Kan man bli lykkelig av piller? Noen som vet?

[AnonymBruker]

Fastlegen min vil at jeg skal begynne på lykkepiller. Jeg er skeptisk på at dette vil hjelpe meg noe særlig.... 

Jeg har gått til forskjellige psykologer siden jeg var barn (er 22 nå) men ingen har så langt hjulpet meg. Hver gang jeg fikk en ny psykolog så måtte jeg rippe opp i gamle sår og fortelle alt det jeg prøver å glemme. Jeg ble utsatt for vold på barneskolen og har slitt med angst og depresjoner siden. Nå har legen antageligvis gidd opp og vil "dope" meg ned på piller. Mine foreldre er helt enig med legen..... 

Hjelper det virkelig å spise piller for å bli "lykkelig" eller er det tull? Noen som vet?

Seriøse svar, takk! Orker ikke noe trolling nå....

Anonymkode: 28399...c0f

[AnonymBruker]

Man blir ikke lykkelig av antidepressiva, men ligger litt i navnet - at en ikke får de bunnene.....kan hjelpe noen å bare få hodet over vannet, for en periode. Jeg gikk på det i 2 år, og følte meg ikke deprimert lengre, men ikke lykkelig heller. Trappet ned og funnet andre ting som virker på meg. Kan ha en tendens til å kjenne på depresjon ennå, med en gang jeg har en snikende følelse av at mørke tanker er på vei tilbake, fyller jeg fritiden med ting som jeg vet jeg innerst inne liker. Tvinger meg på tur, trening, være med venner, drive med hobbyer hjemme, se en god film alene med et glass vin etc......så har ikke de "dalene" lengre. Så ja. Antidepressiva hjalp meg til å komme ovenpå-slik at jeg kunne finne mine egne strategier;) virker ulikt på mange.

Anonymkode: 6eb7f...3d6

[AnonymBruker]

Ok, synes det er utrolig umodent å kalle det «lykkepiller» og «dopes ned på piller», men siden du bare er 22 år får jeg tilgi det. Jeg og mange andre har god hjelp av antidepressiva, så det synes jeg du skal prøve, særlig når psykolog ikke har hjulpet. Det er ikke sånn at du blir lykkelig eller dopet av pillene. Men for meg er det en støtte i livet, som gjør det lettere for meg å komme gjennom dagene, sover bedre osv. Tror jeg har lettere for å unngå å gå «ned i kjelleren» ved at jeg kjenner igjen følelsene og kan motarbeide dem (vanskelig å forklare). Det tar lang tid før du merker effekt (i alle fall for meg -flere uker), så ikke forvent en voldsom effekt og det er absolutt ikke noe følelse av «dop». Jeg lever helt som normalt selv om jeg bruker antidepressiva.

 

Anonymkode: c5d81...272

[AnonymBruker]

Jeg bruker Cipralex, og det gjør meg ikke lykkelig. Men de demper angsten - noe som gjør det lettere å komme gjennom dagene. 

Anonymkode: 7889a...d96

[AnonymBruker]

Jeg vil tørre å påstå at det reddet livet mitt, i hvert fall. Jeg var mer eller mindre ferdig, hadde kjørt det aller meste i grøfta. Ramlet ut av alt, både av skole og alt sosialt, og funderte på å gjøre slutt på det.

Det virker jo som om du er ikke bare skeptisk, men ekstremt negativ til dette, når du kaller det "lykkepiller" og beskriver medikamentell behandling som å "gi opp" og å bli "dopet ned". Det i seg selv gjør selvfølgelig prognosen dårligere. Det er tross alt ingen mirakelkur, i hvert fall ikke ut fra hvilken virkning det hadde på meg.

Men for meg var det i hvert fall til stor nytte. Jeg glemte ikke alt vondt og ble drithappy, men det dempet en del tankekjør og uttalte symptomer på angst og depresjon. Det igjen ga meg pusterom til å gradvis kunne både prosessere vonde minner uten å gå rett i kjelleren igjen. Det ga også litt rom til å plukke bort en og en av uheldige mønstre (gjerne tankemessige, men også bare ting jeg ikke mestret i hverdagen) som spiste av de få kreftene jeg hadde.

