Liker ikke svigers

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har i lengre tid hatt et problem med svigers og føler at dette også går ut over parforholdet da de ofte kommer opp som tema i diskusjoner mellom meg og samboer. 

De første møtene med svigers var hyggelige. De er sosiale folk som er ivrige og glad i sine barn og barnebarn. Det er også to søstere av samboer med to barn hver. Det blir derfor en del selskaper og familiesammenkomster for å feire bursdag og høytid osv. Problemet startet da jeg var gravid. Jeg ble uplanlagt gravid bare en måned etter jeg traff samboer, valgte å beholde siden jeg er i 30 årene og har alltid hatt lyst på barn en dag. Svigers ble med en gang veldig engasjert og ville vite når ultralyd var osv. Syns de ble for mye engasjert med tanke på at jeg nesten ikke kjente de på den tiden.

På ordinær ultralyd fikk vi beskjed om at det var et avvik på fosteret, og vi måtte henvises til et større sykehus for videre kontroller. Jeg syns dette var veldig sårt og hadde lyst å fordøye informasjonen før vi skulle fortelle andre. Dette respekterte ikke samboer og fortalte det til svigers med en gang. Jeg ble sur på både samboer for å fortelle, og svigers for å mase om informasjon. Jeg sendte derfor melding til svigers om at de ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd, legetimer osv og at jeg vil fortelle når jeg føler meg klar. Dette hadde de reagerte veldig negativt på og har hørt senere at samboer har beklaget på mine vegne uten at jeg ville beklage for noe selv. 

Har også meldt meg ut av familiechat til svigers da jeg føler det å svare på meldinger er noe samboer bør ta seg av siden det er hans familie. Jeg vet det på en måte er min familie og nå siden vi har barn, men har rett og slett ikke greid å få en følelse av at hans familie også er min. I tillegg føler jeg ikke kjemien er der nok til at jeg vil følge deres familiechat. Med en gang hadde svigers ringt samboer og lurte på om det gikk bra og om det var slutt. De kan vel ikke forstå at noen ikke digger å få meldinger av dem i tide og utide. 

På sykehuset kom svigers på besøk og vi hadde gått tur med baby tidligere på dagen. Samboer hadde tatt snap av baby uten lue på mens hen lå i vogna. Svigermor sa på besøket at hun var såååå beskymret for at babyen ikke hadde lue. Jeg svare at baby ble urolig med lue og det var heller ikke så kaldt at lue var nødvendig. Hun svarte da at det ikke er noe baby kan bestemme selv, mens hun lo ekkelt. Jeg svarte ikke fordi jeg visste ikke hva mer jeg skulle svare. På kvelden sendte svigerfar bilder på messenger, selv om jeg har sagt jeg ikke vil ha meldinger, og han skrev at det var så hyggelig å besøke baby. Svarte da at det ikke var noe hyggelig for meg å få besøk av dem. Fikk ikke noe svar videre men fikk kjeft av samboer. Er visst bare jeg som er gal som ikke syns det er hyggelig og ble presset til å beklage. Jeg beklaget for at meldingen ikke var fin men sa og at jeg syns ikke det er hyggelig med kjeft når jeg er en sliten nybakt mor som prøver mitt beste. Fikk da til svar at jeg må tåle å få råd av de. 

Nå er det sommer og sist svigermor passet baby gikk hun tur i vogn, da hadde hun på både ull lue, jakke, ullteppe og sovepose på baby. Hun tok selv bilde av baby i vogn. Hun har og mast på at hun vil komme innom meg mens samboer er på jobb slik at hun kan gå tur med baby. Sist hun sendte melding om dette svarte jeg at jeg ikke ønsker at hun skal gå tur og at hun ikke kan pakke inn baby med masse ull når det er sommer. Fikk ikke noe svar tilbake, men fikk  kjeft igjen av samboer. Han mener jeg må godta hans familie sånn som de er. Snek meg til å se på mobilen hans og da skrev han at han hadde lovet svigermor å ta en alvorsprat med meg. I tillegg skrev at at jeg skulle til legen. Svigermor svarte han "så bra og jeg håper noe hjelper". Jeg sitter nå med følelsen av å bli sykeliggjort, og at jeg har lite støtte fra samboer. Føler svigers tror det feiler meg noe alvorlig fordi jeg ikke liker dem. De har ikke spurt hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker det er meg det feiler noe og at de selv er perfekt. 

