Hvorfor fekk "vanleg folk," og ungdomer råd til egen bolig før utan hjelp av foreldre ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

På  60-70-80 talet var de fleste mødre hjemmeverande, og eneforsørgerstatusen var vanleg, og så synd mødres  innsats ble aldri verdisatt. 

Idag er det ingen eneforsørgere samanlignet med tidligere selv etter eit samlivsbrudd.  

Anonymkode: 9aeca...b51

Ingen jeg kjenner som hadde småbarn på 80tallet hadde råd til at en var hjemme.... mange måtte ha ekstrajobb i tillegg for å rekke over utgiftene...

Selv med to fulltidsjobber hadde ikke mine foreldre råd til å sende oss i barnehage. Så mamma var dagmamma på dagtid for to andre barn i tillegg, og jobbet fulltid kveld /natt.

I 1980 hadde 73 % kvinner inntektsgivende arbeid.

Anonymkode: 26aca...496

[AnonymBruker]

Mine foreldre bygde på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet. Fikk tomt og noen ti-tusener av foreldre og kom veldig langt med det. Gjorde det meste selv, hadde kun én inntekt i mange, mange år. 
 

Selv bygde vi på begynnelsen av 2000-tallet, fikk null og niks av foreldre, men det var ikke egenkapitalkrav da. Man kunne låne 100%, men kun 2,5-3 ganger inntekt. 

Den STORE forskjellen er at før bygde man det man hadde råd til, punktum. Og hage og møbler tok man etterhvert. I dag skal huset være fiks ferdig fra kjeller til loft med bare nye møbler, garasjen skal stå ferdig og plenen rulles ut samtidig. Veranda og prydbusker skal også være klart. Sånn var det ikke før 😉

 

Anonymkode: 77af3...a25

[AnonymBruker]

Her jeg bor, ute på bygda, så var husbanken nesten ene og alene grunnen til at vanlige folk kunne bygge bolig.

I dag få du glatt avslag av de private bankene til nybygg, med mindre du stiller med 70% egenkapital - eller noe i den duren. Men det har jo noe med at boliger ute i distriktene ikke er verdt en dritt, og bankene ønsker å minimere risikoen for tap. 

 

 

Anonymkode: bd979...a02

[AnonymBruker]

Mine foreldre kjøpte seg et rekkehus i Oslo (Nordre Aker bydel) til 1 mill i 1997. Husker at familien var overrasket, ingen i vår familie hadde eid et hus til en mill før.

De fikk også overta hytta fra en av de i mammas familie mot å overta et lån på 15 000 og gi personen bruksrett. 

Personen med bruksrett er nå gått bort. Mine foreldre brukte om lag en million på å renovere hytta (uten å ta opp lån da dette arbeidet skjedde bolkevis. 

De flyttet fra rekkehuset og til en mer moderne leilighet for et par år siden. Solgte og kjøpte for omtrentlig samme sum, rundt 12 millioner. Hytta er taksert til 6 millioner i dag. 

Sett vekk fra at de la inn en god del egeninnsats på hytta så har mine foreldre blitt mangemillionærer på bare det å bo. Ikke har de hatt store låneutgifter heller. Selv om det første lånet de hadde ble regnet som stort i sin tid ble det raskt spist opp av lønnsveksten. Da de tok opp lånet var lånet uansett litt lavere enn en samlet årslønn. 

Mine foreldre er forøvrig ikke høytlønnet på noen måte. De har selvfølgelig ansiennitet pga. alder nå, men min far har en beskjeden stilling i det offentlige byråkratiet, min mor var ufaglært halve arbeidslivet før hun tok en bachelor i voksen alder som plasserte henne lønnsmessig nær lærere og sykepleiere, bare for å sammenligne.

Jeg og min mann er begge lærere og vi kunne nok aldri foretatt en slik klassereise. Kom oss inn på boligmarkedet i Oslo og har «tjent» litt på det, men for å kjøpe oss opp i størrelse blir vi jo sittende i samme ville boligmarked. Har lån på 2x årslønn nå, og det regnes som «lavt» blant de vi kjenner, men vi har da bare halvparten av kvadratmeteene som mine foreldre hadde i samme alder til langt høyere lån, altså. Mine foreldre var så og si gjeldsfrie før de fylte 40.

