Ser du på adopterte som norske?

[Gine]

Ja det gjør jeg ja.

[AprilLudgate]

Du er norsk.

Med genetisk opphav annensteds fra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2024 den 11.57):

Ja, jeg tror ikke (forståelig nok) at folk flest tenker over dybden i det spørsmålet. Særlig for oss som får det "hele tiden". Da oppfattes det ikke lenger som et uskyldig spørsmål, men en stadig påminnelse om at vi egentlig ikke er her fra.

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

Hvorfor er det problematisk at du egentlig ikke er her fra da? Jeg har ikke opplevd at adopterte synes det er sårt at andre lurer på hvor de er adoptert fra, og mange forteller gjerne sin historie og deres vei til Norge. Jeg synes det mest av alt er interessant å høre på. Jeg skjønner ikke problemet her? Du har jo en arv som ikke er norsk. Er jo ikke noe galt i å være født i et annet land enn Norge?! 

Anonymkode: 50811...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvorfor er det problematisk at du egentlig ikke er her fra da? Jeg har ikke opplevd at adopterte synes det er sårt at andre lurer på hvor de er adoptert fra, og mange forteller gjerne sin historie og deres vei til Norge. Jeg synes det mest av alt er interessant å høre på. Jeg skjønner ikke problemet her? Du har jo en arv som ikke er norsk. Er jo ikke noe galt i å være født i et annet land enn Norge?! 

Anonymkode: 50811...d7d

Jeg sa det var irriterende, ikke sårt. Jeg sammenlignet det med en person som er høy, som alltid får kommentarer på det. Det blir irriterende etterhvert, når samme kommentar eller spørsmål blir stilt om og om igjen. Hadde jeg fått 10 kr for hver gang noen har spurt, hadde jeg faktisk hatt litt. Tro det eller ei. Dessuten har jeg flere adopterte venner som synes det kan være sårt med det spørsmålet, nettopp fordi de ikke har noen som helst tilknyttning til fødelandet. Og jeg har heller ikke sagt at det er noe galt i å være født i et annet land enn Norge? Jeg var nu bare nysgjerrig på hvor grensene til folk går på hvem de definerer som norsk eller ikke?

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2024 den 10.59):

Jeg er adoptert og føler meg norsk 100%. Har vokst opp her, har en norsk familie og snakker norsk som førstespråk. 

Jeg skjønner at utenifra så vil ikke fremmede automatisk skjønne at jeg er norsk, men de fleste skjønner at jeg har vært her lenge når jeg begynner å snakke min tjukke nord-norske dialekt. Men får støtt og stadig påminnelser om at jeg ikke er norsk nok. Nå er jeg vant med det, men i oppveksten hadde jeg konstant identitetskrise.

Det snakkes mye om "våte nye landsmenn", og at man ikke er norsk selv om man har norsk statsborgerskap. Man er kun norsk hvis man har generasjonsvis med norske gener innabords. 

Så jeg er nysgjerrig. Hva tenker dere om oss som er adoptert hit? Er vi innvandrere? Er vi norske? Utlendinger med norsk pass? Blir forvirra, for diskusjonene som gjerne går, omhandler ikke oss som har norsk familie men er født i andre land.

K36

Anonymkode: bdd2a...7a5

Jeg ser på adopterte som norske 🙂

[AnonymBruker]

Når jeg treffer mennesker som snakker norsk perfekt og har helt alminnelige, norske referanserammer, anser jeg personen som norsk. Dette uavhengig av navn og utseende.

Men: når folk i tillegg har helt vanlige, norske navn, er man helt automatisk i mine øyne like norsk som hvem som helst annen. Da trenger jeg ikke snakke med vedkommende en gang for å "akseptere" vedkommende som like norsk som meg selv.

