Gå til innhold

Hvorfor fekk "vanleg folk," og ungdomer råd til egen bolig før utan hjelp av foreldre ?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 26.4.2024 den 6.44):

Foreldrene mine bygde hus i 1981, og det var sikkert 5-6 år uten ferier, mamma kjøpte ikke klær til seg selv på minst 3 år. Lørdagsgodt ble fordelt i små suppeskåler og brusglasset nøye tilmålt. Vi var aldri ute å spiste, takeaway fantes ikke og kino/kafebesøk  var en sjeldenhet. Ferdigmat var det lite av, og man spiste mer fra matauk: fisket eller fikk fisk fra naboer, satte poteter, hadde grønnsakshage ol. Lite alkohol og definitivt ikke dyre årgangsviner. 
 

Møbler og interiør ble kjøpt for å vare. Levesettet den gangen var nok mer bærekraftig enn dagen kjøp og kast-samfunn, oh definitivt billigere… 

 

Anonymkode: ea3ab...c88

Mine foreldre er fra samme generasjon, og jeg kjenner meg igjen i mye. Aldri Sydentur, i høyden biltur til Oslo eller rett over grensa i Sverige. De fleste ferier gikk til slektninger eller kjente, pga gratis overnatting. Få klesplagg, alt ble reparert. Brus bare i bursdag. Sofaen hadde de i 30 år før de byttet den ut. Da de flyttet sammen etter å ha giftet seg, eide de ikke ett eneste møbel, og de måtte møblere gradvis ettersom de fikk råd. Jeg husker fremdeles den ene gangen vi spiste på Burger King (jeg var 7), og jeg var knapt på kino før jeg var 11-12 år. Spiste ute 1-2 ganger i året, kun på ferie. Ingen alkohol.

Anonymkode: 91d1c...1f8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mine foreldre er fra samme generasjon, og jeg kjenner meg igjen i mye. Aldri Sydentur, i høyden biltur til Oslo eller rett over grensa i Sverige. De fleste ferier gikk til slektninger eller kjente, pga gratis overnatting. Få klesplagg, alt ble reparert. Brus bare i bursdag. Sofaen hadde de i 30 år før de byttet den ut. Da de flyttet sammen etter å ha giftet seg, eide de ikke ett eneste møbel, og de måtte møblere gradvis ettersom de fikk råd. Jeg husker fremdeles den ene gangen vi spiste på Burger King (jeg var 7), og jeg var knapt på kino før jeg var 11-12 år. Spiste ute 1-2 ganger i året, kun på ferie. Ingen alkohol.

Anonymkode: 91d1c...1f8

Med «byttet ut sofaen» etter 30 år mente jeg ikke at de kastet den, altså. De flyttet den til kjellerstua, og brukte den i 15 år til. 

Anonymkode: 91d1c...1f8

  • Liker 1
Gjest Konser
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 23.4.2024 den 12.33):

På 70, og  til  midten av 80 var det en sosialrettet boligpolitikk ,og  talet på  boligbyggingen i Norge økte i rakettfart ettersom det var  stor mangel på boliger, og  ferdighus satte sitt preg på boligbyggingen rundt omkring , og det var konkuranse blandt utallige  ferdighusfirma. Ny bolig på 60-70 -80  preg av igjennomgående høy standard , men issolasjonsmatriale ikkje samanlignbar  med dagens standard. Dei aller fleste boliger hadde alternativ oppvarming utenom strøm som vedfyring, Det var dei ferreste ungdomer som fekk noen  økonomisk bistand fra sine foreldre, 

  Det var  ferdighusfirma i alle bygder  som leverte moduler som ble oppført / montert  i løpet av 1-2 dager. Det meste av grunnmursarbeide /opparbeiding  av tomt var baket inn som  del av egenkapital / innsats  for dermed  å spare byggekostnader. Største utfordringer var at  kommunene rundt om i landet lå på etterskudd i regulering av tomter. Derfor  ble de fleste tomter ble kjøpt privat, og det var byggherren selv   som måtte  ta ansvar  om tomtefrådeling  fra grunneiere,og  opparbeide veg, kloakk, vann, teleforn,til  boligen,. Bygging på  areal som var regulert til jorbruksområde var strengt regulert, og forbeholdt odelsrett / bønder. 

