Liker ikke svigers

[AnonymBruker]

Uheldige mann som har rotet deg opp i hans helt normale familie...du er tydeligvis ikke en varm og inkluderende person, kun et individ som bare er opptatt av eget velvære på bekostning av resten av flokken. Huff må jeg si. Håper ikke at du jobber i helsevesnet.

Anonymkode: 5478f...8f6

[AnonymBruker]

Ai, stakkars svigerforeldre og samboer som må forholde seg til deg… 😅 

Anonymkode: 2ef7e...a72

[AnonymBruker]

Man er to om å skape en konflikt. Hvem trenger seg på på den måten, på noen som viser at de er tydelig ukomfortabel med det?

Det er åpenbart for meg at svigers ikke har særlig god sosial kompetanse. Om de var genuint interessert i å få et godt forhold til TS ville de tenkt, og gått frem, annerledes. Hvordan kan vi bli kjent med ts på hennes premisser? Det er tross alt skummelt å komme inn i en ny familie, attpåtil gravid og svært sårbar. Likevel oppfører svigers seg som at her skal alt gjøres på deres måte, her tar vi ingen hensyn til hvem ts er og hva hun trenger. De prøver å strekke ut en hånd på SIN måte, og med det tenker de ikke på ts, de tenker på seg selv. Med kommentaren om legen er det åpenlyst at de har dømt ts for lenge siden, de er ikke interessert i å forstå hvem hun er.

Med en gang de merket at ts ikke var komfortabel med dem, og prøvde å holde dem på avstand, har de brukt sønnen bak kulissene for å overtale og overkjøre ts og presse seg inn i relasjonen. De manipulerer ts gjennom å få sønnen til å kjefte på henne. Og sønnen lar seg villig bruke, det er åpenbart at han ikke har tenkt å støtte deg, ts.

Ts har også bidratt til konflikten. Jeg leser hennes brutale avvisninger som et desperat forsøk på å sette grenser. Det finnes smarte måter å sette grenser på, og dette var det motsatte. Men folk med sosial kompetanse ville skjønt det uansett, og tatt hensyn før de prøvde på nytt med en bedre metode. Det er tross alt ts som er den svake part her.

Beklager, men denne relasjonen virker dødfødt. Selv om svigers virker som de i utgangspunktet mener godt og er hyggelige, så er oppførselen deres ikke bra for deg. Og samboeren din er en dust.

Jeg har også en svigersøster som minner om ts. Hun er tilbaketrukket, kjølig, innimellom veldig frekk. Har kjent henne 1 år og de har allerede et barn de og. Min familie har hele tiden prøvd, og prøver enda, å nærme oss henne på en forsiktig måte. Avvente og se hva hun direkte eller indirekte forteller at hun trenger. Hun gjør mange dumme ting, men det får være hennes business. Vi respekterer henne selv om hun gjør seg "vanskelig å like". 

En vakker dag har dette gått seg til. Det vil det ikke gjøre om vi går og sladrer til min bror og dominerer henne.

Det ts bør ta ansvar for er å nøste opp i hvorfor hun reagerer så sterkt på at andre tråkker over hennes grenser. Det er fullt mulig å beholde roen og si fra på en ordentlig måte, men ts går rett i angrep. Det er ikke noe godt å ha det sånn. 

Anonymkode: 2173d...b6a

[AnonymBruker]

Mannen 40 skrev (12 timer siden):

Typisk mamma gutter som ikke er blitt helt voksne menn som ikke har skjønt at hans jobb er å ta din side i potensielle familiære private saker slik som denne med svangerskapet og sykehuset rett etter fødsel.

Sviger familien din kjenner åpenbart  ikke sin besøkelsestid og har tydeligvis null respekt for ditt(det som burde vært deres) privatliv og grenser for hva og når man skal dele sine mest private, nære og intime opplevelser.

jeg skjønner godt at du opplever utfordringer med din sviger familie

Typisk forventning fra giftige, egosentriske damer - de som gjerne etterlater seg lik på veien til å få "det de mener de har rett på" i rollen som mor. 