Anonymkode: c8953...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg sa det var irriterende, ikke sårt. Jeg sammenlignet det med en person som er høy, som alltid får kommentarer på det. Det blir irriterende etterhvert, når samme kommentar eller spørsmål blir stilt om og om igjen. Hadde jeg fått 10 kr for hver gang noen har spurt, hadde jeg faktisk hatt litt. Tro det eller ei. Dessuten har jeg flere adopterte venner som synes det kan være sårt med det spørsmålet, nettopp fordi de ikke har noen som helst tilknyttning til fødelandet. Og jeg har heller ikke sagt at det er noe galt i å være født i et annet land enn Norge? Jeg var nu bare nysgjerrig på hvor grensene til folk går på hvem de definerer som norsk eller ikke?

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

Jeg ser på dere som norske, altså. Dere er oppvokst med norsk kultur, og kun det. Men dere har samtidig en unik historie/reise i og med at dere har opphav fra et annet land. Dumt at du ikke vil bli påminnet dette. Jeg forstår ikke det, men jeg selv spør ikke ut folk om opphav heller da. Nettopp fordi at jeg vet at folk kan reagere som deg. Men jeg synes bare det er interessant om adopterte, og andre med annet opphav, vil dele. På samme måte som at de med annen dialekt enn min forteller sin historie. 

Anonymkode: 50811...d7d

[Helene1982]

Jeg mener at det å være norsk omfatter et mangfold. For eksempel kan man både være norsk og tilknyttet en annen nasjonalitet, enten det er genetisk eller gjennom at du eller familien din har bodd andre steder i verden. Kultur og arv er noe vi tar med oss, enten det er utseende eller tradisjoner. Selvsagt er adopterte norske. Har du pass fra Norge er du norsk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg ser på dere som norske, altså. Dere er oppvokst med norsk kultur, og kun det. Men dere har samtidig en unik historie/reise i og med at dere har opphav fra et annet land. Dumt at du ikke vil bli påminnet dette. Jeg forstår ikke det, men jeg selv spør ikke ut folk om opphav heller da. Nettopp fordi at jeg vet at folk kan reagere som deg. Men jeg synes bare det er interessant om adopterte, og andre med annet opphav, vil dele. På samme måte som at de med annen dialekt enn min forteller sin historie. 

Anonymkode: 50811...d7d

Det er vel mer ordlyden enn selve spørsmålet som irriterer meg. Spør noen meg "hvor er du født" så anerkjenner de samtidig at jeg har vokst opp her, jeg bare er ikke født her. Men når folk spør "hvor er du egentlig fra", så lander det annerledes. For da sier de implisitt at jeg ikke er her fra, og det er jeg jo. Selv om de garantert ikke alltid mener det sånn, selv om jeg har møtt på de som har sagt "ja, men da er du ikke norsk" eller noe sånt etterpå. Det er jo egentlig det som er mest komisk. Her inne på forumet kan man jo forvente seg noen hodeløse kommentarer, men når folk sier det til deg face to face, blir man alltid litt satt ut. Folk er for komfortable noen ganger.

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[Ditzy Doo]

Ja, men for å være helt ærlig så tenker jeg ikke noe på om folk er adoptert eller ikke. Møter jeg f.eks på ei og hun smiler og presenterer seg som f.eks Kari og snakker flytende norsk men har et utseende som sier hun er fra et annet land så tenker jeg ikke noe over det, for meg er hun kun en smilende Kari! 

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på adopterte som norske. Jeg har norsk pass, men er ikke norsk av den grunn. 

Anonymkode: e0760...19e

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ser på dere som norske, altså. Dere er oppvokst med norsk kultur, og kun det. Men dere har samtidig en unik historie/reise i og med at dere har opphav fra et annet land. Dumt at du ikke vil bli påminnet dette. Jeg forstår ikke det, men jeg selv spør ikke ut folk om opphav heller da. Nettopp fordi at jeg vet at folk kan reagere som deg. Men jeg synes bare det er interessant om adopterte, og andre med annet opphav, vil dele. På samme måte som at de med annen dialekt enn min forteller sin historie. 

Anonymkode: 50811...d7d

Det å være adoptert er ikke en «fun fact» og noe vi er pålagt å måtte snakke om med hvermannsen. Hver eneste gang jeg snakker om mitt fødeland er det for å tekkes andres nysgjerrighet. Jeg ville aldri tatt det opp på eget initiativ og det er ikke et tema det er enkelt å snakke om for meg. For meg er adopsjonen et traume og det er en slags livssorg å ikke få leve med min biologiske familie. Jeg bor i et land hvor de aller fleste ikke ser ut som meg og visse folk her mener at jeg ikke hører hjemme heller. 