Anonymkode: e4ed6...3a9

[AnonymBruker]

Bl.a. andre forventninger/krav til standard, størrelse, møblering og øvrig forbruk/livsstil. Her jeg bor, reiser folk til Syden/utlandet på ferie minst én gang i året i snitt. Og det er fancy, nyoppussede hus og dyre biler. Dette i et temmelig vanlig øvre middelklassenabolag. Mine foreldre kjøpte barndomshjemmet mitt på slutten av 70-tallet. Bilen var ikke noe man bytta ofte. Vi hadde vel to biler som jeg kan huske fram til jeg flytta hjemmefra. Vi var i Syden ca hvert fjerde år, og det var ikke spesielt sjeldent den gangen. Take away, restaurantmiddager, kafé, en latte på vei til jobb, fem ulike strømmetjenester, ikke noe sånt. Generelt lavere forbruk og lavere levestandard.

Anonymkode: b7cf1...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Mine foreldre kjøpte seg et rekkehus i Oslo (Nordre Aker bydel) til 1 mill i 1997. Husker at familien var overrasket, ingen i vår familie hadde eid et hus til en mill før.

De fikk også overta hytta fra en av de i mammas familie mot å overta et lån på 15 000 og gi personen bruksrett. 

Personen med bruksrett er nå gått bort. Mine foreldre brukte om lag en million på å renovere hytta (uten å ta opp lån da dette arbeidet skjedde bolkevis. 

De flyttet fra rekkehuset og til en mer moderne leilighet for et par år siden. Solgte og kjøpte for omtrentlig samme sum, rundt 12 millioner. Hytta er taksert til 6 millioner i dag. 

Sett vekk fra at de la inn en god del egeninnsats på hytta så har mine foreldre blitt mangemillionærer på bare det å bo. Ikke har de hatt store låneutgifter heller. Selv om det første lånet de hadde ble regnet som stort i sin tid ble det raskt spist opp av lønnsveksten. Da de tok opp lånet var lånet uansett litt lavere enn en samlet årslønn. 

Mine foreldre er forøvrig ikke høytlønnet på noen måte. De har selvfølgelig ansiennitet pga. alder nå, men min far har en beskjeden stilling i det offentlige byråkratiet, min mor var ufaglært halve arbeidslivet før hun tok en bachelor i voksen alder som plasserte henne lønnsmessig nær lærere og sykepleiere, bare for å sammenligne.

Jeg og min mann er begge lærere og vi kunne nok aldri foretatt en slik klassereise. Kom oss inn på boligmarkedet i Oslo og har «tjent» litt på det, men for å kjøpe oss opp i størrelse blir vi jo sittende i samme ville boligmarked. Har lån på 2x årslønn nå, og det regnes som «lavt» blant de vi kjenner, men vi har da bare halvparten av kvadratmeteene som mine foreldre hadde i samme alder til langt høyere lån, altså. Mine foreldre var så og si gjeldsfrie før de fylte 40.

Anonymkode: e4ed6...3a9

Dette tror jeg ikke noe på

Anonymkode: 1c518...a3a

[AnonymBruker]

Har selv gått ifra å være oppgitt over hvor umulig og urettferdig alt er til å klare å få tak i en bolig.
Dette er rådene mine:
Slutt å kaste bort pengene på unødvendig drit.
Kjøp kun det man virkelig trenger.
Spar alt annet.
Kutt ut / kraftig ned på snus / røyk / drikke / kaffe ute / middag ute etc.
Kjøp mat på butikken én gang i uken. Planlegg hva du trenger for uken og kun handle da.
Lett for å stikke innom butikken for å få tak i melk, men komme ut med tre andre matvarer en ikke trenger.

Fyll opp BSU hvert år. Da får du mye igjen på skatten.
Spar opp til egenkapital.