Som om de har spesielle rettigheter og fortrinn - uansett oppførsel eller skadelig påvirkning på de rundt. 

Alle skal tåle, det handler KUN om denne ene dama og alt hun blir "offer" for.  Normal og vennlig oppførsel vris til å bli noe vondt. Det er ikke til å tro at det er mulig, men vennligsinnede strekker seg langt i ønske om å være god. 

Anonymkode: a5937...bb5

[AnonymBruker]

Mannen 40 skrev (16 timer siden):

Typisk mamma gutter som ikke er blitt helt voksne menn som ikke har skjønt at hans jobb er å ta din side i potensielle familiære private saker slik som denne med svangerskapet og sykehuset rett etter fødsel.

Sviger familien din kjenner åpenbart  ikke sin besøkelsestid og har tydeligvis null respekt for ditt(det som burde vært deres) privatliv og grenser for hva og når man skal dele sine mest private, nære og intime opplevelser.

jeg skjønner godt at du opplever utfordringer med din sviger familie

Takk

Anonymkode: 4bc55...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Man er to om å skape en konflikt. Hvem trenger seg på på den måten, på noen som viser at de er tydelig ukomfortabel med det?

Det er åpenbart for meg at svigers ikke har særlig god sosial kompetanse. Om de var genuint interessert i å få et godt forhold til TS ville de tenkt, og gått frem, annerledes. Hvordan kan vi bli kjent med ts på hennes premisser? Det er tross alt skummelt å komme inn i en ny familie, attpåtil gravid og svært sårbar. Likevel oppfører svigers seg som at her skal alt gjøres på deres måte, her tar vi ingen hensyn til hvem ts er og hva hun trenger. De prøver å strekke ut en hånd på SIN måte, og med det tenker de ikke på ts, de tenker på seg selv. Med kommentaren om legen er det åpenlyst at de har dømt ts for lenge siden, de er ikke interessert i å forstå hvem hun er.

Med en gang de merket at ts ikke var komfortabel med dem, og prøvde å holde dem på avstand, har de brukt sønnen bak kulissene for å overtale og overkjøre ts og presse seg inn i relasjonen. De manipulerer ts gjennom å få sønnen til å kjefte på henne. Og sønnen lar seg villig bruke, det er åpenbart at han ikke har tenkt å støtte deg, ts.

Ts har også bidratt til konflikten. Jeg leser hennes brutale avvisninger som et desperat forsøk på å sette grenser. Det finnes smarte måter å sette grenser på, og dette var det motsatte. Men folk med sosial kompetanse ville skjønt det uansett, og tatt hensyn før de prøvde på nytt med en bedre metode. Det er tross alt ts som er den svake part her.

Beklager, men denne relasjonen virker dødfødt. Selv om svigers virker som de i utgangspunktet mener godt og er hyggelige, så er oppførselen deres ikke bra for deg. Og samboeren din er en dust.

Jeg har også en svigersøster som minner om ts. Hun er tilbaketrukket, kjølig, innimellom veldig frekk. Har kjent henne 1 år og de har allerede et barn de og. Min familie har hele tiden prøvd, og prøver enda, å nærme oss henne på en forsiktig måte. Avvente og se hva hun direkte eller indirekte forteller at hun trenger. Hun gjør mange dumme ting, men det får være hennes business. Vi respekterer henne selv om hun gjør seg "vanskelig å like". 

En vakker dag har dette gått seg til. Det vil det ikke gjøre om vi går og sladrer til min bror og dominerer henne.

Det ts bør ta ansvar for er å nøste opp i hvorfor hun reagerer så sterkt på at andre tråkker over hennes grenser. Det er fullt mulig å beholde roen og si fra på en ordentlig måte, men ts går rett i angrep. Det er ikke noe godt å ha det sånn. 

