Jeg har akkurat fått vite at jeg er pappa

[AnonymBruker]

snurk skrev (27 minutter siden):

Jeg har full forståelse for at det må være et stort sjokk å få den typen beskjed. Men fra mitt nøytrale ståsted så er det bare en ting som er riktig å gjøre her, og det tror jeg du vet selv også. Man kan ikke alltid velge hvilke vendinger livet skal ta.

Men man kan og har rett til å bestemme over eget liv. 

Anonymkode: ae625...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

er 90 % sikker at barnet er mitt,  jeg er den første moren lå med, men barnevernet har sagt at jeg må ta det,så får vel vite imorgen hvordan jeg skal gjøre det, de ønsket svar fort pga av barnet.

Ja er tror jeg er egnet som far,men jeg savnet alltid en far i oppveksen, ønsker ikke at barnet mitt skal savne en mor hele livet, hen skal ikke ha kontakt med moren sa barnevernet

Anonymkode: 16230...196

Siden du har erfaringen med å selv ha en forelder er du den beste forelderen for ditt barn i samme situasjon. Kjæreste og kanskje flere barn kan kommer etterpå! Jeg hadde lett blitt betatt av en ansvarlig alenefar. Dette klarer du, gi barnet ditt den beste oppveksten du får til med de rammene du har rundt seg. Jeg har vokst opp med bare pappa og har aldri manglet noe

Anonymkode: af8e8...993

[ArielSofie]

Dette må ha vært litt av et sjokk for deg!

De fleste får 9 måneder på å venne seg til tanken på å bli foreldre, og du ble det over en telefonsamtale. Jeg vil råde deg til å la det synke inn litt. Møt barnevernet forå få innformasjon, ta DNA test, ikke bestem deg denne uken for at barnet ikke kan bo med deg eller at dette skal du klare. Ta deg tid.  Og uansett hvor barnet skal bo fremover, så ønsker du vel å være en del av barnets liv?  Selv om du og din mor ikke er så nære og har mye kontakt nå, så kan det godt være hun vil stille opp for dere dersom du innformerer om barnet.  Har du andre i familien eller venner du kan snakke med? Barnevernet har en for for hjelp som heter Familieråd, det kan dere få.  Barnevernet har familieterapeuter som kan vi veiledning og støtte, og det finnes hjelp på helsestasjoner, Barnas Stasjon og andre steder. Kanskje du trenger noen profesjonelle å snakke med om dette sjokket, og hjelp til å sortere hva slags far du kan være for barnet ditt nå, og hva slags hjelp du trenger for å klare det? Dersom du kommer til at det beste for barnet er fosterhjem, så kan du likevel treffe barnet og ha en rolle som biologisk far. 

Selv om de første tre årene at barnets liv er veldig viktige, så er ikke alt ødelagt fordi om du har gått glipp av det. Tenk om du lever til du blir 80, da er barnet 57 år. Dere har masse av tid til å bli kjent og ta igjen for tiden dere begge har mistet. Kanskje får du barn senere så du får oppleve spedbarnstiden, og kanskje er dette din eneste sjangse til å få være pappa. Ta deg god tid, tenk, og kjenn etter. Panikken vil nok komme i faser, men det går over. Hør med barnevernet hva de vet om hvem barnet er og hva det trenger, hva kan de hjelpe deg med dersom barnet skal bo med deg, hvordan kan du være i barnets liv dersom barnet skal bo hos noen andre.

Gratulerer som pappa!

[AnonymBruker]

Dette klarer du. Ta imot all hjelp du får og vær aktiv i barnets liv.

Du kommer aldri til å angre, men  ta en test. 

Anonymkode: 27146...55c

[AnonymBruker]

DNA test? Om det ikke har blitt gjort, krev det med en eneste gang. Dette er VELDIG viktig!! Regner med barnevernet kommer til å foreslå det, men uansett. 

Anonymkode: 10225...b36

[AnonymBruker]

Er det bare meg, eller høres ikke det litt rart ut at barnevernet skal ha møte med en ung mann angående overføring av omsorgen for et barn som man ikke engang vet om er far til barnet? 

 

Anonymkode: 7c6bc...5ef

[AnonymBruker]

Du kan ikke velge om barnet skal bli forlatt av sin mor. Du velger om barnet skal bli forlatt av sin far... Heier på deg 😊

Anonymkode: c680d...f99

[AnonymBruker]

Ingen vet hvordan man er forelder før man er det.

Vi lærer med å gjøre. 

Og dette klarer du. Du har livet på stell. Les litt, aller deg med moren din for råd, så går dette fint. 

Ungen har det best hos deg. 

Anonymkode: f2f2c...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Er det bare meg, eller høres ikke det litt rart ut at barnevernet skal ha møte med en ung mann angående overføring av omsorgen for et barn som man ikke engang vet om er far til barnet? 

 

Anonymkode: 7c6bc...5ef

Nettverksmøte er ganske vanlig. 

Blir nok ikke snakk om overføring av omsorg på første møte. 

1.Vanlige er alt mor oppgir far til barnet til nav. 

2.Far får brev i posten om å vedkjenne seg farskap. 