Ingen quick fix, altså, men en liten boost som i hvert fall tok bunnene der jeg sluttet å følge opp. Psykologen og jeg hadde jo snakket om massevis av ting jeg ville hatt godt av å få til, men jeg mislyktes gjerne med å finne krefter/overskudd/gjennomføringsevne til å få det til. Med medisinene klarte jeg litt mer, og da klarte jeg såvidt å vri en ond sirkel til en god en. Det gikk sakte fremover, men i hvert fall fremover. Fikk ryddet litt mer, sovet litt bedre, spist litt bedre, kommet meg ut litt mer. Over tid ga jo det også mer energi og mindre nedstemthet, og ikke minst ny motivasjon. Da bare økte det på.

Til slutt ble symptomtrykket såpass mye lavere, og mestringsfølelsen såpass mye bedre, at jeg i samråd med behandler kuttet ut antidepressiva igjen. Nå er det vel seks år siden jeg sist gikk på noe, og jeg snakker med psykiater en gang i måneden eller noe sånt. Har i dag full jobb, en fin partner og kontroll på det meste. Ingen tilbakefall jeg ikke har klart å håndtere.

Men som sagt, ingen mirakelkur, og folk er forskjellige. I tillegg tror jeg nok at det er helt avgjørende at man gir det en skikkelig sjanse, i hvert fall hvis effekten er lignende som hos meg. Det var jo ved å anse medisinene som en hjelp til å klare å gjøre mer av akkurat det vi hadde snakket om i terapi, men jeg ikke hadde klart å gjennomføre, at det til slutt løsnet. Hvis man ser på det som en slags motsetning til annen terapi, og et signal om at ingen lenger gidder å prøve å ta tak i problemene, tror jeg nok utbyttet blir betydelig mindre. 

Anonymkode: c9663...0e6

[AnonymBruker]

Lykkepiller er feil ord. Redusere depresjon spiller burde de hete. Lykke må man skape selv men det er lettere å komme i gang med det når man ikke er deprimert 

Anonymkode: 317b4...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lykkepiller er feil ord. Redusere depresjon spiller burde de hete. Lykke må man skape selv men det er lettere å komme i gang med det når man ikke er deprimert 

Anonymkode: 317b4...71a

Hilsen ei som ikke klarte å stå opp av senga mange dager for 4-5 mnd siden og nå nesten er tilbake i full jobb 

Anonymkode: 317b4...71a

[AnonymBruker]

Antidepressiva virker ikke på meg.

Anonymkode: add13...128

[AnonymBruker]

Antidepressiva er ikke dop, langt i fra. Man blir ikke direkte lykkelig av det, men man blir mindre trist og redd. Når man slipper å bekymre seg hele tiden blir det lettere å være glad og nyte livet.

Anonymkode: 749b0...f14

[AnonymBruker]

Det hjalp meg men det var veldig vanskelig å slutte med dem. Derfor kommer jeg aldri til å ta det igjen.

Anonymkode: 2a242...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Fastlegen min vil at jeg skal begynne på lykkepiller. Jeg er skeptisk på at dette vil hjelpe meg noe særlig.... 

Jeg har gått til forskjellige psykologer siden jeg var barn (er 22 nå) men ingen har så langt hjulpet meg. Hver gang jeg fikk en ny psykolog så måtte jeg rippe opp i gamle sår og fortelle alt det jeg prøver å glemme. Jeg ble utsatt for vold på barneskolen og har slitt med angst og depresjoner siden. Nå har legen antageligvis gidd opp og vil "dope" meg ned på piller. Mine foreldre er helt enig med legen..... 

Hjelper det virkelig å spise piller for å bli "lykkelig" eller er det tull? Noen som vet?

Seriøse svar, takk! Orker ikke noe trolling nå....

Anonymkode: 28399...c0f

Det heter ikke lykkepiller!

