Liker ikke svigers

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Min egen familie fikk vite ting på ultralyd når jeg var klar til å fortelle. Er ikke så gøy når info blir sagt videre før jeg har rukket å la det synke inn selv. Har et ok forhold til svigerinner og andre familiemedlemmer enn akkurat svigers, men tror ikke det er umulig å få et bedre forhold i fremtiden. 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Jeg er enig i at det er greit å fortelle slike ting når man er klar for det selv. Håper det går bra med baby nå og at dette ordner seg. 

[AnonymBruker]

Håper han forsvinner utav livet ditt. Det finnes en annen kvinne som vil behandle han og familien hans med respekt. Du er utrolig selvsentrert og har en oppførsel som er ufyselig.

Anonymkode: 56d47...baa

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hva du vil med tråden her. Nå har du 6 sider hvor 95% av kommentarene gir støtte til svigerforeldrene dine og sier at det er du som er problemet her. I tillegg så skriver du bare at du «ser ikke for deg at forholdet deres blir bedre i fremtiden» heller, så du vil åpenbart ikke gjøre noe for å endre situasjonen. Hvor vil du med dette, egentlig?

Anonymkode: 45f5f...28f

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Min egen familie fikk vite ting på ultralyd når jeg var klar til å fortelle. Er ikke så gøy når info blir sagt videre før jeg har rukket å la det synke inn selv. Har et ok forhold til svigerinner og andre familiemedlemmer enn akkurat svigers, men tror ikke det er umulig å få et bedre forhold i fremtiden. 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Ja vel. Så din familie fikk vite når DU var klar for å fortelle. Men hans familie skal også bare få vite når DU er klar for å fortelle. Hva med ham? Du hadde knapt kjent ham i er halvår før denne ultralyden ble tatt. Ikke rart han ville betro seg til familien i stedet for en fremmed som han tvunget ham til å bli far. 

Anonymkode: 51483...aa9

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja vel. Så din familie fikk vite når DU var klar for å fortelle. Men hans familie skal også bare få vite når DU er klar for å fortelle. Hva med ham? Du hadde knapt kjent ham i er halvår før denne ultralyden ble tatt. Ikke rart han ville betro seg til familien i stedet for en fremmed som han tvunget ham til å bli far. 

Anonymkode: 51483...aa9

Stått opp m feil bein eller?

 Sist jeg sjekka var det to som skulle til for å lage barn.

[got2go]

fru Alving skrev (1 minutt siden):

Stått opp m feil bein eller?

 Sist jeg sjekka var det to som skulle til for å lage barn.

Men bare 1 får bestemme om det skal bli barn eller ikke.

[fru Alving]

got2go skrev (11 minutter siden):

Men bare 1 får bestemme om det skal bli barn eller ikke.

Ja sånn er det og sånn vil det alltid være. TS har ikke påtvunget mannen et barn, de har klart dette sammen.

[AnonymBruker]

TS du trenger å jobbe med grensesetting. Det kan godt hende svigers er i overkant ivrige, men de mener det godt. Du må lære deg å si i fra på en måte som ikke er uhøflig og støter andre vekk. Da vil du også få et litt mer positivt syn på dem, når du opplever at de respekterer deg. 

Anonymkode: b4412...f98

[Gjest HSV50]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min egen familie fikk vite ting på ultralyd når jeg var klar til å fortelle. Er ikke så gøy når info blir sagt videre før jeg har rukket å la det synke inn selv. Har et ok forhold til svigerinner og andre familiemedlemmer enn akkurat svigers, men tror ikke det er umulig å få et bedre forhold i fremtiden. 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Men det er jo like mye partneren din sitt barn som ditt, og han må jo få fortelle sin familie ting når han er klar for det. Eller mener du at det er din rett å bestemme hva han forteller om deres barn til sin familie. Kanskje hadde han behov for deres trøst og råd i den tiden??

[AnonymBruker]

1 hour ago, fru Alving said:

Ja sånn er det og sånn vil det alltid være. TS har ikke påtvunget mannen et barn, de har klart dette sammen.

Hun har absolutt påtvunget mannen et barn. Hun er i sin fulle rett å gjøre det, men det er faktisk det hun har gjort. 