Dette ble et langt innlegg, trengte å få luftet ut en plass. Er jeg virkelig så gal som svigers tenker? Jeg vil det beste for meg og min lille familie, men vet ikke om jeg takler svigers i lengden. Desverre har de godt forhold til samboer og de maser ofte om å se baby. Noen som har vært i lignende situasjon som har noen råd?

 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Visst dette ikke er trolling så må jeg beklagelig si at jeg ikke skjønner meg på deg.  De prøver å strekke ut en hånd til deg å være hyggelig selv om du allerede har vert frekk, så er du bare enda frekkere. Sorry, men endrer ikke du litt holdning varer ikke det forholde  deres mye lenger. For veldig mange er familie utrolig viktig, inkludert for samboeren din. Stakkars samboeren din sånn du behandler foreldrene hans. Hadde vert mer spesielt om de ikke spurte spørsmål i forhold til svangerskapet.  Han må jo være kjempe flau og lei seg stakkars, du setter jo en splid mellom de og.

Er jo mye i det at får man en datter har man henne for hele livet, får man en sønn har man til han gifter seg. Men dette tar kaka. 

Du må jobbe med deg selv ts,kanskje snakke med noen? Akkurat nå fremstår det som du tar alt i verste mening. Du må jobbe med forholde ditt til svigers om du vil at forholdet ditt skal vare. 

 

Anonymkode: 05ea2...ea0

[AnonymBruker]

Så leit å høre at relasjonen deres er vanskelig for både deg og svigerfamilien 💗

Det jeg leser ut i fra det du skriver er en familie som oppiktig bryr seg om og er glad i barnet, og de vil bli kjent med og bry seg om deg. Kan det være at du er preget av at du nesten bare har kjent de som gravid/ i barsel, og at du er ekstra sensitiv og påvirket av hormoner? (ikke stygt ment, og ikke din feil)

Jeg forstår at det var et svik at din samboer utleverte opplysninger om avvik på ultralyd til familien før du var klar for det. Bare beskjeden dere fikk må ha vært grusom å få, og du var sikkert redd og bekymret. Kanskje han delte det med familien sin fordi han var redd og trengte støtte? Og det at familien spurte og fulgte med var nok fordi at de brydde seg, og var redd og bekymret for barnet de og.  Jeg sier ikke at det var greit at din samboer delte det, det hadde ikke jeg likt heller, men prøv å se det fra hans og svigerfamilien sitt ståsted.

Du er mammaen til babyen, men du eier ikke babyen.Pappaen, besteforeldre og de andre voksne er viktige, og de vil ha viktige roller i barnets liv, akkurat som du er det. Prøvd å se på de som en resurs. De prøver virkelig å bli kjent med deg, og de vil deg vel, men for å være ærlig har du vært ganske respektløs og frekk mot de.

 Dersom det blir  slutt mellom deg og barnefar, så fremstår han med sitt sterke og støttende nettverk som et bedre alternativ enn deg, som fremstår umoden, egoistisk og frekk. Jeg sier ikke at det er slik du er, men slik du virker. Det kan treffe deg hardt i en eventuell barnefordelingssak, en sakkyndig eller dommer hadde nok tenkt at far var et bedre alternativ. Jeg vil derfor anbefale familieterapi til deg og samboer. Det vil være en god innvestering for forholdet, og familielivet til babyen. Det er mulig å få hele storfamilien inn på familievernkotoret, eller få råd om hvordan dere skal håndtere de.  Men begynn med deg og barnefar, deres forventninger til hverandre og når det kommer til innvolvering av familie. Jeg vil anbefale deg å prøve å endre syn på svigerfamilien, ikke heng deg så opp i bagateller og småting, prøv heller å tenk på hvor heldig babyen er som har så mange rundt seg som bryr seg, og du trenger ikke like eller være enig i alt de sier og gjør. Du er mammaen, ingen kan ta din plass, dere er ikke konkurenter. Din svigermor har tre voksne barn og barnebarn, så hun klarer nok å trille tur med ungen din, selv om det ikke blir helt slik du ville hatt det. Du kan jo si forsiktig og høflig at du er redd barnet blir for varmt, og be henne følge ekstra med.