Tjen mer penger. Søk jobb andre steder og når de spør hvor mye du tjener - lyv. Si du tjener mer enn du egentlig gjør.
Så ser du om du får et tilbud på høyere lønn.
Når du har et bedre tilbud - vurder om du vil bli til samme lønn eller dra. Hvis du vil bli, snakk med sjefen din om tilbudet. Vær klar til å si opp og ta den andre jobben om de ikke innfrir.
Jeg har økt lønnen min med 50 prosent i løpet av fem år med å gjøre dette.
Er desverre ikke alle yrker dette er mulig med.
Kan du ta en sertifisering/kurs som hjelper med bedre lønnsvilkår? Undersøk. Gjør en innsats.

Få en samboer. En som klarer å være med på samme planen.
Enklere med to enn én.

Er lett å sitte og tenke på at dette er umulig og verden er så urettferdig, men det er fortsatt folk som får det til.
Kanskje man må flytte litt på seg for å få det litt billigere. Kanskje man må ha en litt styggere bolig enn man egentlig ønsker.
Men å komme seg inn på boligmarkedet er uansett bedre enn å leie.

Husk at alt du betaler i avdrag på huslån er sparing. Husleie er en ren utgift.

Anonymkode: a45b6...333

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Har selv gått ifra å være oppgitt over hvor umulig og urettferdig alt er til å klare å få tak i en bolig.
Dette er rådene mine:
Slutt å kaste bort pengene på unødvendig drit.
Kjøp kun det man virkelig trenger.
Spar alt annet.
Kutt ut / kraftig ned på snus / røyk / drikke / kaffe ute / middag ute etc.
Kjøp mat på butikken én gang i uken. Planlegg hva du trenger for uken og kun handle da.
Lett for å stikke innom butikken for å få tak i melk, men komme ut med tre andre matvarer en ikke trenger.

Fyll opp BSU hvert år. Da får du mye igjen på skatten.
Spar opp til egenkapital.

Tjen mer penger. Søk jobb andre steder og når de spør hvor mye du tjener - lyv. Si du tjener mer enn du egentlig gjør.
Så ser du om du får et tilbud på høyere lønn.
Når du har et bedre tilbud - vurder om du vil bli til samme lønn eller dra. Hvis du vil bli, snakk med sjefen din om tilbudet. Vær klar til å si opp og ta den andre jobben om de ikke innfrir.
Jeg har økt lønnen min med 50 prosent i løpet av fem år med å gjøre dette.
Er desverre ikke alle yrker dette er mulig med.
Kan du ta en sertifisering/kurs som hjelper med bedre lønnsvilkår? Undersøk. Gjør en innsats.

Få en samboer. En som klarer å være med på samme planen.
Enklere med to enn én.

Er lett å sitte og tenke på at dette er umulig og verden er så urettferdig, men det er fortsatt folk som får det til.
Kanskje man må flytte litt på seg for å få det litt billigere. Kanskje man må ha en litt styggere bolig enn man egentlig ønsker.
Men å komme seg inn på boligmarkedet er uansett bedre enn å leie.

Husk at alt du betaler i avdrag på huslån er sparing. Husleie er en ren utgift.

Anonymkode: a45b6...333

I tillegg må man kanskje være villig til å flytte på seg. Ikke alle kan bo i Oslo. Er ikke noe mer urettferdig at folk som er født i Oslo må flytte på bygda for å få råd til et sted å bo enn det er for alle på bygda som har måttet flytte til Oslo for å få jobb. 

Anonymkode: 2aebe...84b

[veslemms]

Foreldrene mine kjøpte en 65 kvm leilighet da de begge var 26 år gamle på Grefsen i Oslo til 600.000 på 90-tallet. Begge hadde lavtlønnsyrker. Samme leilighet går for 5.200.000 nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen nevner feminismen på 70-tallet her så da får jeg være den store stygge ulven.

Når damer plutselig skulle ut i arbeidslivet for fullt falt prisen på arbeidskraft som en stein, supply and demand 🙃 Plutselig hadde gribbene dobbelt så mye armer og bein som kunne utnyttes.

Dette betyr ikke at dere må tilbake på kjøkkenet, men folk kunne leve greit på en inntekt før damene begynte å jobbe. 😂

Også må vi ikke glemme at politikerne har gjort bolig til den beste investeringen du kan ha, med skattefradrag til og med!Ikke rart folk putter pengene sine i flere boliger så gunstige betingelser som vi har i Norge, da blir det mange om beinet.

