Så lei av å jobbe med mennesker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man burde fått en psykologisk vurdering før man begynte på sykepleierutdanning for å vite om man er egnet.

Roboter er nok fremtiden. 

Anonymkode: b55a2...7b4

da er det nok veldig få som blir vurdert egnet. Og de som kommet igjennom nåløyet vil bli utbrente  og slutte ganske fort.

Anonymkode: 04711...fb4

[AnonymBruker]

Hva med å bli lærer eller noe? 

Anonymkode: e7599...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva med å bli lærer eller noe? 

Anonymkode: e7599...e49

Det er det DUMMESTE valget av yrke som finnes nå til dags.

Anonymkode: 75f6e...5e8

[AnonymBruker]

Du kan blir søppeltømmer. Helt grei lønn og du slipper forholde deg til andre enn sidemannen. Kafé/butikk er også mulig men lavtlønnet. 

Anonymkode: 55a3c...f67

[TLR]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Føler med deg. Jeg har ikke engang tatt utdanning. Har klart å leve av lønna som ufaglært pleieassistent i 10+ år. På grunn av psykiske plager har jeg ikke klart å ta utdanning, ei fagbrev. Jeg mangler kun fagprøven og jeg vil ikke ta den, for jeg vil ikke jobbe med mennesker lenger. 

Det er frustrerende å stå i denne situasjonen, jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til. Jeg har lyst til å prøve noe nytt, men begrenset hva jeg kan jobbe med uten utdanning når jeg helst vil ha lite med mennesker å gjøre. 

 

Anonymkode: 12354...be9

Regnskap. Regnskapsmedarbeider. De har utdanning på maks 6 måneder til 1 år. 

[Fighter83]

Kjenner meg veldig igjen men jeg var totalt overbelastet i jobben jeg var i og hadde vært det i laaaang tid og arbeidsgiver snudde alle oss som klagde totalt ryggen. Det er tydeligvis forventet at man skal jobbe seg istykker psykisk og fysisk i helsevesenet sånn jeg forstår på hvordan jeg har blitt møtt(jeg er selvfølgelig veldig uenig med dem men det tok tid å se hva problemet egentlig var). Jeg ble veldig deprimert, tenkte på selvmord daglig, hadde det absolutt ikke bra. Vi ansatte følte oss ikke lyttet til for å si det mildt. Absolutt alle der jeg jobbet sluttet, ble sykmeldt og førtidspensjonerte seg. Jeg sa opp og har tatt grep. Leter nå etter en vei ut av dette uføret jeg har kommet i men er så innmari mye lykkeligere og fornøyd med meg selv. Men jeg elsker virkelig å jobbe med mennesker men ønsker nok en litt friere rolle der jeg bestemmer dagene mine mye mer fritt og jeg er helt avhengig av en arbeidsgiver som behandler folk ok og som ikke snur ryggen til alvorlige avvik. 

Jeg vil vel heller anbefalle deg å jobbe i vikarbyrå en periode om du har mulighet til det for å se an mulighetene dine. Kjenn på hvordan det føles. Snakk med et bemanningsbyrå kanskje? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er så lei av å jobbe i helsevesenet. Samtidig føler jeg på skyld og skam. Skammer meg for å ha tatt en utdanning jeg nå ikke ønsker. Føler skyld ovenfor pasienter og kolleger fordi jeg vil slutte. 

Jeg har undersøkt ulike videreutdanninger. Har sjekket stillingsannonser for å se om noe kan friste. Men det er rett og slett ingenting som frister innenfor helsevesenet. Det frister ikke å bytte avdeling, begynne en annen arbeidsplass, søke meg til mer administrative stillinger eller andre stillinger hvor det kan være bruk for meg. 

Jeg er rett og slett bare veldig lei av å jobbe i helsevesenet. Jeg tør nesten ikke å si det høyt, men jeg er lei av å jobbe tett med mennesker. Jeg er sliten når jeg kommer hjem. Jeg har jobbet med dette i 18år nå. Føler jeg har tøyd strikken langt nok nå. 

Jeg har så lite motivasjon for å starte å studere noe helt annen. Har mann, to barn, to biler, hund....Vi har også dårligere økonomi nå grunnet økte renter, dyrere å leve osv. Eldste barnet har noen tilleggsvansker som gjør hverdagen litt mer slitsom og tidkrevende til tider. 

Jeg vil helst bare finne en annen jobb jeg liker uten å løfte en finger. Men jeg skjønner at det ikke er mulig. Er så frustrerende. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Råd kanskje? Hvilke yrker er ettertraktet for tiden? Må være mulig å løse med familie. Jeg spyr av turnuslivet. Har også jobbet på poliklinikk en periode, kun dagvakter, men orker rett og slett ikke å jobbe med mennesker lenger. Jeg mener ikke at jeg ikke kan møte andre mennesker på jobb, men jeg orker rett og slett ikke å ha ansvaret og måtte ta meg sammen hver dag for å late som jeg liker jobben. 

