Ser du på adopterte som norske?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har barn som er adopterte, kjenner mange adopterte. Ser på dem som like norske som alle andre nordmenn. Norskhet har ikke noe med hudfarge eller hvor man er dødt å gjøre. For meg. 

Mine barn har null interesse av lander de ble født i (til min «frustrasjon», jeg skulle gjerne tatt den med på ferier til fødelandet), de har bunad, snakker kav norsk og har bodd i Norge siden de var spedbarn. 

 

Anonymkode: f4945...230

Har de noen gang gitt uttrykk for identitetskrisa jeg snakker om her? Kjenner flere adopterte som har det som meg, men også flere som ikke har det sånn. Har søsken, og jeg er nok den eneste som ikke bryr meg om fødeland. De andre er veldig "i" det.

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

Jeg ser på adopterte som norske. Samboeren min flyktet til et nordisk land da han var 11 år gammel, og jeg ser på han som en kombinasjon av sine to kulturer, for han er ekstremt typisk det nordiske landet, men han er også ekstremt typisk Latin-Amerikaner. Noen ganger så glemmer jeg at han ikke er "etnisk" nordisk 😅 

Anonymkode: 4b7b9...64c

[AnonymBruker]

Ser på adopterte som norske, men ved fleste inntrykk kan skinner bedra. 

Anonymkode: 6b68d...fc3

[AnonymBruker]

Jeg ser på adopterte som norske ja. For meg er det kulturelt betinget og ikke genetisk. Jeg har vokst opp med adopterte, og selv om de ikke ser like standard norske ut, så oppfører de seg sånn. De har norsk familie, de gjorde de samme tingene som resten av oss, vi har samme kulturelle bakgrunn, det var aldri noe tema at de var adoptert fra andre land. Det var ikke en voldsom del av deres identitet, hvert fall ikke noe man merket.

I voksen alder har jeg møtt adopterte som også har vært i Norge hele livet (med unntak av et par måneder helt først), som ikke føler seg norske i det hele tatt. En av dem er veldig bevisst landet hun kommer fra, og er sint for at hun ikke fikk vokse opp der. Hun lærer seg språket, lager landets mat, og misliker nå alt som er norsk tradisjoner. Hun har flere søsken som også er adoptert, en av dem fra samme land, men ingen av dem er like ivrige. Familien har besøkt begge landene som søskenflokken er adoptert fra i oppveksten. 

 

Anonymkode: e2584...30a

[AnonymBruker]

Hvis foreldrene er norsk, så er man norsk. Uansett hvordan de fikk til å få barn og hvor foreldrene er født. (Man kan velge å føle seg både norsk og noe annet i tillegg, etter biologisk opphav, men man trenger ikke det.)

Er man født i utlandet med utenlandske foreldre, men bor i Norge i dag og har statsborgerskap - så er man innvandrer.

Har man ikke norsk pass, så er man utlending. 

Min mening.

Anonymkode: 1bc9c...38a

[AnonymBruker]

Ja, idet jeg får vite at du er adoptert. Men mange snakker i dag perfekt norsk og er 2-3 generasjons-innvandrere. Og de ser jeg ikke på som like norske som du som er adoptert.

Anonymkode: ebdd7...2d7

[Nymerïa]

Ja. Jeg forholder til hva folk mener selv. Hvis de adopterte ser på seg selv som ikke-norske så forholder jeg meg til det også. Men det er jo neppe noe de går rundt og forteller kreti og pleti. Så da går jeg ut fra at de føler seg norske.

[AnonymBruker]

Alle de jeg har kjent opp igjennom som har vært adopterte, har aldri opplevd seg selv som nordmann. Norsk med annet opphav ja. 
Samer i Norge som har bodd her i århundrer er jo ikke nordmenn. De er samer med norsk statsborgerskap. Hvorfor er det da så innmari viktig for andre å bli kalt nordmenn når de aldri vil bli det?

Anonymkode: 4946c...43c

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, jeg ser ikke på adopterte som norske. 

Anonymkode: 9d849...598

Nydelig 🙄👏👏

Anonymkode: 62871...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei, og den definisjonen eier vi jo helt selv. Men hvis de rundt oss skulle behandle oss annerledes eller dårligere kun pga utseende, (for de vet jo ikke at vi er vokst opp her med norsk familie), synes jeg det blir litt forvirrende. Rasisme er noe jeg opplever relativt ofte, og kommentarer som "kom deg tilbake dit du kom fra" får meg alltid til å le litt😅

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

Synes det er veldig leit at du får slike kommentarer. Dessverre er det alltid noen patetiske individer der ute som har det vondt med seg selv og lar det gå utover andre. 