Anonymkode: f67f0...e13

Grunnen til at kvinner forlot kjøkkenbenken handler om økonomi.

  Eit fleirtall  av norske kvinner kunne nok øngst å vera hjemme med barna når de var små såfremt de fekk same lønns, og pensjonsvilkårene som de som  hadde lønnsinntekt.  Idag er situasjonen den at begge foreldre må vera i jobb for å betale renter-og avdrag på gjeld, og øvrige utgifter.  Ei økende antall innbyggere har idag  stor økonomiske utfordringer som følge av  kjøpefesten som har pågått i mange år, og årsaken til at renten at økt 14 ganger. 

Det at regjeringen Solberg satte renten ned  til 0 % under pandemien var dårleg økonomisk håndtverk,

Regjeringen E,Gerhardsen la tilrette for at "vanleg folk " skulle få bygge sin egen nøkterne boliger ettersom det var stor mangel på boliger etter krigen,og den boligpolitikken  ble videreført helt fremtil regjeringskifte på 80 talet. 

Mange refinansierte sine boliglån  etter en verdivurdering av boligen  når  renta var lav, og  "baket inn " kjøp av dyre biler, og økt velferd. Mange leier ut boligen,og leietagere betaler renter -og avdrag på gjeld samtidig som de får rentefradrag på gjelden +  de får ta del i verdiøkningen på boliger. 

https://dinside.dagbladet.no/okonomi/ny-verdivurdering---ring-megleren-na/73184042

 

Anonymkode: 9aeca...b51

[AnonymBruker]

Min far kjøpte en leilighet i 2002 for 700-tusen. I 2023 ble den taksert til 6,5 millioner.

Anonymkode: e5ce8...afe

[AnonymBruker]

Alt var ikke lettere og bedre før. Min mor hadde ikke hatt sjans i havet til å kjøpe seg leilighet som enslig i en storby.

Mine foreldre kjøpte seg et lite rekkehus ikke så langt fra Gardermoen og senere et hus i Drammen. Huset måtte totalrenoveres.

Mange av mine venner fra oppveksten bodde sammen med besteforeldrene sine besteforeldrene i en etasje og den yngre familien i den andre. Det var og flere som bodde i blokkleiligheter med flere barn.

Naboen min venninne hadde utedo og ikke bad hjemme. De dusjet på jobben til foreldrene en gang i uken ellers var det klutvask. De sparte inn på maten, hadde omelett og tomatsuppe til middag for å spare til egen bolig som de kjøpte når venninnen min var 10 år. Dette var en familie med to foreldre i full jobb. det var rundt 1983

Ingen av mine venner dro til Syden, på storbyferier til utlandet osv, vi har større forventninger til livet i dag. 

Anonymkode: cc84e...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Foreldrene mine sin første bolig på starten i 2000-tallet kostet 900k. De solgte den for 3 millioner noen få år senere. Neste hus kostet rett over 3 millioner under finanskrisen. Har nå takst på 10 millioner. Å folk spør hvordan folk hadde råd før i tiden...

Anonymkode: b9c97...514

De kjøpte for kr. 900.000 tusen i år 2000 og solgte i  år 2022  for kr. 3 millioner. Kr 900.000 tilsvarer omlag kr. 1.6 mill i 2023 kr, og eb verdiøkning på omlag 60 %. 

Du hevder at de kjøpte eit annet hus for få år sidan til  3 millioner, og  som idag har en verdiøkning på 7 millioner i løpet av eit par år, g verditakst på 10 millioner. 

Misstenker at her må det vere ugler i mosen, og at boligen har vert betydeleg oppgradert, og det er foretatt låneopptak som ikkje er tatt med i verdivurderingen. ? 

Anonymkode: 9aeca...b51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Mine foreldre kjøpte en flott enebolig med hage og utsikt i 1998 til 900 tusen

Anonymkode: 3cfd0...6c1

Det samme gjorde mine foreldre i 1989. 900k for stor enebolig med tre etasjer, stor garasje, tomt på godt over et mål og en helt fantastisk utsikt. Fem år etter hadde vi spjut ny bil og campingvogn i tillegg. Faren min jobbet 100% i en helt greit betalt jobb, men ikke snakk om overtidsjobbing. Min mor jobbet 50% hele sitt aktive arbeidsliv, da i typisk lavbetalt kvinneyrke. Ingen av dem hadde særlig mye arv å vise til, men det var nok noe (?). 