Anonymkode: 2173d...b6a

Takk for fornuftig tilbakemelding. Jeg er en introvert person med sosiale batterier og svigers tærer veldig på de sosiale batteriene når jeg er med de. Syns og de er frekke når jeg er der med babyen, de drar hun ut av armene mine og behandler meg som om jeg er handikappet. Gjør alt de vil uten å spørre. Mine sure meldinger er ikke smart måte av meg å kommunisere på men mer en utblåsning av irritasjon som har bygget opp inni meg. Syns og de er veldig høye på seg selv som mener jeg bør gå til legen, kun fordi jeg ikke liker dem. "Kan umulig være noe galt med oss, vi er perfekt" type holdning. De sitter på din høye hest og mener jeg er problemet, og gir sønnen sin i oppgave å kjefte. Ikke spør de hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker jeg er gal. Jeg har selv tenkt på mulige løsninger, det ene er at det blir slutt med meg og samboeren. Jeg har foreslått dette til han men det er ikke noe han vil. Det andre er å ta kompromiss med svigers at jeg blir lettere å ha med å gjøre mot at de og kan endre atferd. Men vet ikke om de er i stand til å endre seg da de er så høy på seg selv og mener de selv er perfekt.

Anonymkode: 4bc55...fcd

[Lorieen]

Her er det ikke svigers som er problemet.

[AnonymBruker]

Eneste grunnen til at han ikke vil avslutte forholdet med deg er vel fordi han er redd for å forlate et stakkars barn alene med deg 💔

Jeg håper virkelig du får hjelp av lege. Det er hjelp å få!

Anonymkode: 51483...aa9

[AnonymBruker]

Og ja, man bør virkelig gå til legen når man er villig til å få barn med noen man har kjent i 4 uker, men så virker å gå inn for å ødelegge barnets forhold til både far og resten av slekten.

 

Har du selv en perfekt, hyggelig og sammensveiset familie å skryte av? 

Anonymkode: 51483...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for fornuftig tilbakemelding. Jeg er en introvert person med sosiale batterier og svigers tærer veldig på de sosiale batteriene når jeg er med de. Syns og de er frekke når jeg er der med babyen, de drar hun ut av armene mine og behandler meg som om jeg er handikappet. Gjør alt de vil uten å spørre. Mine sure meldinger er ikke smart måte av meg å kommunisere på men mer en utblåsning av irritasjon som har bygget opp inni meg. Syns og de er veldig høye på seg selv som mener jeg bør gå til legen, kun fordi jeg ikke liker dem. "Kan umulig være noe galt med oss, vi er perfekt" type holdning. De sitter på din høye hest og mener jeg er problemet, og gir sønnen sin i oppgave å kjefte. Ikke spør de hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker jeg er gal. Jeg har selv tenkt på mulige løsninger, det ene er at det blir slutt med meg og samboeren. Jeg har foreslått dette til han men det er ikke noe han vil. Det andre er å ta kompromiss med svigers at jeg blir lettere å ha med å gjøre mot at de og kan endre atferd. Men vet ikke om de er i stand til å endre seg da de er så høy på seg selv og mener de selv er perfekt.

Anonymkode: 4bc55...fcd

Må si det er fascinerende lite selvinnsikt å spore, selv etter 4 sider med støtte til svigers

Anonymkode: dec97...18a

[AnonymBruker]

Kanskje greit med et råd til alle menn. Presenter kjæresten for foreldrene dine tidlig. Dropp henne om du merker at de ikke går overens. Å bringe slike damer inn i familien kan føre til masse elendighet. I verste fall brudd med dine egne foreldre og søsken. 

Anonymkode: 1d83a...d8a

[AnonymBruker]

Samboer er en tosk som deler ting du ønsker å holde for deg selv. Dere må bli enige om hva dere skal utlevere om barnet, men dubkan nekte ham å fortelle at DU skal til lege osv. 

Du svarer svigers for ærlig. Jeg er ikke stor fan av svigers og jeg brukte lang tid på å si ja til at svigermor fikk dra på trilletur. Jeg sa det aldri direkte, men fant på svadasvar etterhvert som hun spurte. Passet ikke, hadde andre planer, skulle sove, likte ikke å ligge i vogna "nå om dagen" (babyer endrer rutiner hele tiden), akkurat trillet osv. Å være 100% ærlig funker sjelden, det lønner seg ofte å bruke litt takt å tone. 

