Jeg har akkurat fått vite at jeg er pappa

[AnonymBruker]

Jeg fikk en tlf forrige der jeg fikk fortalt at jeg hadde et barn på snart 3 år, hen hadde blitt tatt fra moren sin fordi hun ikke kunne passe på han pga rus, jeg er 23 og visste ikke at jeg var pappa, så veldig usikker på hva jeg skal.

Jeg skal i møte med barnevernet i morgen, vi må jo gjøre dette riktig for barnets skyld. 

 Jeg er veldig usikker på hva jeg ønsker, har ingen erfaring med barn, jeg er alenebarn og oppvokst med en alenemor som gjorde så godt hun kunne, men pappan min har jeg aldri kjent,da han ikke ønsket meg.

Jeg tenker at barnet mitt fortjener 2 foreldre som elsker hen, jeg vet jeg vil elske hen over alt på jord,men føler ike det er nok, med tanke på jeg ikke har erfaring med barn eller hatt en super oppvekst.

Så hva tror dere hadde gjort i mitt sted? Jeg vet jeg kan bli en god far og ta være på hen,men allikevel er dette noe jeg ønsker og gjøre sammens med en dame og jeg ønsker barnet mitt skal vokse opp hos en mor og far,eller far/far og mor/mor som er litt annet sted i livet enn jeg er. Jeg har fast jobb, hus ,katt og er singel. Ønsker meg barn,men kanskje ikke på denne måten, synes dette er så vanskelig

Anonymkode: 16230...196

[fjær]

Du er allerede pappa.

Vil du kunne leve godt med tanken på at su har ett barn der ute som du ikke får fulgt opp og se har det bra?

Det er bedre at barnet har en god foreldre enn ingen. 

[AnonymBruker]

Du skal gå i møte med barnevernet. De kommer til å gi deg all den støtten og hjelpen du trenger for å bli en god pappa. Husk ingen foreldre kan alt, eller gjør alt rett. Dette klarer du, for barnet ditt. 

Anonymkode: b883f...2db

[AnonymBruker]

Det er blitt utført en DNA-test? 

Anonymkode: 091eb...6be

[AnonymBruker]

Har du tatt dna test?

Det er kanskje lurt, for å få det 100% bekreftet.

Hvem skal du ta hensyn til?

Deg selv, eller et lite barn som er forlatt, og virkelig trenger noen i livet sitt?

Anonymkode: aed71...bc9

[snurk]

Jeg har full forståelse for at det må være et stort sjokk å få den typen beskjed. Men fra mitt nøytrale ståsted så er det bare en ting som er riktig å gjøre her, og det tror jeg du vet selv også. Man kan ikke alltid velge hvilke vendinger livet skal ta.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk en tlf forrige der jeg fikk fortalt at jeg hadde et barn på snart 3 år, hen hadde blitt tatt fra moren sin fordi hun ikke kunne passe på han pga rus, jeg er 23 og visste ikke at jeg var pappa, så veldig usikker på hva jeg skal.

Jeg skal i møte med barnevernet i morgen, vi må jo gjøre dette riktig for barnets skyld. 

 Jeg er veldig usikker på hva jeg ønsker, har ingen erfaring med barn, jeg er alenebarn og oppvokst med en alenemor som gjorde så godt hun kunne, men pappan min har jeg aldri kjent,da han ikke ønsket meg.

Jeg tenker at barnet mitt fortjener 2 foreldre som elsker hen, jeg vet jeg vil elske hen over alt på jord,men føler ike det er nok, med tanke på jeg ikke har erfaring med barn eller hatt en super oppvekst.

Så hva tror dere hadde gjort i mitt sted? Jeg vet jeg kan bli en god far og ta være på hen,men allikevel er dette noe jeg ønsker og gjøre sammens med en dame og jeg ønsker barnet mitt skal vokse opp hos en mor og far,eller far/far og mor/mor som er litt annet sted i livet enn jeg er. Jeg har fast jobb, hus ,katt og er singel. Ønsker meg barn,men kanskje ikke på denne måten, synes dette er så vanskelig

Anonymkode: 16230...196

Du har fast jobb, hus, og et barn (du ønsker deg barn, bare ikke på denne måten..) Det høres ut som du har alt på plass for å kunne gi barnet ditt en god oppvekst. Du får veiledning underveis. 
 

Ingen er født foreldre. Man blir foreldre, lærer etterhvert. Du vil nok få ekstra støtte av BV og helsestasjonen 😊 
 

Gå på møtet, vær åpen. Hør hva de har å si. Det beste for barnet er nok å vokse opp hos sin egen far, så lenge du er skikket som forelder (noe jeg får inntrykk av at du er). 

