Hvorfor liker kvinner bedre sensur enn menn?

[AnonymBruker]

Anonymbruker*** skrev (2 minutter siden):

I gamle dager hadde vi full ytringsfrihet? I gamle dager når blasfemi og pornografi var straffbart? Når det var en statskanal med monopol på fjernsyn og radio? Når Life of Brian ble klippet og redigert for norsk publikum? Når kvinne og menn ikke kunne bo sammen uten å være gift? Når de som hadde alternativ stil risikerte å bli slått ned på åpen gate? 

Denne erotiske drømmen om en svunnen tid der alle levde i lykkelige, konservative kjernefamilier med tydelig kjønnsroller, god økonomi og et hav av personlig frihet er intet annet enn en fantasi. Hva folk velger å gjøre med mer fritid, frihet og økonomisk spillerom ser vi jo idag; Mye forskjellig rart og mye det samme, kort oppsummert 😆

Det kommer litt an på hva du mener med «gamledager».

Folk var mer avslappet når de snakket på 90-tallet enn hva mange er i dag. Det var stort rom for originaler og man kunne lansere sære teorier og slenge med leppa.

Anonymkode: b1c6f...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2024 den 23.19):

Vi snakker her om en ansatt økonom som ytret seg på fritiden.

Hvor mye mener du at arbeidsgiveren din skal mene om hva du sier på fritiden? Hvis arbeidsplassen din blir kjøpt opp av en Trump-fantast som ikke tror på Covid, er det rimelig at hun kan finne Facebookposter fra en lørdag formiddag i 2020 og gi deg sparken 

Anonymkode: b1c6f...12e

Jeg har for eksempel forståelse for at dersom du er ansatt i NOAH, så ville de muligens ha ønsket å gi deg sparken dersom du brukte fritiden din til å ytre deg om hvor riktig du mener det er å utrydde alle rovdyr i Norge. Eller dersom du var ansatt ved det Mosaiske Trossamfunnet, men brukte fritiden din til å ytre deg på sosiale medier for utslettelsen av Israel fordi du mente at det historisk sett var et palestinsk område. 

Jeg tenker det må være en mulighet der for arbeidsgivere til å sparke folk som helt tydelig ikke deler samme verdier som det de har blitt ansatt til å bygge opp, selv om det de sier isolert sett kan være sant/riktig fra et annet perspektiv. Akkurat hvor grensa går synes jeg er vanskelig å si, har for få holdepunkter til å kunne være konkret. Men jeg hadde nok følt det urettferdig dersom noen ble sparket for ytringer de hadde gjort før de ble ansatt, slik du nevner i ditt eksempel ovenfor. Jeg kjenner helt ærlig ikke til loven på dette området så synes det blir vanskelig å si noe mer konkret.

Anonymkode: 4820e...622

[AnonymBruker]

Helt enig i at sensur går for langt. Samtidig mangler folk selvkontroll. Mediene er styrt politisk, og det er et problem. Men folk på nettet idag tenker ikke før de skriver. 

Det som forstyrrer meg her, er at du sier det er kvinner som står for sensur? Hvor har du fått det fra?!

Anonymkode: c860a...f83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har for eksempel forståelse for at dersom du er ansatt i NOAH, så ville de muligens ha ønsket å gi deg sparken dersom du brukte fritiden din til å ytre deg om hvor riktig du mener det er å utrydde alle rovdyr i Norge. Eller dersom du var ansatt ved det Mosaiske Trossamfunnet, men brukte fritiden din til å ytre deg på sosiale medier for utslettelsen av Israel fordi du mente at det historisk sett var et palestinsk område. 

Jeg tenker det må være en mulighet der for arbeidsgivere til å sparke folk som helt tydelig ikke deler samme verdier som det de har blitt ansatt til å bygge opp, selv om det de sier isolert sett kan være sant/riktig fra et annet perspektiv. Akkurat hvor grensa går synes jeg er vanskelig å si, har for få holdepunkter til å kunne være konkret. Men jeg hadde nok følt det urettferdig dersom noen ble sparket for ytringer de hadde gjort før de ble ansatt, slik du nevner i ditt eksempel ovenfor. Jeg kjenner helt ærlig ikke til loven på dette området så synes det blir vanskelig å si noe mer konkret.

Anonymkode: 4820e...622

Jeg synes at vi skal holde på at privatpersoner kan ytre seg som privatpersoner uten at arbeidsgiver har noe med det.