Anonymkode: eef31...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes det er veldig leit at du får slike kommentarer. Dessverre er det alltid noen patetiske individer der ute som har det vondt med seg selv og lar det gå utover andre. 

Anonymkode: eef31...de0

Har til og med fått det fra familiemedlemmer når jeg har luftet tankene mine om at det ikke alltid er lett å bo i et land der man er annerledes 😅 Om ikke annet får man tykkere hud hvertfall.

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ja ser på de som norske. Men ikke etnisk norsk.

Reiser man utenlands vil man ofte få spørsmålet "hvor er du fra". Er man adoptert og sier "norge", så vil man møte mange forfjamsede uttrykk. I utlandet er nasjonalitet i større grad knyttet til etnisitet enn det er i Vesten.

Men ingenting galt med å være nordmann med bakgrunn fra Sør-korea eller Colombia. Jeg skulle ønske jeg selv hadde en så herlig bakgrunn.

Anonymkode: 6058a...ebf

Gjelder dette kun her? Eller tenker du det samme om amerikanere? Hvis noen mørke (eller hvite forsåvidt) sier de er fra USA så tenker du at det er feil? Kun indianere er opprinnelig derfra? 

Jeg ser på adopterte som norske ja. Og innvandrere, dersom de selv ser på seg som norske eller at de er andre generasjons innvandrere. Ser ikke hvorfor vi skal utestenge noen fra å være norske? Hva er hensikten med det? Hvilke positive effekter har det? 

Anonymkode: 75486...daa

[no shame]

Ja, adopterte, barn av innvandrere etc etc er selvfølgelig norske. Ingenting å lure på det. 

Trodde man lærte dette i samfunnsfag på skolen?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg er adoptert og føler meg norsk 100%. Har vokst opp her, har en norsk familie og snakker norsk som førstespråk. 

Jeg skjønner at utenifra så vil ikke fremmede automatisk skjønne at jeg er norsk, men de fleste skjønner at jeg har vært her lenge når jeg begynner å snakke min tjukke nord-norske dialekt. Men får støtt og stadig påminnelser om at jeg ikke er norsk nok. Nå er jeg vant med det, men i oppveksten hadde jeg konstant identitetskrise.

Det snakkes mye om "våte nye landsmenn", og at man ikke er norsk selv om man har norsk statsborgerskap. Man er kun norsk hvis man har generasjonsvis med norske gener innabords. 

Så jeg er nysgjerrig. Hva tenker dere om oss som er adoptert hit? Er vi innvandrere? Er vi norske? Utlendinger med norsk pass? Blir forvirra, for diskusjonene som gjerne går, omhandler ikke oss som har norsk familie men er født i andre land.

K36

Anonymkode: bdd2a...7a5

Selv er jeg dritt lei av spørsmålet, men hvor er du egentlig fra? Jeg er født i Norge, men vi med feil farge blir desverre aldri helt norske. Veldig ekskluderende og tankeløst. Jeg tror ikke folk forstår hvor kjipt det er å stadig vekk få det spørsmålet. Og som deg snakker jeg helt norsk, uten snev av aksent eller annen kultur. 

Anonymkode: 510e0...e3b

[ytmnd]

Våte nye landsmenn, dagens 😁

Jeg var god venn i mine yngre dager med en som var født i Norge der moren flyktet krig og helvete i Vietnam. Jeg tenkte ikke tanken på at han var utlending engang. De fleste ser ikke farge, men de som er rasister er veldig høylytte dessverre.

 

[Million]

Jeg har to kusiner som er mørkhudete, adoptert fra et asiatisk land, og kom hit som babyer. Jeg har aldri tenkt på de som noe annet enn norske. For meg er adoperte, som kom hit som babyer og småbarn, like norske som alle "oss andre", fordi de har vokst opp i en norsk familie med norsk kultur og norsk språk og har en helt norsk væremåte. Det er jo det som gjør noen norsk. Ikke hvilket pass man klarer å få seg som innflytter i voksen alder.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg er adoptert og føler meg norsk 100%. Har vokst opp her, har en norsk familie og snakker norsk som førstespråk. 