Anonymkode: 2700b...ac8

[AnonymBruker]

Snakk om å være vanskelig, TS. Ja, du altså

Anonymkode: dec97...18a

[AnonymBruker]

Det er verken samboeren eller svigerfamilien din som er problemet. Det er du som er det... 

Anonymkode: 7a42d...74f

[AnonymBruker]

Herregud ta deg sammen. Desverre har de et godt forhold til sin egen sønn? For en ting å si. 
De har jo fått et nytt barnebarn, er det virkelig så vanskelig å forstå at de er glad og vil bygge relasjoner? 
 

Anonymkode: 9b507...85c

[AnonymBruker]

Snakk om å være fersk i en familie og oppføre seg som en megge. Dette forholdet kommer ikke til å vare, Du er faktisk hele problemet

Anonymkode: 164b8...4d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har i lengre tid hatt et problem med svigers og føler at dette også går ut over parforholdet da de ofte kommer opp som tema i diskusjoner mellom meg og samboer. 

De første møtene med svigers var hyggelige. De er sosiale folk som er ivrige og glad i sine barn og barnebarn. Det er også to søstere av samboer med to barn hver. Det blir derfor en del selskaper og familiesammenkomster for å feire bursdag og høytid osv. Problemet startet da jeg var gravid. Jeg ble uplanlagt gravid bare en måned etter jeg traff samboer, valgte å beholde siden jeg er i 30 årene og har alltid hatt lyst på barn en dag. Svigers ble med en gang veldig engasjert og ville vite når ultralyd var osv. Syns de ble for mye engasjert med tanke på at jeg nesten ikke kjente de på den tiden.

På ordinær ultralyd fikk vi beskjed om at det var et avvik på fosteret, og vi måtte henvises til et større sykehus for videre kontroller. Jeg syns dette var veldig sårt og hadde lyst å fordøye informasjonen før vi skulle fortelle andre. Dette respekterte ikke samboer og fortalte det til svigers med en gang. Jeg ble sur på både samboer for å fortelle, og svigers for å mase om informasjon. Jeg sendte derfor melding til svigers om at de ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd, legetimer osv og at jeg vil fortelle når jeg føler meg klar. Dette hadde de reagerte veldig negativt på og har hørt senere at samboer har beklaget på mine vegne uten at jeg ville beklage for noe selv. 

Har også meldt meg ut av familiechat til svigers da jeg føler det å svare på meldinger er noe samboer bør ta seg av siden det er hans familie. Jeg vet det på en måte er min familie og nå siden vi har barn, men har rett og slett ikke greid å få en følelse av at hans familie også er min. I tillegg føler jeg ikke kjemien er der nok til at jeg vil følge deres familiechat. Med en gang hadde svigers ringt samboer og lurte på om det gikk bra og om det var slutt. De kan vel ikke forstå at noen ikke digger å få meldinger av dem i tide og utide. 