Anonymkode: 51483...aa9

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hun har absolutt påtvunget mannen et barn. Hun er i sin fulle rett å gjøre det, men det er faktisk det hun har gjort. 

Anonymkode: 51483...aa9

Jeg tror ikke vi blir enige. Jeg mener de var to om å lage dette barnet. Ingen påtvinger noen å ha sex, og alle som har det bør vite at graviditet er en mulig følge.

[AnonymBruker]

54 minutter siden, fru Alving said:

Jeg tror ikke vi blir enige. Jeg mener de var to om å lage dette barnet. Ingen påtvinger noen å ha sex, og alle som har det bør vite at graviditet er en mulig følge.

Ja alle vet at graviditet er en mulig følge av samleie. Men bare kvinnen bestemmer over veien videre og derfor kan kvinnen tvinge mannen til å bli far.

Anonymkode: 51483...aa9

[MilaNO]

Du har problemer!!! Tenk å være så heldig å ha så engasjerte svigerforeldre.

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2024 den 21.01):

Har i lengre tid hatt et problem med svigers og føler at dette også går ut over parforholdet da de ofte kommer opp som tema i diskusjoner mellom meg og samboer. 

De første møtene med svigers var hyggelige. De er sosiale folk som er ivrige og glad i sine barn og barnebarn. Det er også to søstere av samboer med to barn hver. Det blir derfor en del selskaper og familiesammenkomster for å feire bursdag og høytid osv. Problemet startet da jeg var gravid. Jeg ble uplanlagt gravid bare en måned etter jeg traff samboer, valgte å beholde siden jeg er i 30 årene og har alltid hatt lyst på barn en dag. Svigers ble med en gang veldig engasjert og ville vite når ultralyd var osv. Syns de ble for mye engasjert med tanke på at jeg nesten ikke kjente de på den tiden.

På ordinær ultralyd fikk vi beskjed om at det var et avvik på fosteret, og vi måtte henvises til et større sykehus for videre kontroller. Jeg syns dette var veldig sårt og hadde lyst å fordøye informasjonen før vi skulle fortelle andre. Dette respekterte ikke samboer og fortalte det til svigers med en gang. Jeg ble sur på både samboer for å fortelle, og svigers for å mase om informasjon. Jeg sendte derfor melding til svigers om at de ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd, legetimer osv og at jeg vil fortelle når jeg føler meg klar. Dette hadde de reagerte veldig negativt på og har hørt senere at samboer har beklaget på mine vegne uten at jeg ville beklage for noe selv. 

Har også meldt meg ut av familiechat til svigers da jeg føler det å svare på meldinger er noe samboer bør ta seg av siden det er hans familie. Jeg vet det på en måte er min familie og nå siden vi har barn, men har rett og slett ikke greid å få en følelse av at hans familie også er min. I tillegg føler jeg ikke kjemien er der nok til at jeg vil følge deres familiechat. Med en gang hadde svigers ringt samboer og lurte på om det gikk bra og om det var slutt. De kan vel ikke forstå at noen ikke digger å få meldinger av dem i tide og utide. 

På sykehuset kom svigers på besøk og vi hadde gått tur med baby tidligere på dagen. Samboer hadde tatt snap av baby uten lue på mens hen lå i vogna. Svigermor sa på besøket at hun var såååå beskymret for at babyen ikke hadde lue. Jeg svare at baby ble urolig med lue og det var heller ikke så kaldt at lue var nødvendig. Hun svarte da at det ikke er noe baby kan bestemme selv, mens hun lo ekkelt. Jeg svarte ikke fordi jeg visste ikke hva mer jeg skulle svare. På kvelden sendte svigerfar bilder på messenger, selv om jeg har sagt jeg ikke vil ha meldinger, og han skrev at det var så hyggelig å besøke baby. Svarte da at det ikke var noe hyggelig for meg å få besøk av dem. Fikk ikke noe svar videre men fikk kjeft av samboer. Er visst bare jeg som er gal som ikke syns det er hyggelig og ble presset til å beklage. Jeg beklaget for at meldingen ikke var fin men sa og at jeg syns ikke det er hyggelig med kjeft når jeg er en sliten nybakt mor som prøver mitt beste. Fikk da til svar at jeg må tåle å få råd av de. 