3.far krysser nei (blir innkalt til gratis DNA test)

4.nav innkaller mor,barn og far til fastlege for å avlegge DNA prøve

5. Svar kommer i posten også tar man det derfra

Anonymkode: ac615...97a

[AnonymBruker]

Tenker at du bør legge vekk forventningene du har/hadde rundt det å få barn, at et barn skal vokse opp med to foreldre og alt skal være på stell. De færreste av oss fikk det livet vi planla..

Nå er barnet kommet, du er faren og resten må du løse med barnevernet. Det barnet trenger en oppegående forelder, mens mor prøver å finne seg selv igjen. Vær ærlig med barnevernet om at du er utrygg og uforberedt, og de vil hjelpe deg gjennom det.

Selv ble jeg uplanlagt gravid som 21-åring. På det tidspunktet hadde jeg kjæreste og eget firma. Men etter barnet ble født, gikk både forhold og firma til helvete. Men barnet er jo fortsatt der, så da må man bare keep going. Det må du gjøre og. Alt ordner seg.

Anonymkode: 1e523...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg fikk en tlf forrige der jeg fikk fortalt at jeg hadde et barn på snart 3 år, hen hadde blitt tatt fra moren sin fordi hun ikke kunne passe på han pga rus, jeg er 23 og visste ikke at jeg var pappa, så veldig usikker på hva jeg skal.

Jeg skal i møte med barnevernet i morgen, vi må jo gjøre dette riktig for barnets skyld. 

 Jeg er veldig usikker på hva jeg ønsker, har ingen erfaring med barn, jeg er alenebarn og oppvokst med en alenemor som gjorde så godt hun kunne, men pappan min har jeg aldri kjent,da han ikke ønsket meg.

Jeg tenker at barnet mitt fortjener 2 foreldre som elsker hen, jeg vet jeg vil elske hen over alt på jord,men føler ike det er nok, med tanke på jeg ikke har erfaring med barn eller hatt en super oppvekst.

Så hva tror dere hadde gjort i mitt sted? Jeg vet jeg kan bli en god far og ta være på hen,men allikevel er dette noe jeg ønsker og gjøre sammens med en dame og jeg ønsker barnet mitt skal vokse opp hos en mor og far,eller far/far og mor/mor som er litt annet sted i livet enn jeg er. Jeg har fast jobb, hus ,katt og er singel. Ønsker meg barn,men kanskje ikke på denne måten, synes dette er så vanskelig

Anonymkode: 16230...196

Hadde tatt inn barn med all hjelp og støtte som er mulig å få fra alle instanser. Man vet aldri hva barnet kan ha opplevd hittil i livet. 

Med tiden kan du finne den rette dama som er med på oppdragelse og gleder. 

 

En annen mulighet er om du virkelig ser dine egne begrensninger å ha et fosterhjem, men det er så mange barn som trenger fosterhjem. Så jeg ville heller stilt opp selv, det finnes alltid kursing på det du måtte slite med. 

Anonymkode: 40772...fea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

er 90 % sikker at barnet er mitt,  jeg er den første moren lå med, men barnevernet har sagt at jeg må ta det,så får vel vite imorgen hvordan jeg skal gjøre det, de ønsket svar fort pga av barnet.

Ja er tror jeg er egnet som far,men jeg savnet alltid en far i oppveksen, ønsker ikke at barnet mitt skal savne en mor hele livet, hen skal ikke ha kontakt med moren sa barnevernet

Anonymkode: 16230...196

Snakk med barnevernet om alt dette. Kanskje du kan få støtte av en avlastningsfamilie eller fosterfamilie? Legg fram bekymringene dine ♥️

Anonymkode: da9b6...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men man kan og har rett til å bestemme over eget liv. 

Anonymkode: ae625...efd

Hva betyr det? At hvis man har sex og det blir barn av det så kan man velge bort det barnet om man ikke gidder å være forelder? Man kan faktisk ikke det. 

Anonymkode: d4cc2...165

[AnonymBruker]

Barnevernet kan ikke bestemme at moren ikke skal ha kontakt med barnet - det er det eventuelt barnevernsnemnda som gjør, og det krever særdeles grov omsorgssvikt og fare for barnets utvikling ved samvær om barnet skal kuttes all kontakt. Det er også noe som kan endre seg over tid. 

 

 

Anonymkode: a24a0...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er det bare meg, eller høres ikke det litt rart ut at barnevernet skal ha møte med en ung mann angående overføring av omsorgen for et barn som man ikke engang vet om er far til barnet? 

 

Anonymkode: 7c6bc...5ef

Jo. Veldig rart. 
 

TS må ta kontakt med NAV for test og eventuelt fastsettelse av farsskap. Og så, dersom TS er far, skal det gjennomføres en undersøkelse hos far for å undersøke om han er skikket til å ha barnet. Barnet skal også få samvær for å bli kjent med far. 
Barnevernet kan heller ikke gi omsorgen til den andre foreldreren. Det er kun etter samtykke fra den som allerede har omsorgen eller i påvente av en barnefordelingssak i retten. Om mor her ikke samtykker og far er far så må far (TS) gå til retten for å få daglig omsorg. 
 