Når du svarer at det ikke var koselig for deg å ha besøk av svigers på barsel.... vel... jeg kan jo skjønne deg, at du følte det slik, men hva trodde du EGENTLIG at skulle skje når du svarer svigerfar på den måten? Du kunne forresten bare sagt at barnet selvfølgelig hadde lue på, men at bildet ble tatt da barnet akkurat hadde dratt av seg luen og du tok den på med en gang. Jeg tenker at både du og svigermor kanskje hadde rett ang luen: burde ha på, overlever sikkert uten. En trilletur med nyfødt er gjerne ikke så lange heller og det er lunt i vogna. Å svare litt vagt, stryke med hårene, komme med noen hvite løgner og bruke takt og tone hjelper ofte mye bedre enn den totale sannheten. 

Anonymkode: 41198...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for fornuftig tilbakemelding. Jeg er en introvert person med sosiale batterier og svigers tærer veldig på de sosiale batteriene når jeg er med de. Syns og de er frekke når jeg er der med babyen, de drar hun ut av armene mine og behandler meg som om jeg er handikappet. Gjør alt de vil uten å spørre. Mine sure meldinger er ikke smart måte av meg å kommunisere på men mer en utblåsning av irritasjon som har bygget opp inni meg. Syns og de er veldig høye på seg selv som mener jeg bør gå til legen, kun fordi jeg ikke liker dem. "Kan umulig være noe galt med oss, vi er perfekt" type holdning. De sitter på din høye hest og mener jeg er problemet, og gir sønnen sin i oppgave å kjefte. Ikke spør de hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker jeg er gal. Jeg har selv tenkt på mulige løsninger, det ene er at det blir slutt med meg og samboeren. Jeg har foreslått dette til han men det er ikke noe han vil. Det andre er å ta kompromiss med svigers at jeg blir lettere å ha med å gjøre mot at de og kan endre atferd. Men vet ikke om de er i stand til å endre seg da de er så høy på seg selv og mener de selv er perfekt.

Anonymkode: 4bc55...fcd

Sa du noe til dine egne foreldre? 

 

Anonymkode: 05ea2...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har i lengre tid hatt et problem med svigers og føler at dette også går ut over parforholdet da de ofte kommer opp som tema i diskusjoner mellom meg og samboer. 

De første møtene med svigers var hyggelige. De er sosiale folk som er ivrige og glad i sine barn og barnebarn. Det er også to søstere av samboer med to barn hver. Det blir derfor en del selskaper og familiesammenkomster for å feire bursdag og høytid osv. Problemet startet da jeg var gravid. Jeg ble uplanlagt gravid bare en måned etter jeg traff samboer, valgte å beholde siden jeg er i 30 årene og har alltid hatt lyst på barn en dag. Svigers ble med en gang veldig engasjert og ville vite når ultralyd var osv. Syns de ble for mye engasjert med tanke på at jeg nesten ikke kjente de på den tiden.

På ordinær ultralyd fikk vi beskjed om at det var et avvik på fosteret, og vi måtte henvises til et større sykehus for videre kontroller. Jeg syns dette var veldig sårt og hadde lyst å fordøye informasjonen før vi skulle fortelle andre. Dette respekterte ikke samboer og fortalte det til svigers med en gang. Jeg ble sur på både samboer for å fortelle, og svigers for å mase om informasjon. Jeg sendte derfor melding til svigers om at de ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd, legetimer osv og at jeg vil fortelle når jeg føler meg klar. Dette hadde de reagerte veldig negativt på og har hørt senere at samboer har beklaget på mine vegne uten at jeg ville beklage for noe selv. 

Har også meldt meg ut av familiechat til svigers da jeg føler det å svare på meldinger er noe samboer bør ta seg av siden det er hans familie. Jeg vet det på en måte er min familie og nå siden vi har barn, men har rett og slett ikke greid å få en følelse av at hans familie også er min. I tillegg føler jeg ikke kjemien er der nok til at jeg vil følge deres familiechat. Med en gang hadde svigers ringt samboer og lurte på om det gikk bra og om det var slutt. De kan vel ikke forstå at noen ikke digger å få meldinger av dem i tide og utide. 

