Økomisk fordeling med bonusbarn.

[7v8]

Jeg ville tenkt at faste utgifter til bolig, som boliglån, renovasjon, alarm og evt husleie, bør deles 50-50. Løpende utgifter til bolig som strøm, vann etc bør dere dele skjevt, f. eks 60-40 (ja han har to barn, men noe kan du hjelpe til med, du visste de skulle bo hos dere). Mat bør han absolutt dekke mer enn deg, 70-30? Sannsynligvis spiser han mer enn deg også.

Spiser dere ute, er på ferie, på dagstur etc så ville det for meg vært naturlig at du betaler for deg, han for seg og sine barn.

Ville vært annerledes om du også hadde hatt hjemmeboende barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hei, ser det er en del tråder men ikke en som ligner helt på min. 

Jeg har blitt samboer med en mann som har to barn fra før, ei på 10 og en på 14 år (har de 50/50). Selv har jeg ei som er flyttet ut og klarer seg selv økonomisk (men det blir litt fra meg likevel noen ganger). 

Samboer og mor deler 50 % på barnas utgifter som påløper ifb med aktiviteter. skole, osv. 

Her i huset deler vi alt 50/50 på alle faste kostnader. 

Jeg har forsørget mitt barn 100 % fram til nå. 

De siste årene før jeg møtte min nåværende samboer så hadde jeg en romslig økonomi. og etter mange år som forsørger har det vært deilig å unne seg litt som før alltid gikk til mitt barn. 

Nå er det jeg som sitter igjen som svarteper føler jeg. For min samboer har fått en god deal med at jeg kom inn og tar halvparten av regningene, og han og mor deler halvparten av andre ting. 

Så da går de ekstra pengene som da blir til overs til barna hans eller han selv (sparer i fond)  Mens jeg har måttet kutte ned betraktelig på mine ting. 

De faste kostandene er også mye større enn det jeg hadde fra før, så alt har økt på kostnader. 

Nå ender det opp med at jeg bruker alt fra 1000 til 3000 på barna hans i mnd, og det synes jeg er mye da jeg allerede hjelper til. 

Om vi drar ut å spiser så ender jeg opp med å betale 1000 kr på middag mens min rett var på 200. Slik er det ofte, og jeg har tatt det opp at jeg synes det blir feil at jeg også skal dele på disse tingene. 

Er det mye forlangt å ikke dele på de siste kostnadene som ofte blir mye? han bruker aldri penger på min datter. 

Anonymkode: 8843b...893

Du kan bli særboer. 

Evt får du begynne å si at du ikke har råd til å bli med på disse felles tingene. Eller hva med å ta dette opp med han at du ønsker å spare penger til barnet ditt. Så om dere er på felles ting så får han betale for seg og sine og du for deg og din. 

Anonymkode: 2fc9b...73d

[AnonymBruker]

MissSkog skrev (1 minutt siden):

Her er det vel bare å snakke med samboer. Finn ut hvilke utgifter som skal deles likt og hva han skal betale mer for pga barna.

Legger du ut for ting til barna hans så overfører han disse pengene tilbake til deg. Går dere ut og spiser så bruker dere ikke felleskort, men deler slik at du betaler for din rett og han for sin og barnas. Det samme med ferier. Dersom datteren din er med så legger du ut for henne. I ditt tilfelle finnes det også en barnemor som deler utgiftene til barna med samboeren din og du trenger virkelig ikke hjelpe samboeren din noe mer her.

Mat, strøm og løpende utgifter ville jeg delt likt. Boligutgifter også så lenge dere eier 50/50. Leier dere burde han betale mer siden dere trenger større plass pga barna hans.

Uansett så er det viktigste å prate sammen og få en oversikt over hvordan dette skal deles. Greit å ha det klart en gang for alle!

Ja det er det at han også deler med mor på andre utgifter som også fører til mer overskudd på kontoen hans. Hadde han ikke hatt noen å dele dette med så ville jeg nok tenkt på det litt annerledes. 

Pr definisjon så har han kostnader på et halvt barn i mnd. 

 

Anonymkode: 8843b...893

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke man skal finregne på pengene når man velger å bli en familie.

Vi har levd sammen i 25 år, med ett barn hver. En har bodd her 60%, og en bare annenhver helg og ferier. Vi har aldri diskutert/kranglet om økonomi. Målet vårt har alltid bare vært at alle skal ha det fint og være glade i hverandre, og ha det som trengs.

Det er kanskje oppskriften på å få til dette på en god måte. Alle fire er veldig glade i hverandre, og vi har aldri hatt de problemene jeg leser at andre har. Jeg kunne godt stikke ut på shopping og kafe med bonusdatter (han betalte mye bidrag, men mor brukte så lite penger på datteren som mulig) . Han kunne gjerne stikke ut og kjøpe ny sykkel til sønnen min.