Hvis det skal være noe hold i de luftige visjonene om mangfold så er det jo ypperlig om kantinedama i NOAH er imot ulv? Da kan man få en interessant meningsutveksling på jobb, og det er det mangfold handler om, er det ikke? Eller er det bare om å gjøre å trøkke inn etniske minoriteter og kvinner som man tar bilde av på sosiale medier for å vise hvor «mangfoldig» man er?

Om noe så vil jeg ha mer slik frihet. Direktøren i Telenor har antagelig mye kunnskap som samfunnet kan dra nytte av. Antagelig er han smart og kan forme gode argumenter. Vi burde oppfordre ham til å delta i offentlig debatt som privatperson også når det ikke er en opplagt cash-grab for arbeidsgiver. Jeg skulle ønske at slike personer kunne stå fram og løfte debatten - med tydelig indikasjon om at de uttaler seg som privatpersoner. Også om brennhete tema som trans-saken.

Jeg blir oppriktig trist når en nypensjonert leder i folkehelsa skriver et debatt-innlegg om økologisk mat. Da er det tydelig at hun har brent inne med (potensielt gode) faglige argumenter, men en restriktiv arbeidsgiver har hindret at vi fikk tilgang på dem.

Anonymkode: b1c6f...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helt enig i at sensur går for langt. Samtidig mangler folk selvkontroll. Mediene er styrt politisk, og det er et problem. Men folk på nettet idag tenker ikke før de skriver. 

Det som forstyrrer meg her, er at du sier det er kvinner som står for sensur? Hvor har du fått det fra?!

Anonymkode: c860a...f83

De mest «rabiate» er kanskje pensjonister eller trygdede som ikke lar seg kneble av noe som helst.

Det sensuren oppnår er heller at de som har utdanning, karriere, kontaktnett og familie holder munn i frykt for sanksjoner.

Anonymkode: b1c6f...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg synes at vi skal holde på at privatpersoner kan ytre seg som privatpersoner uten at arbeidsgiver har noe med det.

Hvis det skal være noe hold i de luftige visjonene om mangfold så er det jo ypperlig om kantinedama i NOAH er imot ulv? Da kan man få en interessant meningsutveksling på jobb, og det er det mangfold handler om, er det ikke? Eller er det bare om å gjøre å trøkke inn etniske minoriteter og kvinner som man tar bilde av på sosiale medier for å vise hvor «mangfoldig» man er?

Om noe så vil jeg ha mer slik frihet. Direktøren i Telenor har antagelig mye kunnskap som samfunnet kan dra nytte av. Antagelig er han smart og kan forme gode argumenter. Vi burde oppfordre ham til å delta i offentlig debatt som privatperson også når det ikke er en opplagt cash-grab for arbeidsgiver. Jeg skulle ønske at slike personer kunne stå fram og løfte debatten - med tydelig indikasjon om at de uttaler seg som privatpersoner. Også om brennhete tema som trans-saken.

Jeg blir oppriktig trist når en nypensjonert leder i folkehelsa skriver et debatt-innlegg om økologisk mat. Da er det tydelig at hun har brent inne med (potensielt gode) faglige argumenter, men en restriktiv arbeidsgiver har hindret at vi fikk tilgang på dem.

Anonymkode: b1c6f...12e

Dersom du mener privatpersoner skal kunne ytre seg som privatpersoner uten arbeidsgivers innblanding, hvordan stiller du deg da i forhold til taushetsplikt i forskjellige yrker, forbud mot å dele forretningshemmeligheter i andre, forbud mot å handle aksjer (som mange kanskje vil si er enda mer inngripende enn en ytring) eller rett og slett krav om karantene-periode for for eksempel politikere? 

Ellers er jeg enig at det hadde vært en herlig apokalyptisk stemning i lunsjen dersom alle var ulv i fåreklær og kjørte under falsk flagg. Ingen hadde samme verdier som det de var ansatt til å kjempe for. Hadde blitt en flott psykologisk thriller 😎 Tror helt ærlig veldig mange folk ikke er klar for ekte mangfold, det er i alle fall min ærlige erfaring. Tror kålen fort hadde kokt bort i drama-suppa for å si det sånn. Mistenker det hadde blitt mer krangling og culture-wars enn fremgang og utvikling (ref. USA).

