Kan man bli lykkelig av piller? Noen som vet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det hjalp meg men det var veldig vanskelig å slutte med dem. Derfor kommer jeg aldri til å ta det igjen.

Anonymkode: 2a242...665

Du blir avhengi?

Anonymkode: 28399...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis 

Han har ikke gitt opp. Han prøver nye metoder. 

Anonymkode: 7af75...3f2

Det føles sånn. 

Anonymkode: 28399...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg er uenig 122 åring burde vite bedre.

Anonymkode: 15819...338

122 åring? 😂

Anonymkode: 28399...c0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Antidepressiva er ikke dop, langt i fra. Man blir ikke direkte lykkelig av det, men man blir mindre trist og redd. Når man slipper å bekymre seg hele tiden blir det lettere å være glad og nyte livet.

Anonymkode: 749b0...f14

Har hørt at man blir helt zombie av dem

Anonymkode: 28399...c0f

[AnonymBruker]

Ditzy Doo skrev (13 minutter siden):

Hvem er "vi"? Det er jo bra hvis det hjelper for noen. Men, det er ingen jeg kjenner som har gått på det som har fått noe bedre liv etterpå. Min bror var en av dem.... han ble bare 29 år... 💔

Nesten ingen medisiner hjelper alle. Det er noen som begår selvmord pga depresjon, og mange av disse har jo brukt antidepressiva, som er legemiddel mot depresjon. Fra det er det en feilslutning å si at det ikke hjelper. At det hjelper mange er sikkert (bare å lese tråden her). Faren min begikk selvmord mens han gikk på antidepressiva. Så det hjalp tydeligvis ikke han (nok). Men det hjelper meg og mange andre. Som pårørende til psykisk sykdom er du vel opptatt av at flest mulig skal få hjelp? 

Anonymkode: c5d81...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

122 åring? 😂

Anonymkode: 28399...c0f

 det så ser du at jeg hadde rettet opp.Hvis du bare hadde giddi det så ser du at jeg hadde rettet opp.

Anonymkode: 15819...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det føles sånn. 

Anonymkode: 28399...c0f

MSan prøver ikke antidepressiva først. Man prøver andre ting først. 

Så prøver man antidepressiva i kombinasjon med oppfølging og du kan slutte på de i samråd med legen når du er bedre. 

Anonymkode: 7af75...3f2

[Gjest Splurge]

Har gått på mange typer "lykkepiller". Mine tanker om antidepressiva er at det fungerer om du tror på det - altså, placebo. Men, jeg er ikke lege. 

De pillene jeg tror kan gjøre deg lykkelig en kort stund, er benzodiazepiner (Sobril, Valium osv). Det er jo rus. Og vanedannende. Tror ikke leger skriver det ut til andre enn eldre og folk i dyp krise. Har prøvd/brukt det ved et par anledninger og det er rett og slett deilig. 

[Ditzy Doo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nesten ingen medisiner hjelper alle. Det er noen som begår selvmord pga depresjon, og mange av disse har jo brukt antidepressiva, som er legemiddel mot depresjon. Fra det er det en feilslutning å si at det ikke hjelper. At det hjelper mange er sikkert (bare å lese tråden her). Faren min begikk selvmord mens han gikk på antidepressiva. Så det hjalp tydeligvis ikke han (nok). Men det hjelper meg og mange andre. Som pårørende til psykisk sykdom er du vel opptatt av at flest mulig skal få hjelp? 

Anonymkode: c5d81...272

Bra at det hjelper deg (og mange andre) Jeg har hørt mange rykter om antidepressiva. Noen sier du blir helt sløva i hodet, klarer ikke å fungere normalt, hukommelsetap o.l. Kroppen eser og ut som en ballong (masse bivirkninger) Sover hele dagen, orker ingenting, osv, osv. Noen sier og at det er "placeboeffekt" Legene på sykehuset ville at jeg og skulle begynne på antidepressiva. Etter at min bror døde føltes det som hele verden gikk i tusen knas. Min mor nektet dem, hun hadde ikke noe tro på at piller kunne gjøre noen lykkelig, og hun står for det samme i dag. Selv er jeg skeptisk...

Jeg hjelper / støtter dem jeg kan og som trenger det. Trenger noen en skulder å gråte på, så har jeg alltid en ledig, for å si det sånn. Jeg prøver så godt jeg kan hver dag å være en god (lille) søster, datter, niese og venninne (osv) men det er ikke alltid så lett... noen dager ønsker jeg bare å være for meg selv og stenger verden ute. Noen skriver ned følelsene sine i dagbøker når dem er langt nede, jeg maler dem på lerret. For meg er maling min "lykkepille" 

[AnonymBruker]

Tja.... Elvis? 