Nå er det sommer og sist svigermor passet baby gikk hun tur i vogn, da hadde hun på både ull lue, jakke, ullteppe og sovepose på baby. Hun tok selv bilde av baby i vogn. Hun har og mast på at hun vil komme innom meg mens samboer er på jobb slik at hun kan gå tur med baby. Sist hun sendte melding om dette svarte jeg at jeg ikke ønsker at hun skal gå tur og at hun ikke kan pakke inn baby med masse ull når det er sommer. Fikk ikke noe svar tilbake, men fikk  kjeft igjen av samboer. Han mener jeg må godta hans familie sånn som de er. Snek meg til å se på mobilen hans og da skrev han at han hadde lovet svigermor å ta en alvorsprat med meg. I tillegg skrev at at jeg skulle til legen. Svigermor svarte han "så bra og jeg håper noe hjelper". Jeg sitter nå med følelsen av å bli sykeliggjort, og at jeg har lite støtte fra samboer. Føler svigers tror det feiler meg noe alvorlig fordi jeg ikke liker dem. De har ikke spurt hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker det er meg det feiler noe og at de selv er perfekt. 

Dette ble et langt innlegg, trengte å få luftet ut en plass. Er jeg virkelig så gal som svigers tenker? Jeg vil det beste for meg og min lille familie, men vet ikke om jeg takler svigers i lengden. Desverre har de godt forhold til samboer og de maser ofte om å se baby. Noen som har vært i lignende situasjon som har noen råd?

 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Huff. Jeg tror du er meget hormonell. Min svigerfamilie orket ikke å passe på barnebarnet en gang når jeg skulle føde fordi hun skulle ut med venner. Din svigermor er engasjert, og min svigermor er helt på trynet.

Du er heldig men jeg tror ikke du ser det selv. Min svigermor er en heks og som kommer i joggebukse på julaften samt ikke orker å passe barnebarna. Hun er en katastrofe i forhold til din. 
 

 

[Eva-Lena]

Hvis dette ikke er en trolletråd, så kan jeg iallefall ikke se noe feil ved din mann og svigerfamilie.

Problemet er deg og skjerper du deg ikke ender du opp med barnet 50/50 etterhvert.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2024 den 21.01):

Har i lengre tid hatt et problem med svigers og føler at dette også går ut over parforholdet da de ofte kommer opp som tema i diskusjoner mellom meg og samboer. 

De første møtene med svigers var hyggelige. De er sosiale folk som er ivrige og glad i sine barn og barnebarn. Det er også to søstere av samboer med to barn hver. Det blir derfor en del selskaper og familiesammenkomster for å feire bursdag og høytid osv. Problemet startet da jeg var gravid. Jeg ble uplanlagt gravid bare en måned etter jeg traff samboer, valgte å beholde siden jeg er i 30 årene og har alltid hatt lyst på barn en dag. Svigers ble med en gang veldig engasjert og ville vite når ultralyd var osv. Syns de ble for mye engasjert med tanke på at jeg nesten ikke kjente de på den tiden.

På ordinær ultralyd fikk vi beskjed om at det var et avvik på fosteret, og vi måtte henvises til et større sykehus for videre kontroller. Jeg syns dette var veldig sårt og hadde lyst å fordøye informasjonen før vi skulle fortelle andre. Dette respekterte ikke samboer og fortalte det til svigers med en gang. Jeg ble sur på både samboer for å fortelle, og svigers for å mase om informasjon. Jeg sendte derfor melding til svigers om at de ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd, legetimer osv og at jeg vil fortelle når jeg føler meg klar. Dette hadde de reagerte veldig negativt på og har hørt senere at samboer har beklaget på mine vegne uten at jeg ville beklage for noe selv. 

Har også meldt meg ut av familiechat til svigers da jeg føler det å svare på meldinger er noe samboer bør ta seg av siden det er hans familie. Jeg vet det på en måte er min familie og nå siden vi har barn, men har rett og slett ikke greid å få en følelse av at hans familie også er min. I tillegg føler jeg ikke kjemien er der nok til at jeg vil følge deres familiechat. Med en gang hadde svigers ringt samboer og lurte på om det gikk bra og om det var slutt. De kan vel ikke forstå at noen ikke digger å få meldinger av dem i tide og utide. 

