Gravid og har det ikke bra i det hele tatt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Når var dette? Vet de ikke er like restriktive nå som før i tiden.

Anonymkode: ac725...57d

2018, 2020, 2022 og 2024

Anonymkode: f23aa...2ff

[AnonymBruker]

For det første vil du på mange sykehus ikke få planlagt ks på den indikasjonen før i uke 39. 
For det andre vil de heller ønske å sette deg i gang (kan gjøres uten drypp). 
For det tredje er det verdt å huske at bekkenløsningen ikke vil gå over umiddelbart etter fødsel, og det kan være vanskelig i kombinasjon med et operasjonssår, hvor du også MÅ bevege deg etterpå pga risiko for blodpropp. Kombinasjonen operasjonssår + bekkenløsning kan være vond, og det er ikke nødvendigvis samme måte du må bevege deg på for å lindre smertene fra de to ulike tingene. 
 

Tro i alle fall ikke at keisersnitt er en enkel løsning! Selv om jeg ikke kan utelukke at det likevel kan være en løsning for deg, det må gynekolog avgjøre. Men tankegangen «hvis det blir keisersnitt underveis i fødselen likevel, så er det bedre å ta planlagt enn akutt», den er bare aktuell hvis man har betydelig økt risiko for akutt ks - og det har neppe du? 

Anonymkode: 72a2d...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Føler meg så sutrete når jeg prater om det, føler liksom at jeg bør være fornøyd og takknemlig for at babyen kom ut frisk og jeg slapp keisersnitt første gang, siden fødselen dro veldig ut i tid. Og jeg er jo selvsagt takknemlig, men slet litt i ettertid fordi det jeg opplevde føltes ganske ugreit.

Kunne skrevet en hel stil om hva som skjedde, men skal prøvd å holde det relativt kort: Dryppet ble satt tidlig pga. ineffektive rier(noe som var greit til å begynne med), men sto fast på 8 cm åpning. Fikk spinalbedøvelse i to timer, men da denne gikk ut justerte fødselslegen dryppet til absolutt maks, selv om jeg tryglet og ba om at han ikke skulle gjøre det.

Han så ikke på meg engang, før han bare gikk. Pga. dryppet hadde jeg stormrier, uten bedøvelse i sikkert fem timer fra 8 cm til 10 cm. Dette var etter å ha hatt rier i 25 timer, så jeg var helt ferdig. Fødselslegen kom innom av og til uten et ord og bare presset hånda opp i skjeden, både for å kjenne åpning og flate ut livmorhalsen under riene. Pga. stormriene klarte jeg ikke å motsette meg noe som helst, men det føltes skikkelig ille at han bare tok seg til rette. Han behandlet meg som et dyr, og jeg følte meg absolutt ikke trygg. Jeg er overbevist om at jeg ikke hadde blitt traumatisert om legen bare klarte å kommunisere litt, men han var helt tyst under hele seansen og bare gjorde ting, og enkelte ting gjorde han totalt uten samtykke.

Har nok vært dårlig til å bearbeide, har liksom bare klamret meg til et håp og en overbevisning om at neste skal bli lettere, for alternativet er for jævlig å se for seg.

Anonymkode: ac725...57d

Huff, det høres ut som en forferdelig opplevelse. Støtter de andre i at du, uansett ks/vaginal fødsel, får hjelp til å bearbeide traumet. Det hjelper. Jeg lover. Jeg har vært der (selv om situasjonen var helt annerledes).

Anonymkode: 72a2d...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For det første vil du på mange sykehus ikke få planlagt ks på den indikasjonen før i uke 39. 
For det andre vil de heller ønske å sette deg i gang (kan gjøres uten drypp). 
For det tredje er det verdt å huske at bekkenløsningen ikke vil gå over umiddelbart etter fødsel, og det kan være vanskelig i kombinasjon med et operasjonssår, hvor du også MÅ bevege deg etterpå pga risiko for blodpropp. Kombinasjonen operasjonssår + bekkenløsning kan være vond, og det er ikke nødvendigvis samme måte du må bevege deg på for å lindre smertene fra de to ulike tingene. 
 

