Kan man elske et stygt barn?

[Loff77]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er redd for å få objektivt og subjektivt stygge/mindre pene barn. Jeg er selv stygg og om mitt fremtidige barn ser ut som meg, så er det ikke noe pent å se på. Hadde jeg fått et barn som ser ut som meg, så ville jeg ha blitt lei meg, følt på skyld og sorg.

I hele oppveksten så har jeg fått høre om alt som er feil med ansikt og kropp. Mamma sa det rett ut en gang at jeg må skaffe meg en god personlighet for å i det hele tatt ha en sjans i livet. Det er ikke en cm på kroppen som har fått kritikk. Hun er helt ærlig og sier det som det er. Alltid vært. Aldri løyet å sagt at noe er pent eller fint når det ikke er det.

 

Så ser jeg foreldre som snakker om egne barn som har uheldige trekk, og også direkte mindre pene barn, som om de er verdens peneste. Er det pådratt løgn? Later de som? Blir man blind på egne barn? eller er det slik at man virkelig på ekte mener at sitt eget barn er det peneste, fordi man elsker det uansett? Eller er mamma et unntak fra regelen som alltid har sett mitt ansikt klart og tydelig og som tørr å si det rett ut?

Anonymkode: c25be...0b0

Normale folk elsker sine barn uansett, ingen ting å bekymre seg for

[Naos]

Jeg har aldri vært pen etter samfunnets standard, men når jeg som ung leder i en barneorganiasjon opplevde at en liten jente satt på fanget mitt, så meg dypt inn i øynene og sa «så peeeeen du er», med tindrende øyne, så var det nesten livsendrende for meg. Vi var jo mye sammen, vi unge ledere og barna, så vi hadde blitt en fin gjeng. 

Der og da forstod jeg at det finnes mennesker som ser gjennom andre briller enn jeg trodde, og som syns de som er snille og gode, og som de blir glad i, er pene. 

Fra den dagen begynte jeg med det samme! ❤️ 

Et godt og inkluderende og raust menneske blir umiddelbart et vakkert menneske for meg, også utseendemessig. 

Jeg vet ikke helt hva som skjedde den dagen, men det endret noe for alltid. 

Samfunnets hyllest av «pene mennesker» er jeg ikke så fan av, og at det å være pen skal være å være en suksess, og gi så mange fordeler som det gjør (i mange sammenhenger). Enkelte av disse «pene» menneskene får en personlighet og selvbevissthet som ikke er så vakker akkurat. Da er de ikke lenger pene for meg. 

Men det er meg, da. 

Endret 3. mai av Naos

[AnonymBruker]

Faktisk så liker jeg de trekkene hos meg selv som jeg mislikte bedre nå etter at jeg har observert dem hos mitt barn som jeg er så glad i.

Anonymkode: df07f...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er ikke en cm på kroppen som har fått kritikk. Hun er helt ærlig og sier det som det er. Alltid vært. Aldri løyet å sagt at noe er pent eller fint når det ikke er det.

Det er forferdelig trist at du har hatt en sånn oppvekst. Be om hjelp hos fastlegen for dette må bearbeides før du får barn. ❤️

Myrsnipa-effekten gjør nok at mitt barn er 100% skjønn selv om hun har arvet min store nese. Det er ikke sånn at jeg ser på henne og tenker at nesa er for stor, for den er perfekt til henne, og jeg tenker at det er langt fra sikkert at hun får sånne komplekser som jeg hadde. Å si at trekk barnet har, er mindre pene er bare så trist. Det må da gå under psykisk vold å bryte ned noen på den måten

Anonymkode: 123c5...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er redd for å få objektivt og subjektivt stygge/mindre pene barn. Jeg er selv stygg og om mitt fremtidige barn ser ut som meg, så er det ikke noe pent å se på. Hadde jeg fått et barn som ser ut som meg, så ville jeg ha blitt lei meg, følt på skyld og sorg.

I hele oppveksten så har jeg fått høre om alt som er feil med ansikt og kropp. Mamma sa det rett ut en gang at jeg må skaffe meg en god personlighet for å i det hele tatt ha en sjans i livet. Det er ikke en cm på kroppen som har fått kritikk. Hun er helt ærlig og sier det som det er. Alltid vært. Aldri løyet å sagt at noe er pent eller fint når det ikke er det.