På sykehuset kom svigers på besøk og vi hadde gått tur med baby tidligere på dagen. Samboer hadde tatt snap av baby uten lue på mens hen lå i vogna. Svigermor sa på besøket at hun var såååå beskymret for at babyen ikke hadde lue. Jeg svare at baby ble urolig med lue og det var heller ikke så kaldt at lue var nødvendig. Hun svarte da at det ikke er noe baby kan bestemme selv, mens hun lo ekkelt. Jeg svarte ikke fordi jeg visste ikke hva mer jeg skulle svare. På kvelden sendte svigerfar bilder på messenger, selv om jeg har sagt jeg ikke vil ha meldinger, og han skrev at det var så hyggelig å besøke baby. Svarte da at det ikke var noe hyggelig for meg å få besøk av dem. Fikk ikke noe svar videre men fikk kjeft av samboer. Er visst bare jeg som er gal som ikke syns det er hyggelig og ble presset til å beklage. Jeg beklaget for at meldingen ikke var fin men sa og at jeg syns ikke det er hyggelig med kjeft når jeg er en sliten nybakt mor som prøver mitt beste. Fikk da til svar at jeg må tåle å få råd av de. 

Nå er det sommer og sist svigermor passet baby gikk hun tur i vogn, da hadde hun på både ull lue, jakke, ullteppe og sovepose på baby. Hun tok selv bilde av baby i vogn. Hun har og mast på at hun vil komme innom meg mens samboer er på jobb slik at hun kan gå tur med baby. Sist hun sendte melding om dette svarte jeg at jeg ikke ønsker at hun skal gå tur og at hun ikke kan pakke inn baby med masse ull når det er sommer. Fikk ikke noe svar tilbake, men fikk  kjeft igjen av samboer. Han mener jeg må godta hans familie sånn som de er. Snek meg til å se på mobilen hans og da skrev han at han hadde lovet svigermor å ta en alvorsprat med meg. I tillegg skrev at at jeg skulle til legen. Svigermor svarte han "så bra og jeg håper noe hjelper". Jeg sitter nå med følelsen av å bli sykeliggjort, og at jeg har lite støtte fra samboer. Føler svigers tror det feiler meg noe alvorlig fordi jeg ikke liker dem. De har ikke spurt hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker det er meg det feiler noe og at de selv er perfekt. 

Dette ble et langt innlegg, trengte å få luftet ut en plass. Er jeg virkelig så gal som svigers tenker? Jeg vil det beste for meg og min lille familie, men vet ikke om jeg takler svigers i lengden. Desverre har de godt forhold til samboer og de maser ofte om å se baby. Noen som har vært i lignende situasjon som har noen råd?

 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Kan vi bytte på? Jeg har en svigerfamilien som aldri har trillet, besøker barnebarn maks 3 ganger i året, vil ikke ha direkte kontakt med meg, og har aldri engasjert seg for å stille opp. 

Jeg tar med glede imot dine og tom vurderer tredjemann. Og har alltid noe godt i skapet til kaffen i tilfellet svigers kommer innom og vil hjelpe til.

Anonymkode: 2621d...ddc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kan vi bytte på? Jeg har en svigerfamilien som aldri har trillet, besøker barnebarn maks 3 ganger i året, vil ikke ha direkte kontakt med meg, og har aldri engasjert seg for å stille opp. 

Jeg tar med glede imot dine og tom vurderer tredjemann. Og har alltid noe godt i skapet til kaffen i tilfellet svigers kommer innom og vil hjelpe til.

Anonymkode: 2621d...ddc

Hadde med glede byttet. Tror jeg hadde likt mine bedre om de hadde roet seg og ikke vært så ivrige 

Anonymkode: 4bc55...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde med glede byttet. Tror jeg hadde likt mine bedre om de hadde roet seg og ikke vært så ivrige 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Det hadde du ikke. Da hadde du klaget på det også. Fordi du er en vrang person. Som tolker alt i verste mening! Gå i deg selv.

Anonymkode: 0a036...29f

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hadde med glede byttet. Tror jeg hadde likt mine bedre om de hadde roet seg og ikke vært så ivrige 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Hvor er dine egne foreldre oppe i dette?

Jeg tror du må forsøke og si svigerfamilien som en ressurs, de er glade i sitt nye barnebarn og vil bli kjent med det.

