Gravid og har det ikke bra i det hele tatt

[AnonymBruker]

Er litt over 36 uker på vei og har så ekstremt vondt i bekkenet at jeg ikke klarer å gå. Det eneste jeg har opplevd som vondere enn sånn jeg har det nå er å faktisk føde. Føler meg isolert fra omverdenen og spesielt fra toåringen min fordi jeg ikke klarer å være med å leke eller være med ut i det hele tatt, og det er så utrolig sårt. På en annen side er jeg heldig, jeg har samboer og familie som stiller opp, og samboeren min gjør alt for oss. Hadde jeg vært alene hadde ingenting gått, da aner jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, og tilstanden i bekkenet blir stadig verre og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare en måned til. Frykter jeg til slutt ikke skal komme meg opp fra senga, helt alvorlig. Pga. traumatisk første fødsel med drypp er jeg LIVREDD for å sette igang fødselen. Ble utsatt for obstetrisk vold, og det ble tilsynssak mot sykehuset i ettertid.

Lurer på om dette kan være grunnlag for planlagt keisersnitt? Vet det ikke er det beste, men jeg hadde ikke tenkt tanken om jeg ikke var totalt desperat. Skal prate med både jordmor og gynekolog over helga, men vet ikke hva jeg skal si. Er redd for å bli avfeid med "det er normalt å ha vondt", men jeg VET det ikke er normalt å ha så vondt som dette 😢 

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg selvsagt vært til behandling, både hos kiropraktor og sist fysioterapeut med spesialkompetanse på bekken og svangerskap. Sistnevnte sa at alt tyder på at det er hormonelt og rett og slett ikke er så mye å gjøre med, men at det blir bedre etter fødsel.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

Begynn med å tøffe deg opp.. du får nok ikke keisersnitt av denne grunnen.. 

Anonymkode: f23aa...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Begynn med å tøffe deg opp.. du får nok ikke keisersnitt av denne grunnen.. 

Anonymkode: f23aa...2ff

Hva vet du om det egentlig ? 
 

Anonymkode: 8eb82...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Er litt over 36 uker på vei og har så ekstremt vondt i bekkenet at jeg ikke klarer å gå. Det eneste jeg har opplevd som vondere enn sånn jeg har det nå er å faktisk føde. Føler meg isolert fra omverdenen og spesielt fra toåringen min fordi jeg ikke klarer å være med å leke eller være med ut i det hele tatt, og det er så utrolig sårt. På en annen side er jeg heldig, jeg har samboer og familie som stiller opp, og samboeren min gjør alt for oss. Hadde jeg vært alene hadde ingenting gått, da aner jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, og tilstanden i bekkenet blir stadig verre og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare en måned til. Frykter jeg til slutt ikke skal komme meg opp fra senga, helt alvorlig. Pga. traumatisk første fødsel med drypp er jeg LIVREDD for å sette igang fødselen. Ble utsatt for obstetrisk vold, og det ble tilsynssak mot sykehuset i ettertid.

Lurer på om dette kan være grunnlag for planlagt keisersnitt? Vet det ikke er det beste, men jeg hadde ikke tenkt tanken om jeg ikke var totalt desperat. Skal prate med både jordmor og gynekolog over helga, men vet ikke hva jeg skal si. Er redd for å bli avfeid med "det er normalt å ha vondt", men jeg VET det ikke er normalt å ha så vondt som dette 😢 

Anonymkode: ac725...57d

Nei, det er ikke normalt å ha så vondt. Men det er ikke farlig heller. 

Ja, så blir du sengeliggende de siste to ukene. Pytt sann.. Toåringen overlever, du overlever og babyen har det best med naturlig fødsel. 

Dette sier jeg forresten fordi jeg selv ble sengeliggende de to siste mnd med smerter og anemi. Det var dritt mens det sto på, men det går fint. 

KS er en stor operasjon. 

Anonymkode: 95105...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Begynn med å tøffe deg opp.. du får nok ikke keisersnitt av denne grunnen.. 

Anonymkode: f23aa...2ff

For et idiotisk svar

Anonymkode: 76a04...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er ikke normalt å ha så vondt. Men det er ikke farlig heller. 

Ja, så blir du sengeliggende de siste to ukene. Pytt sann.. Toåringen overlever, du overlever og babyen har det best med naturlig fødsel. 