Anonymkode: 15819...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ok, synes det er utrolig umodent å kalle det «lykkepiller» og «dopes ned på piller», men siden du bare er 22 år får jeg tilgi det. Jeg og mange andre har god hjelp av antidepressiva, så det synes jeg du skal prøve, særlig når psykolog ikke har hjulpet. Det er ikke sånn at du blir lykkelig eller dopet av pillene. Men for meg er det en støtte i livet, som gjør det lettere for meg å komme gjennom dagene, sover bedre osv. Tror jeg har lettere for å unngå å gå «ned i kjelleren» ved at jeg kjenner igjen følelsene og kan motarbeide dem (vanskelig å forklare). Det tar lang tid før du merker effekt (i alle fall for meg -flere uker), så ikke forvent en voldsom effekt og det er absolutt ikke noe følelse av «dop». Jeg lever helt som normalt selv om jeg bruker antidepressiva.

 

Anonymkode: c5d81...272

Jeg er uenig 122 åring burde vite bedre.

Anonymkode: 15819...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er uenig 122 åring burde vite bedre.

Anonymkode: 15819...338

* en 22 åring 

Anonymkode: 15819...338

[AnonymBruker]

Ts, du sier at du har gått til flere psykologer. Har du noen gang gått til traumepsykolog og fått spesifikk traumebehandling?

Hvis ikke tenker jeg det kanskje bør prøves først, siden du er skeptisk til antidepressiva. Selv om du føler det er tungt å "starte på nytt" med en traumepsykolog, så vurder det.

Et annet alternativ, om du ikke har prøvd det, det er å gå til en psykolog som driver med EMDR, vet flere som har hatt god effekt av det.https://emdrnorge.no/hva-er-emdr/

❤️ 

 

Anonymkode: d8095...7ca

[AnonymBruker]

Jeg kan bare svare for meg selv, men ingenting biter på meg..SSRI , valium....nei ingenting fungerer.  Jeg tror helt sikkert at det er individuelt, men ingenting fungerer godt på meg 

Anonymkode: 628aa...3cd

[Ditzy Doo]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Antidepressiva virker ikke på meg.

Anonymkode: add13...128

Det virket ikke på min bror heller. Jeg tror ikke noen kan bli lykkelig av antidepressiva.... 

[AnonymBruker]

Ditzy Doo skrev (Akkurat nå):

Det virket ikke på min bror heller. Jeg tror ikke noen kan bli lykkelig av antidepressiva.... 

Du trenger ikke tro, antidepressiva hjelper de aller fleste med angst og depresjon, dette er noe vi vet.

Anonymkode: 749b0...f14

[AnonymBruker]

Hvis 

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Fastlegen min vil at jeg skal begynne på lykkepiller. Jeg er skeptisk på at dette vil hjelpe meg noe særlig.... 

Jeg har gått til forskjellige psykologer siden jeg var barn (er 22 nå) men ingen har så langt hjulpet meg. Hver gang jeg fikk en ny psykolog så måtte jeg rippe opp i gamle sår og fortelle alt det jeg prøver å glemme. Jeg ble utsatt for vold på barneskolen og har slitt med angst og depresjoner siden. Nå har legen antageligvis gidd opp og vil "dope" meg ned på piller. Mine foreldre er helt enig med legen..... 

Hjelper det virkelig å spise piller for å bli "lykkelig" eller er det tull? Noen som vet?

Seriøse svar, takk! Orker ikke noe trolling nå....

Anonymkode: 28399...c0f

Han har ikke gitt opp. Han prøver nye metoder. 

Anonymkode: 7af75...3f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du trenger ikke tro, antidepressiva hjelper de aller fleste med angst og depresjon, dette er noe vi vet.

Anonymkode: 749b0...f14

Kilde på det?  

Anonymkode: 2b4c7...074

[Ditzy Doo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du trenger ikke tro, antidepressiva hjelper de aller fleste med angst og depresjon, dette er noe vi vet.

Anonymkode: 749b0...f14

Hvem er "vi"? Det er jo bra hvis det hjelper for noen. Men, det er ingen jeg kjenner som har gått på det som har fått noe bedre liv etterpå. Min bror var en av dem.... han ble bare 29 år... 💔