiden sammen med dem.  Selv om man lager mat og gjør husarbeid, så er man jo sammen med dem.  Egne interesser ble satt til side.  Mannen min la fotballtreningen på hylla, og jeg la mitt bort.  Det ble ikke tid til alt, og tiden med barn går så fort.  Vi måtte prioritere.  

I dag er vi glade for at vi valgte å ta godt vare på jobbene våre.  Da barna flyttet hjemmefra var det som det skulle være.  Vi var fullt opptatt med vårt.  Nå er vi pensjonister og gjør alt vi har ønsket oss.  

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 21.46):

Mange som sikkert fordømmer meg nå, men jeg valgte faktisk å ikke jobbe da barna var små.

Vi hadde trang økonomi. Vi dro ikke på ferie til utlandet. Barna hadde arveklær. Kino og sånne ting var på helt spesielle dager. Og jeg får ikke full opptjent pensjon.

Men jeg er fortsatt glad for valget mitt. 

Anonymkode: 26a97...7ff

Samme gjorde jeg❤️

(Jeg vet det ikke er politisk korrekt å si, men:)

De har blitt overøst med kjærlighet hele dagen, istedenfor kun noen få timer, og det har føltes så rett.❤️

Vi hadde lite penger, men masse ro og kjærlighet 🥰

 

Anonymkode: 8e308...c51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 8.05):

Når i "gamle dager" tenker du? Livet før var ikke prestasjonslivet som i dag, så de hadde det nok bedre den tiden. I dag skal vi prestere på alle områder. Livet var MYE enklere før, de hadde det nok mye bedre enn oss.

Anonymkode: 1771d...049

😳 Du må virkelig lese mer historie. 

Anonymkode: f050f...e24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Mens min mor var hjemme med oss da vi var små, og jobbet deltid fram til yngstemann begynte på ungdomsskolen, og er nå minstepensjonist som ikke angrer på noe. Men innsatsen hun la ned i oss tre barna, og fortsatt legger ned i oss nå, samt barnebarn, betaler seg mange ganger mer enn hva en økt pensjon ville gjort. 

Vi tar alle en skjerv i form av å betale private helsetjenester, ferier, flybilletter, hjelper henne med oppussing (og betaler den), og gir henne dyre og nødvendige ting som gaver til jul og bursdag (kjøkkenmaskin, vaskemaskin, vinterdekk osv).

Hun lever svært romslig, og vi er takknemlige og glade for å kunne gi tilbake litt for alt hun har gjort for oss. 

Anonymkode: 793f2...691

Å lese dette brakte tårer til øynene mine... min mor gjorde nøyaktig det samme. 

Jeg er nå voksen med egne barn, men hver gang noen spør meg hva det beste med barndommen min var - så svarer jeg at mamma var hjemme og tilstede.

Man kan være rik på penger, status, materialisme - men den virkelige rikdommen i mine øyne er familien ❤️

Anonymkode: be21c...b9a

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Å lese dette brakte tårer til øynene mine... min mor gjorde nøyaktig det samme. 

Jeg er nå voksen med egne barn, men hver gang noen spør meg hva det beste med barndommen min var - så svarer jeg at mamma var hjemme og tilstede.

Man kan være rik på penger, status, materialisme - men den virkelige rikdommen i mine øyne er familien ❤️

Anonymkode: be21c...b9a

Hvorfor ønsket ikke faren deres å tilbringe tiden med dere?

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 8.05):

Når i "gamle dager" tenker du? Livet før var ikke prestasjonslivet som i dag, så de hadde det nok bedre den tiden. I dag skal vi prestere på alle områder. Livet var MYE enklere før, de hadde det nok mye bedre enn oss.

Anonymkode: 1771d...049

Jeg har barn fra 25- 31 : Jeg har jobbet betraktelig mere enn normalen med 40 timers uke i den perioden barna var små. Men mine barn har hatt ekstremt mye mer oppfølging av oss som foreldre enn det både jeg og min kone var vant med.

Dels fordi vi har hatt fokus på å forenkle boevnen til et minimum (oppvaskmaskmaskin, robotstøvsuger, permitering av strykejern, enkle måltider, egen bil), og dels fordi vi fikk barn fordi vi ville ha barn, ikke fordi det var hva som var forventet av oss. 

Og jeg er ikke sikker på at denne utviklingen er en forbedring.  Ja, vi har kuttet risiko, men vi har også kuttet mestring av traumer, selvrealisering  og utforsking. Og med det har vi kuttet endel selvstendighet. Vi har egentlig ødelagt konseptet barndom og ungdom.

Jeg har veltilpassede unger som knapt har vært i trassalder, og nå er funksjonelle voksne i studier og jobb. Men selvstendigheten og individualismen er mye mindre enn i oss foreldre, og det kan ikke være psykologisk sunt. 

"Prestasjonslivet" er ikke virkelig : det er et tillært perspektiv, og det er ikke noe nytt. Det er bare å se tilbake på Topp bladene på 80-tallet : Ingen selvstendig tenkene mennesker ville gå rundt å se slik ut; men det er nesten kun det vi husker fra 80 tallet.

Det at fokus har endret seg til andre mål, endrer lite. 

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (1 time siden):

Hvorfor ønsket ikke faren deres å tilbringe tiden med dere?

Det får du spørre han om. Jeg har ikke spesielt godt forhold til faren min. Min mor er min verden.

Anonymkode: be21c...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det får du spørre han om. Jeg har ikke spesielt godt forhold til faren min. Min mor er min verden.

Anonymkode: be21c...b9a

Kanskje det hadde noe med at han måtte forsørge deg og din mor?