Faren min hadde som mål å bli gjeldsfri innen 15 år etter huskjøp, og det klarte han (det gikk vel mest ut over oss barna, da det ikke skulle brukes penger på klær eller fornøyelser. Ikke snakk om å gå en tur på kino en gang i året eller å få et nytt klesplagg utenom jul eller bursdag.). Da huset endelig var nedbetalt var vi barna ute av redet, og foreldrene mine kunne nyte gjeldsfrihet og prisstigning på huset helt i fred og ro. De sitter svært godt i det nå som pensjonister, har et ukjent antall millioner på bok. 

"Trøsten" min er at jeg lever mer givende enn jeg tenker de har gjort. Tåler helt greit lengre nedbetalingstid på lånet, og samtidig nyter jeg å IKKE spinke og spare hver minste krone. Føler jeg lever friere enn hva mine foreldre gjorde, fordi jeg lever hver dag. Deres holdning var å spare alt gøy til alderdommen, men de gjør ingenting gøy nå som de har både tid og penger. De er vel så vant til å spinke og spare at de ikke vet hvordan det er å leve litt. Vinn-vinn for arven min i hvertfall.

Anonymkode: bcb35...659

[jane78]

Folk bodde mer spredt utover landet og byene var ikke de klaustrofobisk sentrene de er idag. 

Når alle insisterer på at å bo midt i Oslo er en menneskerett så vil prisene øke drastisk da det blir plassmangel 

[AnonymBruker]

Jeg tror nok dagens ungdom kan klare å kjøpe bolig også. Problemet er at vi lever en helt annen livsstil i dag enn før. De reiste ikke på ferie til utlandet før. Min far var fra Gjøvik, og de var ofte på ferie i Lillehammer.. ikke hadde de svindyre mobiler hvert tredje år heller. Og det var ikke det ekstreme overforbruket av klær, sminke og annet. Selv har jeg levd relativt gjerrig siden jeg starta i min første sommerjobb. Jeg har alltid prioritert sparing. Er man litt kreativ, er det utrolig mye man kan spare penger på. Jeg og samboer har klart å kjøpe en bolig til 5 mill helt uten problemer, selv med billån og to gjennomsnittlige inntekter. Men vi har begge prioritert sparing og brukt lite penger på annet enn det helt nødvendige. Jeg har bl.a ikke vært hos frisøren på 10 år, og da vi leide kjøpte vi mye brukt eller arvet/ fikk møbler og ting vi trengte. 

Vi var forøvrig 33 år gamle da vi kjøpte bolig. Mine foreldre var også rundt den alderen da de kjøpte. 

Anonymkode: 3dbc5...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Foreldrene mine sin første bolig på starten i 2000-tallet kostet 900k. De solgte den for 3 millioner noen få år senere. Neste hus kostet rett over 3 millioner under finanskrisen. Har nå takst på 10 millioner. Å folk spør hvordan folk hadde råd før i tiden...

Anonymkode: b9c97...514

Lønnene var jo desto lavere. Og ofte måtte kvinnen være hjemme da tilbudet for barnepass var nesten ikke-eksisterende.

Mine foreldre måtte langt ut på landet for å kunne ha råd til bolig. Og jeg har forstått at de første årene som boligeier var tøffe økonomisk for svigers. 

En tante av meg måtte selge på grunn av kræsjet i 89, da slet mange enormt.

Det var ikke like strengt regulert som det er i dag, så mange lånte alt for mye, og tvangssalg var mye mer vanlig. 

Anonymkode: 6aab8...dea

[AnonymBruker]

Mange sliter i dag fordi de generelt har et overforbruk. Det er ikke snakk om å droppe treningsabonnement, ferieturen, ny iPhone, netflix. Og i alle fall ikke bo litt desentralt og mindre. På meg er det det store problemet til de som sliter med å komme inn på boligmarkedet i dag.