95 % av alle eneboligene som ble oppført 60-70-80 talet  var husbankhus m/ grunnareal  på henholdvis 95  og 85 kvm. i henhold til  husbankens sine vilkår til standard. Husbanken hadde imidlertid en mengde byråkratiske  regler som en byggherre  måtte forholde seg til som  førte til at mange etterhvert "ble irriterte"  og valgte å "løse inn" husbanklånene når renta falt som ein stein på midten av 80 talet. Fekk  regjeringskifte, på midten av 80 talet med H og  FRP i førersetet  som ga  løfte om at folk måtte får større sjølvråderett og  bygge som de selv øngste.  Renoveringsbehovet  økte rakettfart og  byggstil, og standarden  endret seg  i rakettfart, og "årets trend" satte etterhvert sitt preg  på veggene, gulvene i boligene. 

Hvorfor hadde  vanleg folk, enesforsørgere, og ungdomer flest råd til inngangsbil. til egen bolig tidligere utan økonomisk bistand fra foreldre?  Til tross for "økt effektivisering"  og endret byggestil  så tar det igjennomsnittleg like lang tid å bygge en enebolig  idag som for 50 år sidan. Byggmatrialer, standard,  bo-arealet, klimakrav, myndighetskrav   har endret seg, og ikkje samanlignbart med  for 40-50 år sidan. 

Nei, ein  bør ikkje tilbake til 1960-1970 standard, men ein bør til tilbake til en mer sosialrettet byggepolititikk , og fordelaktig å bygge flere rimleg boliger en mange dyre boliger. Har ein råd å bygge  ny bolig m/ høy standard  m/ dobbelgarasje, og kjøpe el. bil til  kr, 400.000 så har kommer ein  ikkje under kategorien til lånefinansiering fra  husbanken m/ lav rente. 

 

Anonymkode: 9aeca...b51

 

Vet ikke, renta var ganske høy da på deres tid, gjerne 20 % og sånt

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjøpte min første bolig som 24 årig alenemor i 1995 og betalte 360 000. 10 år senere ble den solgt og jeg hadde 900000 i egenkapital. Solgte denne 7 år senere og hadde 2 000 000 i egenkapital. Bolig var billigere for 30 år siden og derfor er vi ganske mange noen og 50 åringer med lite gjeld og store hus.

Anonymkode: 95027...748

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Mange interessante historier her. Min far fikk gratis tomt bedriftseieren som også hadde en del eiendom det kunne bygges på. Klausulen var at han måtte forplikte seg til å jobbe i 10 år i bedriften. Huset stod ferdig på slutten av 70-tallet. Det var betydelig egeninnsats og husker at både slekt og folk i nabolaget hjalp til innimellom, spesielt husker jeg støping av grunnmur......

... huset var husbankfinansiert og det var strenge regler. Det kom inspektør på besøk, han la ikke merke til at grunnmuren var satt opp litt anneledes enn tegningene. Kjøkkenet var bare delvis montert ved inspeksjon,, deler av det stod på lager et annet sted- det var et litt finere kjøkken enn normalt, og det ville bli for dyrt for regelverket om man fylte på med alt - mener at inspektøren kommenterte at man hadde fått mer innredning ved å velge rimeligere...

... og som flere påpeker, innredning i kjeller og lignende kom senere, stort sett basert på egeninntsats. En slektning som ofte kom på besøkt stod for kosnader for soverom og bad i kjelleretasjen.

Så selv med husbankfinansering var det ikke bare bare - og 10 år senere kom jo renta ganske kraftig opp også...

Anonymkode: 9307b...6f8

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre hadde råd til eget hus på 70-tallet fordi de bygde huset selv med litt hjelp fra familiemedlemmer. Bare noen få, høyst nødvendige, ting ble utført av profesjonelle. Interiøret besto av noen få møbler og litt pynt som var arvet. De måtte spare for å kunne kjøpe flere møbler og interiør etterhvert. I følge pappa levde de veldig sparsomt og brukte alle pengene på å bo og spise. Skulle man reise på ferietur ble den planlagt og spart til i flere år på forhånd. Vi barna fikk klær som var enten arvet eller strikket og sydd av slektninger. Bare noen få ganger fikk vi helt nye klær.