Tro i alle fall ikke at keisersnitt er en enkel løsning! Selv om jeg ikke kan utelukke at det likevel kan være en løsning for deg, det må gynekolog avgjøre. Men tankegangen «hvis det blir keisersnitt underveis i fødselen likevel, så er det bedre å ta planlagt enn akutt», den er bare aktuell hvis man har betydelig økt risiko for akutt ks - og det har neppe du? 

Anonymkode: 72a2d...ebb

Kan godt hende det med uke 39 stemmer, men hvor har du det fra? Uansett tror jeg det hadde føltes mye bedre å ha en fast dato hvor jeg vet babyen skal ut, enn å gå i uvisshet med invalidiserende bekkenløsning, spesielt siden jeg gikk en uke over termin sist.

Er klar over at bekkenløsningen sannsynligvis ikke gir seg med en gang, for jeg hadde det forrige gang også, men jeg husker det ble mye, mye bedre etter at vekten fra babyen var borte fra magen sist, og håpet er jo at det skjer denne gangen også. Ellers er jeg klar over at keisersnitt ikke er en enkel løsning, men jeg tar heller det ukjente foran noe som har traumatisert meg sånn som dryppet gjorde. Var ikke klar over at en fødsel kan settes igang uten drypp, så det skal jeg ha i bakhodet.

Jeg har så vidt meg bekjent ikke økt risiko for akutt KS, men jeg ser for meg det blir alternativet til drypp om fødselen har like dårlig fremgang som sist? 

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Huff, det høres ut som en forferdelig opplevelse. Støtter de andre i at du, uansett ks/vaginal fødsel, får hjelp til å bearbeide traumet. Det hjelper. Jeg lover. Jeg har vært der (selv om situasjonen var helt annerledes).

Anonymkode: 72a2d...ebb

Takk, det er nok fornuftig å prøve det, ja. Skulle bare ønske jeg begynte med det litt tidligere.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan godt hende det med uke 39 stemmer, men hvor har du det fra? Uansett tror jeg det hadde føltes mye bedre å ha en fast dato hvor jeg vet babyen skal ut, enn å gå i uvisshet med invalidiserende bekkenløsning, spesielt siden jeg gikk en uke over termin sist.

Er klar over at bekkenløsningen sannsynligvis ikke gir seg med en gang, for jeg hadde det forrige gang også, men jeg husker det ble mye, mye bedre etter at vekten fra babyen var borte fra magen sist, og håpet er jo at det skjer denne gangen også. Ellers er jeg klar over at keisersnitt ikke er en enkel løsning, men jeg tar heller det ukjente foran noe som har traumatisert meg sånn som dryppet gjorde. Var ikke klar over at en fødsel kan settes igang uten drypp, så det skal jeg ha i bakhodet.

Jeg har så vidt meg bekjent ikke økt risiko for akutt KS, men jeg ser for meg det blir alternativet til drypp om fødselen har like dårlig fremgang som sist? 

Anonymkode: ac725...57d

I alle mine 4 igangsatte fødsler har jeg opplevd kun en gang å bli satt på drypp og det var ved første fødsel. Ble styrtfødsler på 2 av fødslene og siste varte i nesten 5 dager. 

Anonymkode: f23aa...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

I alle mine 4 igangsatte fødsler har jeg opplevd kun en gang å bli satt på drypp og det var ved første fødsel. Ble styrtfødsler på 2 av fødslene og siste varte i nesten 5 dager. 

Anonymkode: f23aa...2ff

Takk for at du deler erfaringene dine. Ble du satt igang med ballong da? Og så gikk det sin naturlige gang?