[AnonymBruker]

Ts her. Til alle som skriver at jeg er gal, nå føler jeg bare sterkere at jeg ikke er gal. Man trenger ikke like alle, desverre for meg så er det sånn med svigers, føler ikke kjemi. Trenger ikke være gal bare fordi jeg ikke liker dem. Men ja jeg har ikke gjort noe for å bli likt og det hadde vært fint om de skjønner at de må roe seg. 

Anonymkode: 4bc55...fcd

[AnonymBruker]

Du er neppe gal, men ut fra egen beskrivelse er du både alvorlig uoppdragen, ufin og mangler selvinnsikt. 

Så kan du selvsagt niholde på at svigers er problemet. 

 

Anonymkode: 86f86...ab0

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts her. Til alle som skriver at jeg er gal, nå føler jeg bare sterkere at jeg ikke er gal. Man trenger ikke like alle, desverre for meg så er det sånn med svigers, føler ikke kjemi. Trenger ikke være gal bare fordi jeg ikke liker dem. Men ja jeg har ikke gjort noe for å bli likt og det hadde vært fint om de skjønner at de må roe seg. 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Det er ikke sånn at du er gal Ts, men jeg tror at du er litt på tuppa som mange nybakte mødre er. Det er en stor overgang å bli mor og du sier selv at du og samboeren din ble uplanlagt gravide så dere har jo ikke vært samme så lenge. Det er ikke noe rart at dette er en ny livssituasjon som krever mye.

Du trenger ikke å like alle, men forsøk å like svigerfamilien din det er jo den familien du har fått på kjøpet og de blir ikke borte.

[AnonymBruker]

Ingen liker alle men det går an å behandle folk med respekt. Å si til svigerfar at besøket ikke var hyggelig er dårlig oppførsel

Anonymkode: 9b507...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ts her. Til alle som skriver at jeg er gal, nå føler jeg bare sterkere at jeg ikke er gal. Man trenger ikke like alle, desverre for meg så er det sånn med svigers, føler ikke kjemi. Trenger ikke være gal bare fordi jeg ikke liker dem. Men ja jeg har ikke gjort noe for å bli likt og det hadde vært fint om de skjønner at de må roe seg. 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Du har gjort mye for å ikke bli likt! Vært sær og vrang. Og med din svigerfar har du vært direkte ufin. Stakkar. 

Det som kommer til å skje nå er nettopp at de kommer til å roe seg. Ja, faktisk melde seg helt ut. Og når barnet er større kommer du til å klage på at du ikke har barnevakt. 

Enten det, eller at barnefar gjør det slutt og det blir delt samvær. Og da har du absolutt null kontroll på hva svigers sier og gjør når du ikke er der. Tipper han angrer på å ha fått barn med deg allerede. Rett og slett fått barn med en han aldri ville fått barn med ellers.

Anonymkode: 0a036...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ts her. Til alle som skriver at jeg er gal, nå føler jeg bare sterkere at jeg ikke er gal. Man trenger ikke like alle, desverre for meg så er det sånn med svigers, føler ikke kjemi. Trenger ikke være gal bare fordi jeg ikke liker dem. Men ja jeg har ikke gjort noe for å bli likt og det hadde vært fint om de skjønner at de må roe seg. 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Det er ingen som liker alle, men man skal behandle hverandre bra forde. 

Du er nok ikke gal, men trenger virkelig å gå i deg selv. 

Skrev tidligere at det er ikke svigers som er problemet, utifra det du har skrevet. 

Anonymkode: 7a42d...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har i lengre tid hatt et problem med svigers og føler at dette også går ut over parforholdet da de ofte kommer opp som tema i diskusjoner mellom meg og samboer. 

De første møtene med svigers var hyggelige. De er sosiale folk som er ivrige og glad i sine barn og barnebarn. Det er også to søstere av samboer med to barn hver. Det blir derfor en del selskaper og familiesammenkomster for å feire bursdag og høytid osv. Problemet startet da jeg var gravid. Jeg ble uplanlagt gravid bare en måned etter jeg traff samboer, valgte å beholde siden jeg er i 30 årene og har alltid hatt lyst på barn en dag. Svigers ble med en gang veldig engasjert og ville vite når ultralyd var osv. Syns de ble for mye engasjert med tanke på at jeg nesten ikke kjente de på den tiden.