Vi voksne går inn i slike forhold alldeles frivillig. Da blir det feil om man skal krangle om kostnadene for barna. Man er en familie.

Anonymkode: 3ef18...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så hvilken barnefordeling ville han ha hatt uten deg som gratis barnepass? 

Anonymkode: d5fad...952

Den var veldig spesielt. Da var det litt her og der mellom mor og far. Som jeg da ikke ble forespeilet i starten. Men det er en annen sak. 

Anonymkode: 8843b...893

[AnonymBruker]

Brunello skrev (23 minutter siden):

Sånn er det å flytte inn sammen med en som har barn. De forholdene der man deler alt etter hvem som er ansvarlig for hva har en tendens til å ryke (i alle fall de jeg kjenner til). 

Enig. Ts burde bli særboer. Det økonomiske blir aldri rettferdig med mine, dine og våre barn. 

Anonymkode: 77812...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg syns ikke man skal finregne på pengene når man velger å bli en familie.

Vi har levd sammen i 25 år, med ett barn hver. En har bodd her 60%, og en bare annenhver helg og ferier. Vi har aldri diskutert/kranglet om økonomi. Målet vårt har alltid bare vært at alle skal ha det fint og være glade i hverandre, og ha det som trengs.

Det er kanskje oppskriften på å få til dette på en god måte. Alle fire er veldig glade i hverandre, og vi har aldri hatt de problemene jeg leser at andre har. Jeg kunne godt stikke ut på shopping og kafe med bonusdatter (han betalte mye bidrag, men mor brukte så lite penger på datteren som mulig) . Han kunne gjerne stikke ut og kjøpe ny sykkel til sønnen min.

Vi voksne går inn i slike forhold alldeles frivillig. Da blir det feil om man skal krangle om kostnadene for barna. Man er en familie.

Anonymkode: 3ef18...d5d

Og slik har jeg selv vokst opp også. Forskjellen her er at mitt barn bor ikke hjemme og det er kun jeg som gir av mine penger til henne selv om hun jobber. Jeg deler alle faste kostnader hjemme her, og han og mor på alt annet utenfor hjemmet. 

Hadde vi hatt begge barn boende hjemme så ville det falt litt på alle. Nå forsørger jeg nå 3 stykk egentlig. 

Anonymkode: 8843b...893

[Brunello]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nei det er ikke en fasit på hvordan dette løses, og «sånn er det med bonusbarn» er ikke et argument for å legge all byrde på partner.

I tillegg tar mange kvinner brorparten av arbeidet med husholdningen og matplanlegging i utgangspunktet, så det å kreve at hun tar inn arbeidet med bonusbarna i tillegg er rett og slett utnyttelse.

Mannen min har to særkullsbarn, og det er han som fyller kjøleskapet før de kommer og planlegger middager til dem. Når de krever utenlandsturer og middager ute, er det han som betaler.

Det er jeg som planlegger og ordner middager resten av tiden.

Anonymkode: 7802c...b9b

Hvem sier all byrde? 
Når man flytter inn sammen med en som har barn fra før, går en inn i familien.

Mulig min bekjentskapskrets ikke er statistisk overførbar, men det ser ut til at det blir mest vellykket når den som kommer inn er en mann med relativt høy inntekt og som ikke bryr seg om at han må betale for andres barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg syns ikke man skal finregne på pengene når man velger å bli en familie.

Vi har levd sammen i 25 år, med ett barn hver. En har bodd her 60%, og en bare annenhver helg og ferier. Vi har aldri diskutert/kranglet om økonomi. Målet vårt har alltid bare vært at alle skal ha det fint og være glade i hverandre, og ha det som trengs.

Det er kanskje oppskriften på å få til dette på en god måte. Alle fire er veldig glade i hverandre, og vi har aldri hatt de problemene jeg leser at andre har. Jeg kunne godt stikke ut på shopping og kafe med bonusdatter (han betalte mye bidrag, men mor brukte så lite penger på datteren som mulig) . Han kunne gjerne stikke ut og kjøpe ny sykkel til sønnen min.

Vi voksne går inn i slike forhold alldeles frivillig. Da blir det feil om man skal krangle om kostnadene for barna. Man er en familie.

Anonymkode: 3ef18...d5d

Det kommer vel an på flere faktorer. Inntekt, bosituasjon, forbruk og forventninger er en stor del av bildet her.