Jeg bodde det første året mitt i et barnehjem og jeg vet ganske sikkert at det har påvirket min evne til å skape og opprettholde relasjoner med andre. I følge papirene mine ønsket de biologiske foreldrene mine å beholde meg, men de hadde ikke råd. Så det er en tragedie at jeg ble satt i denne situasjonen fordi adopsjonsbyrået skulle tjene penger og fordi et norskt par ønsket seg et barn. (Jeg har et ok liv og det gikk greit med meg. Men det er på tross av alt. Veldig mange adopterte sliter veldig med mental helse og tilhørighet.) 

Men ja, jeg er veldig vant med å smile og svare og snakke om dette med kolleger, bekjente og random folk. Det er en del av livet. Men det er ikke noe jeg ønsker å snakke om.

Anonymkode: 94c51...160

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det å være adoptert er ikke en «fun fact» og noe vi er pålagt å måtte snakke om med hvermannsen. Hver eneste gang jeg snakker om mitt fødeland er det for å tekkes andres nysgjerrighet. Jeg ville aldri tatt det opp på eget initiativ og det er ikke et tema det er enkelt å snakke om for meg. For meg er adopsjonen et traume og det er en slags livssorg å ikke få leve med min biologiske familie. Jeg bor i et land hvor de aller fleste ikke ser ut som meg og visse folk her mener at jeg ikke hører hjemme heller. 

Jeg bodde det første året mitt i et barnehjem og jeg vet ganske sikkert at det har påvirket min evne til å skape og opprettholde relasjoner med andre. I følge papirene mine ønsket de biologiske foreldrene mine å beholde meg, men de hadde ikke råd. Så det er en tragedie at jeg ble satt i denne situasjonen fordi adopsjonsbyrået skulle tjene penger og fordi et norskt par ønsket seg et barn. (Jeg har et ok liv og det gikk greit med meg. Men det er på tross av alt. Veldig mange adopterte sliter veldig med mental helse og tilhørighet.) 

Men ja, jeg er veldig vant med å smile og svare og snakke om dette med kolleger, bekjente og random folk. Det er en del av livet. Men det er ikke noe jeg ønsker å snakke om.

Anonymkode: 94c51...160

Vi deler mye av de samme tankene her❤️

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

Min venn på ungdomsskole og videregående var adoptert og jeg tenke aldri på henne som noe annet enn norsk. Vi snakket ikke så mye om at hun var adoptert, men vil tro at hun bar på tanker om det som hun aldri delte.

Anonymkode: ab2dd...0a7

[AnonymBruker]

Adopterte er helt norske, bare med et mer eksotisk utseende i mange tilfeller.

Du skjønner egentlig ganske fort at noen er adoptert på språket, væremåten og kroppspråket, de har ikke bare blitt adoptert, men de har også adoptert det som kjennetegner oss som norsk, det er kun utseendet som skiller.

Bare tenk på Cecilia Brekkhus, de fleste tenker på henne som Norsk, vi aldri så lite stolt av at hun er norsk også.

På en norsk båt som seilte utenriks så var det en av mannskapet som var adoptert, men så fikk båten oppdrag i hans hjemland, da ble det nok litt komplisert for, for alle som kom ombord kontaktet han på sitt eget morsmål, men når han ikke skjønte et ord av hva de sa, så ble det jo litt undring. Og han som var adoptert syntes kulturen i landet var like eksotisk som oss. Så i et sånt perspektiv så bør jo de fleste skjønne at de er norske, bare at utseendet ikke er det.

Anonymkode: bf2b3...8b7

[Gjest Gentleman59]

Spørsmålet var: "Ser du på adopterte som norske?"
Svar: Jeg er adoptert som 3 måneder gammel. Begge foreldre er norske. Jeg er norsk. 