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan godt hende det med uke 39 stemmer, men hvor har du det fra? Uansett tror jeg det hadde føltes mye bedre å ha en fast dato hvor jeg vet babyen skal ut, enn å gå i uvisshet med invalidiserende bekkenløsning, spesielt siden jeg gikk en uke over termin sist.

Er klar over at bekkenløsningen sannsynligvis ikke gir seg med en gang, for jeg hadde det forrige gang også, men jeg husker det ble mye, mye bedre etter at vekten fra babyen var borte fra magen sist, og håpet er jo at det skjer denne gangen også. Ellers er jeg klar over at keisersnitt ikke er en enkel løsning, men jeg tar heller det ukjente foran noe som har traumatisert meg sånn som dryppet gjorde. Var ikke klar over at en fødsel kan settes igang uten drypp, så det skal jeg ha i bakhodet.

Jeg har så vidt meg bekjent ikke økt risiko for akutt KS, men jeg ser for meg det blir alternativet til drypp om fødselen har like dårlig fremgang som sist? 

Anonymkode: ac725...57d

Ang uke 39: For det er bedre for barnet å bli født nærmere termindato. Når det gjelder pusteproblemer etter fødsel (vanlig ved ks, særlig planlagte ks), er det faktisk forskjell på uke 38 og uke 39. Her er praksis noe ulik ved ulike sykehus, og ting som helger, ferier etc spiller også inn. Selv har jeg hatt to planlagte ks på 38+0. Men det var nok fordi min første fødsel startet på 38+0. Selv om du har en satt dato, kan du risikere å bli utsatt både en og to dager. For et keisersnitt på en slik indikasjon er det første de flytter på hvis det er travelt, for det kan faktisk vente. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å realitetsorientere deg. Jeg ser av det du skriver at du ser på ks som en enkel (enklere) løsning, og jeg tenker det er viktig at du får en time med gynekolog for å finne ut hva som blir best for deg. Kanskje er det keisersnitt, kanskje er det smertelindring og mye bedre støtte enn du fikk sist. Jeg vet det er vanskelig når man har fått knust tilliten til helsepersonell under tidligere fødsel. Jeg har vært der selv. 

 
Fødsel kan settes i gang med ballong, ja - hvis riene da starter av seg selv, trenger man ikke nødvendigvis drypp. Jeg tror du bør snakke med en gynekolog om dette, finne ut hva dine alternativer er. Jeg skjønner følelsene dine ang drypp, jeg syntes det var helt grusomt selv. Hadde også stormrier. Det var som å få en stekepanne i ansiktet hver gang, uten forvarsel. Men det trenger ikke være sånn. Etter at jeg fikk epidural, var det nesten ikke vondt lenger. 

Andre fødsel går ofte mye bedre og raskere enn første fødsel. Det trenger ikke bli likedan. Men du bør snakke med gynekolog i stedet for å bli bare reddere og reddere. ❤️ 

Anonymkode: 72a2d...ebb

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til at jeg fikk ks i uke 38, ja, men jeg kan faktisk ikke føde vaginalt. Både jeg og barnet risikerer å dø. Så da blir det viktigere å få tatt ks før fødsel starter enn det gynekologen nok vil synes i ditt tilfelle. Særlig hvis dere lager en avtale om at hvis ikke fødselen starter innen dag 39+0, tar de keisersnitt. Noen har slike avtaler når de har store svangerskapsplager. Da ønsker jo legen å sette den datoen så sent som mulig, i håp om at fødselen starter av seg selv og de unngår keisersnitt. 