På ordinær ultralyd fikk vi beskjed om at det var et avvik på fosteret, og vi måtte henvises til et større sykehus for videre kontroller. Jeg syns dette var veldig sårt og hadde lyst å fordøye informasjonen før vi skulle fortelle andre. Dette respekterte ikke samboer og fortalte det til svigers med en gang. Jeg ble sur på både samboer for å fortelle, og svigers for å mase om informasjon. Jeg sendte derfor melding til svigers om at de ikke hadde noe med å mase om info om ultralyd, legetimer osv og at jeg vil fortelle når jeg føler meg klar. Dette hadde de reagerte veldig negativt på og har hørt senere at samboer har beklaget på mine vegne uten at jeg ville beklage for noe selv. 

Har også meldt meg ut av familiechat til svigers da jeg føler det å svare på meldinger er noe samboer bør ta seg av siden det er hans familie. Jeg vet det på en måte er min familie og nå siden vi har barn, men har rett og slett ikke greid å få en følelse av at hans familie også er min. I tillegg føler jeg ikke kjemien er der nok til at jeg vil følge deres familiechat. Med en gang hadde svigers ringt samboer og lurte på om det gikk bra og om det var slutt. De kan vel ikke forstå at noen ikke digger å få meldinger av dem i tide og utide. 

På sykehuset kom svigers på besøk og vi hadde gått tur med baby tidligere på dagen. Samboer hadde tatt snap av baby uten lue på mens hen lå i vogna. Svigermor sa på besøket at hun var såååå beskymret for at babyen ikke hadde lue. Jeg svare at baby ble urolig med lue og det var heller ikke så kaldt at lue var nødvendig. Hun svarte da at det ikke er noe baby kan bestemme selv, mens hun lo ekkelt. Jeg svarte ikke fordi jeg visste ikke hva mer jeg skulle svare. På kvelden sendte svigerfar bilder på messenger, selv om jeg har sagt jeg ikke vil ha meldinger, og han skrev at det var så hyggelig å besøke baby. Svarte da at det ikke var noe hyggelig for meg å få besøk av dem. Fikk ikke noe svar videre men fikk kjeft av samboer. Er visst bare jeg som er gal som ikke syns det er hyggelig og ble presset til å beklage. Jeg beklaget for at meldingen ikke var fin men sa og at jeg syns ikke det er hyggelig med kjeft når jeg er en sliten nybakt mor som prøver mitt beste. Fikk da til svar at jeg må tåle å få råd av de. 

Nå er det sommer og sist svigermor passet baby gikk hun tur i vogn, da hadde hun på både ull lue, jakke, ullteppe og sovepose på baby. Hun tok selv bilde av baby i vogn. Hun har og mast på at hun vil komme innom meg mens samboer er på jobb slik at hun kan gå tur med baby. Sist hun sendte melding om dette svarte jeg at jeg ikke ønsker at hun skal gå tur og at hun ikke kan pakke inn baby med masse ull når det er sommer. Fikk ikke noe svar tilbake, men fikk  kjeft igjen av samboer. Han mener jeg må godta hans familie sånn som de er. Snek meg til å se på mobilen hans og da skrev han at han hadde lovet svigermor å ta en alvorsprat med meg. I tillegg skrev at at jeg skulle til legen. Svigermor svarte han "så bra og jeg håper noe hjelper". Jeg sitter nå med følelsen av å bli sykeliggjort, og at jeg har lite støtte fra samboer. Føler svigers tror det feiler meg noe alvorlig fordi jeg ikke liker dem. De har ikke spurt hvorfor jeg ikke liker dem, de bare tenker det er meg det feiler noe og at de selv er perfekt. 