Da jeg og mannen var ferdig studert flyttet vi inn i en billig sokkelleilighet. Og med unntak av jobbklær fortsatte vi å leve som studenter. Vi eide ikke bil, og reiste ikke på ferie, de første to årene i arbeidslivet. Tok på oss ekstra jobb, samtidig som vi sparte inn der vi kunne, og klarte da å legge til side over 2/3 av lønna, og hadde da etterhvert nok til egenkapital. 

Anonymkode: 6aab8...dea

[AnonymBruker]

Jeg sparte opp nok penger til jeg kunne cashe ut min første leilighet, faktisk. Ikke ble jeg boende hjemme så lenge heller, var ute før jeg fylte 22. Rart å tenke på i dag at den leiligheten kostet rundt det megleren skal ha i honorar nå. 

Anonymkode: b4ecc...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

På 70, og  til  midten av 80 var det en sosialrettet boligpolitikk ,og  talet på  boligbyggingen i Norge økte i rakettfart ettersom det var  stor mangel på boliger, og  ferdighus satte sitt preg på boligbyggingen rundt omkring , og det var konkuranse blandt utallige  ferdighusfirma. Ny bolig på 60-70 -80  preg av igjennomgående høy standard , men issolasjonsmatriale ikkje samanlignbar  med dagens standard. Dei aller fleste boliger hadde alternativ oppvarming utenom strøm som vedfyring, Det var dei ferreste ungdomer som fekk noen  økonomisk bistand fra sine foreldre, 

  Det var  ferdighusfirma i alle bygder  som leverte moduler som ble oppført / montert  i løpet av 1-2 dager. Det meste av grunnmursarbeide /opparbeiding  av tomt var baket inn som  del av egenkapital / innsats  for dermed  å spare byggekostnader. Største utfordringer var at  kommunene rundt om i landet lå på etterskudd i regulering av tomter. Derfor  ble de fleste tomter ble kjøpt privat, og det var byggherren selv   som måtte  ta ansvar  om tomtefrådeling  fra grunneiere,og  opparbeide veg, kloakk, vann, teleforn,til  boligen,. Bygging på  areal som var regulert til jorbruksområde var strengt regulert, og forbeholdt odelsrett / bønder. 

95 % av alle eneboligene som ble oppført 60-70-80 talet  var husbankhus m/ grunnareal  på henholdvis 95  og 85 kvm. i henhold til  husbankens sine vilkår til standard. Husbanken hadde imidlertid en mengde byråkratiske  regler som en byggherre  måtte forholde seg til som  førte til at mange etterhvert "ble irriterte"  og valgte å "løse inn" husbanklånene når renta falt som ein stein på midten av 80 talet. Fekk  regjeringskifte, på midten av 80 talet med H og  FRP i førersetet  som ga  løfte om at folk måtte får større sjølvråderett og  bygge som de selv øngste.  Renoveringsbehovet  økte rakettfart og  byggstil, og standarden  endret seg  i rakettfart, og "årets trend" satte etterhvert sitt preg  på veggene, gulvene i boligene. 

Hvorfor hadde  vanleg folk, enesforsørgere, og ungdomer flest råd til inngangsbil. til egen bolig tidligere utan økonomisk bistand fra foreldre?  Til tross for "økt effektivisering"  og endret byggestil  så tar det igjennomsnittleg like lang tid å bygge en enebolig  idag som for 50 år sidan. Byggmatrialer, standard,  bo-arealet, klimakrav, myndighetskrav   har endret seg, og ikkje samanlignbart med  for 40-50 år sidan. 

Nei, ein  bør ikkje tilbake til 1960-1970 standard, men ein bør til tilbake til en mer sosialrettet byggepolititikk , og fordelaktig å bygge flere rimleg boliger en mange dyre boliger. Har ein råd å bygge  ny bolig m/ høy standard  m/ dobbelgarasje, og kjøpe el. bil til  kr, 400.000 så har kommer ein  ikkje under kategorien til lånefinansiering fra  husbanken m/ lav rente. 

 

Anonymkode: 9aeca...b51

Har du hørt om jappetiden?

Anonymkode: 61d11...7b4