Anonymkode: 72a2d...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ang uke 39: For det er bedre for barnet å bli født nærmere termindato. Når det gjelder pusteproblemer etter fødsel (vanlig ved ks, særlig planlagte ks), er det faktisk forskjell på uke 38 og uke 39. Her er praksis noe ulik ved ulike sykehus, og ting som helger, ferier etc spiller også inn. Selv har jeg hatt to planlagte ks på 38+0. Men det var nok fordi min første fødsel startet på 38+0. Selv om du har en satt dato, kan du risikere å bli utsatt både en og to dager. For et keisersnitt på en slik indikasjon er det første de flytter på hvis det er travelt, for det kan faktisk vente. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å realitetsorientere deg. Jeg ser av det du skriver at du ser på ks som en enkel (enklere) løsning, og jeg tenker det er viktig at du får en time med gynekolog for å finne ut hva som blir best for deg. Kanskje er det keisersnitt, kanskje er det smertelindring og mye bedre støtte enn du fikk sist. Jeg vet det er vanskelig når man har fått knust tilliten til helsepersonell under tidligere fødsel. Jeg har vært der selv. 

 
Fødsel kan settes i gang med ballong, ja - hvis riene da starter av seg selv, trenger man ikke nødvendigvis drypp. Jeg tror du bør snakke med en gynekolog om dette, finne ut hva dine alternativer er. Jeg skjønner følelsene dine ang drypp, jeg syntes det var helt grusomt selv. Hadde også stormrier. Det var som å få en stekepanne i ansiktet hver gang, uten forvarsel. Men det trenger ikke være sånn. Etter at jeg fikk epidural, var det nesten ikke vondt lenger. 

Andre fødsel går ofte mye bedre og raskere enn første fødsel. Det trenger ikke bli likedan. Men du bør snakke med gynekolog i stedet for å bli bare reddere og reddere. ❤️ 

Anonymkode: 72a2d...ebb

Takk for innspillet! ❤️ Vil selvsagt at baby skal få være i magen lenger, og hadde ikke sett for meg et eventuelt keisersnitt før om noen uker uansett, men alt som kan korte ned tiden før fødsel hjelper, og det hjelper også at det er litt forutsigbart. Skal absolutt prate med helsepersonell. Epiduralen fungerte ikke sist, så det føles så håpløst å tenke på å måtte gå gjennom det igjen, og det er jo en vanskelig innstilling å gå inn med. Epidural er eneste tilbudet sykehuset har til smertelindring.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, samboeren min var med sist og skal også være med denne gangen. Du har absolutt et poeng i at jeg vet hva som ikke funket sist, og det er en fordel i seg selv, men jeg syntes samboeren min var flink til å stå opp for meg sist også. Han opplevde ikke å nå gjennom han heller, og det gikk så langt at han måtte hisse seg opp, men likevel hjalp det ikke særlig. Vi var like rådville begge to, og det satt langt inne å gå imot legens anbefaling også, siden vi ønsket det beste for babyen og ikke visste bedre.

Anonymkode: ac725...57d

Uff. Skjønner, det er jo ikke så lett for han heller å gå imot legen. Men ja, dere er jo begge litt klokere nå. Kan være nyttig å snakke mye om det sammen, i alle fall. Hvis du opplever igjen at du ikke klarer å kommunisere klart på egne vegne så kan han stå opp for deg. Og, jeg vet ikke, kreve second opinion hvis det blir noe styr igjen? 

Men du, hvis du velger å gå for vaginal fødsel så er det gode sjanser for at det blir en bedre opplevelse denne gangen. Det ble det for meg i alle fall. Første var dritt, men andre gangen gikk bedre på flere vis. Jeg er faktisk ikke avskrekket fra å vurdere en 3. gang, det hadde jeg aldri trodd etter første. 

Anonymkode: b696b...0d3

[AnonymBruker]

Gud så dårlig kvinner her inne er til å støtte hverandre. Er det konkurranse om å ha det vondest, være sterkest osv. 