Dette ble et langt innlegg, trengte å få luftet ut en plass. Er jeg virkelig så gal som svigers tenker? Jeg vil det beste for meg og min lille familie, men vet ikke om jeg takler svigers i lengden. Desverre har de godt forhold til samboer og de maser ofte om å se baby. Noen som har vært i lignende situasjon som har noen råd?

 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Alt er jo egentlig din feil.. asså det her la du opp til selv! Tro meg det her kommer til å spise opp forholdet ditt og du ender opp som alenemor

Anonymkode: 06859...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ts her. Til alle som skriver at jeg er gal, nå føler jeg bare sterkere at jeg ikke er gal. Man trenger ikke like alle, desverre for meg så er det sånn med svigers, føler ikke kjemi. Trenger ikke være gal bare fordi jeg ikke liker dem. Men ja jeg har ikke gjort noe for å bli likt og det hadde vært fint om de skjønner at de må roe seg. 

Anonymkode: 4bc55...fcd

Si meg er du autist eller? Høres slik ut!

Anonymkode: 06859...361

[katties]

Jeg har ikke helt kjemi med svigers. Dét fordi hun hadde massevis av regler i hodet som jeg BURDE ha fulgt, men ikke gjorde når jeg var på besøk. Jeg har ikke noe problem med å følge regler, men man må jo si ifra, og ikke bare plutselig komme med alt årevis etter...! Var alt fra at jeg skulle ikke ha ryddet min egen tallerken etter måltider, til at det var uhøflig å ikke drikke brus når alle drakk det, til at jeg var der i 2 uker av gangen når jeg tydeligvis ikke var ønsket der (var hun som inviterte og sa jeg bare kunne bli hele sommeren). I alle fall: jeg gjør det beste ut av det.

Likevel så klarer jeg ikke helt å sette meg inn I din situasjon. Jeg skjønner at det er rart når folk du såvidt kjenner "blander seg" inn i din graviditet, men det er sikkert rart for dem også at sønnen deres sjal få barn med noen han har datert i EN MÅNED. Mulig da da gir deg alt av det de vil gitt de andre barnas kjærester på mye kortere tid. Jeg også synes det er litt rart å bare melde seg ut av familiechat-en - du kan jo bare  mute den, for det å melde seg ut er liksom litt "jeg har null interesse i å høre om noen som helst av dere". 

Kjemien med familien kan du ikke gjøre så mye med annet enn å pent si ifra om ditt syn på saken. Du høres ganske frekk ut hvis måten du sier ifra på virkelig er "ikke mas på info fra ultralyd" og "det var ikke hyggelig å treffes". Du kan tenke slikt, men å si det rett ut er ikke bra, nesten uansett hvor frekke folk er. Kjæresten er jo også problemet her da: det er jo DEG han skal holde med ift det å gi ut info fra ultralyd og slikt. Hvis det er vanskelig for deg (og det var jo ikke rart at det var), så må han faktisk finne måter å holde på infoen litt lengre og si til foreldrene ar de ikke skal mase - om han så må lyve om at dere ikke vet så mye. 

Ja, det er rart å gå tur i helull på sommeren på baby. Du kan si ifra at det kan være farlig forsi babyer kan dø av varme, og kanskje tenkte man annerledes før, men det er ikke riktig rype bekledning - hun kan gjerne gå tur, men du vil gjerne selv kle på baby. Foreldre har en tendens til å bedre vite om deres baby er en fryse-baby eller en som alltid kaster av seg dyna o.l. 

Her har du ikke så mange muligheter, egentlig: enten prøve å finne en måte å kommunisere med svigers på (og samboer, for det virker ikke som kommunikasjonen er helt bra), ellers så høres det ho ut som hele forholdet kan brase.

Endret 10. juli 2024 av katties

[AnonymBruker]

Svigers mener det sikkert godt, det er greit nok. Men han samboeren din virker blåst. Jeg hadde også klikka om samboeren min om han ikke forsto at han faktisk delte sensitiv informasjon til folk jeg knapt kjenner før jeg var klar.

Anonymkode: 44ac4...656