På sykehuset kom svigers på besøk og vi hadde gått tur med baby tidligere på dagen. Samboer hadde tatt snap av baby uten lue på mens hen lå i vogna. Svigermor sa på besøket at hun var såååå beskymret for at babyen ikke hadde lue. Jeg svare at baby ble urolig med lue og det var heller ikke så kaldt at lue var nødvendig. Hun svarte da at det ikke er noe baby kan bestemme selv, mens hun lo ekkelt. Jeg svarte ikke fordi jeg visste ikke hva mer jeg skulle svare. På kvelden sendte svigerfar bilder på messenger, selv om jeg har sagt jeg ikke vil ha meldinger, og han skrev at det var så hyggelig å besøke baby. Svarte da at det ikke var noe hyggelig for meg å få besøk av dem. Fikk ikke noe svar videre men fikk kjeft av samboer. Er visst bare jeg som er gal som ikke syns det er hyggelig og ble presset til å beklage. Jeg beklaget for at meldingen ikke var fin men sa og at jeg syns ikke det er hyggelig med kjeft når jeg er en sliten nybakt mor som prøver mitt beste. Fikk da til svar at jeg må tåle å få råd av de. 

Nå er det sommer og sist svigermor passet baby gikk hun tur i vogn, da hadde hun på både ull lue, jakke, ullteppe og sovepose på baby. Hun tok selv bilde av baby i vogn. Hun har og mast på at hun vil komme innom meg mens samboer er på jobb slik at hun kan gå tur med baby. Sist hun sendte melding om dette svarte jeg at jeg ikke ønsker at hun skal gå tur og at hun ikke kan pakke inn baby med masse ull når det er sommer. Fikk ikke noe svar tilbake, men fikk  kjeft igjen av samboer. Han mener jeg må godta hans familie sånn som de er. Snek meg til å se på mobilen hans og da skrev han at han hadde lovet svigermor å ta en alvorsprat med meg. I tillegg skrev at at jeg skulle til legen. Svigermor svarte han "så bra og jeg håper noe hjelper". Jeg sitter nå med følelsen av å bli sykeliggjort, og at jeg har lite støtte fra samboer. Føler svigers tror det feiler meg noe alvorlig fordi jeg ikke liker dem. De har ikke spurt hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker det er meg det feiler noe og at de selv er perfekt. 

Dette ble et langt innlegg, trengte å få luftet ut en plass. Er jeg virkelig så gal som svigers tenker? Jeg vil det beste for meg og min lille familie, men vet ikke om jeg takler svigers i lengden. Desverre har de godt forhold til samboer og de maser ofte om å se baby. Noen som har vært i lignende situasjon som har noen råd?

 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Du høres jo veldig nærtagende og vanskelig ut.

Disse er jo brsteforeldre til barnet ditt og slik du oppfører deg nå , då bare låser du alle muligheter for at noe skal fungere.  

Selvfølgelig  vil de engasjere seg i barne barnet sitt.

Jeg syntes det er ok å sette grenser. Men du trenger jo ikke være ufin mot de heller. 

Greit nok at du ikke liker dem. Men du må jo prøve å være voksen nok til å ha så bra relasjon som mulig. 

Anonymkode: 5a845...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har i lengre tid hatt et problem med svigers og føler at dette også går ut over parforholdet da de ofte kommer opp som tema i diskusjoner mellom meg og samboer. 

De første møtene med svigers var hyggelige. De er sosiale folk som er ivrige og glad i sine barn og barnebarn. Det er også to søstere av samboer med to barn hver. Det blir derfor en del selskaper og familiesammenkomster for å feire bursdag og høytid osv. Problemet startet da jeg var gravid. Jeg ble uplanlagt gravid bare en måned etter jeg traff samboer, valgte å beholde siden jeg er i 30 årene og har alltid hatt lyst på barn en dag. Svigers ble med en gang veldig engasjert og ville vite når ultralyd var osv. Syns de ble for mye engasjert med tanke på at jeg nesten ikke kjente de på den tiden.