Det er vondt å ha bekkenløsning, kjenner godt til det. Be om en samtale med jordmor og hør om det finnes noen løsninger. Har selv hatt ett ks og en normal fødsel, kom meg mye fortere etter ks faktisk, så naturlig fødsel er ikke for alle, spesielt ikke når man revner har a-å

Anonymkode: d98d6...d91

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for innspillet! ❤️ Vil selvsagt at baby skal få være i magen lenger, og hadde ikke sett for meg et eventuelt keisersnitt før om noen uker uansett, men alt som kan korte ned tiden før fødsel hjelper, og det hjelper også at det er litt forutsigbart. Skal absolutt prate med helsepersonell. Epiduralen fungerte ikke sist, så det føles så håpløst å tenke på å måtte gå gjennom det igjen, og det er jo en vanskelig innstilling å gå inn med. Epidural er eneste tilbudet sykehuset har til smertelindring.

Det er ikke nødvendigvis et gode at babyen er i magen lenger, men uke 39+0 er anbefalt ved utelukkende mors ønske som grunnlag for keisersnitt. Usikker på hva som gjelder for induksjon utelukkende på mors ønske, men mitt inntrykk er at dette også gjøres uke 39+0 f.eks i USA der valgfri induksjon på dette tidspunktet ofte er et tilgjengelig tilbud. 

Hvis du ikke hadde fungerende epidural sist, så er det en viss sannsynlighet for at det skyldes at de ikke gadd å rette på den, eller at noen lot deg få en lavere dose enn du hadde ønsket. Når det gjelder smertelindirng har sykehuset altså allerede gjort en dårlig jobb. De fleste får en enklere andre fødsel, men ikke alle. Uansett er keisersnitt best for babyen, så hvis du ønsker å føde vaginalt bør du (som alle andre) tenke på om vaginal fødsel er noe du vurderer som en fordel for deg (på babyens bekostning.)

Anonymkode: 75c16...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan godt hende det med uke 39 stemmer, men hvor har du det fra? Uansett tror jeg det hadde føltes mye bedre å ha en fast dato hvor jeg vet babyen skal ut, enn å gå i uvisshet med invalidiserende bekkenløsning, spesielt siden jeg gikk en uke over termin sist.

Er klar over at bekkenløsningen sannsynligvis ikke gir seg med en gang, for jeg hadde det forrige gang også, men jeg husker det ble mye, mye bedre etter at vekten fra babyen var borte fra magen sist, og håpet er jo at det skjer denne gangen også. Ellers er jeg klar over at keisersnitt ikke er en enkel løsning, men jeg tar heller det ukjente foran noe som har traumatisert meg sånn som dryppet gjorde. Var ikke klar over at en fødsel kan settes igang uten drypp, så det skal jeg ha i bakhodet.

Jeg har så vidt meg bekjent ikke økt risiko for akutt KS, men jeg ser for meg det blir alternativet til drypp om fødselen har like dårlig fremgang som sist? 

Anonymkode: ac725...57d

Dette stemmer vel ikke helt? Jeg fikk planlagt ks i uke 38 pga vanskelig fødsel før, på et av de største sykehusene i Norge 

Anonymkode: d98d6...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke nødvendigvis et gode at babyen er i magen lenger, men uke 39+0 er anbefalt ved utelukkende mors ønske som grunnlag for keisersnitt. Usikker på hva som gjelder for induksjon utelukkende på mors ønske, men mitt inntrykk er at dette også gjøres uke 39+0 f.eks i USA der valgfri induksjon på dette tidspunktet ofte er et tilgjengelig tilbud. 

Hvis du ikke hadde fungerende epidural sist, så er det en viss sannsynlighet for at det skyldes at de ikke gadd å rette på den, eller at noen lot deg få en lavere dose enn du hadde ønsket. Når det gjelder smertelindirng har sykehuset altså allerede gjort en dårlig jobb. De fleste får en enklere andre fødsel, men ikke alle. Uansett er keisersnitt best for babyen, så hvis du ønsker å føde vaginalt bør du (som alle andre) tenke på om vaginal fødsel er noe du vurderer som en fordel for deg (på babyens bekostning.)