Her i Oslo er bokostnadene ved plass til ekstra barn enorme. I tillegg har man kanskje ulik inntekt og syn på forbruk. Min manns bonusbarn er vant til å reise utenlandsk min 2 ganger i året, og da vi booket tur til Frankrike klaget datter over at «det var lenge siden hun hadde vært i USA». Er det bare sånt man aksepterer fordi «nå er vi en familie»? Terskelen for hvordan jeg kan snakke til mine bonusbarn er jo også en helt annen. Jeg har jo ikke luksusen av å kunne si hva jeg vil.

Holdningen din til å ta med bonusdatter på cafe ville kanskje vært annerledes hvis alle du foreslo ikke var gode nok.

Anonymkode: 7802c...b9b

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Hvem sier all byrde? 
Når man flytter inn sammen med en som har barn fra før, går en inn i familien.

Mulig min bekjentskapskrets ikke er statistisk overførbar, men det ser ut til at det blir mest vellykket når den som kommer inn er en mann med relativt høy inntekt og som ikke bryr seg om at han må betale for andres barn.

Nå er det flest menn som får flere kull med barn. Og ja, det fungerer nok best når folk tar hovedansvaret for å betale for barna de selv har vært med å sette til livet. 

Anonymkode: 7802c...b9b

[Lønnesirup01]

Hvis dere ikke er gift og ikke har felles barn ser jeg ikke helt hvorfor dere må bo sammen. Når han har en timeplan/livssituasjon som tilsier at han ikke engang kan ta seg av barna de ukene han har dem, så ser jeg ikke helt hva du hadde sett for deg her.

Høres for meg ut som du har kjøpt katta i sekken - økonomisk, praktisk og mtp frihet.

[AnonymBruker]

Altså dette er ikke greit! Det er ren utnyttelse av deg ts. Skal du åpne lommeboken din, skal han det også. 

Når jeg flyttet inn med mannen min så hadde han et barn fra før av. Kostnadene mine økte, samtidig minsket kostnadene hans. Vi fikk da felles økonomi slik at det jevnet seg ut. 

 

Anonymkode: 55eaf...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det kommer vel an på flere faktorer. Inntekt, bosituasjon, forbruk og forventninger er en stor del av bildet her.

Her i Oslo er bokostnadene ved plass til ekstra barn enorme. I tillegg har man kanskje ulik inntekt og syn på forbruk. Min manns bonusbarn er vant til å reise utenlandsk min 2 ganger i året, og da vi booket tur til Frankrike klaget datter over at «det var lenge siden hun hadde vært i USA». Er det bare sånt man aksepterer fordi «nå er vi en familie»? Terskelen for hvordan jeg kan snakke til mine bonusbarn er jo også en helt annen. Jeg har jo ikke luksusen av å kunne si hva jeg vil.

Holdningen din til å ta med bonusdatter på cafe ville kanskje vært annerledes hvis alle du foreslo ikke var gode nok.

Anonymkode: 7802c...b9b

Der er jeg enig. Man er vokst opp og har forskjellige forventninger.
Jeg har heller ikke noe jeg skulle sagt /snakke til bonusbarna i dette forholdet. Jeg må alltid ta det med min samboer om alt, siden han har ingen regler så må jeg ta disse gjennom han, da jeg allerede ikke har en god posisjon. Men for eks stå å grise med såpe på stuevinduer er noe han ikke sier noe på, men flirer å sier at de må få utforske litt. 

Anonymkode: 8843b...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså dette er ikke greit! Det er ren utnyttelse av deg ts. Skal du åpne lommeboken din, skal han det også. 

Når jeg flyttet inn med mannen min så hadde han et barn fra før av. Kostnadene mine økte, samtidig minsket kostnadene hans. Vi fikk da felles økonomi slik at det jevnet seg ut. 

 

Anonymkode: 55eaf...686

Ja det er det jeg tenker også. Jeg har også en hund fra før som jeg aldri spør han om å betal på heller siden han aldri har ønsket seg hund. Men hunden min koster rundt 1500 til 2000 pr mnd pga av at han ha allergi. Samt min datter som jeg kan kjøpe med litt til når jeg er på shopping. 

Må vel ta en runde neste uke. Ble vel det toppet seg for meg på ferien da jeg har brukt x antall kroner på ferie og fornøyelsesparker, og datteren er sur for at hun ikke fikk være med oss til en annen plass da de var til mor og også var på ferie med henne. 

Anonymkode: 8843b...893

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (37 minutter siden):

Hvis dere ikke er gift og ikke har felles barn ser jeg ikke helt hvorfor dere må bo sammen. Når han har en timeplan/livssituasjon som tilsier at han ikke engang kan ta seg av barna de ukene han har dem, så ser jeg ikke helt hva du hadde sett for deg her.

Høres for meg ut som du har kjøpt katta i sekken - økonomisk, praktisk og mtp frihet.

