Ser du på adopterte som norske?

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert og føler meg norsk 100%. Har vokst opp her, har en norsk familie og snakker norsk som førstespråk. 

Jeg skjønner at utenifra så vil ikke fremmede automatisk skjønne at jeg er norsk, men de fleste skjønner at jeg har vært her lenge når jeg begynner å snakke min tjukke nord-norske dialekt. Men får støtt og stadig påminnelser om at jeg ikke er norsk nok. Nå er jeg vant med det, men i oppveksten hadde jeg konstant identitetskrise.

Det snakkes mye om "våte nye landsmenn", og at man ikke er norsk selv om man har norsk statsborgerskap. Man er kun norsk hvis man har generasjonsvis med norske gener innabords. 

Så jeg er nysgjerrig. Hva tenker dere om oss som er adoptert hit? Er vi innvandrere? Er vi norske? Utlendinger med norsk pass? Blir forvirra, for diskusjonene som gjerne går, omhandler ikke oss som har norsk familie men er født i andre land.

K36

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

Våre* nye landsmenn😭🫠

Anonymkode: bdd2a...7a5

[Kristin70]

For meg er dere norske, med mindre de selv identifiserer seg som feks norsk/vietnamesisk (det gjør en jeg kjenner). 

[AnonymBruker]

Nei, jeg ser ikke på adopterte som norske. 

Anonymkode: 9d849...598

[AnonymBruker]

Samme som alle andre norske, mener jeg.

Anonymkode: 37fd3...a8f

[AnonymBruker]

Ja, ser på de som norske. 

Anonymkode: d95c3...d50

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg, hvis den adopterte selv gjør det.

Jeg kjenner en adoptert som betrakter seg selv som koreansk. Hun går på kurs for å lære koreansk, sparer til ferie i Korea, planlegger å studere i Korea, hører koreansk musikk og interesserer seg veldig for koreansk kultur og levemåte. Så hennes identitet er nok ikke helt norsk.

Anonymkode: 9fcb4...a74

[AnonymBruker]

Ja, absolutt. Har to adopterte venninner, de er reinspikka norske kjerringer, selv om har asiatisk utseende. 

Anonymkode: 5ed2e...5a4

[AnonymBruker]

Ja ser på de som norske. Men ikke etnisk norsk.

Reiser man utenlands vil man ofte få spørsmålet "hvor er du fra". Er man adoptert og sier "norge", så vil man møte mange forfjamsede uttrykk. I utlandet er nasjonalitet i større grad knyttet til etnisitet enn det er i Vesten.

Men ingenting galt med å være nordmann med bakgrunn fra Sør-korea eller Colombia. Jeg skulle ønske jeg selv hadde en så herlig bakgrunn.

Anonymkode: 6058a...ebf

[AnonymBruker]

Genetisk er de ikke norske. Men hvilken rolle spiller det at man ikke er helt norsk? 

Jeg er halvt/halvt norsk og et annet land i Norden. Ingen ville gjettet at jeg er 50/50, men jeg forteller det jo når det passer seg. Føler mest tilhørighet til Norge da, har bodd her mesteparten av livet mitt. 

Anonymkode: ccfed...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, jeg ser ikke på adopterte som norske. 

Anonymkode: 9d849...598

Kan jeg spørre hvorfor? Eller hva du ser på oss som? Et av problemene mine med å ikke bli ansett som norsk, er jo at jeg ikke kjenner noenting til den kulturen du evt skulle tilegne meg da, så da står jeg ingenmannsland.

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

Ja, hvis en person har hatt en oppvekst med norsk familie, så ser jeg på den personen som norsk. 

Anonymkode: a32ba...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Genetisk er de ikke norske. Men hvilken rolle spiller det at man ikke er helt norsk? 

 

Anonymkode: ccfed...5d2

Tilhørigheten spiller en rolle for de fleste av oss. Mange vet jo nesten ikke noe om hvor de opprinnelig kommer fra, så man blir fort forvirra. Hører man til her eller der? En annen plass?

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

Selvsagt ser jeg på adopterte som norske. Ytterst få har en kulturell tilknytning til stedet de ble født. Jeg har veninner som er adoptert og har aldri tenkt at de ikke er like norske som meg selv  

Anonymkode: 32140...b85

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert selv, og ser ikke på meg selv eller andre adopterte som 100% norske. 

Anonymkode: 2e198...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er adoptert selv, og ser ikke på meg selv eller andre adopterte som 100% norske. 

Anonymkode: 2e198...21c

Nei, og den definisjonen eier vi jo helt selv. Men hvis de rundt oss skulle behandle oss annerledes eller dårligere kun pga utseende, (for de vet jo ikke at vi er vokst opp her med norsk familie), synes jeg det blir litt forvirrende. Rasisme er noe jeg opplever relativt ofte, og kommentarer som "kom deg tilbake dit du kom fra" får meg alltid til å le litt😅

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

Har barn som er adopterte, kjenner mange adopterte. Ser på dem som like norske som alle andre nordmenn. Norskhet har ikke noe med hudfarge eller hvor man er dødt å gjøre. For meg. 

Mine barn har null interesse av lander de ble født i (til min «frustrasjon», jeg skulle gjerne tatt den med på ferier til fødelandet), de har bunad, snakker kav norsk og har bodd i Norge siden de var spedbarn. 

 

Anonymkode: f4945...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, og den definisjonen eier vi jo helt selv. Men hvis de rundt oss skulle behandle oss annerledes eller dårligere kun pga utseende, (for de vet jo ikke at vi er vokst opp her med norsk familie), synes jeg det blir litt forvirrende. Rasisme er noe jeg opplever relativt ofte, og kommentarer som "kom deg tilbake dit du kom fra" får meg alltid til å le litt😅

Ts

Anonymkode: bdd2a...7a5

Jeg syntes det er komisk med alle «bare så du vet det så ser jeg på deg som like norsk som meg altså, 100%» som om det er et kompliment🙄

Anonymkode: 2e198...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg syntes det er komisk med alle «bare så du vet det så ser jeg på deg som like norsk som meg altså, 100%» som om det er et kompliment🙄

Anonymkode: 2e198...21c

🤭🤭

Anonymkode: bdd2a...7a5

[AnonymBruker]

95 % norsk kanskje, og en liten dæsj eksotisk opphav...? 

Når man deler kultur, oppvekts og minner - type om en begynner å synge "Kom å syng en sang..." og den andre klapper to ganger, så har vi en felles kulturell barndomsopplevelse, som på et vis knytter oss litt sammen. 

Jeg opplevde en gang situasjonen over med en person jeg tenkte på som norsk, men som viste seg å ha flyttet til Norge fra Tyskland som 11-12 åring, og som IKKE kjente til sangen - det ble en litt rar opplevelse, og plutselig delte vi liksom ikke den norske 80/90-talls barndommen. 

Jeg skjønner at tilhørighet og identitet er viktig, det å kjenne at man har røtter noe sted. 

Anonymkode: 8e335...d30