Anonymkode: 75c16...fbe

De rettet på den mange ganger og jordmor gjorde sitt beste, men hun snakket kraftig dansk så jeg slet litt med å forstå alt hun sa i kampens hete 😅 Dosen ble økt flere ganger i hvert fall, og etter at maksdose var nådd og ikke hjalp i det hele tatt måtte de bare skru den av. Har ikke hørt at keisersnitt er best for babyen før, hvor har du dette fra? Under forrige fødsel tryglet jeg på et tidspunkt om keisersnitt, men da sa sjefsjordmora at det var sååå viktig at babyen fikk de riene på seg, så jeg har jo gått utifra at det stemmer.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, samboeren min var med sist og skal også være med denne gangen. Du har absolutt et poeng i at jeg vet hva som ikke funket sist, og det er en fordel i seg selv, men jeg syntes samboeren min var flink til å stå opp for meg sist også. Han opplevde ikke å nå gjennom han heller, og det gikk så langt at han måtte hisse seg opp, men likevel hjalp det ikke særlig. Vi var like rådville begge to, og det satt langt inne å gå imot legens anbefaling også, siden vi ønsket det beste for babyen og ikke visste bedre.

Anonymkode: ac725...57d

Jeg tenker at du snakker med jordmor og skriver et fødebrev. Jeg gjorde det ved andre fødsel og det var noe de leste og tok på alvor.

Da det gjelder det du har opplevd så er dette veldig uvanlig. Jeg har født to barn og vært en del hos gynekologer (sykehus møter du jo nesten aldri den samme) og det er alltid en beskjed om hva de har tenkt å gjøre før de gjør noe som helst. Har aldri opplevd at de har tatt på noen deler av meg uten å gi meg en beskjed først. Det gjelder forsåvidt alle leger jeg har vært til undersøkelse hos uansett hva. Dette ble langt, men poenget er at det du opplevde er langt fra normalen og noe jeg betviler sterkt at du opplever ved neste fødsel.

Anonymkode: 3ea4b...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at du snakker med jordmor og skriver et fødebrev. Jeg gjorde det ved andre fødsel og det var noe de leste og tok på alvor.

Da det gjelder det du har opplevd så er dette veldig uvanlig. Jeg har født to barn og vært en del hos gynekologer (sykehus møter du jo nesten aldri den samme) og det er alltid en beskjed om hva de har tenkt å gjøre før de gjør noe som helst. Har aldri opplevd at de har tatt på noen deler av meg uten å gi meg en beskjed først. Det gjelder forsåvidt alle leger jeg har vært til undersøkelse hos uansett hva. Dette ble langt, men poenget er at det du opplevde er langt fra normalen og noe jeg betviler sterkt at du opplever ved neste fødsel.

Anonymkode: 3ea4b...aa7

Tror heller ikke at jeg kommer til å oppleve det igjen, men pga. den opplevelsen kjenner jeg at panikken ikke er langt unna, og det håper jeg inderlig å slippe denne gangen. Alle andre som var involvert (dvs. alle tre-fire jordmødrene som var med gjennom døgnet) var kjempeflinke, og de spurte selvsagt alltid om tillatelse før de skulle ta på meg. 

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for at du deler erfaringene dine. Ble du satt igang med ballong da? Og så gikk det sin naturlige gang?

Anonymkode: ac725...57d

Ja ballong med alle 4, så tabletter 

Anonymkode: f23aa...2ff

[AnonymBruker]

Snakk iallefall åpent om dette til jordmor og fastlege. Ikke legg skjul på noe! Lykke til ♥️

Anonymkode: f8929...b30

[Ulf-Bjarne]

Uff, det var trist å høre. Håper du kommer deg på sykehus og får hvile. Samboeren min klager også på noe bekkenplager, men hun har ikke problemer med å gå. Hun går litt annerledes når jeg tenker meg om.

Ta kontakt med ergoterapeut og lege så du får best hjelp.