Dette sier jeg forresten fordi jeg selv ble sengeliggende de to siste mnd med smerter og anemi. Det var dritt mens det sto på, men det går fint. 

KS er en stor operasjon. 

Anonymkode: 95105...71c

Er bare så redd for at jeg går gjennom dette, og ender opp med å trenge drypp under fødsel uansett som er totalt uaktuelt, og ender opp med keisersnitt likevel. Da er det liksom bedre med planlagt keisersnitt. Vet jeg overtenker, men har mye tid til det for tiden.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er bare så redd for at jeg går gjennom dette, og ender opp med å trenge drypp under fødsel uansett som er totalt uaktuelt, og ender opp med keisersnitt likevel. Da er det liksom bedre med planlagt keisersnitt. Vet jeg overtenker, men har mye tid til det for tiden.

Anonymkode: ac725...57d

Snakk med jordmor og få time til en fødselsforberedende samtale? Det burde du vel kanskje ha uansett, med tanke på hvordan det gikk sist. 

Anonymkode: 3d92f...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Snakk med jordmor og få time til en fødselsforberedende samtale? Det burde du vel kanskje ha uansett, med tanke på hvordan det gikk sist. 

Anonymkode: 3d92f...de3

Ja, det skal jeg gjøre.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

Obstetrisk vold er helt normalisert i vår kultur. Kroppen din reagerer kanskje på det den har vært utsatt for?

Jeg vet at du er 36 uker på vei, men har du vurdert å føde utenfor systemet? (hjemmefødsel, eventuelt med doula)

Fødsel er en naturlig biologisk prosess, ikke en medisinsk begivenhet.

 

Anonymkode: c9a8b...2ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Obstetrisk vold er helt normalisert i vår kultur. Kroppen din reagerer kanskje på det den har vært utsatt for?

Jeg vet at du er 36 uker på vei, men har du vurdert å føde utenfor systemet? (hjemmefødsel, eventuelt med doula)

Fødsel er en naturlig biologisk prosess, ikke en medisinsk begivenhet.

 

Anonymkode: c9a8b...2ec

Har ikke vurdert det nei, og det tør jeg nok ikke heller. Bør ha tilgang til barnelege pga. et avvik hos babyen som ble sett på ultralyd, så sykehus blir det. Til info er det bare et bagatellmessig og relativt normalt avvik, men er jo greit å nevne.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hva som skjedde, og hvilken oppfølging du har fått i ettertid? Det høres jo absolutt ut som om du burde fått noen timer til terapeut eller med jordmor for å bearbeide den fødselen du har vært gjennom, uansett om det blir ks eller ikke. Håper du får god støtte fra jordmor nå, og at du ringer hs/ lege i morgen.

Anonymkode: aa8a9...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kan jeg spørre hva som skjedde, og hvilken oppfølging du har fått i ettertid? Det høres jo absolutt ut som om du burde fått noen timer til terapeut eller med jordmor for å bearbeide den fødselen du har vært gjennom, uansett om det blir ks eller ikke. Håper du får god støtte fra jordmor nå, og at du ringer hs/ lege i morgen.

Anonymkode: aa8a9...46d

Føler meg så sutrete når jeg prater om det, føler liksom at jeg bør være fornøyd og takknemlig for at babyen kom ut frisk og jeg slapp keisersnitt første gang, siden fødselen dro veldig ut i tid. Og jeg er jo selvsagt takknemlig, men slet litt i ettertid fordi det jeg opplevde føltes ganske ugreit.

Kunne skrevet en hel stil om hva som skjedde, men skal prøvd å holde det relativt kort: Dryppet ble satt tidlig pga. ineffektive rier(noe som var greit til å begynne med), men sto fast på 8 cm åpning. Fikk spinalbedøvelse i to timer, men da denne gikk ut justerte fødselslegen dryppet til absolutt maks, selv om jeg tryglet og ba om at han ikke skulle gjøre det.