Anonymkode: 4a752...dae

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det får du spørre han om. Jeg har ikke spesielt godt forhold til faren min. Min mor er min verden.

Anonymkode: be21c...b9a

Nettopp. Det er ikke sunt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror du vi som jobber 37,5 tiner i uka, altså ganske lite, ikke har nære bånd til våre barn? Det har vi i aller største grad, derimot er det støvete der robotstøvsugeren ikke når.

Denne forherligelsen av å jobbe ekstremt lite "for barnas skyld" er totalt usmakelig. Dere bruker ikke mer tid på barna, men sprger for at husarbeidet får utvide seg og bruker mer tid på dere selv.

Anonymkode: dc542...da5

Det er mulig du er så heldig at du bor like ved der du jobber? Jeg måtte stå i kø 1 time fram og tilbake fra jobb. Pendling er ikke fritid. Jeg mener dermed at jeg jobbet 10 timer hver dag uten overtid. 

Poenget med mødre som vil være der, er at de vil ha tid til barna sine om morgenen, og vinke farvel når de går på skole. De vil være der når de kommer hjem/forhindre lange dager, og ha tid sammen da. Høre hva ungene har opplevd, om de har hatt fælt så er du der. Du kan ha overskudd til å gjøre ting sammen og se dem. 

Jeg fikk ikke tid om morgenen, eller før middag. Det var knapt så man rakk å kaste seg inn døra, smelle sammen noe mat og så var mas på lekser, kanskje en fritidsaktivitet, og deretter natt. Så neste dag i et stress. Kast inn et par tannlegebesøk, en-tre foreldresamtaler midt på dagen, og man har ingen overskudd, er sliten, har ikke tid til kos og se barna sine. Du er sliten, ungene er leie seg, og dere krangler. For alt er et jævla stress!! Hele fuckings tiden. 

Hva er vitsen? Det er jo bedre å skyte seg selv. Bli ferdig med elendigheten. For meg var det der livet helt jæææævlig. 

Anonymkode: 220d5...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje det hadde noe med at han måtte forsørge deg og din mor?

Anonymkode: 4a752...dae

Det at jeg har et dårlig forhold til faren min handler om at han var voldelig og ikke en god far, ikke hvorvidt han jobbet eller ikke.

Setter pris på om dere viser respekt og ikke graver mer i mitt forhold til far, det var mor jeg snakket om i mitt originale innlegg og synes det er usmakelig og stille meg til veggs ang faren min.

Anonymkode: be21c...b9a

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at å jobbe tar for stor del av livet. Samtidig vet jeg at om jeg ikke jobbet hadde jeg hatt for mye tid alene, ville følt meg unyttig og blitt deprimert. Jeg hadde også hatt dårlig råd. Jeg har en jobb med mye frihet. Fleksitid, hjemmekontor og mulighet for avspasering. Godt betalt er den og. Det hjelper veldig! I gamle, gamle dager jobbet de gjerne på gård for å livnære seg. Som kvinne måtte man sikkert opp grytidlig og lage mat, fikse og ordne ting og passe unger dagen lang. Tror kanskje ikke det var så mye bedre… 😬 Hobbyer og fritidsaktiviteter er et nyere fenomen fordi vi i dag har mye bedre tid enn før. Det handler kanskje mer om prioritering og innstilling tenker jeg 😊

Anonymkode: c0c45...c92

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det at jeg har et dårlig forhold til faren min handler om at han var voldelig og ikke en god far, ikke hvorvidt han jobbet eller ikke.

Setter pris på om dere viser respekt og ikke graver mer i mitt forhold til far, det var mor jeg snakket om i mitt originale innlegg og synes det er usmakelig og stille meg til veggs ang faren min.

Anonymkode: be21c...b9a

Hvorfor ville mor heller gå hjemme og bli utsatt for vold (og utsette dere for vold) i stedet for å jobbe? Jeg tviler på at barndommen din ville bli verre hvis mor jobbet, og det samtidig var fravær av vold.

[Me0987]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er mulig du er så heldig at du bor like ved der du jobber? Jeg måtte stå i kø 1 time fram og tilbake fra jobb. Pendling er ikke fritid. Jeg mener dermed at jeg jobbet 10 timer hver dag uten overtid. 

Poenget med mødre som vil være der, er at de vil ha tid til barna sine om morgenen, og vinke farvel når de går på skole. De vil være der når de kommer hjem/forhindre lange dager, og ha tid sammen da. Høre hva ungene har opplevd, om de har hatt fælt så er du der. Du kan ha overskudd til å gjøre ting sammen og se dem. 

Jeg fikk ikke tid om morgenen, eller før middag. Det var knapt så man rakk å kaste seg inn døra, smelle sammen noe mat og så var mas på lekser, kanskje en fritidsaktivitet, og deretter natt. Så neste dag i et stress. Kast inn et par tannlegebesøk, en-tre foreldresamtaler midt på dagen, og man har ingen overskudd, er sliten, har ikke tid til kos og se barna sine. Du er sliten, ungene er leie seg, og dere krangler. For alt er et jævla stress!! Hele fuckings tiden. 

Hva er vitsen? Det er jo bedre å skyte seg selv. Bli ferdig med elendigheten. For meg var det der livet helt jæææævlig. 

Anonymkode: 220d5...a3b

Altså. Foreldresamtale gjennomføres vel én gang i halvåret per barn.  Tannlegebesøk er for de aller fleste barn en årlig hendelse. Hvis det velter lasset har man enten fått flere barn enn man burde, eller så bør man se på hvordan man organiserer hverdagen og livet sitt.