På ordinær ultralyd fikk vi beskjed om at det var et avvik på fosteret, og vi måtte henvises til et større sykehus for videre kontroller. Jeg syns dette var veldig sårt og hadde lyst å fordøye informasjonen før vi skulle fortelle andre. Dette respekterte ikke samboer og fortalte det til svigers med en gang. Jeg ble sur på både samboer for å fortelle, og svigers for å mase om informasjon. Jeg sendte derfor melding til svigers om at de ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd, legetimer osv og at jeg vil fortelle når jeg føler meg klar. Dette hadde de reagerte veldig negativt på og har hørt senere at samboer har beklaget på mine vegne uten at jeg ville beklage for noe selv. 

Har også meldt meg ut av familiechat til svigers da jeg føler det å svare på meldinger er noe samboer bør ta seg av siden det er hans familie. Jeg vet det på en måte er min familie og nå siden vi har barn, men har rett og slett ikke greid å få en følelse av at hans familie også er min. I tillegg føler jeg ikke kjemien er der nok til at jeg vil følge deres familiechat. Med en gang hadde svigers ringt samboer og lurte på om det gikk bra og om det var slutt. De kan vel ikke forstå at noen ikke digger å få meldinger av dem i tide og utide. 

På sykehuset kom svigers på besøk og vi hadde gått tur med baby tidligere på dagen. Samboer hadde tatt snap av baby uten lue på mens hen lå i vogna. Svigermor sa på besøket at hun var såååå beskymret for at babyen ikke hadde lue. Jeg svare at baby ble urolig med lue og det var heller ikke så kaldt at lue var nødvendig. Hun svarte da at det ikke er noe baby kan bestemme selv, mens hun lo ekkelt. Jeg svarte ikke fordi jeg visste ikke hva mer jeg skulle svare. På kvelden sendte svigerfar bilder på messenger, selv om jeg har sagt jeg ikke vil ha meldinger, og han skrev at det var så hyggelig å besøke baby. Svarte da at det ikke var noe hyggelig for meg å få besøk av dem. Fikk ikke noe svar videre men fikk kjeft av samboer. Er visst bare jeg som er gal som ikke syns det er hyggelig og ble presset til å beklage. Jeg beklaget for at meldingen ikke var fin men sa og at jeg syns ikke det er hyggelig med kjeft når jeg er en sliten nybakt mor som prøver mitt beste. Fikk da til svar at jeg må tåle å få råd av de. 

Nå er det sommer og sist svigermor passet baby gikk hun tur i vogn, da hadde hun på både ull lue, jakke, ullteppe og sovepose på baby. Hun tok selv bilde av baby i vogn. Hun har og mast på at hun vil komme innom meg mens samboer er på jobb slik at hun kan gå tur med baby. Sist hun sendte melding om dette svarte jeg at jeg ikke ønsker at hun skal gå tur og at hun ikke kan pakke inn baby med masse ull når det er sommer. Fikk ikke noe svar tilbake, men fikk  kjeft igjen av samboer. Han mener jeg må godta hans familie sånn som de er. Snek meg til å se på mobilen hans og da skrev han at han hadde lovet svigermor å ta en alvorsprat med meg. I tillegg skrev at at jeg skulle til legen. Svigermor svarte han "så bra og jeg håper noe hjelper". Jeg sitter nå med følelsen av å bli sykeliggjort, og at jeg har lite støtte fra samboer. Føler svigers tror det feiler meg noe alvorlig fordi jeg ikke liker dem. De har ikke spurt hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker det er meg det feiler noe og at de selv er perfekt. 

Dette ble et langt innlegg, trengte å få luftet ut en plass. Er jeg virkelig så gal som svigers tenker? Jeg vil det beste for meg og min lille familie, men vet ikke om jeg takler svigers i lengden. Desverre har de godt forhold til samboer og de maser ofte om å se baby. Noen som har vært i lignende situasjon som har noen råd?