 

Så ser jeg foreldre som snakker om egne barn som har uheldige trekk, og også direkte mindre pene barn, som om de er verdens peneste. Er det pådratt løgn? Later de som? Blir man blind på egne barn? eller er det slik at man virkelig på ekte mener at sitt eget barn er det peneste, fordi man elsker det uansett? Eller er mamma et unntak fra regelen som alltid har sett mitt ansikt klart og tydelig og som tørr å si det rett ut?

Anonymkode: c25be...0b0

Hvis dette er et problem, så er du ikke klar for noe barn. Og bør søke litt hjelp før du får noen

Anonymkode: bb58f...4e1

[AnonymBruker]

Ts her.

Er litt i sjokk hvor samstemte dere er. Ikke tenkt over hvor feil oppveksten har vært. Vet at det ikke er helt som det skal, men at det er så ille så jeg ikke komme. Føler det er meg som er svak som ikke tåler å høre sannheten. 

Jeg håper jo at jeg kan elske mine fremtidige barn uansett hva. Men frykten for å ende opp som mamma gjør at jeg heller vil forbli barnløs. 

 

Anonymkode: c25be...0b0

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ts her.

Er litt i sjokk hvor samstemte dere er. Ikke tenkt over hvor feil oppveksten har vært. Vet at det ikke er helt som det skal, men at det er så ille så jeg ikke komme. Føler det er meg som er svak som ikke tåler å høre sannheten. 

Jeg håper jo at jeg kan elske mine fremtidige barn uansett hva. Men frykten for å ende opp som mamma gjør at jeg heller vil forbli barnløs. 

 

Anonymkode: c25be...0b0

Om du klarer å elske deg først..med kan du begynne å tenke på få barn. Det er supert viktig at du ikke setter dine tanker og ideer på ditt barn...da vil barnet vokse opp med feil holding og kan bli ødelagt for livet( slikt du dessverre har blitt av din mor)

Ingen er stygge..vi er alle ulike og vi kan ikke sammenlignes med hverandre. Noen er tykke, noe tynnere, noe høyere,noe lavere..noen bruker tonn med sminke..andre ikke..noen bruker mote klær..andre ikke. 

Det er hvordan vi er inne som teller.. hjelper ikke om du er verdens vakreste ute på om du er slem, motbydelig etc. 

Se på din mor...om hun var "pen" utenfor var hun iallefall verdens styggest innvendig.

 

[AnonymBruker]

Mora di bør du kutte kontakt med,fy for et menneske😥

Anonymkode: 2e056...b24

[sjokoladebanan]

Etter å ha lest tittelen  skulle jeg inn å vifte litt med pekefingeren,  men må heller bare si at dette var utrolig trist lesning. Din mor må ha hatt store problemer med seg selv for å overføre noe slikt på deg.

Å knekke noens selvbilde på den måten er rett og slett ondskapsfullt. 

Jeg tenker også at du bør i terapi,  og få sortert dette litt før du tenker på å få barn.  Ekte morskjærlighet ser forbi det ytre, og trekk som objektivt er mindre flatterende blir som regel bare sjarmerende. Du har vel hørt historien om myrsnipa?

 

[AnonymBruker]

Moren din kan jo ikke være mentalt frisk.

Mentalt friske foreldre elsker barnet sitt og synes det subjektivt sett er det vakreste.

Jeg synes også det er litt merkelig å snakke om eller til barna sine om hvor vakre de er. Jeg har selv et barn som er godt over gjennomsnittet pen, men det er jo ikke noe JEG snakker om til folk, det er DE som kommenterer til meg hvor nydelig ungen min er. Barnet mitt vet også at jeg og far synes h*n er verdens fineste, men vi vektlegger ikke utseendet utover det. Vi vil ikke at selvfølelsen skal knyttes til noe så overflatisk.