Men ja, det er jo heller ikke tvil om at man går glipp av potensielt gode argumenter dersom folk føler seg munnkurvet av arbeidsgiver. Likevel tenker jeg det er naivt å tro at det kommer til å bli annerledes veldig raskt, det er ikke bare å forandre byråkratiet i en fei, det er utredinger, prosesser, høringer osv. osv. Den kjipe sannheten er at man må være tålmodig. Stadig jobbe mot sin egen uavhengighet dersom man ønsker å være en fri stemme.

Jeg tenker at man egentlig ikke kan sikte inn på å skulle endre andre (og særlig ikke raskt), man må nok i større grad gå opp veien selv og bli det man ønsker å se mer av. Veldig mange folk er ikke rasjonelle, de reflekterer ikke rundt hva de føler og hvorfor de føler det de føler. Jeg ser fortsatt mange som gir andre skylden for det de føler. Og da blir det fort mye drama dersom veldig mange forskjellig meninger treffer offentligheten på likt. Jeg vet helt ærlig ikke om vi er tjent med det. Litt og litt er bedre tenker jeg. Noen ganger tenker jeg faktisk at jante-loven er en velsignelse, nettopp fordi folk holder seg selv tilbake både en og to ganger før de tør. Det kan også føre til at argumentene deres blir mer gjennomtenkte og tonen blir mer samlende. Jeg holder på at denne debatten ikke bare er svart/hvitt, det er mange nyanser slik jeg ser det.

Anonymkode: 4820e...622

[AnonymBruker]

Enda en tulling skrev (9 timer siden):

Hvorfor henvender du deg bare til "anti-woke-folk" her? Hva med de som er woke? Er de noe bedre? Skal folk høre på dem bare fordi de sier noe?

Jeg henvendte meg til anti-woke fordi det var litt slik jeg oppfattet den personen jeg svarte. Mulig det var feiltolking av meg.

Når det er sagt så skal jeg være ærlig å si at jeg ofte tenker det ville vært fåfengt å debattere med folk som er(ekstrem)woke. Min erfaring er at disse i veldig liten grad anerkjenner den samme virkeligheten som jeg gjør. Slik jeg oppfatter det er deres argumenter i større grad sentrert rundt deres egne følelser og drømmer/meninger om hvordan ting burde være, ikke hvordan ting er og til dels også må være basert på biologi, fysiologi, fysikk - grunnleggende naturlover rett og slett.

Jeg synes det blir nærmest umulig å ha en rasjonell debatt med noen som kun referer til egne følelser eller identitet som rettesnor for riktig/galt. Slik jeg ser det er derfor folk på anti-woke fløyen mer mottagelig for rasjonell debatt, selv om jeg fortsatt synes de kan være sutrete til tider. Eller sutrete blir kanskje litt feil det også, det er mer det at jeg tenker man ikke bør bruke for mye tid og resurser på å reagere på de som fronter ekstrem-woke-synspunkter, dersom disse ikke tar til seg rasjonelle argumenter. Før eller senere vil ekstrem-woke måtte møte virkeligheten og det ser vi så smått begynner å skje nå - i alle fall i forhold til transsaken og tanken om at man bare kan bytte kjønn willy nilly uten problemer. Man ser flere og flere begynne med de-transitioning fordi det å bytte kjønn ikke løste de underliggende emosjonelle problemene de opplevde. Så jeg tenker man må gi ekstrem-woke tid til å møte virkeligheten rett og slett. Treffe jorda, ikke bare sveve rundt i skyene.

Enda en tulling skrev (9 timer siden):

Fascinerende.
Det får meg til å lure på om du anser deg selv som en av de med tilstrekkelig kunnskap, om du mener du er en av dem som fortjener å være fri?
Hvis ikke, hvem skal styre deg? Hvem har denne kunnskapen? Hvem er smart nok til å avgjøre om en annen har nok kunnskap til å mene noe eller forholde seg til en mening? Hvem bestemmer at denne personen er smart nok?

Nei, jeg mener motsatt av det du insinuerer her. Jeg mener ikke at det å ytre seg krever denne kunnskapen.  Det krever vel bare mot, eventuelt dumdristighet.