Han så ikke på meg engang, før han bare gikk. Pga. dryppet hadde jeg stormrier, uten bedøvelse i sikkert fem timer fra 8 cm til 10 cm. Dette var etter å ha hatt rier i 25 timer, så jeg var helt ferdig. Fødselslegen kom innom av og til uten et ord og bare presset hånda opp i skjeden, både for å kjenne åpning og flate ut livmorhalsen under riene. Pga. stormriene klarte jeg ikke å motsette meg noe som helst, men det føltes skikkelig ille at han bare tok seg til rette. Han behandlet meg som et dyr, og jeg følte meg absolutt ikke trygg. Jeg er overbevist om at jeg ikke hadde blitt traumatisert om legen bare klarte å kommunisere litt, men han var helt tyst under hele seansen og bare gjorde ting, og enkelte ting gjorde han totalt uten samtykke.

Har nok vært dårlig til å bearbeide, har liksom bare klamret meg til et håp og en overbevisning om at neste skal bli lettere, for alternativet er for jævlig å se for seg.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva vet du om det egentlig ? 
 

Anonymkode: 8eb82...db8

Jeg har 4 svangerskap og fødsler bak meg hvor jeg har vært sinnsykt plaget med bekkenløsning og det har bare blitt verre med hvert svangerskap. Jeg var sengeliggende fra ca uke 20 med alle svangerskapene og jeg fikk aldri innvilget verken keisersnitt eller igangsettelse. Så jeg har endel erfaring med svangerskap og bekkenløsning.. 

Anonymkode: f23aa...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Føler meg så sutrete når jeg prater om det, føler liksom at jeg bør være fornøyd og takknemlig for at babyen kom ut frisk og jeg slapp keisersnitt første gang, siden fødselen dro veldig ut i tid. Og jeg er jo selvsagt takknemlig, men slet litt i ettertid fordi det jeg opplevde føltes ganske ugreit.

Kunne skrevet en hel stil om hva som skjedde, men skal prøvd å holde det relativt kort: Dryppet ble satt tidlig pga. ineffektive rier(noe som var greit til å begynne med), men sto fast på 8 cm åpning. Fikk spinalbedøvelse i to timer, men da denne gikk ut justerte fødselslegen dryppet til absolutt maks, selv om jeg tryglet og ba om at han ikke skulle gjøre det.

Han så ikke på meg engang, før han bare gikk. Pga. dryppet hadde jeg stormrier, uten bedøvelse i sikkert fem timer fra 8 cm til 10 cm. Dette var etter å ha hatt rier i 25 timer, så jeg var helt ferdig. Fødselslegen kom innom av og til uten et ord og bare presset hånda opp i skjeden, både for å kjenne åpning og flate ut livmorhalsen under riene. Pga. stormriene klarte jeg ikke å motsette meg noe som helst, men det føltes skikkelig ille at han bare tok seg til rette. Han behandlet meg som et dyr, og jeg følte meg absolutt ikke trygg. Jeg er overbevist om at jeg ikke hadde blitt traumatisert om legen bare klarte å kommunisere litt, men han var helt tyst under hele seansen og bare gjorde ting, og enkelte ting gjorde han totalt uten samtykke.

Har nok vært dårlig til å bearbeide, har liksom bare klamret meg til et håp og en overbevisning om at neste skal bli lettere, for alternativet er for jævlig å se for seg.

Anonymkode: ac725...57d

Hadde du med deg en støtteperson sist? Og planlegger du å ha det denne gangen? Nå vet du mye om hvordan du ikke vil ha det og da er det kanskje enklere å instruere støttepersonen din til å passe på deg og dine rettigheter. Hvis du ikke er i stand til det selv.

Anonymkode: b696b...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har 4 svangerskap og fødsler bak meg hvor jeg har vært sinnsykt plaget med bekkenløsning og det har bare blitt verre med hvert svangerskap. Jeg var sengeliggende fra ca uke 20 med alle svangerskapene og jeg fikk aldri innvilget verken keisersnitt eller igangsettelse. Så jeg har endel erfaring med svangerskap og bekkenløsning.. 

Anonymkode: f23aa...2ff

Når var dette? Vet de ikke er like restriktive nå som før i tiden.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har 4 svangerskap og fødsler bak meg hvor jeg har vært sinnsykt plaget med bekkenløsning og det har bare blitt verre med hvert svangerskap. Jeg var sengeliggende fra ca uke 20 med alle svangerskapene og jeg fikk aldri innvilget verken keisersnitt eller igangsettelse. Så jeg har endel erfaring med svangerskap og bekkenløsning.. 