Anonymkode: a3cc9...8de

Finnes det noen kortere fjernundervining du kan ta? Feks innen nki eller lignende? 

Det er enkelte fag man kan ta deltid nå slik som blomsterdekoratør. Da kan  du jobbe i blomsterbutikk som blir noe helt annet. 

Du skriver at du heller ikke ønsker å jobbe administrativt innen helsesektoren, men kanskje den kan vøre en mellomløsning til du får noe annet? 

Anonymkode: 8c0fd...990

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er det DUMMESTE valget av yrke som finnes nå til dags.

Anonymkode: 75f6e...5e8

Hvorfor er det dumt?

Det er mulig å bli yrkeslærer i helsefag med sykepleier i bunn. Det krever at Ts setter seg på skolebenken igjen.  Men hun slipper ikke unna helsevesenet med det, hun får bare en annen rolle i det. 

Anonymkode: 04711...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Føler med deg. Jeg har ikke engang tatt utdanning. Har klart å leve av lønna som ufaglært pleieassistent i 10+ år. På grunn av psykiske plager har jeg ikke klart å ta utdanning, ei fagbrev. Jeg mangler kun fagprøven og jeg vil ikke ta den, for jeg vil ikke jobbe med mennesker lenger. 

Det er frustrerende å stå i denne situasjonen, jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til. Jeg har lyst til å prøve noe nytt, men begrenset hva jeg kan jobbe med uten utdanning når jeg helst vil ha lite med mennesker å gjøre. 

Anonymkode: 12354...be9

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Føler med deg. Jeg har ikke engang tatt utdanning. Har klart å leve av lønna som ufaglært pleieassistent i 10+ år. På grunn av psykiske plager har jeg ikke klart å ta utdanning, ei fagbrev. Jeg mangler kun fagprøven og jeg vil ikke ta den, for jeg vil ikke jobbe med mennesker lenger. 

Det er frustrerende å stå i denne situasjonen, jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til. Jeg har lyst til å prøve noe nytt, men begrenset hva jeg kan jobbe med uten utdanning når jeg helst vil ha lite med mennesker å gjøre. 

 

Anonymkode: 12354...be9

Er du flink med hest? Da kan du bli hovslager.  Du står i stallen timesvis i samme stilling, og uten å måtte konvertere. 

Er du flink kan du tjene en mill i året. Men får du problemer med ryggen, må du nok ta fatt på en helt ny utdanning.

Eller hva med å jobbe på kennel?

Anonymkode: 04711...fb4

[DelvisPresley]

Jeg er ikke skapt for å jobbe med mennesker, likevel jobber jeg på skole.

Angrer bittert, og jeg burde sluttet etter de to første årene. Da trivdes jeg faktisk i jobben.

[HildaSofie]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du kan blir søppeltømmer. Helt grei lønn og du slipper forholde deg til andre enn sidemannen. Kafé/butikk er også mulig men lavtlønnet. 

Anonymkode: 55a3c...f67

Dette tenkte jeg også, så kom jeg på at det er tungt ,og det har vært en forferdelig kald og snørik vinter🥶

[AnonymBruker]

3 minutter siden, DelvisPresley said:

Jeg er ikke skapt for å jobbe med mennesker, likevel jobber jeg på skole.

Angrer bittert, og jeg burde sluttet etter de to første årene. Da trivdes jeg faktisk i jobben.

Var det lettere å slutte etter 2 år enn det er nå? Hvorfor ikke slutte nå?

Anonymkode: 8e758...3fe

[RaraA]

Har vært sykepleier i 7 år og tatt videreutdanning og jeg er også gørre lei - så det at du har holdt i 18 år tenker jeg ikke er noe å skamme seg for. Jeg tok på meg en midlertidig administrativ stilling som forløpskoordinator og det ble en skikkelig pust i bakken for min del hvor jeg fikk tenke litt på hva jeg egentlig ønsker. Ser du skriver at du ikke ønsker jobbe administrativt, men det kan være et avbrekk for en liten stund og man får likevel brukt kompetansen sin. Det kan jo være en mulighet til å kjenne litt på hva man ønsker og hva man passer til? For min del var det vanskelig å finne ut av hva neste steg var når jeg hadde fått nok for da føltes det ut som jeg kunne gjort hva som helst for å slippe å jobbe som sykepleier.

[AnonymBruker]

KJenner akkurat på det samme! Jobbet i årevis med mennesker/pasienter, og det har fått meg til å mislike hele menneskeheten, er så lei av folk og idioter! Folk som ikke har jobbet lenge innen helse(på gulvet) eller i service kan ikke forstå hvor lei man blir av folk!

Har ingen råd, men du er iallefall ikke aleine!

Anonymkode: 241f8...9b2

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, dere! Var usikker på om jeg skulle poste. Tenkte det ville høres dumt ut og at jeg ville få tyn for å ikke "orke". 

Men ser nå at flere er i samme båt. Jeg vet ikke om bedre turnus, økt lønn, bedre bemanning eller andre tiltak ville hjulpet. Det er noe som bare gjør meg sliten. Å jobbe med mennesker. Alltid være påkoblet. 