Anonymkode: 4eee2...35d

[AnonymBruker]

Folk man er glad i er gjerne ikke mindre pene i dine øyne. Jeg gikk på høyskolen med ei som er mindre pen og jeg husker jeg tenkte det første gang jeg møtte henne, at hun virkelig var uheldig med utseendet, men vi ble veldig gode venner etterhvert og jeg synes ikke hun var mindre pen etterhvert som jeg ble kjent med henne og likte henne bedre og bedre.

Anonymkode: d5721...131

[AnonymBruker]

Fungerer du sånn ellers at du bare klarer å like pene mennesker? Klarer du bare å se for deg at du kommer til å elske en partner hvis personen er pen? Tenker du slik om andre du møter, at partneren deres ikke elsker dem fordi de ikke er pene?

Anonymkode: 62958...615

[AnonymBruker]

Utrolig trist lesing TS. Håper du oppsøker hjelp. Start med fastlegen. Kan hende samtaler der er nok. 
 

Jeg er den mindre pene i søskenflokken og har fått høre det indirekte fra mor og direkte fra søsken. Kamuflert som sannheten. Utrolig stygt gjort. Men det viktigste er faktisk hvordan man har det inni seg. At man har det godt og er et godt menneske. Og jeg vil heller ha en sterk og frisk kropp enn et pent ansikt og pen kropp (hva nå enn det er). 
 

Noen mennesker ser bare helt nydelige ut. Bra for dem. Men hva mer har de å tilby? Noen har selvsagt alt. Men det betyr ikke at vi mindre pene er mindre verd. 

 

Jeg har tro på at du kan skifte perspektiv. Slutt å fokuser på utseende. Med det mener jeg ikke å slutte å gre håret, kle deg pent altså. Men å heller bruke tid på verdier som gjør oss verdifulle som mennesker. Indre ro og tro på deg selv som god nok er viktig. 
 

Barn må gjerne få komplimenter på at de er søte og vakre, kule, men uten å sammenligne med andre. Men også på ferdigheter. Og veldig viktig.. komplimenter på gode avgjørelser og gode vurderinger. Alt må med. 
 

Når du får barn, så les deg litt opp på hvordan kommunisere med barn og snakk med helsesøster for å være bevisst på å ikke gå i din mors felle. 

Morskjærligheten kommer. Og tenker du på at barnet ditt er «stygt» og stakkars barn, så minn deg på at barnet er ikke stygt. Den tanken kommer fra din oppvekst med skadelig påvirkning fra din mor. 
 

 

 

Anonymkode: a8014...db0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2024 den 19.40):

Jeg er redd for å få objektivt og subjektivt stygge/mindre pene barn. Jeg er selv stygg og om mitt fremtidige barn ser ut som meg, så er det ikke noe pent å se på. Hadde jeg fått et barn som ser ut som meg, så ville jeg ha blitt lei meg, følt på skyld og sorg.

I hele oppveksten så har jeg fått høre om alt som er feil med ansikt og kropp. Mamma sa det rett ut en gang at jeg må skaffe meg en god personlighet for å i det hele tatt ha en sjans i livet. Det er ikke en cm på kroppen som har fått kritikk. Hun er helt ærlig og sier det som det er. Alltid vært. Aldri løyet å sagt at noe er pent eller fint når det ikke er det.

 

Så ser jeg foreldre som snakker om egne barn som har uheldige trekk, og også direkte mindre pene barn, som om de er verdens peneste. Er det pådratt løgn? Later de som? Blir man blind på egne barn? eller er det slik at man virkelig på ekte mener at sitt eget barn er det peneste, fordi man elsker det uansett? Eller er mamma et unntak fra regelen som alltid har sett mitt ansikt klart og tydelig og som tørr å si det rett ut?

Anonymkode: c25be...0b0

Du elsker ungen fordi den ligner på deg og alle mennesker elsker det der. (fordi den må ligne på deg for at du skal ville ta vare på den) Så er ungen din stygg som juling elsker du ungen din fordi den er like stygg som deg.

Ellers tror jeg du må få deg hjelp.

Anonymkode: 6fc17...8f6

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2024 den 19.56):

Med all respekt, moren din er ett hespetre. 