 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Hadde samme type svigerforeldre, det er bare å jatte med å svelge kameler. Man kan ikke endre sånne mennesker. De er ihvertfall interessert. Mine foreldre brøy seg nada om barnebarna det var nesten verre. Ungene storkoste seg hos svigerforeldrene min, selvom de gjorde mye rart og gav de godteri selvom de hadde fått beskjed om å ikke gi de så mye og kledde på de som det var vinter om sommern, sa vi noe så gikk det gikk inn det ene øret og ut det andre. Men de var helt fantastiske til å stille opp, maste om å få være barnevakter og unga led ingen nød eller ble ødelagte av omsorgen de gav. Nå er jeg sjeleglad for at de fikk oppleve slike besteforeldre. Nå er desverre svigermor død og svigerfar er dement. Jeg har liten kontakt med foreldrene mine -unga er nesten redd for de fordi de ikke har noe forhold -men foreldrene mine forventer at barnebarna skal lyse opp kose seg med de når de først er her…. 

Anonymkode: fd4a2...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for fornuftig tilbakemelding. Jeg er en introvert person med sosiale batterier og svigers tærer veldig på de sosiale batteriene når jeg er med de. Syns og de er frekke når jeg er der med babyen, de drar hun ut av armene mine og behandler meg som om jeg er handikappet. Gjør alt de vil uten å spørre. Mine sure meldinger er ikke smart måte av meg å kommunisere på men mer en utblåsning av irritasjon som har bygget opp inni meg. Syns og de er veldig høye på seg selv som mener jeg bør gå til legen, kun fordi jeg ikke liker dem. "Kan umulig være noe galt med oss, vi er perfekt" type holdning. De sitter på din høye hest og mener jeg er problemet, og gir sønnen sin i oppgave å kjefte. Ikke spør de hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker jeg er gal. Jeg har selv tenkt på mulige løsninger, det ene er at det blir slutt med meg og samboeren. Jeg har foreslått dette til han men det er ikke noe han vil. Det andre er å ta kompromiss med svigers at jeg blir lettere å ha med å gjøre mot at de og kan endre atferd. Men vet ikke om de er i stand til å endre seg da de er så høy på seg selv og mener de selv er perfekt.

Anonymkode: 4bc55...fcd

Da får du heller ta en ordentlig voksen prat med dem. Først mannen din og avklare hva som er problemet og hva som er løsningen.

Også ber dere svigerforeldre hjem på en prat. Også er du heller ærlig på problemet. Begynn med å si at jeg skjønner at vi er forskjellige.  Jeg er mer introvert og forsiktig enn det dere er. Og si fra at deres direktehet stresser deg og du blir stressa og sliten av det. Du trenger trygghet og kontroll på ditt liv. Så for deg er det viktig at de tar til seg når du sier nei. Fordi du har større behov for ro enn det de har. I tillegg har man ikke all verden med søvn som nybakt namma. Og det jeg trenger nå er å bli respektert på at jeg sier fra om det.

Handlinger som å bare ta barnet mitt ut av mine armer uten å spørre om det er ok, blir jeg stresset og urolig av. At dete pakker inn barnet i masse ull, når jeg sier fra at dere ikke skal stresser meg. Det er faktisk like ille å bli for varm spm det er bli for kald. Så jeg føler ikke på at dere respekterer mine grenser og beskjeder og da blir jeg stressa. Og stress skal jeh ikke måtte ha nå.

Jeg skjønner dere mener det godt. Men så blir det motsatt.  Jeg pleier ikke å bli sinna. Men jeg klaree ikke holde det tilbake når jeg blir overkjørt så hardt. 

Så skal vi få dette til å fungere , då må dere respektere det jeg sier ifra om. Uten noe men. Da kan jeg kanskje klare å slappe av når vi møtes. 

