Kan man bli lykkelig av piller? Noen som vet?

[AnonymBruker]

Man blir mer flat av de. Jeg ble lykkeligere av å finne roen i naturen, da jeg var klar for å komme meg ut til verden igjen. Da snakker jeg ikke om natur der de har lagt opp vei for å gå inne i marka, men lenger inn der det kun er stier

Anonymkode: 15900...a08

[Perelandra]

Tråden er ryddet for helseskadelig innhold, innlegg av signert helsepersonell, diskusjon rundt dosering av medisiner og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[Becka]

Ikke begynn på piller hvis du ikke har planer om å gi det en real sjanse iallefall. Piller er ingen "quick fix" , selvom noen tror det. Man må stå på det en stund, og det er ikke alltid man merker helt endringen selv med det første. Men at det har hjulpet en haug av mennesker? Oh yes. 

[Becka]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2024 den 7.02):

Slik jeg ser det, er det god grunn til å være skeptisk, da piller i alle regnbuens farger ser ut til å ha blitt standardløsningen idag, og unge med problemer blir medisinert uten at dette ser ut til å løse de underliggende problemene; jeg har sett bilder fra blogger der folk har samlet opp medisiner som senere ble brukt til forsøk på å avslutte livet, og dette var nesten apotek i miniformat.

Så det enkle, men kanskje litt vanskelige, rådet jeg kan gi deg, er å få ordnet opp i de virkelige årsakene til at du har det slik; lære seg å takle angst, få bedre selvtillit, bli trygg på seg selv; dette er ting som tar tid og som legen ikke har tid til der man må få unnagjort pasientbesøket på et kvarter slik at det er enklere å foreskrive piller, men samtidig ting som faktisk kan hjelpe til å løse de egentlige problemene.

Psykologer er heller ikke alltid en standardløsning; enkelte klarer å finne en helt ny vei i livet ved å lese selvhjelpsbøker og lære seg å stole på seg selv og sine evner. Ingen av oss er perfekte, men vi har alle sterke sider og kan bidra med noe ingen andre kan - å bli bevisst ens egen verdi og bli klar over hvor uerstattelig man i bunn og grunn er, er i mine øyne en langt sunnere løsning enn å proppe i seg piller; dette hjelper kanskje litt der og da, men løser ikke de reelle problemstillingene.

Å finne noe man interesserer seg for og kan realisere seg selv i, kan også være til stor hjelp, enten det er skriving, fotografi, kunst eller eksempelvis musikk; lykken man føler når man har laget noe man føler uttrykker ens følelser og sjel, er også lykke, men den er ekte, ikke et resultat av kjemiske substanser.

Ønsker deg uansett oppriktig lykke til videre, og håper alt ordner seg for deg.

- B.

Anonymkode: a708e...459

Om man skulle være heldig å oppleve lykke når man står på antidepressiva, så er det like ekte. Ingen opplever lykke av selve pillene. 

[. Anonym.]

Nei, jeg ble iallefall ikke lykkelig av antidepressiva.

[lavmålet]

Man kan iallfall bli ulykkelig uten.

Endret 26. april av lavmålet

[lavmålet]

Du har gått hos flere psykologer over mange år, siden du var liten. Du har ikke opplevd bedring. Legen din anbefaler antidepressiva.

No-brainer for meg. Jeg synes du skal gi det en sjanse. Det er mye større sjanse for at du blir fornøyd enn at du ikke blir det.

[AnonymBruker]

Becka skrev (13 minutter siden):

Ikke begynn på piller hvis du ikke har planer om å gi det en real sjanse iallefall. Piller er ingen "quick fix" , selvom noen tror det. Man må stå på det en stund, og det er ikke alltid man merker helt endringen selv med det første. Men at det har hjulpet en haug av mennesker? Oh yes. 

Definer "en stund"

Anonymkode: 28399...c0f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt tibakevendende depresjon i mange år. Jeg har vært av og på antidepressiva og behandling. Etter alle disse årene så vet jeg at antidepressiva fungerer for meg og jeg har funnet riktig type, for meg. Jeg blir ikke zombie eller flat i humøret. Men jeg slipper å falle ned i det store, mørke hullet. Og da orker jeg å leve tilnærmet normalt.

Jeg har et følelser som alle andre, jeg blir sint, lei meg, glad, redd, frustrert osv. jeg føler meg helt normalt. Og det er jo nettopp poenget. Jeg skal ha det normalt, men ikke falle ned i det store, mørke hullet. 

Å være deprimert er grusomt. Og i løpet av alle disse årene så har jeg prøvd alle tips og triks man får. Men for meg så hjalp det ikke. Medisinene reddet meg, for jeg lever. Jeg hadde ikke gjort det uten. Å være så langt nede at man tror at til og med barna sine har det bedre uten en, det unner jeg ingen. 

Men folk er forskjellige. Men jeg ville ha prøvd. Og det finnes så mange forskjellige medisiner, så man kan ikke gi opp etter å ha prøvd en type.

Anonymkode: e316e...b26