Jeg mener at det å ta i mot andres ytring uten å reagere emosjonelt ved å gå rett i forsvar/angrep krever både kunnskap, erfaring og evne til mestre egne følelser. Det er derfor jeg også mener det kan tjene fellesskapet at ytringsfriheten sakte beveger seg fremover, fremfor at det blir full frislipp med en gang, nettopp fordi jeg tror (basert på personlig erfaring og observasjon) at veldig mange folk enda ikke innehar denne evnen til å prosessere andres ytringer på en rasjonell og nyttig måte - dersom de ikke er enig i den. Jeg føler mange tar av og at de ikke evner forstå sin meningsmotstanders perspektiv. Og da blir det fort veldig kaotisk og det kan bli vanskelig å enes om selv de enkleste ting. Jeg tenker det vil bli unødvendig vanskelig i et sosialdemokrati hvor vi til en viss grad er avhengige av å være villige til å dra lasset sammen.

Anonymkode: 4820e...622

[AnonymBruker]

Enda en tulling skrev (9 timer siden):

Har du noe belegg for at slike personer i det hele tatt eksisterer, iallfall i noe betydningsfullt antall? Altså folk som blindt følger en "leder" på f.eks YouTube?
Om man leser kommentarene til slike videoer er inntrykket faktisk det motsatte, det består som regel av folk med sterke meninger som følger youtuberen fordi sistnevnte tilfeldigvis er enig med dem, og at de glatt ville snudd ryggen til youtuberen dersom de fikk et inntrykk av at denne likevel ikke var den de trodde han var.

Det er nok mer sannsynlig at denne frådende, ustabile, kunnskapsløse neandertalmann-taperen er en myte skapt av nettopp de samme personene som ønsker å sensurere slike videoer.

Dersom de ikke hadde eksistert så kan du jo stille deg spørsmålet om hvorfor folk ønsker å kontrollere narrativet i den offentlige debatten i det hele tatt? Dersom ingen lar seg villede eller påvirke, men alle mener det de mener uansett, hvorfor har vi da reklame, influensere, statsstyrt media, diktaturer (i visse land)? 

Menneskeheten er i ekstremt stor grad fortsatt veldig flokkbasert og innad i flokken finnes det hierarkier. Slik har det trolig alltid vært, man ser jo dette i andre flokkbaserte dyregrupper også.

Hadde det ikke vært tilfelle at folk organiserte seg i disse hierarkiske formene hadde vi ikke hatt trend på samme måte som vi har i dag, vi hadde ikke hatt kjendiser. Det hadde ikke ligget noen verdier i det å skulle "skaffe seg følgere" på sosiale medier. Det er mange som søker å eie andres sinn, og mange som lar seg eie, nettopp fordi de synes det blir vanskelig å skulle forstå virkeligheten selv. Eller fordi de ikke klarer å underholde seg selv. Og det spiller egentlig ikke noen rolle om de er enige eller uenige i det "tankelederne" sier. De "kjøper" jo uansett det originale narrativet (enten ved å reagere positivt på det eller ved å reagere negativt på det) og gir dermed personen de ser på flere muligheter og mer innflytelse.

Min erfaring er at folk ikke sitter for seg selv i et mørkt rom og tenker selv. Veldig få folk er originale, kommer med tanker og perspektiver man aldri har hørt før, mens veldig mange har meninger som veldig mange andre har.

Anonymkode: 4820e...622

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2024 den 20.25):

Sjekk ut Vogels-saken litt lengre opp i tråden. Det er «hatefullt» å si at det finnes bare to kjønn, og arbeidsgivere kan finne på å sparke deg for noe du ytrer på fritiden. Dette ble rett nok omgjort av retten, men med den bitre pillen at hvis bare arbeidsgiver hadde stilt kravet på forhånd så hadde det potensielt vært greit.

Anonymkode: b1c6f...12e

Som du selv skriver, så vant hun i retten, og det har også folk i lignende situasjoner i andre land gjort. Jeg ser ikke hvordan dette er så fryktelig annerledes enn folk som har fått sparken for andre ytringer for 20, 30, 50 osv. år siden? For det er ikke sånn at det å miste jobben pga. ytringer/meninger er noe nytt i 2020-åra.

[Tuba]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2024 den 12.15):

I gamle dager hadde vi full ytringsfrihet. Vi kunne si nøyaktig det vi ville, fordi det var godt og viktig. Det gjorde at vi kom nærmere sannheten.

Slik er det ikke i dag. Det er mye sensur og kanselering. Særlig når det kommer til typisk woke saker.

Sannheten og det som skal bli gjort er alt bestemt og de som er i opposisjon blir slått hardt ned på. 