Anonymkode: a40a9...6d6

Får ingen respekt her ifra. Sier det med full samvittighet. Moren til denne personen er ond

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2024 den 19.40):

Jeg er redd for å få objektivt og subjektivt stygge/mindre pene barn. Jeg er selv stygg og om mitt fremtidige barn ser ut som meg, så er det ikke noe pent å se på. Hadde jeg fått et barn som ser ut som meg, så ville jeg ha blitt lei meg, følt på skyld og sorg.

I hele oppveksten så har jeg fått høre om alt som er feil med ansikt og kropp. Mamma sa det rett ut en gang at jeg må skaffe meg en god personlighet for å i det hele tatt ha en sjans i livet. Det er ikke en cm på kroppen som har fått kritikk. Hun er helt ærlig og sier det som det er. Alltid vært. Aldri løyet å sagt at noe er pent eller fint når det ikke er det.

 

Så ser jeg foreldre som snakker om egne barn som har uheldige trekk, og også direkte mindre pene barn, som om de er verdens peneste. Er det pådratt løgn? Later de som? Blir man blind på egne barn? eller er det slik at man virkelig på ekte mener at sitt eget barn er det peneste, fordi man elsker det uansett? Eller er mamma et unntak fra regelen som alltid har sett mitt ansikt klart og tydelig og som tørr å si det rett ut?

Anonymkode: c25be...0b0

Som flere her skriver, du bør ikke få barn før du har fått behandling selv.

Uansett, ja man ser seg blind på egne barn. I en mors øyne er de vakre, uansett hvordan de objektivt fremstår. Men man ser selvsagt forskjell på eget barn og et annet veldig objektivt vakkert barn. 

Anonymkode: 6cfc3...e29

[Andro]

Ser ikke hvordan et barns utseende har noe med elskbarhet å gjøre. Virkelig ikke.

[Pappy]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2024 den 19.40):

Jeg er redd for å få objektivt og subjektivt stygge/mindre pene barn. Jeg er selv stygg og om mitt fremtidige barn ser ut som meg, så er det ikke noe pent å se på. Hadde jeg fått et barn som ser ut som meg, så ville jeg ha blitt lei meg, følt på skyld og sorg.

I hele oppveksten så har jeg fått høre om alt som er feil med ansikt og kropp. Mamma sa det rett ut en gang at jeg må skaffe meg en god personlighet for å i det hele tatt ha en sjans i livet. Det er ikke en cm på kroppen som har fått kritikk. Hun er helt ærlig og sier det som det er. Alltid vært. Aldri løyet å sagt at noe er pent eller fint når det ikke er det.

 

Så ser jeg foreldre som snakker om egne barn som har uheldige trekk, og også direkte mindre pene barn, som om de er verdens peneste. Er det pådratt løgn? Later de som? Blir man blind på egne barn? eller er det slik at man virkelig på ekte mener at sitt eget barn er det peneste, fordi man elsker det uansett? Eller er mamma et unntak fra regelen som alltid har sett mitt ansikt klart og tydelig og som tørr å si det rett ut?

Anonymkode: c25be...0b0

Høres ut som du har blitt utsatt for omsorgssvikt i oppveksten din. Hva er egentlig et stygt barn, eller en voksen for den saks skyld ? 

[AnonymBruker]

En god mor elsker barna sine uansett hvordan de ser ut, eventuelle diagnoser det har, ulike utfordringer de møter og uansett hva barna dine gjør eller hvordan de oppfører seg.
En dårlig mor gjør ikke det, og bruker hele oppveksten til barnet sitt på å kritisere måten de ser ut på. 

Du kommer til å elske barnet ditt med alt du har og alt du gjør. Men før du får barn, burde du få hjelp til å håndtere dine egne problemer og begynne å selv se hvor vakker du er. Selvtillit er gull verdt, både for din egen del, men også for fremtidige barn. 

Anonymkode: f88f5...6bc

[AnonymBruker]

Jeg leste "I'm glad my mum died" i helga. Hun vokste opp med en narsicistisk mor, men innså det ikke før hun fikk det påpekt i voksen alder. 

Den anbefales sterkt . Kanskje det er noe der du kan kjenne deg igjen i. 

(Ikke at jeg mener at din mor har en diagnose, men mer det med den konstante kritikk på utseende osv - og hva det gjør med et barn). 

Anonymkode: 60349...e4a