Barneverntjenesten kan heller ikke nekte mor kontakt. Så det er bare tull. Det var mye i TS sin historie som er tull

Hilsen bv.ped i barneverntjenesten 
 

Anonymkode: 5bdef...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

er 90 % sikker at barnet er mitt,  jeg er den første moren lå med, men barnevernet har sagt at jeg må ta det,så får vel vite imorgen hvordan jeg skal gjøre det, de ønsket svar fort pga av barnet.

Ja er tror jeg er egnet som far,men jeg savnet alltid en far i oppveksen, ønsker ikke at barnet mitt skal savne en mor hele livet, hen skal ikke ha kontakt med moren sa barnevernet

Anonymkode: 16230...196

En dag finner du en dame som vil være mor for barnet. Kanskje hun kommer etter 3 år til, det vet ingen men ikke la denne muligheten gå fra deg. Du ville angret, når hun blir adoptert til en annen familie. Jeg ville ikke ha barn men ble uventet gravid og er så glad for det i dag! Har to friske fine jenter jeg ikke kunne klart meg uten. Jeg var 20 år med nr 1 og 22 med nr 2. far er like gammel som meg og elsker barna våre. Han var heller ikke klar med nr1, men sånn er livet❤️ håper du prøver å få dette til

Anonymkode: c30c1...da0

[AnonymBruker]

Her var det mye bastante  meninger. Et barn som gar blitt fratatt sin mor , har mest sannsynlig lått traumer og de kan være store og måtte trenge mye hjelp.

Jeg ville fått på møte og hørt hva de sier og sp tenkt noen dager på det.

Anonymkode: 38ae4...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

En dag finner du en dame som vil være mor for barnet. Kanskje hun kommer etter 3 år til, det vet ingen men ikke la denne muligheten gå fra deg. Du ville angret, når hun blir adoptert til en annen familie. Jeg ville ikke ha barn men ble uventet gravid og er så glad for det i dag! Har to friske fine jenter jeg ikke kunne klart meg uten. Jeg var 20 år med nr 1 og 22 med nr 2. far er like gammel som meg og elsker barna våre. Han var heller ikke klar med nr1, men sånn er livet❤️ håper du prøver å få dette til

Anonymkode: c30c1...da0

Det er en helt annen situasjon 

Anonymkode: 38ae4...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg fikk en tlf forrige der jeg fikk fortalt at jeg hadde et barn på snart 3 år, hen hadde blitt tatt fra moren sin fordi hun ikke kunne passe på han pga rus, jeg er 23 og visste ikke at jeg var pappa, så veldig usikker på hva jeg skal.

Jeg skal i møte med barnevernet i morgen, vi må jo gjøre dette riktig for barnets skyld. 

 Jeg er veldig usikker på hva jeg ønsker, har ingen erfaring med barn, jeg er alenebarn og oppvokst med en alenemor som gjorde så godt hun kunne, men pappan min har jeg aldri kjent,da han ikke ønsket meg.

Jeg tenker at barnet mitt fortjener 2 foreldre som elsker hen, jeg vet jeg vil elske hen over alt på jord,men føler ike det er nok, med tanke på jeg ikke har erfaring med barn eller hatt en super oppvekst.

Så hva tror dere hadde gjort i mitt sted? Jeg vet jeg kan bli en god far og ta være på hen,men allikevel er dette noe jeg ønsker og gjøre sammens med en dame og jeg ønsker barnet mitt skal vokse opp hos en mor og far,eller far/far og mor/mor som er litt annet sted i livet enn jeg er. Jeg har fast jobb, hus ,katt og er singel. Ønsker meg barn,men kanskje ikke på denne måten, synes dette er så vanskelig

Anonymkode: 16230...196

Vel. Jeg synes at det er en skam når et barn bor i fosterhjem selv om barnet har to levende foreldre. Du har fast jobb og hus. Mer trenger du ikke for å ta vare på et barn. Jeg forstår at det er vanskelig. Men bruk litt tid på å finne ut hva du virkelig vil, og hvor du ser deg om 10 år. Slik at du ikke angrer bittert fordi du valgte bort ditt eget kjøtt og blod.

Du er ung. For å ikke få flere slike opplevelser, her er to råd til deg: bruk kondom under tilfeldig sex. Og don't stick your dick in crazy. Ikke involver deg med damer som ruser seg, uansett hvor pene de er. 

Anonymkode: 23f26...00f

[AnonymBruker]

En venn av meg opplevde akkurat det du gjorde. Ble tatt DNA først for å bekrefte. Så fikk han spørsmål om han ville ta over barney. Noe han gjorde det første året fikk han støtte og litt ekstra hjelp siden han hadde blitt kastet inn i å få et barn på 2 år. I dag er barnet 19 år. Ingen kontakt med biologisk mor, kun ho som var kjæresten til far da de fikk greie å at det var et barn i bilde. 

Far sier selv han hadde aldri tilgitt seg selv hvis han ikke hadde sagt ja, siden der var hans sønn. 

Anonymkode: 2c3de...067