Den største forskjellen fra 70-tallet og frem til nå er at det ikke lenger er like lett å bygge eget hus fordi det er så mange lover og regler og krav nå som ikke fantes for noen tiår siden. Ikke bare er de vanskelig å forholde seg til og gjør at mye ikke kan gjøres selv, men det er også veldig dyrt å sette bort så mye arbeid til profesjonelle. I tillegg kommer økte priser på materialer og råvarer som før var mye rimeligere.
De færreste kan bygge seg egen bolig idag, og da er man prisgitt boliger som allerede er ferdig bygd og som selges til høystbydende. Enten er de ganske nye og oppdaterte og koster hårreisende mye, eller så er de rimeligere men må renoveres for tilsvarende mer penger. Da er det ikke de unge i starten av livet og karrieren som trekker det lengste strået.

Kanskje flere må godta at det ikke er noen skam å leie bolig? I andre land er det å leie mye mer vanlig enn i Norge. Det finnes nok også noen som må innse at for å kunne kjøpe en grei bolig, må man kutte kraftig ned på levestandarden sin og spare ganske store summer. Det betyr å leve veldig stramt uten å unne seg noe i flere år før man kan kjøpe bolig, og leve like stramt og spare i noen år etterpå også for å ha råd til å bo i egen bolig.

Anonymkode: 60a51...4ac

  • Liker 2
Skrevet
A new man skrev (På 24.4.2024 den 10.08):

 

To sykepleiere har 1,3 i bruttoinntekt og kan låne fem ganger det? Det burde være nok til et førstegangskjøp? 

Nei, man kan ikke låne 5x bruttoinntekt, inntil 5x er ikke det samme som at man kan låne det.

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 23.4.2024 den 13.29):

Ungdom var flinkere å spare før er mitt inntrykk. Det var dessuten færre fristelser å bruke penger på. Det kostet mindre å være ungdom enn det gjør nå. Jeg har jobbet ved siden av skolen fra jeg var 13 år. La av 1200 kr.pr.mnd til BSU-sparing. I tillegg hadde jeg alltid sommerjobb. Mange tenåringer gidder ikke har hverken ekstrajobb eller sommerjobb. Kan skjønne at det å jobbe utenom skolen ikke er for alle. Kravene i skolen er nok høyere i dag og man må bruke mer tid for å få gode karakterer. Men en sommerjobb bør de fleste kunne klare.

Anonymkode: 19d08...e4b

Så er problemet også at kravet til kompetanse i også sommerjobber har økt en del.  Man må også feks være 18 år for å få jobb i dagligvarebutikk. Den tiden hvor en vanlig ungdom på 15-16 år  med letthet kunne få en sommerjobb er forbi. Feks så forsvant jo Aftenposten Aften og avisbud var noe mange i ungdomsskolealder jobbet som. Nå er det bare morgenbud og de krever egen bil så da er man utelukket der. Dette var bare et eksempel, men mange av disse klassiske jobbene man  før hadde på ungdomsskolen har faktisk blitt borte.

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
On 4/23/2024 at 12:33 PM, AnonymBruker said:

På 70, og  til  midten av 80 var det en sosialrettet boligpolitikk ,og  talet på  boligbyggingen i Norge økte i rakettfart ettersom det var  stor mangel på boliger, og  ferdighus satte sitt preg på boligbyggingen rundt omkring , og det var konkuranse blandt utallige  ferdighusfirma. Ny bolig på 60-70 -80  preg av igjennomgående høy standard , men issolasjonsmatriale ikkje samanlignbar  med dagens standard. Dei aller fleste boliger hadde alternativ oppvarming utenom strøm som vedfyring, Det var dei ferreste ungdomer som fekk noen  økonomisk bistand fra sine foreldre, 

  Det var  ferdighusfirma i alle bygder  som leverte moduler som ble oppført / montert  i løpet av 1-2 dager. Det meste av grunnmursarbeide /opparbeiding  av tomt var baket inn som  del av egenkapital / innsats  for dermed  å spare byggekostnader. Største utfordringer var at  kommunene rundt om i landet lå på etterskudd i regulering av tomter. Derfor  ble de fleste tomter ble kjøpt privat, og det var byggherren selv   som måtte  ta ansvar  om tomtefrådeling  fra grunneiere,og  opparbeide veg, kloakk, vann, teleforn,til  boligen,. Bygging på  areal som var regulert til jorbruksområde var strengt regulert, og forbeholdt odelsrett / bønder. 