Neppe,tror vann og frisk luft er best

Anonymkode: a8fba...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har hørt at man blir helt zombie av dem

Anonymkode: 28399...c0f

Noen kan bli "zombie" av enkelte typer, andre ikke... av og til må det prøves ut flere for å finne den som funker for _ deg _. det er høyst individuelt hvordan en påvirkes av medisinene. Min svigerinne måtte gjennom utprøving av 3 forskjellige før hun fant noen som funket for henne. Jeg derimot traff blink på første forsøk. De hjalp meg til å ikke være så nedstemt og tenke negativt _hele_ tiden, jeg klarte faktisk å tenke konstruktivt etter hvert. 

Anonymkode: 16267...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fastlegen min vil at jeg skal begynne på lykkepiller. Jeg er skeptisk på at dette vil hjelpe meg noe særlig.... 

Jeg har gått til forskjellige psykologer siden jeg var barn (er 22 nå) men ingen har så langt hjulpet meg. Hver gang jeg fikk en ny psykolog så måtte jeg rippe opp i gamle sår og fortelle alt det jeg prøver å glemme. Jeg ble utsatt for vold på barneskolen og har slitt med angst og depresjoner siden. Nå har legen antageligvis gidd opp og vil "dope" meg ned på piller. Mine foreldre er helt enig med legen..... 

Hjelper det virkelig å spise piller for å bli "lykkelig" eller er det tull? Noen som vet?

Seriøse svar, takk! Orker ikke noe trolling nå....

Anonymkode: 28399...c0f

Slik jeg ser det, er det god grunn til å være skeptisk, da piller i alle regnbuens farger ser ut til å ha blitt standardløsningen idag, og unge med problemer blir medisinert uten at dette ser ut til å løse de underliggende problemene; jeg har sett bilder fra blogger der folk har samlet opp medisiner som senere ble brukt til forsøk på å avslutte livet, og dette var nesten apotek i miniformat.

Så det enkle, men kanskje litt vanskelige, rådet jeg kan gi deg, er å få ordnet opp i de virkelige årsakene til at du har det slik; lære seg å takle angst, få bedre selvtillit, bli trygg på seg selv; dette er ting som tar tid og som legen ikke har tid til der man må få unnagjort pasientbesøket på et kvarter slik at det er enklere å foreskrive piller, men samtidig ting som faktisk kan hjelpe til å løse de egentlige problemene.

Psykologer er heller ikke alltid en standardløsning; enkelte klarer å finne en helt ny vei i livet ved å lese selvhjelpsbøker og lære seg å stole på seg selv og sine evner. Ingen av oss er perfekte, men vi har alle sterke sider og kan bidra med noe ingen andre kan - å bli bevisst ens egen verdi og bli klar over hvor uerstattelig man i bunn og grunn er, er i mine øyne en langt sunnere løsning enn å proppe i seg piller; dette hjelper kanskje litt der og da, men løser ikke de reelle problemstillingene.

Å finne noe man interesserer seg for og kan realisere seg selv i, kan også være til stor hjelp, enten det er skriving, fotografi, kunst eller eksempelvis musikk; lykken man føler når man har laget noe man føler uttrykker ens følelser og sjel, er også lykke, men den er ekte, ikke et resultat av kjemiske substanser.

Ønsker deg uansett oppriktig lykke til videre, og håper alt ordner seg for deg.

- B.

Anonymkode: a708e...459

[jane78]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Fastlegen min vil at jeg skal begynne på lykkepiller. Jeg er skeptisk på at dette vil hjelpe meg noe særlig.... 

 

Anonymkode: 28399...c0f

At du kaller det lykkepiller tyder på at fastlegen har vært elendig med å fortelle deg hva det er for noe. Forøvrig bør medisinering skje i samsvar med psykisk behandling. Ofte kastet leger anti deperesiva etter pasienter uten psykiatrisk behandling, det er feilbehandling. Blir som at du drar på sykehuset med bruken arm, legen drar litt i armen din og sender deg hjem med opiater uten å tatt røntgen og satt på gips 

[AnonymBruker]

Ditzy Doo skrev (11 timer siden):

Bra at det hjelper deg (og mange andre) Jeg har hørt mange rykter om antidepressiva. Noen sier du blir helt sløva i hodet, klarer ikke å fungere normalt, hukommelsetap o.l. Kroppen eser og ut som en ballong (masse bivirkninger) Sover hele dagen, orker ingenting, osv, osv. Noen sier og at det er "placeboeffekt" Legene på sykehuset ville at jeg og skulle begynne på antidepressiva. Etter at min bror døde føltes det som hele verden gikk i tusen knas. Min mor nektet dem, hun hadde ikke noe tro på at piller kunne gjøre noen lykkelig, og hun står for det samme i dag. Selv er jeg skeptisk...