Jeg skjønner at utenifra så vil ikke fremmede automatisk skjønne at jeg er norsk, men de fleste skjønner at jeg har vært her lenge når jeg begynner å snakke min tjukke nord-norske dialekt. Men får støtt og stadig påminnelser om at jeg ikke er norsk nok. Nå er jeg vant med det, men i oppveksten hadde jeg konstant identitetskrise.

Det snakkes mye om "våte nye landsmenn", og at man ikke er norsk selv om man har norsk statsborgerskap. Man er kun norsk hvis man har generasjonsvis med norske gener innabords. 

Så jeg er nysgjerrig. Hva tenker dere om oss som er adoptert hit? Er vi innvandrere? Er vi norske? Utlendinger med norsk pass? Blir forvirra, for diskusjonene som gjerne går, omhandler ikke oss som har norsk familie men er født i andre land.

K36

Anonymkode: bdd2a...7a5

Jeg ser på adopterte som mer norske enn innvandrings barn. 

Anonymkode: e0426...cf0

[AnonymBruker]

1kr ,- skrev (2 minutter siden):

Adoptert og har norsk som morsmål er for meg norsk. Men det bør være takhøyde for de som mener at du ikke er det. For hva om nå 1. generasjon eller 2.generasjons innvandrere med sterk kulturell tilhørighet til andre steder for eksempel adopterer fra utlandet? Per def er jo de like norske, men den kulturelle og nasjonale identiteten vil jo være svært annerledes enn en innfødt nordmann med bare norske forfedre. Det haddde vært lettere å sett på alle norske borgere som norske med sterkere integreringskrav og en visshet om at norsk språk og kultur vil videreføres, men dessverre så ser vi jo at det motsatte skjer og at norsk kultur og språk blir forandret i takt med innvandringen.

I utlandet blir man jo absolutt ikke oppfattet som norsk om man  ser ut som man kommer fra andre deler i verden selv om man er det.

Hvis en 1. eller 2.generasjons innvandrer adopterer et barn hit, vil jo det barnet mest sannsynlig få av begge kulturer. Jeg har bare én. Selv om folk ved første øyekast ilegger meg hvertfall en til, kanskje ikke engang den norske. Det er det jeg synes er tricky. For ingenting i meg er så sterkt som den norske kulturen jeg er oppvokst med. For andre adopterte kan det være annerledes, og det er selvsagt greit. Som mange har påpekt i tråden; de anser adopterte som norske hvis de selv gjør det. Det synes jeg er en knallbra måte å forholde seg til det på. 

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

ytmnd skrev (5 minutter siden):

Våte nye landsmenn, dagens 😁

Jeg var god venn i mine yngre dager med en som var født i Norge der moren flyktet krig og helvete i Vietnam. Jeg tenkte ikke tanken på at han var utlending engang. De fleste ser ikke farge, men de som er rasister er veldig høylytte dessverre.

 

🙃😅🤭

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg er adoptert og føler meg norsk 100%. Har vokst opp her, har en norsk familie og snakker norsk som førstespråk. 

Jeg skjønner at utenifra så vil ikke fremmede automatisk skjønne at jeg er norsk, men de fleste skjønner at jeg har vært her lenge når jeg begynner å snakke min tjukke nord-norske dialekt. Men får støtt og stadig påminnelser om at jeg ikke er norsk nok. Nå er jeg vant med det, men i oppveksten hadde jeg konstant identitetskrise.

Det snakkes mye om "våte nye landsmenn", og at man ikke er norsk selv om man har norsk statsborgerskap. Man er kun norsk hvis man har generasjonsvis med norske gener innabords. 

Så jeg er nysgjerrig. Hva tenker dere om oss som er adoptert hit? Er vi innvandrere? Er vi norske? Utlendinger med norsk pass? Blir forvirra, for diskusjonene som gjerne går, omhandler ikke oss som har norsk familie men er født i andre land.

K36

Anonymkode: bdd2a...7a5

For meg er adopterte norske, og barn født og oppvokst i Norge med en norsk og en utenlandsk forelder er norske, men barn med to utenlandske foreldre blir ikke nødvendigvis norske selv om de er født i Norge, det kommer an på hvor assimilerte de er. 

Anonymkode: c4e6c...44a