Anonymkode: 8ad66...5d6

[AnonymBruker]

Du er allerede biologisk far til barnet. Du kan velge om du vil bli pappa til barnet du har skapt. Barnet har ingen akkurat nå, tar du ansvaret? Kan du leve med deg selv om ikke nå som du vet?

Bare så jeg har sagt det: ingen av oss visste hva vi gjorde når vi først ble foreldre. Alt læres etterhvert. Tror jeg har lært minst like mye fra mine barn som de har lært av meg.

Anonymkode: 4d2eb...76e

[pop up bruker]

Du skriver at du kan bli en god far, så hold fast på det! Allier deg med de du kan fra nettverket ditt, og ta i mot dette barnet med åpne armer, og husk at alle en gang er foreldre for første gang! Ingen er født foreldre, vi må alle lære. 

Har du et godt forhold til moren din? Hvis du har det kanskje hun kan være med på møtet med barnevernet om du ønsker det? Det kan være mye informasjon å huske på, og dermed godt å være to. Siden hun har oppdratt deg alene, har hun også erfaring som kan være nyttig for deg. 

Masse lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

er 90 % sikker at barnet er mitt,  jeg er den første moren lå med, men barnevernet har sagt at jeg må ta det,så får vel vite imorgen hvordan jeg skal gjøre det, de ønsket svar fort pga av barnet.

Ja er tror jeg er egnet som far,men jeg savnet alltid en far i oppveksen, ønsker ikke at barnet mitt skal savne en mor hele livet, hen skal ikke ha kontakt med moren sa barnevernet

Anonymkode: 16230...196

[AnonymBruker]

Det er ingen tvil om at du står i en livskrise og virkelig får din verden snudd på hodet. Det gjelder barnet ditt også, som blir flyttet fra sin mamma.
Jeg håper du tar i mot all veiledning som skal bli tilbudt deg og gir dette barnet en trygg og god oppvekst hos deg. Barnet ditt trenger deg. 
Du har erfart å bli forlatt av din pappa som ikke ønsket deg. Jeg håper du velger annerledes for ditt barn. Dette får du til! 

Anonymkode: 1679e...37f

[AnonymBruker]

Dette klarer du! Blir kanskje ikke på måten du ønsket å bli far, men barnet er her. Det trenger deg. Du kan bli alt for barnet ditt, som du selv savnet. Blir en ny tilværelse, men tror det vil bli en berikelse i livet ditt. Lykke til

Anonymkode: 04581...406

[AnonymBruker]

pop up bruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver at du kan bli en god far, så hold fast på det! Allier deg med de du kan fra nettverket ditt, og ta i mot dette barnet med åpne armer, og husk at alle en gang er foreldre for første gang! Ingen er født foreldre, vi må alle lære. 

Har du et godt forhold til moren din? Hvis du har det kanskje hun kan være med på møtet med barnevernet om du ønsker det? Det kan være mye informasjon å huske på, og dermed godt å være to. Siden hun har oppdratt deg alene, har hun også erfaring som kan være nyttig for deg. 

Masse lykke til ❤️ 

Takk for svar

Nei jeg og moren min har lite kontakt idag dessverre, hun var ikke så intressert etter jeg flyttet ut som 18 åring pga skole, vi ringes en gang i blant og er der i julen da hun ønsker dette, ellers svært lite

Anonymkode: 16230...196

[♥]

Først av alt: Gratulerer!

Ingen av oss kunne å være foreldre før vi ble det. Alle barn i hele verden har vokst opp med foreldre som lærte rollen sin underveis. Om man så har ti barn fra før, vil det å være forelder til det nye barnet være nytt. Fordi alle barn er forskjellige, og man må tilpasse seg barnets behov. 

Det er klart at det er annerledes å begynne i foreldrerollen når barnet er tre enn det er når det er nyfødt. Enklere i noen henseender, siden barnet allerede har et greit utviklet språk og allerede spiser selv, går selv osv. Men vanskeligere, fordi barnet har blitt revet opp fra det livet det kjente og må tilpasse seg nye omgivelser, uten å nødvendigvis forstå hvorfor. Barnet vil sikkert føle seg forlatt av mor, savne mor osv. 

Jeg tenker den nærmeste til å ta seg av barnet og elske barnet er du. Og du vil, om du er et normalt utrustet menneske, klare deg akkurat like godt og dårlig som resten av oss. Men ta imot all hjelp du kan få, fra barnevernet, helsestasjonen, barnehagen, barnets nettverk, ditt eget nettverk. Dette er ikke en jobb man gjør alene.  