Jeg hjelper / støtter dem jeg kan og som trenger det. Trenger noen en skulder å gråte på, så har jeg alltid en ledig, for å si det sånn. Jeg prøver så godt jeg kan hver dag å være en god (lille) søster, datter, niese og venninne (osv) men det er ikke alltid så lett... noen dager ønsker jeg bare å være for meg selv og stenger verden ute. Noen skriver ned følelsene sine i dagbøker når dem er langt nede, jeg maler dem på lerret. For meg er maling min "lykkepille" 

Det høres ikke ut som du har «anlegg» for psykisk sykdom/trenger antidepressiva - fint for deg! Også fint at du er en støtte for den rundt deg. Får man sånne bivirkninger av antidepressiva som du skisserer bør man jo naturligvis oftest slutte. Jeg har som sagt nesten ikke bivirkninger- kan være litt tørr i munnen av og til. Det hele er en sum med plusser og minuser - er plussene større enn minusene, så er jeg for medisinen! Din mor må få mene det hun vil, men jeg synes det er litt korttenkt å ha sterke meninger om noe hun vet svært lite om. Og så må du ikke tro at jeg og andre på antidepressiva ikke prøver alt vi kan med dagbok, maling, trening, spise sunt, osv osv. Har skrevet ut så mange dagbøker at de kan fylle et bibliotek. 

Anonymkode: c5d81...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Fastlegen min vil at jeg skal begynne på lykkepiller. Jeg er skeptisk på at dette vil hjelpe meg noe særlig.... 

Jeg har gått til forskjellige psykologer siden jeg var barn (er 22 nå) men ingen har så langt hjulpet meg. Hver gang jeg fikk en ny psykolog så måtte jeg rippe opp i gamle sår og fortelle alt det jeg prøver å glemme. Jeg ble utsatt for vold på barneskolen og har slitt med angst og depresjoner siden. Nå har legen antageligvis gidd opp og vil "dope" meg ned på piller. Mine foreldre er helt enig med legen..... 

Hjelper det virkelig å spise piller for å bli "lykkelig" eller er det tull? Noen som vet?

Seriøse svar, takk! Orker ikke noe trolling nå....

Anonymkode: 28399...c0f

Livet består av opp og nedturer og det som er feil i dagens samfunn er at alle skal ha det så forbanna fint hele tiden. Vi må faktisk tåle og klare å håndtere de dårlige dagene uten medisiner, klarer vi ikke det så vil ofte de dårlige dagene treffe deg veldig hardt den dagen du slutter med piller. Lykkepiller hjelper deg nok der og da......men det anbefales IKKE.

Anonymkode: 5960e...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Bullshit. Rett og slett. En ting er barnehageanbefalingene i siste avsnitt, men ingen forsker på dette feltet hadde uttalt seg slik.

Det er fair å ha denne oppfatningen av antidepressiva, og det er ingen tvil om at det er begrenset dokumentasjon for effekt ut over placebo. Det skyldes riktignok at det er vanskelig å isolere effekten av medikamentell behandling godt på dette feltet, ikke at studier tilsier at det ikke er noen effekt, men det er absolutt diskusjon rundt effekten. Men ingen med et snev av fagkunnskap omtaler hverken placeboeffekten eller lister over bivirkninger på denne måten. 

Anonymkode: c9663...0e6

Da er det vel lett for deg å komme med et par seriøse oversiktsartikler som viser at  anti-depressiva har bevist effekt? Ikke det, nei.

Anonymkode: 06c7d...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Tja.... Elvis? 

Neppe,tror vann og frisk luft er best

Anonymkode: a8fba...eee

Elvis er dau

Anonymkode: 28399...c0f

[AnonymBruker]

Man blir ikke lykkelig av det. Det bare legger et lokk over følelsene og alt bli mer flatt. Og hvem vil ha et flatt liv og ikke oppleve normale svingninger? Jeg har prøvd og det var ikke kult ! Og man blir jo ikke frisk av det, man bare fortsetter å eksistere og ikke leve. Jeg vil heller bli friskere med terapi, tåle litt svingninger men få " hjelpemidler" i form av tankekraft for å takle livet. 

Proppe kroppen med kjemi har jeg ingen tro på! 

Anonymkode: c4614...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Livet består av opp og nedturer og det som er feil i dagens samfunn er at alle skal ha det så forbanna fint hele tiden. Vi må faktisk tåle og klare å håndtere de dårlige dagene uten medisiner, klarer vi ikke det så vil ofte de dårlige dagene treffe deg veldig hardt den dagen du slutter med piller. Lykkepiller hjelper deg nok der og da......men det anbefales IKKE.

Anonymkode: 5960e...931

Ja for en depresjon er jo akkurat det samme som å ha noen dårlige dager. Men det at du kaller det lykkepiller sier vel kanskje en del om din forståelse.

Anonymkode: 01f75...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man blir ikke lykkelig av det. Det bare legger et lokk over følelsene og alt bli mer flatt. Og hvem vil ha et flatt liv og ikke oppleve normale svingninger? Jeg har prøvd og det var ikke kult ! Og man blir jo ikke frisk av det, man bare fortsetter å eksistere og ikke leve. Jeg vil heller bli friskere med terapi, tåle litt svingninger men få " hjelpemidler" i form av tankekraft for å takle livet. 

Proppe kroppen med kjemi har jeg ingen tro på! 

Anonymkode: c4614...806

Ikke jeg heller! Det er ikke noe liv å gå rundt som en zombie

Anonymkode: 28399...c0f