På sykehuset kom svigers på besøk og vi hadde gått tur med baby tidligere på dagen. Samboer hadde tatt snap av baby uten lue på mens hen lå i vogna. Svigermor sa på besøket at hun var såååå beskymret for at babyen ikke hadde lue. Jeg svare at baby ble urolig med lue og det var heller ikke så kaldt at lue var nødvendig. Hun svarte da at det ikke er noe baby kan bestemme selv, mens hun lo ekkelt. Jeg svarte ikke fordi jeg visste ikke hva mer jeg skulle svare. På kvelden sendte svigerfar bilder på messenger, selv om jeg har sagt jeg ikke vil ha meldinger, og han skrev at det var så hyggelig å besøke baby. Svarte da at det ikke var noe hyggelig for meg å få besøk av dem. Fikk ikke noe svar videre men fikk kjeft av samboer. Er visst bare jeg som er gal som ikke syns det er hyggelig og ble presset til å beklage. Jeg beklaget for at meldingen ikke var fin men sa og at jeg syns ikke det er hyggelig med kjeft når jeg er en sliten nybakt mor som prøver mitt beste. Fikk da til svar at jeg må tåle å få råd av de. 

Nå er det sommer og sist svigermor passet baby gikk hun tur i vogn, da hadde hun på både ull lue, jakke, ullteppe og sovepose på baby. Hun tok selv bilde av baby i vogn. Hun har og mast på at hun vil komme innom meg mens samboer er på jobb slik at hun kan gå tur med baby. Sist hun sendte melding om dette svarte jeg at jeg ikke ønsker at hun skal gå tur og at hun ikke kan pakke inn baby med masse ull når det er sommer. Fikk ikke noe svar tilbake, men fikk  kjeft igjen av samboer. Han mener jeg må godta hans familie sånn som de er. Snek meg til å se på mobilen hans og da skrev han at han hadde lovet svigermor å ta en alvorsprat med meg. I tillegg skrev at at jeg skulle til legen. Svigermor svarte han "så bra og jeg håper noe hjelper". Jeg sitter nå med følelsen av å bli sykeliggjort, og at jeg har lite støtte fra samboer. Føler svigers tror det feiler meg noe alvorlig fordi jeg ikke liker dem. De har ikke spurt hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker det er meg det feiler noe og at de selv er perfekt. 

Dette ble et langt innlegg, trengte å få luftet ut en plass. Er jeg virkelig så gal som svigers tenker? Jeg vil det beste for meg og min lille familie, men vet ikke om jeg takler svigers i lengden. Desverre har de godt forhold til samboer og de maser ofte om å se baby. Noen som har vært i lignende situasjon som har noen råd?

 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Nei jeg syns ikke det. 
Min svigermor var like dann. 
 

Anonymkode: 9a889...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 19.42):

Ja vel. Så din familie fikk vite når DU var klar for å fortelle. Men hans familie skal også bare få vite når DU er klar for å fortelle. Hva med ham? Du hadde knapt kjent ham i er halvår før denne ultralyden ble tatt. Ikke rart han ville betro seg til familien i stedet for en fremmed som han tvunget ham til å bli far. 

Anonymkode: 51483...aa9

Det beste er å fortelle når BEGGE er klar. At hun ikke liker svigers betyr ikke hun har tvunget han til å bli far. Ikke kom med slike påstander om folk du ikke aner hvem er eller kjenner.

Anonymkode: 4bc55...fcd

[Dannon]

Altså, jeg strevde også med mine svigerforeldre da førstemann kom til verden, men jeg klarte da for pokker å oppføre meg som et normalt menneske likevel. Svelget massevis av kameler, det samme tror jeg svigers gjorde, og ikke minst mannen min.
Tidvis gjør vi det fortsatt, vi klarer likevel å oppføre oss som siviliserte mennesker rundt hverandre. Du fremstår som en ufattelig egoistisk liten drittunge. 
 

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver ts, så er det ikke bare svigers som er vanskelige - du er også en del av problemet. Hvis dette skal kunne løses så må du nok innse at du har din del av ansvaret for konflikten, og gå videre derfra. 
 

Anonymkode: 13292...c59