Anonymkode: f23aa...2ff

Vel, siden du har født 4 barn ( og utrolig nok jeg har også det)  så burde du ha litt mere slack i din uttalelse .  
Du må ikke glemme at du tok avgjørelsen med å få fire barn når du tross alt visste hvilke komplikasjoner du ville få . 
Var det hyggelig å få høre det kanskje ? 
Nei, sikkert ikke 
Det kommer jo an på hvor lenge det er siden du fødte , og hva slags fødsel TS hadde sist. 
Jeg ble igangsatt med sistemann , og det var en mye tøffere fødsel enn med de andre. 
Hvorfor kan ikke vi damene være litt snillere med hverandre istedenfor å trykke hverandre ned ?  

TS: Snakk med jordmor og lege,  og få en god gjennomgang på hvordan du skal tilnærme deg fødselen og hvilken hjelp du kan få.  
Det hjelper mye på å få litt kontroll på hvordan de kan møte dine behov 

Anonymkode: 8eb82...db8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er litt over 36 uker på vei og har så ekstremt vondt i bekkenet at jeg ikke klarer å gå. Det eneste jeg har opplevd som vondere enn sånn jeg har det nå er å faktisk føde. Føler meg isolert fra omverdenen og spesielt fra toåringen min fordi jeg ikke klarer å være med å leke eller være med ut i det hele tatt, og det er så utrolig sårt. På en annen side er jeg heldig, jeg har samboer og familie som stiller opp, og samboeren min gjør alt for oss. Hadde jeg vært alene hadde ingenting gått, da aner jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, og tilstanden i bekkenet blir stadig verre og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare en måned til. Frykter jeg til slutt ikke skal komme meg opp fra senga, helt alvorlig. Pga. traumatisk første fødsel med drypp er jeg LIVREDD for å sette igang fødselen. Ble utsatt for obstetrisk vold, og det ble tilsynssak mot sykehuset i ettertid.

Lurer på om dette kan være grunnlag for planlagt keisersnitt? Vet det ikke er det beste, men jeg hadde ikke tenkt tanken om jeg ikke var totalt desperat. Skal prate med både jordmor og gynekolog over helga, men vet ikke hva jeg skal si. Er redd for å bli avfeid med "det er normalt å ha vondt", men jeg VET det ikke er normalt å ha så vondt som dette 😢 

Anonymkode: ac725...57d

Jeg ble sengeliggende i 6 uker før termin pga slik som du beskriver situasjonen. Dette var mitt 2. Svangerskap  heldigvis gikk vannet 2 uker før termin. Men jeg sleit også med bekkenet etter fødselen,  men det gikk seg til slutt.

 

Anonymkode: d937e...3b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde du med deg en støtteperson sist? Og planlegger du å ha det denne gangen? Nå vet du mye om hvordan du ikke vil ha det og da er det kanskje enklere å instruere støttepersonen din til å passe på deg og dine rettigheter. Hvis du ikke er i stand til det selv.

Anonymkode: b696b...0d3

Ja, samboeren min var med sist og skal også være med denne gangen. Du har absolutt et poeng i at jeg vet hva som ikke funket sist, og det er en fordel i seg selv, men jeg syntes samboeren min var flink til å stå opp for meg sist også. Han opplevde ikke å nå gjennom han heller, og det gikk så langt at han måtte hisse seg opp, men likevel hjalp det ikke særlig. Vi var like rådville begge to, og det satt langt inne å gå imot legens anbefaling også, siden vi ønsket det beste for babyen og ikke visste bedre.

Anonymkode: ac725...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har 4 svangerskap og fødsler bak meg hvor jeg har vært sinnsykt plaget med bekkenløsning og det har bare blitt verre med hvert svangerskap. Jeg var sengeliggende fra ca uke 20 med alle svangerskapene og jeg fikk aldri innvilget verken keisersnitt eller igangsettelse. Så jeg har endel erfaring med svangerskap og bekkenløsning.. 

Anonymkode: f23aa...2ff

I tråden om hvorfor man har fått satt i gang fødselen før termin, så er vi 3 stk som forteller at vi har fått satt i gang fødselen pga invalidiserende bekkenløsning. For meg ble den satt i gang 3 uker før termin.

Anonymkode: 7a84d...10a