Dersom spørsmålet ditt handler om barn som ikke er etnisk norske så er de pr definisjon norske når de får norsk statsborgerskap.

Jeg spør alltid hvor mennesker som ikke ser etnisk norske ut kommer fra, det betyr ikke at de ikke er norske (ref. statsborgerskap), men at jeg er interessert i deres bakgrunn. Det kalles å være interessert.  

[AnonymBruker]

Gentleman59 skrev (30 minutter siden):

Jeg spør alltid hvor mennesker som ikke ser etnisk norske ut kommer fra, det betyr ikke at de ikke er norske (ref. statsborgerskap), men at jeg er interessert i deres bakgrunn. Det kalles å være interessert.  

Som jeg har sagt tidligere - det er litt irriterende når man blir spurt så ofte om det. Og så er det ordlyden i selve spørsmålet, "hvor er du egentlig fra?". Er helt i orden å være interessert, men man kan ikke forvente at den man spør, alltid er så interessert i å svare. Jeg svarer stort sett stedet jeg er vokst opp på. Det burde jo være en grei indikator på at jeg ikke nødvendigvis ønsker å ta den samtalen noe lengre. Men noen ganger kan jeg tilføye "...men jeg er født der og der, hvis det var det du tenkte på", eller noen ganger sier jeg "jeg synes det spørsmålet er forvirrende, for jeg vet ikke hva som egentlig blir spurt om. Kan du presisere?". Da er jeg også med på "leken", men det er altså ikke alltid jeg orker å snakke om det. For ved svaret, kommer det gjerne oppfølgningsspørsmål som man også har besvart en god del ganger. Jeg synes personlig ikke den delen av historien min er så forbanna interessant, så det er ikke noe jeg ønsker å snakke med hvermannsen om sånn uten videre.

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[Gjest Gentleman59]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Som jeg har sagt tidligere - det er litt irriterende når man blir spurt så ofte om det. Og så er det ordlyden i selve spørsmålet, "hvor er du egentlig fra?". Er helt i orden å være interessert, men man kan ikke forvente at den man spør, alltid er så interessert i å svare. Jeg svarer stort sett stedet jeg er vokst opp på. Det burde jo være en grei indikator på at jeg ikke nødvendigvis ønsker å ta den samtalen noe lengre. Men noen ganger kan jeg tilføye "...men jeg er født der og der, hvis det var det du tenkte på", eller noen ganger sier jeg "jeg synes det spørsmålet er forvirrende, for jeg vet ikke hva som egentlig blir spurt om. Kan du presisere?". Da er jeg også med på "leken", men det er altså ikke alltid jeg orker å snakke om det. For ved svaret, kommer det gjerne oppfølgningsspørsmål som man også har besvart en god del ganger. Jeg synes personlig ikke den delen av historien min er så forbanna interessant, så det er ikke noe jeg ønsker å snakke med hvermannsen om sånn uten videre.

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

Ja TS, hvor  kommer du egentlig fra vil jeg alltid spørre mennesker om som jeg møter på min vei, uansett om jeg tror de er pakistanere, negre, koreanere, vietnamesere, snakker mossedialekt med vri av bergenser eller bodøværing med snev av stavangerdialekt. Jeg er rett og slett interessert i mennesker og vil forstå deres bakgrunn. 
 

[AnonymBruker]

Gentleman59 skrev (3 minutter siden):

Ja TS, hvor  kommer du egentlig fra vil jeg alltid spørre mennesker om som jeg møter på min vei, uansett om jeg tror de er pakistanere, negre, koreanere, vietnamesere, snakker mossedialekt med vri av bergenser eller bodøværing med snev av stavangerdialekt. Jeg er rett og slett interessert i mennesker og vil forstå deres bakgrunn. 
 

Som sagt, helt i orden. Men du kan ikke forvente at alle er interessert i å få spørsmålet, eller er interessert i å alltid besvare det.

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[Gjest Gentleman59]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som sagt, helt i orden. Men du kan ikke forvente at alle er interessert i å få spørsmålet, eller er interessert i å alltid besvare det.

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

👏  helt greit.