95 % av alle eneboligene som ble oppført 60-70-80 talet  var husbankhus m/ grunnareal  på henholdvis 95  og 85 kvm. i henhold til  husbankens sine vilkår til standard. Husbanken hadde imidlertid en mengde byråkratiske  regler som en byggherre  måtte forholde seg til som  førte til at mange etterhvert "ble irriterte"  og valgte å "løse inn" husbanklånene når renta falt som ein stein på midten av 80 talet. Fekk  regjeringskifte, på midten av 80 talet med H og  FRP i førersetet  som ga  løfte om at folk måtte får større sjølvråderett og  bygge som de selv øngste.  Renoveringsbehovet  økte rakettfart og  byggstil, og standarden  endret seg  i rakettfart, og "årets trend" satte etterhvert sitt preg  på veggene, gulvene i boligene. 

Hvorfor hadde  vanleg folk, enesforsørgere, og ungdomer flest råd til inngangsbil. til egen bolig tidligere utan økonomisk bistand fra foreldre?  Til tross for "økt effektivisering"  og endret byggestil  så tar det igjennomsnittleg like lang tid å bygge en enebolig  idag som for 50 år sidan. Byggmatrialer, standard,  bo-arealet, klimakrav, myndighetskrav   har endret seg, og ikkje samanlignbart med  for 40-50 år sidan. 

Nei, ein  bør ikkje tilbake til 1960-1970 standard, men ein bør til tilbake til en mer sosialrettet byggepolititikk , og fordelaktig å bygge flere rimleg boliger en mange dyre boliger. Har ein råd å bygge  ny bolig m/ høy standard  m/ dobbelgarasje, og kjøpe el. bil til  kr, 400.000 så har kommer ein  ikkje under kategorien til lånefinansiering fra  husbanken m/ lav rente. 

 

Anonymkode: 9aeca...b51

Fordi man jobbet før i tiden. Snyltet ikke på staten eller ønsket at foreldrene skulle ta kvelden slik at de kunne arve. Det finnes fortsatt folk som gjør slikt. Og de kjøper bolig tidlig. 

Anonymkode: 42a69...479

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fordi man jobbet før i tiden. Snyltet ikke på staten eller ønsket at foreldrene skulle ta kvelden slik at de kunne arve. Det finnes fortsatt folk som gjør slikt. Og de kjøper bolig tidlig. 

Anonymkode: 42a69...479

Njæh mye av greia er jo at boligprisene har økt utover lønns og prisvekst. Det er egentlig så enkelt som det. 

Mine foreldre kjøpte et rekkehus for 1.4 millioner i 1994. Om denne skulle fulgt  gjennomsnittlig privekst så ville denne ha blitt taksert til rundt  2.8 millioner kroner i dag (KPI kalkulatoren til SSB). Taksten på den er mye høyere enn det for å si det forsiktig. 

Endret av William_S
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi måtte ofte ha hjelp vi som kjøpte på 80-tallet også. Jeg kjøpte min første leilighet i 1984 og min far måtte kausjonere for lånet. Det samme gjorde venners foreldre, så det har alltid vært vanlig å få noe hjelp av foreldre, enten penger, kausjon eller hjelp til husbygging.

Anonymkode: 8cbf5...a3d

  • Liker 1
Skrevet
bvp skrev (2 timer siden):

Nei, man kan ikke låne 5x bruttoinntekt, inntil 5x er ikke det samme som at man kan låne det.

Det gir mening, men de kan bruke alt utover kr 22 600 til renter og gjeld. (SIFO). 

Sparebank1 sier en kan låne 6,5 mill og det med en bil i husstanden. 

AnonymBruker
Skrevet

Mor og far var arbeidsuføre og fikk bygd hus på 80-t. Kaldt og dårlig lydisolert ferdighus. Jeg måtte lage vafler uten egg og melk. Og til og med  vassgrauten ble strengt rasjonert.

Anonymkode: e7358...582

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...