[AnonymBruker]

Du vil trenge hjelp og støtte. Det er forskjell på å få en baby og å få en treåring, en treåring som nok ikke har fått den beste start i livet. Be om hjelp og ta i mot all hjelp du kan få! 
Det kan hende at barnet ikke skal bo hos deg, men at du kan få samvær og gradvis bygge opp et fint forhold til barnet ditt. Fint at mange oppmuntrer deg her, og du kan nok klare det helt fint, men vi kjenner deg jo ikke.

Om du blir pappa på deltid, så er det også veldig veldig bra ♥️ Siden du ikke har foreldre eller søsken nær deg, og du er i en alder da du kanskje ikke har så mange kompiser med barn, kan du bli stående veldig alene uten støtte. Vurder dettte godt, og tenk på at du vil være pappa og bli kjent med barnet ditt, men at du ikke må være alenepappa 100 % nødvendigvis. Lykke til!

Anonymkode: 6476a...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg fikk en tlf forrige der jeg fikk fortalt at jeg hadde et barn på snart 3 år, hen hadde blitt tatt fra moren sin fordi hun ikke kunne passe på han pga rus, jeg er 23 og visste ikke at jeg var pappa, så veldig usikker på hva jeg skal.

Jeg skal i møte med barnevernet i morgen, vi må jo gjøre dette riktig for barnets skyld. 

 Jeg er veldig usikker på hva jeg ønsker, har ingen erfaring med barn, jeg er alenebarn og oppvokst med en alenemor som gjorde så godt hun kunne, men pappan min har jeg aldri kjent,da han ikke ønsket meg.

Jeg tenker at barnet mitt fortjener 2 foreldre som elsker hen, jeg vet jeg vil elske hen over alt på jord,men føler ike det er nok, med tanke på jeg ikke har erfaring med barn eller hatt en super oppvekst.

Så hva tror dere hadde gjort i mitt sted? Jeg vet jeg kan bli en god far og ta være på hen,men allikevel er dette noe jeg ønsker og gjøre sammens med en dame og jeg ønsker barnet mitt skal vokse opp hos en mor og far,eller far/far og mor/mor som er litt annet sted i livet enn jeg er. Jeg har fast jobb, hus ,katt og er singel. Ønsker meg barn,men kanskje ikke på denne måten, synes dette er så vanskelig

Anonymkode: 16230...196

Bare det at du skriver at du vet at du vil bli en god far og ta vare på barnet betyr mer enn du tror. Kanskje får du en dame senere i livet ditt, men første prioritet må være barnet framover! 

Tenk hvor godt det blir for barnet og vokse opp med far og ikke fremmende og lure på hvorfor foreldrene ikke ville ha barnet.

 

Anonymkode: 0f325...03e

[AnonymBruker]

De færreste barn vokser opp i en kjernefamilie hvor alt er fryd slik du ser for deg. Alle familier har sine problemer. Barn kan ha det fint med bare en forelder! Det betyr ikke at barnet får det mye verre enn andre barn. Barnet er her og må leve med de lodd hn har fått i livet - sin mor med problemer og deg. 

Du er allerede pappa og barnet ditt trenger deg. Det blir ikke lett og vil kreve masse av deg. Du kan ingenting… men du kan lære. Du kan få veiledning. Ditt forhold til din mor detter ikke standarden. Du kan gi barnet ditt det du selv har savnet i din barndom. Kanskje kan moren til barnet med tiden bli bedre og kontakten? Man vet ikke. Dette er livsomveltende, men jeg kan love deg at du aldri vil angre på å ta imot ditt eget barn.

Anonymkode: eef99...e68

[pop up bruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar

Nei jeg og moren min har lite kontakt idag dessverre, hun var ikke så intressert etter jeg flyttet ut som 18 åring pga skole, vi ringes en gang i blant og er der i julen da hun ønsker dette, ellers svært lite

Anonymkode: 16230...196

Da var ikke det noe bra forsalg fra meg, nei!

Ser du skriver at det 90 % sannsynlighet at barnet er ditt, og barnevernet sier du må ta det. Det er nok lurt at du krever en farskapstest her slik at du er sikker på at det er ditt barn. Det kan du sikkert spørre om på møtet du skal på. 

Håper du har noen du kan snakke med og eventuelt ta med på møtet om du føler du trenger det. Hvis ikke er et lurt tips å ta med ei bok og ta notater underveis. 

 

[AnonymBruker]

Ta en DNA-test for sikkerhets skyld. Det vil jeg anbefale på det sterkeste.

Anonymkode: 4c826...144

[Lykkestøv]

Trist at du har opplevd dette.

Når det er sagt: gratulerer som pappa❤️ Dette kommer til å gå kjempe bra. Lover deg❤️