Jeg vurderer å flytte i fra han, men at vi prøver å være sammen selv om vi ikke skal bo sammen. Men ikke enkelt det heller når jeg er den som liker å være med samboeren min for han er snill. Selv om det ikke ser akkurat slik ut med det jeg skriver over her. 

Anonymkode: 8843b...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja jeg er enig. Men føler meg så sykt gnien på en måte. Men jeg synes nå det har blitt mer og mer kjipt. Jeg har ikke råd til å kjøpe meg noe som før, og den perioden har jeg også vært igjennom selv i over 18 år. Så det å være lit luksus etter å ha snudd på kronen selv i mange år var veldig godt. 

Bare synes det blir så vanskelig, for barna er ofte med meg og da ønsker de seg ting som is, noe småtterier, ny tskjorte osv. Men i løpet av mnd så blir det mye. Og da får jeg enda mer dårlig samvittighet for mitt barn som må spare på sine penger for å leve så ender med å sende hun penger også. 

Anonymkode: 8843b...893

Det er han som er gnien som ikke betaler for sine egne barn! 

Anonymkode: 6711b...fb5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du blir utnyttet både økonomisk og praktisk i denne situasjonen ts. Du får større utgifter og sponser barna til samboer, OG du har store deler av omsorgen/ansvaret for barna når de er hos dere. 
 

Anonymkode: 4a621...8c4

[AnonymBruker]

Sitter med akkurat det samme som deg. Mannen har et barn 100%. De to spiser 5 ganger det jeg gjør, vi betaler ferier og alt likt. Eller det vil si jeg tjener mye mer så jeg bidrar med mye mer hver mnd. Har nå sagt at han får kjøpe klær til gutten fra bidraget. Kjenner også på følelsen av å være gnien men jeg har forsørget mitt barn i mange år før han flytter og er egentlig ferdig med å forsørge barn. Foreløpig svelger jeg kamelen..

Anonymkode: f94e6...08d

[Sam Jones]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vurderer å flytte i fra han, men at vi prøver å være sammen selv om vi ikke skal bo sammen. Men ikke enkelt det heller når jeg er den som liker å være med samboeren min for han er snill. Selv om det ikke ser akkurat slik ut med det jeg skriver over her. 

Anonymkode: 8843b...893

Jeg synes dette høres veldig urettferdig ut. Slik jeg forstår det har du ikke snakket med han om dette? Jeg tenker at du ønsket å sjekke her på forumet om det var innafor å ta det opp, og det et det. 
 

Du kan starte med å si at du he fått betydelig dårligere økonomi av å flytte inn med ham. Se hva han sier. Er han lite forståelsesfull hadde jeg nok blitt særboer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, ser det er en del tråder men ikke en som ligner helt på min. 

Jeg har blitt samboer med en mann som har to barn fra før, ei på 10 og en på 14 år (har de 50/50). Selv har jeg ei som er flyttet ut og klarer seg selv økonomisk (men det blir litt fra meg likevel noen ganger). 

Samboer og mor deler 50 % på barnas utgifter som påløper ifb med aktiviteter. skole, osv. 

Her i huset deler vi alt 50/50 på alle faste kostnader. 

Jeg har forsørget mitt barn 100 % fram til nå. 

De siste årene før jeg møtte min nåværende samboer så hadde jeg en romslig økonomi. og etter mange år som forsørger har det vært deilig å unne seg litt som før alltid gikk til mitt barn. 

Nå er det jeg som sitter igjen som svarteper føler jeg. For min samboer har fått en god deal med at jeg kom inn og tar halvparten av regningene, og han og mor deler halvparten av andre ting. 

Så da går de ekstra pengene som da blir til overs til barna hans eller han selv (sparer i fond)  Mens jeg har måttet kutte ned betraktelig på mine ting. 

De faste kostandene er også mye større enn det jeg hadde fra før, så alt har økt på kostnader. 

Nå ender det opp med at jeg bruker alt fra 1000 til 3000 på barna hans i mnd, og det synes jeg er mye da jeg allerede hjelper til. 

Om vi drar ut å spiser så ender jeg opp med å betale 1000 kr på middag mens min rett var på 200. Slik er det ofte, og jeg har tatt det opp at jeg synes det blir feil at jeg også skal dele på disse tingene. 

Er det mye forlangt å ikke dele på de siste kostnadene som ofte blir mye? han bruker aldri penger på min datter. 

Anonymkode: 8843b...893

Hvor god lønn har han da ? Har han mer enn deg?

Jeg synes det er merkelig at dere har en sånn ordning. Om dere drar ut å spiser, så burde jo han betale for ungene sine og du for deg og evt din jente.

Underlig ordning at du betaler for hans barn som om de er ditt ansvar, og så sparer han i fond.  

Anonymkode: 556ab...068