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Huff. Føler med deg. Jeg skulle til å foreslå samtaler med en psykolog for å nøste litt  opp om denne livssituasjonen, men det er jo heller ikke billig. 

Er du like lei av mennesker fysisk som psykisk?  Er det hipp som happ om du jobber i pleien eller i psykiatrien? 

Kan du ta en prat med en karriereveileder? Kan denne personen komme med noen forslag til hva som kan være aktuelt for deg? Det kan være ting du ikke har tenkt over, ordninger som du ikke visste fantes. 

Men altså: Du har jobbet i 18 år i helsevesenet. Det er bra innsats, og ingenting å skamme seg over !  Det er helt naturlig at du etter en tid vurderer nye muligheter. 

Anonymkode: 04711...fb4

Jeg er ikke lei mennesker på fritiden. Er mye sosial. Treffer venner og møter familien jevnlig. Men det er jo en helt annen setting. Og jeg kan være meg. Må ikke klistre på et smil. Jeg tror jeg generelt er sliten av å jobbe så tett på mennesker. Både pasienter og kolleger. Liten mulighet for å trekke seg tilbake. Klarne hodet. Og forholde meg til ulike kolleger med ulik bakgrunn, erfaring og kjemi. 

Jeg har søkt litt rundt. Karriereveileder er kanskje en god ide. 

 

Anonymkode: a3cc9...8de

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Var det lettere å slutte etter 2 år enn det er nå? Hvorfor ikke slutte nå?

Anonymkode: 8e758...3fe

Fordi nå har jeg fast jobb og den gangen var jeg vikar.

Vanskelig å si ifra seg en fast inntekt uten å vite hva annet man vil.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, DelvisPresley said:

Fordi nå har jeg fast jobb og den gangen var jeg vikar.

Vanskelig å si ifra seg en fast inntekt uten å vite hva annet man vil.

Skjønner! 

Anonymkode: 8e758...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

KJenner akkurat på det samme! Jobbet i årevis med mennesker/pasienter, og det har fått meg til å mislike hele menneskeheten, er så lei av folk og idioter! Folk som ikke har jobbet lenge innen helse(på gulvet) eller i service kan ikke forstå hvor lei man blir av folk!

Har ingen råd, men du er iallefall ikke aleine!

Anonymkode: 241f8...9b2

Du høres ut som meg, har også jobbet med mennesker lenge, og har utviklet meg til en misantrop. Etter jeg sluttet har jeg begynt å bli mer positiv til menneskeheten, og føler meg igjen som et friere og et lykkeligere menneske!

Anonymkode: 0515b...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.3.2024 den 1.09):

Jeg er så lei av å jobbe i helsevesenet. Samtidig føler jeg på skyld og skam. Skammer meg for å ha tatt en utdanning jeg nå ikke ønsker. Føler skyld ovenfor pasienter og kolleger fordi jeg vil slutte. 

Jeg har undersøkt ulike videreutdanninger. Har sjekket stillingsannonser for å se om noe kan friste. Men det er rett og slett ingenting som frister innenfor helsevesenet. Det frister ikke å bytte avdeling, begynne en annen arbeidsplass, søke meg til mer administrative stillinger eller andre stillinger hvor det kan være bruk for meg. 

Jeg er rett og slett bare veldig lei av å jobbe i helsevesenet. Jeg tør nesten ikke å si det høyt, men jeg er lei av å jobbe tett med mennesker. Jeg er sliten når jeg kommer hjem. Jeg har jobbet med dette i 18år nå. Føler jeg har tøyd strikken langt nok nå. 

Jeg har så lite motivasjon for å starte å studere noe helt annen. Har mann, to barn, to biler, hund....Vi har også dårligere økonomi nå grunnet økte renter, dyrere å leve osv. Eldste barnet har noen tilleggsvansker som gjør hverdagen litt mer slitsom og tidkrevende til tider. 

Jeg vil helst bare finne en annen jobb jeg liker uten å løfte en finger. Men jeg skjønner at det ikke er mulig. Er så frustrerende. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Råd kanskje? Hvilke yrker er ettertraktet for tiden? Må være mulig å løse med familie. Jeg spyr av turnuslivet. Har også jobbet på poliklinikk en periode, kun dagvakter, men orker rett og slett ikke å jobbe med mennesker lenger. Jeg mener ikke at jeg ikke kan møte andre mennesker på jobb, men jeg orker rett og slett ikke å ha ansvaret og måtte ta meg sammen hver dag for å late som jeg liker jobben. 

Anonymkode: a3cc9...8de

Hva med å ta sykepleien og satse på videreutdannelse til å innta en stilling som avdelingsleder?

Anonymkode: e8004...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Forsikringsbransjen har bruk for folk med din kompetanse. 

Anonymkode: c5177...919

Ja, for eksempel denne stillingen: https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=344863818

Anonymkode: a13a7...887