Noe ala sånt,  da har du sagt fra på en ordentlig måte. Og hører de ikke på det da. Da blir jo saken en annen ig du kan henvise til både din mann og dem. At det går ikke hvis de ikke kan møte deg på halveien

Anonymkode: 5a845...685

[Gjest HSV50]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ts her. Til alle som skriver at jeg er gal, nå føler jeg bare sterkere at jeg ikke er gal. Man trenger ikke like alle, desverre for meg så er det sånn med svigers, føler ikke kjemi. Trenger ikke være gal bare fordi jeg ikke liker dem. Men ja jeg har ikke gjort noe for å bli likt og det hadde vært fint om de skjønner at de må roe seg. 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Man trenger ikke å like alle nei, men man trenger å oppføre seg med normal høflighet. Noe sier meg at dine svigers ikke kan gjøre noe riktig uansett hva de sier eller gjør. Eller ikke sier/gjør. Det er rimelig sært å oppfatte glede og engasjement over nytt barnebarn som plagsomt. Og det finnes mange måter å gi beskjed/sette grenser på, som ikke gjør at man høres ut som en uoppdragen drittunge.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da får du heller ta en ordentlig voksen prat med dem. Først mannen din og avklare hva som er problemet og hva som er løsningen.

Også ber dere svigerforeldre hjem på en prat. Også er du heller ærlig på problemet. Begynn med å si at jeg skjønner at vi er forskjellige.  Jeg er mer introvert og forsiktig enn det dere er. Og si fra at deres direktehet stresser deg og du blir stressa og sliten av det. Du trenger trygghet og kontroll på ditt liv. Så for deg er det viktig at de tar til seg når du sier nei. Fordi du har større behov for ro enn det de har. I tillegg har man ikke all verden med søvn som nybakt namma. Og det jeg trenger nå er å bli respektert på at jeg sier fra om det.

Handlinger som å bare ta barnet mitt ut av mine armer uten å spørre om det er ok, blir jeg stresset og urolig av. At dete pakker inn barnet i masse ull, når jeg sier fra at dere ikke skal stresser meg. Det er faktisk like ille å bli for varm spm det er bli for kald. Så jeg føler ikke på at dere respekterer mine grenser og beskjeder og da blir jeg stressa. Og stress skal jeh ikke måtte ha nå.

Jeg skjønner dere mener det godt. Men så blir det motsatt.  Jeg pleier ikke å bli sinna. Men jeg klaree ikke holde det tilbake når jeg blir overkjørt så hardt. 

Så skal vi få dette til å fungere , då må dere respektere det jeg sier ifra om. Uten noe men. Da kan jeg kanskje klare å slappe av når vi møtes. 

Noe ala sånt,  da har du sagt fra på en ordentlig måte. Og hører de ikke på det da. Da blir jo saken en annen ig du kan henvise til både din mann og dem. At det går ikke hvis de ikke kan møte deg på halveien

Anonymkode: 5a845...685

Jeg, jeg, jeg jeg, jeg, jeg.... Er vel det som er feilen med TS. Alt skal handle om henne, hun skal bestemme, alle skal gjøre som hun vil. Vel, det er ikke slik voksenlivet fungerer.

Anonymkode: 1d83a...d8a

[AnonymBruker]

Mistenker at mannen etter hvert blir lei av oppførselen og at forholdet er over. Men bra at han da har en familie som tydeligvis viser interesse for barnebarnet. Og for et heldig barnebarn da!

Anonymkode: 9def5...468

[AnonymBruker]

Oi, oi, TS. Her er det virkelig ikke svigerforeldrene dine som er problemet. De virker jo hyggelige! Kanskje en smule pågående, men det kan man si ifra om på en ordentlig og ryddig måte: «Hei! Setter pris på at dere setter av tid til å møte baby X. Vi ønsker imidlertid å tilbringe tid for oss selv de første dagene/ukene og gir beskjed når vi er mottakelige for besøk🥰», eller noe i den duren… det at du forlater familiechatten og nærmest ber dem holde kjeft er jo bare… jeg har ikke ord. Du må virkelig jobbe med deg selv, for dette er ufordragelig oppførsel. 

Anonymkode: 45f5f...28f