Det ser vi også på kvinneguiden. Særlig viss de som er i mot woke vinner en debatt, forsvinner tråden fort.

Særlig kvinner liker dette av en eller annen grunn. Hvorfor er det slik? 

Anonymkode: f3683...da6

Du blander ordet ytringsfrihet med trakassering, trusler og hatefulle ytringer,  De aller aller fleste kvinner er for det første med mot de 3 siste,

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2024 den 21.38):

Dersom du mener privatpersoner skal kunne ytre seg som privatpersoner uten arbeidsgivers innblanding, hvordan stiller du deg da i forhold til taushetsplikt i forskjellige yrker, forbud mot å dele forretningshemmeligheter i andre, forbud mot å handle aksjer (som mange kanskje vil si er enda mer inngripende enn en ytring) eller rett og slett krav om karantene-periode for for eksempel politikere? 

Anonymkode: 4820e...622

At en General med sikkerhetsklarering ikke kan uttale seg om gradert info hun har fått tilgang til på jobb synes helt opplagt. Det har ikke noe å gjøre med økonomi-arbeidere som debatterer trans-spørsmål på fritiden.

Forbud mot å handle aksjer er et spørsmål om å berike seg på informasjon som markedet mangler - på bekostning av markedet, og et helt annet spørsmål.

Også karantene for politikere er vanskelig å relatere til tema her.

Sitat

Ellers er jeg enig at det hadde vært en herlig apokalyptisk stemning i lunsjen dersom alle var ulv i fåreklær og kjørte under falsk flagg. Ingen hadde samme verdier som det de var ansatt til å kjempe for. Hadde blitt en flott psykologisk thriller 😎 Tror helt ærlig veldig mange folk ikke er klar for ekte mangfold, det er i alle fall min ærlige erfaring. Tror kålen fort hadde kokt bort i drama-suppa for å si det sånn. Mistenker det hadde blitt mer krangling og culture-wars enn fremgang og utvikling (ref. USA).

Hvis bedrifter får lov til å sensurere sine ansatte så vil man jo nettopp får ulv i fåreklær. Ansatte som mener en ting og sier noe annet. Som de har i USA.

Jeg har kolleger som åpent heier på Trump. Jeg er dypt uenig men finner det særdeles nyttig at de kan argumentere sitt syn uten represalier. Også i lunsjen på jobb. Vi er voksne mennesker og klarer å være uenig uten å krangle.

Sitat

Men ja, det er jo heller ikke tvil om at man går glipp av potensielt gode argumenter dersom folk føler seg munnkurvet av arbeidsgiver. Likevel tenker jeg det er naivt å tro at det kommer til å bli annerledes veldig raskt, det er ikke bare å forandre byråkratiet i en fei, det er utredinger, prosesser, høringer osv. osv. Den kjipe sannheten er at man må være tålmodig. Stadig jobbe mot sin egen uavhengighet dersom man ønsker å være en fri stemme.

Jeg tenker i min naivitet at det er ganske enkelt. Vi gir beskjed til våre folkevalgte om at de skal gå langt i å beskytte ytringsfriheten. Vi gir beskjed til kommersielle aktører at vi ikke ønsker at de skal sensurere sine ansatte. Vi gir beskjed til våre folkevalgte at bedrifter som velger å sparke ansatte fordi de har feil meninger privat, eller fordi en internett-mobb krever dem sparket skal straffes for det.

Viktigst av alt er at sånne som du og jeg deltar i debatter og gjør andre bevisste på verdien av et samfunn hvor folk kan si sin mening.

Sitat

Jeg tenker at man egentlig ikke kan sikte inn på å skulle endre andre (og særlig ikke raskt), man må nok i større grad gå opp veien selv og bli det man ønsker å se mer av. Veldig mange folk er ikke rasjonelle, de reflekterer ikke rundt hva de føler og hvorfor de føler det de føler. Jeg ser fortsatt mange som gir andre skylden for det de føler. 

Det er en tankefeil som later til å ha sneket seg inn via Amerikansk akademia og feminisme (?) at vi bare skal si ting som gir andre en rosa følelse i magen. Selvsagt skal vi ikke (bare) det. Folk har til alle tider debattert - til tider skarpt - for å vise hvorfor motparten tar feil eller er moralsk kaputt. Folk har slengt ut mer og mindre sprø teorier. Og ja, tanker som jeg finner usmakelige. Det tåler jeg stort sett.

Anonymkode: b1c6f...12e